-Jeg bor sammen med tre gutter, og jeg må ha et hjem som kan brukes, sier Beate Godtfredsen Tolfsen idet hun ønsker oss velkommen inn i hjemmet deres på Justneshalvøya der hun, Morten og deres to sønner Herman og Henrik har bodd de siste seks årene.
Huset til Beate og Morten er på 260 kvadrat fordelt på fire etasjer. Alle foto: Reidar Kollstad
-Det var egentlig ganske tilfeldig at vi kjøpte tomt her ute, for ingen av oss hadde noen spesiell tilknytting til stedet, sier Beate.
Og det var et lykketreff for familien at tomta ble kjøpt, og huset bygget. Familien på fire trives så godt på Justneshalvøya at de ikke kunne tenke seg å bo noe annet sted.
– Det er så familievennlig her, og masse fine naboer. Vi stortrives, sier Beate.
Det hvite kjøkkenet er både stort og praktisk. – Og så liker jeg godt at man kan stå og lage mat samtidig som man er med i samtalen med resten av familien, sier Beate.
Lyst og smakfullt
Huset, som går over fire etasjer, er smakfullt og lyst innredet, i det Beate selv beskriver som en lys, nordisk stil.
-Jeg har brukt ganske mye elementer av tre i interiøret for å myke opp mye av det hvite. Ellers er jeg veldig glad i lyse blåtoner. I alle fall nå på sommeren, sier hun.
Den åpne løsningen med kjøkken og stue gjør at det er rommet familien bruker aller mest.
Beate har vært opptatt av å velge enkle og praktiske løsninger som er enkle å holde orden på.
– Vi har to små barn, og det er alltid noe som flyter, men det som er bra er at huset er enkelt å rydde, sier hun.
Gangen i huset til Morten og Beate er stor og romslig.
Beate har vært opptatt av farger, materialer og innredning så lenge hun kan huske. At hun skulle ende opp som interiørkonsulent, var derfor ikke så overraskende. Folk som kjenner henne, ble heller ikke overrasket da hun valgte å starte for seg selv for rundt ett år siden.
– Jeg har jobbet som megler og vært i mange hus. I tillegg drev jeg en interiørbutikk i Vennesla i noen år. Dette kombinert med interessen for interiør gjør at boligstyling var noe jeg fikk lyst til å satse på, forteller Beate.
I hjemmet sitt er Beate Godtfredsen Tolfsen aller mest fornøyd med det store badet i andre etasje. Med dobbel vask, dusj og badekar kan hele familien være på badet samtidig uten at det føles trangt.
Boligstyling
I fjor startet hun sitt eget firma der hun tilbyr hjelp til å innrede boliger før visning
– Det er utrolig gøy å se hvor mye en bolig kan forandre seg med noen små, nye grep, sier hun.
Beate har et eget lager på lund med møbler og interiør som hun bruker når hun styler boliger før salg.
-Selv om jeg er lita, så er jeg blitt god på å bære møbler, ler hun.
Soverommet er innredet i duse, delikate farger, akkurat som resten av huset.
For sin egen del er Beate ikke den typen som ommøblerer noe særlig.
– Ikke i det hele tatt. Jeg kan godt flytte litt rundt på små ting, og gjerne bytte ut putetrekk og sånn. Men stua vår er ikke så lett å ommøblere, så møblene har egentlig fått sine plasser, sier hun.
Ikke dyrt
Beates grunnleggende innredningsfilosofi er at innredning ikke trenger å koste en formue.
– Det er ikke noe problem å innrede vakkert og personlig uten å bruke masse penger, sier hun og påpeker at du kan finne lekre ting i mange forskjellige butikker, bare du har øynene med deg.
Beate og Morten er veldig glad i å sitte ute når temperaturen tillater det, og har fått flere sittegrupper i hagen.
– Du kan gi basisinnredningen et løft ved å tilføre en eller to dyre designting. Ellers kan du finne mange godbiter i rimelige kjedebutikker, sier Beate. Det er disse prinsippene hun arbeider etter når hun er ute på jobboppdrag.
Mannen Morten er ifølge Beate ikke spesielt opptatt av interiør: Så i hjemmet deres er det stort sett Beate som er sjefen når nye interiøravgjørelser skal tas. Ute, derimot, er det Morten som styrer.
Morten har fått sin egen lille kjøkkenhage hvor han dyrker både urter, grønnsaker og bær.Beate kan gjerne hjelpe til, men det er mannen Morten som har hovedansvaret for at det ser pent ut ute.
– Jeg er ikke noe flink på de tingene som har med hage å gjøre, så det overlater jeg til ham, sier Beate.
Og Morten selv synes fordelingen er veldig grei.
– Jeg synes det er veldig gøy å holde på ute, sier han, og viser fram sin egen lille kjøkkenhage hvor han har plantet krydderurter, grønnsaker og bær.
– Dette er mitt område, og alt som er her i denne lille hagen har jeg plantet og tatt meg av, forklarer han.
Walk-in garderobe er nok på manges ønskeliste, så i dag har jeg lyst til å vise hvordan dette enkelt kan lages på lavbudsjett!
Jeg laget nemlig en walk-in garderobe i det forrige huset vi bodde i, som etter mye planlegging ble til på et lavt budsjett. Rommet ble fort et favoritt rom, og jeg skulle veldig ønske vi hadde et tilsvarende rom tilgjengelig i huset vi bor i nå.
Man kan absolutt bruke noen av ideene selv om man kanskje ikke har et helt rom tilgjengelig. Løsningene fungerer like bra på soverommet eller hvor det måtte ønskes å oppbevare klær, sko og assesoarer.
Hvordan vi skapte drømme walkin garderoben:
– Vi kjøpte to MALM kommoder på Ikea (en dobbel og en enkel). Jeg hadde håpet på å få kjøpt de brukt på Finn.no, men fant dessverre ikke noen i hvit den gangen (jeg kunne spart mye penger på å kjøpe brukt).
– Som klesstang brukte vi STOLMEN fra Ikea (denne serien er dessverre ikke tilgjengelig lenger, men det finnes mye lignende der ute). Bare husk på at den skal tåle mye vekt.
– Vi kjøpte 30 cm brede hyller som vi fikk kuttet i ønsket lengde hos en lokal byggvarehandel. Den ene hyllen ble bevist laget kortere så det ble plass til lange kjoler og jakker . Alle hyllene ble festet med listverk under som ble malt hvitt.
– For høye hæler, belter, smykker og bånd, har jeg brukt BYGEL stenger (Nå: GRUNDTAL) som jeg spraymalte med gull for en mer glamorøs look. Tips: Sort er også fint!
– Jeg laget meg også et sminkebord ved hjelp av en hvit hylle med listverk under. Jeg gikk for to LEDSJÖ lamper ved siden av speilet som også er kjøpt på Ikea.
For alt inkludert speilene vi endte opp med å bruke 4300 kroner – slettes ikke ille, ikke sant?
Håper min gamle garderobe kan gi den noen ideer til å skape din egen drømme walk-in garderobe.
Hvorfor jeg har utstillingsdukker hjemme? Eh… tja, hvorfor ikke, smiler Kathe Lorentzen og kommer med en lang historie om hvordan det hele startet. Men den tar vi etterpå.
Vi er på besøk i Møllevannsveien. I et kråkeslott av et hus, som har blitt et landemerke i bydelen Grim, og som Kathe i årevis har drømt om å eie. Men veien fram dit skulle vise seg å bli minst like kronglete som selve huset.
På plattingen utenfor inngangen er det innredet med sittegruppe, men trappa fungerer minst like greit. Foto: Børre Eskedahl
-Vi bodde i Høvåg da leiligheten i første etasje i dette huset skulle selges. Jeg hadde så lyst på den, men vi fikk ikke solgt huset i Høvåg. Det var skikkelig kjipt, minnes Kathe.
Men den standhaftige dama ga ikke opp. Etter hvert flyttet hun og samboeren til et hyggelig hus på Brønnstykket, men drømmen om kråkeslottet slapp aldri taket. Så ble plutselig andre etasje i huset lagt ut for salg, og da var veien fra Brønnstykket til Møllevannsveien kort.
Er du kjent i Kristiansand, har du sikkert lagt merke til «kråkeslottet» helt i starten av Møllevannsveien. Kathe og mannen bor i andre og tredje etasje. Foto: Børre Eskedahl-Ting falt veldig på plass da vi endelig kunne flytte inn i dette kråkeslottet. Jeg hadde jo drømt om det i mange år, sier Kathe Lorentzen. Alle foto: Børre Eskedahl
Digger kråkeslottet
-Ting falt liksom på plass da vi flyttet inn her i fjor. Jeg har aldri følt meg så hjemme noe sted, og vi elsker å bo her, forteller Kathe, som er mor til to voksne barn og til 2 ½ år gamle Cornelia.
Leiligheten ligger i husets andre og tredje etasje. Den var godt vedlikeholdt, og da Kathe og samboer Otto Steinsland overtok, kunne de nøye seg med å male stua svart. Ellers har de kun satt sitt eget preg på hjemmet med interiøret.
Kjøkkenet er koselig og lunt, og setter en god ramme for måltider og sammenkomster med venner og familie. Foto: Børre EskedahlMens noen kanskje nøyer seg med en matryoshka dukke, synes Kathe det er gøyere med flere. Foto: Børre Eskedahl
Hjemmet er en frodig og mørk miks av nye og gamle bruktskatter, det eneste de har kjøpt nytt er en stol.
Det er i tårnrommet Kathe har det aller best. Her holder hun på med hobbyene sine, syr, leser bøker eller bare koser seg og slapper av. Men å sette seg ut på verandaen utenfor stua en tidlig morgen og se byen våkne til liv, gir henne en helt spesiell ro.
-Jeg elsker alle lydene og synes bymiljøet er fantastisk. Skal man bo så tett på byen som vi gjør, må en trives med lydene og ikke tenke på det som bråk, mener Kathe.
-Jeg er nok litt hekta på gamle klær. En del er fra Fretex, men her er også mye flott jeg har arvet og som har fulgt meg i svært mange år, sier den energiske dama. Foto: Børre EskedahlDa Kathe var liten pleide faren hennes å ta med fyrstikkesker hjem fra sine mange reiser rundt om i verden. Nå har de fått plass i store glassvaser på stuegulvet. Foto: Børre Eskedahl
Gøy og viktig gjenbruk
Kathe er arbeidsleder og butikkleder hos Fretex. Mange forbinder Fretex mest med gjenbruksbutikken, men Fretex-konseptet er faktisk også landets største attføringsbedrift. Kathe har en hektisk hverdag med å legge til rette for god arbeidstrening for brukerne, men hun har også ansvar for at selve butikken skal gå rundt.
-Det er drømmejobben. Jeg jobber med mange spennende mennesker, og så selger vi så mye fint.
Loftsrommet er husets favorittsted. På veggene er det blant annet hengt opp flott broderier, slike som Kathe forteller at det dessverre nesten ikke er noen som vil ha lenger. Foto: Børre EskedahlStilen? Herlig personlig og fullstendig uhøytidlig. Kathe synes det er dørgende kjedelig når alt matcher. Foto: Børre Eskedahl
Hjemmet hennes er tydelig preget av arbeidsplassen. Den ene veggen i tårnrommet er fylt til randen av flotte, gamle plagg. Noen er riktignok arvet fra mor og mormor, men mye har også blitt med hjem fra jobben. Kathe har aldri brydd seg om å innrede moderne og stilrent, og trives mye bedre når interiøret utfordrer enn når det matcher.
På veggene henger det håndarbeider tett i tett, sirlig brodert av dyktige damer for flere generasjoner siden. Slikt fascinerer den energiske 53-åringen.
-Det er nesten ingen som kjøper slike broderier, og det er fryktelig trist. Tenk på alt det arbeidet som er lagt ned i dem.
-Jeg får en vanvittig ro av å sitte her ute om morgenen og se at byen våkner til liv, sier Kathe. Foto: Børre EeskedahlBadet har nedsunket badekar. En fiffig detalj som ikke vi ser så ofte. Foto: Børre Eskedahl
Skrotnisse med sansen
Selv om det meste i leiligheten er gamle ting av god kvalitet, forteller Kathe at hun alltid har hatt samlemani. Vennene kaller henne for skrotnissen. Hun er også av den oppfatning at det hun samler på, skal stå framme, fordi det ikke har noen funksjon i et bortgjemt skap.
-Jeg har for eksempel samlet på fyrstikkesker så lenge jeg kan huske, og har en haug av matryoshka-dukker.
Dette er Alf. En av Kathes ustillingsdukker. Han har mistet ei hånd, men er fortsatt kjekk kledd i en avlagt kjøredress. Foto: Børre Eskedahl
Og så var det disse utstillingsdukkene, da.
-To av dem er menn, og de heter Alf og Asbjørn, flirer hun.
Kathes datter fikk dem i en butikk hun jobbet i, og dukkene bodde lenge sammen med datteren og hennes venninner i et kollektiv i Oslo. De unge damene tok seg godt av Alf og Asbjørn, de ble kledd opp etter alle kunstens regler og var stadig med på fest. Men etter hvert som kollektivet opphørte, fikk altså mamma Kathe overta Alf og Asbjørn.
-Ja, så nå står de her. Alf har mistet en hånd, men har på seg den gamle kjøredressen til samboeren min, ler Kathe Lorentzen.
Med over 200 millioner eksemplarer er Ikea-katalogen en av verdens største trykksaker, om ikke den største.
Nå er det duket for 2017-utgaven, den 55. i rekken, som sendes ut til 1,6 millioner norske husstander. Katalogen vil – enten du liker Ikeas design eller ikke – legge føringer for mange nordmenns møbelkjøp det neste året.
Men hva betyr egentlig katalogen for oss?
Vil selge deg en drømmeverden
Kunstkritiker Kjetil Røed har bitt seg merket i slagordet på forsiden «god design er mer enn det du ser», og mener det tydelig viser at Ikea ikke bare handler om å selge et produkt, men en erfaring og livsstil.
– Det handler om å delta i samme klubb og leve seg inn i samme type drømmeverden. Ikea har også klart å gjøre ønsket om en slik tilhørighet på tvers av alle klasser. Det finnes et Ikea-produkt i nesten enhver husholdning.
Røed tror ønsket om å drømme seg vekk og fantasere om et idyllisk hjem, kan forklare hvorfor Ikea-katalogen fortsatt trykkes i store opplag.
– I en gjennomdigitalisert kultur blir det noe luksusaktig over en papirkatalog som ser ut som et glossy magasin. Det blir tilgjengelig på en annen måte, et objekt man planter i folks hjem blir som å ha en bibel i skuffen. Papir blir mer høystatus.
Den digitale utgaven blir forsinket
Den digitale utgaven av katalogen er forsinket. Det skyldes ifølge Siv Elizabeth E. Westin som er kommunikasjonsrådgiver i Ikea Norge, at man har hatt tekniske problemer med nye katalogappen. Denne vil trolig ikke være klar før i slutten av august.
– Katalogappen utfyller papirkatalogen på en unik måte og gir oss mulighet til å gi brukerne enda mer inspirasjon, hjeminnredningskunnskap og ideer. Augmented reality og plassering av 3D-modeller av Ikea-produkter i rommet ditt har vi hatt siden 2014-katalogen, men i 2017-katalogappen er denne funksjonen forbedret, sier Westin.
Ekspert på forbrukersosiologi, kommunikasjon og PR, førstelektor på Høyskolen Kristiania, Karl-Fredrik Tangen, mener Ikea-katalogen nærmest har blitt en allmennkulturell referanse. En enkel guide til å innrede og være tidsriktig.
– Å ha Ikea-katalogen liggende hjemme er som å ha Ingrid Espelids kokebok. Du blir ikke gourmet, men alle bør kunne lage kjøttkaker.
Ikea-katalogen
Katalogen trykkes i ca. 120 mill. eksemplarer på 23 språk og er verdens mest utbredte trykksak.
Inneholder omtrent 12.000 produkter.
Kommer ut en gang i året, og årets utgave er den 55. i rekken
Kilde: Store norske leksikon, Wikipedia, Ikea
KARL-FREDRIK TANGEN. Foto; NTB SCANPIX
Et annet poeng er ifølge Tangen at Ikea-møbler er akseptert uansett klassetilhørighet og at distinksjonene ligger i hvordan folk bruker dem og prater om dem. I boden, på barnerommet, i kjellerstua, over alt utenom husets mest sentrale rom er Ikea standardløsning for alle.
– I mange grupper er det også standard i stua, særlig kombinert med andre ting som løfter frem for eksempel kompetanse om design eller grei økonomi. Ikea har også jobbet seg langt inn i det norske kjøkkenet. Å ha Ikea-møbler «back-stage», og å ellers kombinere med Ikea, er akseptabelt selv blant dem har møbler fra anerkjente designere.
Men ifølge Tangen er mange litt redde for Ikeas kopier av kjent design.
– Det bør ikke se ut som om du later som om du har PH-lampe hvis du har råd til ekte PH-lampe, sier førstelektoren.
Mye fuzz: Under lanseringen av Ikeas katalog i 2007 åpnet beboere i Saxegaardsgate 1-3 hjemmene sine for skuelystne. Foto: Solum, Stian Lysberg, NTB SCANPIX
– Men særlig for dem som sliter litt med å finansiere eller sette seg inn i seg inn i designsfæren, er det et greit alternativ når Ikea satser på egne designserier. Så Ikea tilfredsstiller noe for veldig mange og mye for en god del.
Tangen er ikke overrasket over at papirutgaven av Ikea-katalogen holder stand i en tid med mye prat om digitalisering.
– Mer enn mange andre selskaper vet Ikea at det fysiske, det folk kan ta på og objekter med spesialiserte funksjoner holder stand i skyggen av alt preiket. Katalogen er nok et eksempel på at folk liker å ha noe å ta i, spare på og kunne lime gule lapper og skrive i.
– Et sunnhetstegn
Da kunstkritiker Kjetil Røed anmeldte 2015-utgaven av Ikea-katalogen for Aftenposten, mente han idealbildet slår sprekker når vi legger merke til hvem som ikke er inkludert: «Det er ingen innvandrerfamilier med pakistansk bakgrunn å se, for eksempel. Ingen homofile par. Ingen narkomane. Mer multikulturelt?»
Han synes følgelig årets cover-bilder er veldig interessant.
– Det ser ut til at de har tatt kritikken til etterretning, noe jeg mener er et sunnhetstegn. På den annen side er det naturlig at den Carl Larsson-aktige, nordeuropeiske idyllen som Ikea-katalogen tradisjonelt har representert, tilpasses spredningen av Ikea-varehusene og globaliseringen, sier Røed.
Ikea har butikker over hele verden. Her fra butikken utenfor Casablanca i Marokko tidligere i år. Foto: Abdeljalil Bounhar, AP Photo
Han mener dessuten flyktningsituasjonen i Europa er en interessant klangbunn, og peker på hvordan folk kommer fra sør til idyllen i Europa.
– Årets katalog-cover viser modeller med ulik etnisk bakgrunn, er det svar på kritikken Ikea-katalogen tidligere har fått for å være for lite multikulturell?
– Vi hører på alle tilbakemeldinger som kommer og ser hvordan vi kan bruke det videre i arbeidet vårt, men i dette tilfellet er det ikke et direkte svar på kritikken som kom her i Norge. Ikea-katalogen gis ut i mange land og den skal naturligvis speile Ikeas visjon og verdier. Ikeas visjon er å skape en bedre hverdag for de mange menneskene, og de mange menneskene har ulik nasjonalitet, kultur og hudfarge. Derfor vil dette også være synlig i katalogen, sier kommunikasjonsrådgiver i Ikea, Siv Egger.
Katalog-coveret er det samme i alle land og Ikea gjør ifølge Egger ingen tilpasninger når det gjelder bruk av modeller, situasjoner etc.
Man får nesten aldri for mye garderobeplass. Særlig når man vet at en av tre nordmenn sliter med å lukke klesskapet, og at 78 prosent sier de har for mange sko og klær som ikke blir brukt, ifølge en undersøkelse fra Storage Rapport, et firma som leverer oppbevaringsløsninger.
– Den vanligste feilen som gjør at det blir kaos i garderoben, er nok at vi stadig kjøper mer klær, samtidig som vi ikke er flinke nok til å fjerne klær vi ikke lenger bruker, sier Jorunn Stokke Aamodt, senior kommunikasjonsrådgiver i IKEA.
Derfor mener hun at det å rydde jevnlig, gi bort det man ikke trenger, rydde unna sommertøy om vinteren og motsatt om sommeren er smarte grep for å unngå rot.
– I tillegg er det viktig å legge inn nok tid i planleggingen av innsiden av garderoben. Slik kan man sikre at garderoben blir optimalt utnyttet og at man får plass til alt man trenger å oppbevare.
Alexander Veum, daglig leder i skapskredderen Toram, sier at folk ofte er for dårlige på å utnytte rommet godt nok. Og at derfor mange sliter med fulle skap og for lite oppbevaringsplass.
– Mange har garderobemøbler som ikke er tilpasset rommet – og ikke minst behovet. Da blir det ofte til at man ikke utnytter plassen godt nok, verken i høyde eller bredde, sier han.
En garderobe som er gjennomtenkt blir mye mer oversiktlig. I tillegg så får man med skreddersydd gardebeløsning utnyttet all plass i rommet. Foto: www.langlo.no
Torill Velle, markedssjef i garderobeprodusenten Langlo, råder folk til å tenke gjennom hva man skal oppbevare – og deretter organiserer garderoben slik at tingene får sin egen, faste plass.
– En garderobe som er gjennomtenkt blir mye mer oversiktlig. I tillegg så får man med skreddersydd garderobeløsning utnyttet all plass i rommet. Få garderoben produsert fra gulv til tak, og fra vegg til vegg. La garderoben være en del av det øvrige interiøret, tipser hun.
Velle understreker at man ikke må glemme å beregne plass til oppheng av klær.
– Når man har bestemt seg for hvor mye plass man skal bruke til oppheng, så legg på 20 prosent til, sier hun og presiserer at man aldri får nok plass til oppheng av klær.
– For vis meg det skapet der det ikke henger tre-fire skjorter eller jakker på samme kleshenger. Det finnes ikke, ler Velle.
Endelig er det slutt på at skjerfene ligger slengt i en skuff, og at de i bunnen aldri blir brukt. Foto: Kari Byklum
Slik får du en mer organisert garderobe
Planlegg garderoben etter behovene dine
Skreddersy garderobens innredning etter type klær og ting den skal romme. Tenk gjennom om du ønsker å oppbevare sko, vesker, skjerf eller slips i garderoben, slik at du får oversikt over hva slags innredning som best kan løse dine behov.
Dagsgamle klær er også lurt å planlegge løsninger for, altså det som er brukt én dag men som ennå ikke er skitne. På den måten unngår du unødvendig vask av klær og sparer både penger og miljø.
Justerbare garderobestenger og stativ lar deg utnytte plassen best mulig. Det finnes for eksempel buksestativ, skostativ, smykkestativ, slipsholdere og integrerte strykebrett
Åpne klesstativ kan være dekorativt
Installer lys i garderoben, det er praktisk og nødvendig
Utnytt takhøyden i rommet
Vurder skyvedører dersom du har liten plass
Bruk garderoben som skillevegg i et stort rom
Skapfronter i glass og skuffer som kan trekkes ut gir god oversikt i garderoberommet. Egne små rom til skjerf og belter sørger for at alt har sin faste plass. Foto: Kari Byklum
– Nei, ikke sett finglassene opp ned i skapet, for det vil stenge fuktighet inne i glasset. Fuktigheten kan angripe glassoverflaten og medføre glasskorrosjon, sier Malin Skaar, leder for Lilleborgs Forbrukerservice.
Monica Dalbakk, guide på Hadeland glassverk, bekrefter og forklarer:
– Fukten kan gå opp i glasset, og føre til en grå hinne på glasset. Vi kaller det for glasspest, sier hun.
Tar smak fra treet
Men ikke nok med det, Dalbakk mener det er enda en god grunn til å sette finglass som vinglass, whisky-glass og konjakk-glass, på stetten.
– For dersom glassene attpå til står opp-ned på en trehylle, kan de trekke smaken fra treet opp i glasset.
Derfor anbefaler eksperten mye heller å bruke to minutter ekstra på å tørke støv av glassene før de brukes, enn å risikere å ødelegge dem ved feiloppbevaring.
– Ellers sagt på en annen måte; glass er ikke pynt, de er til for å brukes, sier hun.
I tillegg til å oppbevare glassene korrekt, kan du også motvirke glasspest ved å vaske glassene på lavere temperatur.
Glassene skal helst vaskes på temperaturer under 55 grader, og dersom det er mulig å velge bort tørkeprogrammet, kan det være en god ide, ifølge idenyt.dk. Det er fordi det er mye fukt i maskinen under tørkeperioden.
Det danske bolignettstedet anbefaler da å heller åpne oppvaskmaskinen etter siste skylling, slik at dampen kan slippe ut. Og dersom man har tid og ork, er det så ekstra gunstig å tørke glassene av med et rent koppehåndkle før de settes inn i skapene.
FAKTA:
Glasskorrosjon vil ikke skje spontant, men over lang tid og etter et stort antall oppvaskrunder. Påbegynt korrosjon vil alltid fortsette å utvikle seg, men hastigheten kan variere. Glasskorrosjon fører etter hvert til at glassene blir matte og ugjennomsiktige med en melkeaktig farge. Hvor mye glasset angripes avhenger av en rekke faktorer:
– Glassets kvalitet, sammensetning og form
– Overflatens tilstand
– Oppvasktemperatur
– Oppvasktid
– Overdosering av oppvaskmiddel
– Vannkvalitet
– Fuktighet generelt
-Ha-ha, vil dere komme hit? Ja, bare kom! Men ikke før halv fire, for jeg må rekke hjem fra jobb.
Kirsten Falch (52) bor i en leilighet i en firemannsbolig i Vågsbygd sammen med de to sønnene sine på 12 og 14 år. Til hverdags beskytter de salongbordet som er arvet av tante Ebba, med voksduk, men ellers er det ikke så mange regler om «kan ikke» og «må ikke». Og det er lov å spise ketchup i sofaen fra samme tante Ebba, den som hun og onkel Bjørn kjøpte under krigen.
-Sofaen er vond å sitte i, men den har liksom alltid fulgt familien. Jeg hadde tenkt å kjøpe ny i vår, men jeg endte i stedet opp med ei ny harpe, ler tobarnsmoren.
Når en ser alle disse striglete og pene hjemmene, kan man få følelsen av at en ikke har det fint nok. Det er trist. Jeg vil gjerne bryte ned noen tabuer, forteller tobarnsmoren. Foto: Børre Eskedahl
Kan kjenne på interiørskammen
Leiligheten til Kirsten er verken spesielt moderne eller fancy, det er rett og slett bare en helt vanlig leilighet med hverdagsrot og gamle møbler og kjære minner. Og nettopp derfor blir hun litt provosert når hun ser reportasjer av store, lekre hjem, fordi hun mener det forvrenger virkeligheten litt.
Kirsten bor i en helt vanlig leilighet i en helt vanlig firemannsbolig i Vågsbygd. Hun vil heller bruke tiden sammen med sønnene enn å strebe etter et fancy hjem som uansett er uoppnåelig.
-Når en ser alle disse striglede og pene hjemmene, hvor det nesten ikke ser ut som det bor folk, tror jeg mange kan kjenne på interiørskammen. Den følelsen av at jeg ikke har det fint nok, og at jeg nesten ikke tør invitere gjester fordi jeg ikke har sitteplasser til alle. Vet du hva? Det er så trist, derfor vil jeg prøve å bryte ned noen tabuer, fastslår tobarnsmoren og setter seg bestemt ned i sofaen fra tante Ebba.
Hun mener det er på tide å gå litt i dybden. Skrape litt i fernissen.
-Det spiller ingen rolle om det er hybelkaniner og støv i krokene, for slik er det jo i livene våre også. Ingen har alt på stell hele tiden, det er ikke bare glasur.
Solbrillesamlingen, ei bok fra biblioteket, avisen og fasttelefonen samlet på en gammel kommode i gangen. Hverdagslivet, rett og slett. Foto: Børre Eskedahl
Spiller harpe på verandaen
Kirsten sier at hun gjerne skulle hatt en større leilighet og kanskje en ny sofa, det er ikke det. Men hun synes det er så mange krav og så mye press i samfunnet for øvrig, så hvis folk i tillegg må streve med å betale for et dyrt hjem og holde det moderne og lekkert til en hver tid, synes hun det er noe fundamentalt galt.
Kirsten og de to sønnene bor i en leilighet i denne firemannsboligen i Vågsbygd. Foto: Børre EskedahlBak denne døren skjuler det seg en helt vanlig families helt vanlige leilighet. Og det er mer enn godt nok. Foto: Børre Eskedahl
-Jeg vil mye heller sette meg på verandaen og spille harpe, smiler 52-åringen, som er utdannet innen musikk, men som jobber i Strømmestiftelsen.
Men hvis, hypotetisk sett, Kirsten heller ville brukt tiden på å skape et minimalistisk og stilrent hjem, måtte hun først ha kvittet seg med en del ting. Akkurat det sitter langt inne.
-Ja, ha-ha. Det kan godt være at jeg lar meg provosere litt ekstra av disse glansede og uoppnåelige hjemmene, fordi jeg selv aldri kunne trives uten å leve med historien min rundt meg.
På pianoet står en metronom som Kirsten fikk av en dame på toget mens hun studerte musikk. Jeg er en minnemalist og glad i å spare på ting, sier hun. Foto: Børre EskedahlPå badet ligger morgengaven, et børste- og speilsett, som Kirstens bestemor fikk av bestefaren da de giftet seg. Foto: Børre Eskedahl
Minnene er viktigst
På badet ligger morgengaven, et børste- og speilsett, som hennes bestemor fikk av bestefaren da de giftet seg. På pianoet står metronomen hun fikk av ei dame på toget mens hun studerte musikk. Klokka, som Kirsten syntes var kjempeskummel som barn, har hun arvet av sin grandonkel.
Kjøkkenvinduet brukes som en ekstra hylle til både salt og pepper og noen visdomsord for dagen. Foto: Børre Eskedahl
-I min familie har vi en tendens til å knytte gjenstander til folk som har betydd noe for oss, og sånt kvitter man seg jo ikke med.
Og derfor blir det litt herfra og litt derfra. Gode minner som har stor affeksjonsverdi. På loftet står kassene med LP-plater, og på veggen henger fiolinen hun fikk til konfirmasjonen. Og så er det disse møblene, da.
-Hvis mitt hverdagshjem kan være med på å få andre til å tenke at de har et hjem som er godt nok, blir jeg glad, sier Kirsten. Foto: Børre Eskedahl
-Gamle møbler er av mye bedre kvalitet enn nye. Sofaen er 70 år, tenk det, den blir jo aldri utslitt, flirer hun og slår ut med hendene i den lille leiligheten med to soverom.
-Jeg skulle gjerne hatt tre soverom og ei kjellerstue, men når begrensingene er der, er det viktig å se mulighetene, fortsetter 52-åringen som faktisk vurderer å ta litt av stua for å bygge et ekstra soverom. Enn så lenge kommer den vinterisolerte boden i hagen godt med, der har begge guttene ekstra tumleplass.
Sønnene har nettopp kommet hjem fra skolen, og da blir det gjerne litt legobygging på spisebordet i stua. Foto: Børre EskedahlKjøkkenredskapene henger lett tilgjengelig på ei stang. Foto: Børre Eskedahl
Hekta på trommer
-Jeg spiller trommer i boden i hagen, vil dere høre? Det blir mye heavy metal, så det ryker noen trommestikker og trommeskinn innimellom, men det er knallgøy å spille, smiler Konrad (12).
Boden i hagen er god å ha når Konrad trommer i vei, men strengt tatt trenger man verken kjempestort hus eller ny sofa for å utfolde seg kreativt og holde på med det en liker i livet.
Konrad (12) har installert seg med trommesettet sitt i en bod i hagen. -Det blir mye heavy metal, så det ryker noen trommestikker og trommeskinn innimellom, smiler han. Foto: Børre EskedahlSønnene deler rom, men Kirsten planlegger å gjøre en endring på det etter hvert. Foto: Børre Eskedahl
-Hvis mitt hverdagshjem kan være med på å få andre til å tenke at de har et hjem som er godt nok, blir jeg glad, sier Kirsten og fortsetter:
-Jeg har sagt at barna må rydde på stuegulvet når de holde på med prosjektene sine, så jeg har en halv meter fri passasje mellom kjøkkenet og verandaen. Men jeg kan ikke hele tiden streve med å holde fasaden perfekt, det har jeg verken ork til eller interesse av. Selv om jeg gjerne skulle hatt mer plass, velger jeg å tenke at slik vi bor er godt nok, avslutter Kirsten Falch.
Etter besøket hos Kirsten endte det med at hun kjøpte ny sofa. Dermed dro tante Ebbas gamle sofagruppe på en ny reise, denne gang til Portalen hos Kirkens Bymisjon. Med på reisen sendte Kirsten et tosidig A4-ark med sofaen og bordets mangfoldige historie.
– Vi hadde besøk av en fireåring, og da han gikk inn døren til Toms musikkhule utbrøt han: Åh, et gutterom! Eli Vidhammer ler godt i sitt nye hus i Hirtshals.
Etter en oppvekst på Sunnmøre og et langt voksenliv i Bergen, var det på tide å bli med ektemannen Tom Jensen tilbake til hans fødeland.
Etter å ha solgt et hus på Nesttun, er nå Danmark hjem for begge. Da de så på hus, hadde de noen krav til både de på to og de på fire.
Hengekøya er fin, men ikke den som brukes mest. En stor hage krever stell. Foto: Alf Ove Hansen
– Jeg ville ha en hage både jeg og kattene kunne boltre oss i. Tom har en stor samling LP- og CD-plater, og mye nostalgi som også skulle få plass. I tillegg maler jeg, så hobbyene våre er plasskrevende. Vi ønsket også et hus med to bad og flere soverom. For vi regner med mye besøk fra Norge, og spesielt fra min sønn Jonas som er student i Norge. Vi fikk alt dette, samt gåavstand til matbutikk og strand, med buss og tog i kort avstand forteller Eli Vidhammer.
Været er bedre i Danmark enn i Bergen, men vinden slipper de ikke unna. Så det er greit å tjore fast fuglenes hus. Foto: Alf Ove Hansen
Et hus på over 200 kvadratmeter med 2500 kvadratmeter hage ble deres etter få måneders leting og en enda kortere forhandling med eierne.
Eli går inn i en annen verden når tomater, squash og agurker skal stelles. Stresshodepinen er forsvunnet. Foto: Alf Ove HansenParet har kort vei til lange og vakre Kjul strand, og bruker den fra vår til høst. Her kan de også ta med bilen rett på stranden. Foto: Alf Ove Hansen
For 1,3 millioner danske kroner fikk de sin drøm. Overtagelsen var i november sist år, så hagen måtte ligge i ro. Tankene om musikkrommet derimot ble særdeles konkrete.
I drivhuset trives også vindruene. Alt trives faktisk, og det er en overgang fra Norge. Så til neste år plantes det litt mindre av alt. Foto: Alf Ove Hansen
I den tidligere fjøsdelen av huset, hadde de forrige eierne plassert alt verktøyet. Å ha et verksted var ikke av interesse, og Tom hadde strengt tatt en plan med rommet allerede på første visning.
– Da jeg åpnet døren, tenkte jeg med en gang: Dette rommet skal bli mitt!
Tom har mye nostalgi som må få sin egen plass. Foto: Alf Ove Hansen
ABBA og Hellas
For å få plass til 3000 LP-plater og nesten like mange CD-er samt et utall effekter, måtte det et tremåneders deltidsarbeid til. De saget ut en del av betonggulvet, og de satte også dør inn fra stua og inn slik at en slipper å gå ut vinterstid. Rommet ble også lydisolert, så tv kan stå på i stua vegg i vegg uten at musikken kommer ut.
Etter et besøk i California i 1979, ble 14 år gamle Tom bitt av stilen. Nesten alt av pynten i rommet er kjøpt brukt, eller så stammer det fra hans dager som DJ. Flaggene er fra Norge, Hellas, Kypros og helt til venstre står Vendelbrog – som viser at en er stolt over å være en Vendelbo. Foto: Alf Ove Hansen
Granly
Eiere: Norske Eli Synnøve Vidhammer og danske Tom Michael Jensen
Hvor: Åbyen ved Hirtshals, Jylland helt nord i Danmark
Størrelse: 220 m² murhus med maskinhus, garasje med stort loft og 2500 m² hage
– Vi byttet også ut alle de seks gamle fjøsvinduene, og fikk inn nye i samme stil. De røde og rustne bjelkene ble pusset i flere ganger slik at metallmalingen ville feste seg. Murveggene måtte også pusses og hull dekkes. Gulvet var et grovt verkstedsgulv, så vi hadde på fyllmasse og malte så over to ganger med spesialmaling.
Resultatet var ferdig i februar, og da ble det plass til både TV, sofa, kommode, gamle telefoner og selvsagt musikken.
Stilen er ikke det du kanskje kan forvente, for Tom har ikke satt opp en bar i et hjørne.
– Jeg elsker Hellas og California, så jeg ville ha blå bjelker, hvite vegger, surfe-plakater og veggpynt for å få stemningen fra disse stedene. En palme er også på plass, og alle møblene er kjøpt på bruktbutikker. Som alle fra Jylland, liker også jeg å gjøre en god handel. Star Wars-figurer og annet humor og kitsch er det også plass til. Og mine første musikalske helter ABBA, har fått ekstra god plass, forteller Tom.
Kitsch og barndomsminner er det også blitt plass til i Toms hule. Før musikkrommet ble pusset opp, var det en annen type gutterom. Nemlig et verksted. Før der igjen var det fjøs her. Foto: Alf Ove Hansen
Toms rom er inspirert av alt han er glad i, nemlig Hellas, California og musikk fra 1970- og -80-tallet. Det er også her paret og gjester ender opp etter middag, for å se en konsertvideo eller bare mimre om gamle dager. Foto: Alf Ove Hansen
Svenskekvartetten er ikke akkurat et typisk førstevalg for menn i 40-årene, men det lever Tom godt med. Favoritten er forøvrig Bjørn.
– Jeg liker mange typer musikk. Jeg har jobbet som DJ i mange år, og også hatt egne radioprogrammer. Men ja, jeg er ekstra glad i pop fra 1970- og -80-tallet!
Eli har fått sin dose ABBA og disco, og tar pause fra Bee Gees, Beach Boys og de andre i hagen.
Norske Eli Vidhammer og danske om Jensen nyter livet i Danmark med kake i norske fager. Det er mye god mat i Danmark, men pinnekjøttet til jul kommer fra Bergen. Foto: Alf Ove Hansen
– Jeg har nok gått litt amok med planter og utstyr til drivhuset og kjøkkenhagen. I den lille hageflekken vi hadde i Bergen druknet alt i regnet, eller så spiste brunsneglene det. Her vokser jo alt, så det har vært en bratt læringskurve. Neste år planter jeg nok ikke så mye.
For i år høster hun tomater – både de langs husveggen, i stua og i drivhuset viste seg å vokse like godt alle sammen, sitroner, fiken, oregano, basilikum, timian, sitronmelisse, salvie, rucola, sukkererter, paprika, agurk, aubergine, squash, bringebær, stikkelsbær, moreller, epler, pærer og plommer.
Å tenke gjenbruk er en bevisst tanke fra paret, og alt servise er for eksempel kjøpt i en bruktbutikk i nærområdet. Foto: Alf Ove Hansen
– Jeg kjøpte faktisk et plommetre, men det var før jeg visste at vi hadde to fra før. Så et godt råd når du overtar en hage, er å være tålmodig og se hva som kommer opp. Jeg har forresten også lært mye om insekter, og jeg slåss med maur. Snedige vesener, som holder bladlus som melkekyr. Så jeg bruker litt gift dessverre ute, men i drivhuset går det i kjerringråd som kanel og sitronskiver skviset inn her og der.
Åtte second hand-favoritter i Danmark
Paret elsker bruktbutikker, og her er deres favoritter i nærområdet.
Hagen er også det som har tatt mest tid. Den var større enn de trodde, og mye måtte fjernes.
Praktisk nok er det gratis å kaste avfall på gjenvinningsstasjonene i Danmark.
– Jeg må ha færre planter neste gang. Det tar tid å ta seg av alt. Jeg jobber også deltid med websider og kommunikasjon for kreftforskningssenteret CCBIO på Universitetet i Bergen, og har mange prosjekter ved siden av. Men så skal bare ut og vanne litt, snakke med agurken, gjerne ringe en snakkesalig søster og så er det gått flere timer!
Slike strender har vi ikke i Bergen, konstaterer Eli Vidhammer. Lyset er en stor inspirasjon når hun tar malerpenselen frem. Foto: Alf Ove Hansen
Det er likevel ren terapi, så får boken om faren og politikeren Ole Johan Vidhammer komme senere.
Staffeliene og malerpenslene går heller ikke sin vei.
– Jeg har faktisk ikke spenninger i nakken mer. Jeg går inn i en helt egen verden når jeg går inn i drivhuset. Klimaet er faktisk det beste med hele flyttingen. Vi har byttet ut 300 regnværsdager med godt vær nesten hver dag. Jo, det kan regne her også, men det er kun byger. Vi har også en strand en kort sykkeltur unna og fantastisk natur, så her nyter vi virkelig livet. Og nei, jeg savner ikke fjellene!
Selv om Eli har vært i Danmark så ofte at hun ikke tenker på det som et utland, er det noe nytt hun har merket seg etter flyttingen.
– Jeg snakker ikke dansk ennå, men har lært meg å si «takk, i like måte» på perfekt dansk. For folk her er så utrolig høflige, og alle fra butikkansatte til forbipasserende ønsker deg en fin dag. Det skules litt mer i Norge, synes jeg. Så i starten var det faktisk litt slitsomt å være i hagen på forsiden av huset, for alle som gikk forbi forventet respons.
Eli Vidhammer maler blant annet landskapsbilder. I huset har hun fått et eget rom til det som nå er en hobby, men som hun planlegger skal bli til noe mer. Foto: Alf Ove Hansen
Tom er enig, og sier at etter 15 år i Bergen ser han at nordmenn er mer reserverte enn danskene. Det er likevel ikke alt i hjemlandet han ser lyst på nå.
– Da jeg dro, var det mange fra andre kulturer også i småbyene og folk inviterte på en kopp kaffe og lærte om hverandres kultur. Nå er det en tendens til at danskene er langt mer skeptiske. Det er ikke hyggelig å se at fløyene er blitt så langt fra hverandre.
De råder uansett andre å følge drømmene sine, uansett hvilket land en tenker på å flytte til.
– Det er ikke så skummelt som en skulle tro. Både familie og venner sa: Skal dere virkelig flytte til EU?! Det går helt fint, og vi har ingen planer om å bo i Norge igjen. Vi blir her!
Hva med å lage din helt egen hylle? Vi har fått bruke Kathrine Haugholts oppskrift.
Hun har laget en «røff» hylle med synlige vinkler og hjul.
Haugholt skriver bloggen http://mittlilleprosjekt.no/ der hun deler av oppussing og møbelsnekring. Hun har nylig kjøpt og overtatt et hus som hun pusser, maler og fikser på.
To lengder av hobbyplaten på 100 cm (240 cm x 1,8 cm x 40 cm)
Fire planker på 180 cm (6,8 cm X 4,8 cm)
Åtte planker på 86,4 cm (6,8 cm X 3,5 cm)
Åtte planker på 30,4 cm (6,8 cm X 3,5 cm)
Syv planker på 92,5 cm (15 cm X 1,5 cm)
Seks planker på 32 cm (3,5 cm X 2 cm)
Trinn 1. Kathrine Haugholt
Trinn 2: Skru fast de fire beina (180 cm lange) i hobbyplatene. Skru fra undersiden og opp. Det er lurt å borre før du skrur. Fest deretter to korte sideplanker (30,4 cm) og to lange sideplanker (86,4 cm) oppe og nede.
Trinn 2. Kathrine Haugholt
Trinn 3: Fest hjulene under hyllen, og vinkler i alle hjørner. Det er både for å sikre at hyllen holder seg sammen og for å gi hyllen et «røft» preg.
Trinn 4: Nå er det på tide å få hyller i hyllen. Haugholt valgte å ha omtrent like stort mellomrom mellom hyllene. Hylleplankene ble festet med skruer skrått inn fra undersiden. To lekter (32 cm) pr. hylle er skrudd fast på innsiden av sideplankene, 1,5 cm fra toppen, slik at hylleplankene kan ligge kant i kant med sideplankene.
Trinn 5: Plankene som utgjør hyllen er flere brede planker, kappet opp så de passer inn. Når hylleplankene er festet i lektene kan du beise eller male hyllen i den fargen du vil.
-Det var ikke så veldig gjennomtenkt, akkurat. Men nå føler jeg egentlig at vi gjorde et kupp, sier Nancy Paulsen og ler.
Sønnen Mats (4 ½) og kameraten Phillip André (5) suser opp og ned de snaue 50 meterne mellom campingvognen og den langgrunne stranden. Her er måkeskrik og vind som rasler i trærne, sjølukt i lufta, krabber i hoven og sand mellom tærne. Og slik kan vi fortsette å pøse på med superlativer, for de stemmer alle sammen. Når noen snakker om indrefileten i sørlandsskjærgården, må det være her den ligger.
-Vi hadde ganske flaks, smiler den ferske campingvogneieren.
– Jeg tror vi kommer til å kose oss mye her ute fremover. Vi har vært veldig heldige som fikk denne muligheten, sier Nancy Paulsen. Foto: Børre Eskedahl
Allsidig campingplass
Skottevik Feriesenter er en stor campingplass ved Blindleia i Høvåg, mellom Kristiansand og Lillesand. Her kommer turister og legger seg til i bitte små telt, men det er også mange som har sin private campingvogn på fast plass. Strengt tatt leier man selve plassen for ett år av gangen, og både vognen og det man bygger opp rundt skal være flyttbart. Men mange har hatt sin faste plass i mangfoldige år, og i praksis fungerer det omtrent som ei hytte.
-De som eide vognen før oss hadde hatt den her i 20-25 år.
Utenfra ser campingvogner ut som en hvilken som helst husvogn, men inne har Nancy skapt den om til en frisk sommerdrøm. Foto: Børre Eskedahl
Nancy serverer kaffe i fine keramikkrus, slenger det fargeglade teppe hun har kjøpt i Marrakech rundt føttene og begynner å fortelle:
-I fjor sommer var Mats og jeg på besøk hos venner som har vogn her, og da så jeg at denne var til salgs. Den var ganske nedslitt, men beliggenhet var perfekt. Helt innerst i feltet, med bare én campingvognnabo på ei side.
Nancys samboer og Mats pappa, Jan Henrik Andresen, var på Skalldyrfestivalen i Mandal da meldingen fra Nancy tikket inn: «Er det greit for deg at jeg kjøper ei campingvogn?».
Nancy fikk tommel opp fra samboeren og dermed var de kommende månedenes oppussingsprosjekt i boks. Den tidligere eieren hadde ikke brukt vognen så mye de siste årene, så den 11 meter lange doningen trengte sårt litt oppgradering.
-Det har vært mye jobb, men samtidig veldig moro. Og så fikk jeg god hjelp, spesielt av min far som har vært både mentor og assistent, skryter Nancy.
– Jeg kjøpte vognen på impuls og det har vært mye jobb for å få den i stand, men nå trives vi veldig godt her ute, sier Nancy Paulsen. Foto: Børre EskedahlNancy forteller at hun sover ekstra godt i campingvognen. Det er mørkere enn i byen, og den friske luften gjør godt. Foto: Børre Eskedahl
Hytte på hjul
Nå fremstår vognen som en fresh utgave av ei hytte på hjul. Veggene ble først skrapt og tapetsert med tykk tapet som skjuler humper og ujevnheter. Så ble de fleste veggene hvitmalte, for som Nancy sier – det er tross alt ei sommervogn. Men en vegg har fått en grønn og hvit tapet fra Scandinavian Surface, som er et av Nancys favorittmerker. Og veggen bak kjøkkenet er platet med finér for å gir lunhet og varme. Gulvene har fått en tynnparkett som er ekstra hard og ikke så sårbar for barbente føtter i sandete sommersko.
-Det var innlagt vann og strøm her, og vi har gasskomfyr. På badet er det både vask og dusj, og vi fikk nettopp godkjent at vi kan legge inn vannklosett, så det blir tilkoblet snart.
Det er innlagt strøm og vann. Nancy forteller at innredningen er fra Ikea, det er også benkeplaten med marmor-look. Selv om kjøkkenet er lite, rommer det mye. Foto: Børre EskedahlBadet er ikke stort, men topp moderne. Nå gjenstår det bare å få koblet til vannklosettet. Foto: Børre Eskedahl
Campingvognen minner mer om en sommerfrisk hytte enn en tradisjonell campingvogn. Den er lys og lett, men samtidig lun og trivelig. Men så er også innredning og interiør mer enn bare en interesse for 38-åringen, som er utdannet ingeniør.
-Jeg jobbet i oljebransjen i 12 år, men har nok alltid hatt en drøm om å gjøre noe annet. Så i sommer startet jeg en interiørbutikk med produkter beregnet på barn.
Det er bare noen få uker siden interiørbutikken Manamana så dagens lys i Tordenskjoldsgate, rett rundt hjørnet fra Markens i Kristiansand. Dermed har den lille familien tilbrakt litt mindre tid i campingvognen denne sommeren, enn ettbarnsmoren hadde ønsket.
Spisekroken er innredet med lune korkmøbler fra Ikea. Det gir varme og dybde i det lyse rommet. Tapetet er fra Scandinavian Surface. Foto: Børre Eskedahl
-Det har vært mye arbeid for å få butikken opp og stå. Jeg hadde jo ingen erfaring med slikt fra før, men det er utrolig gøy. Jeg har realisert en drøm jeg har båret på lenge, smiler hun.
Men med hektiske dager som ansvarlig for absolutt alt i butikken, er det ekstra godt med noen rolige dager på Skottevik innimellom. Familien håper å bruke stedet så mye som mulig før de må levere inn nøkkelkortet til parkeringsbommen på senhøsten.
-Det er bare åpent her i sommerhalvåret, men det er kanskje like greit siden campingvognen ikke er isolert.
Det er også en del andre begrensninger og regler å forholde seg til. Som for eksempel at det må søkes for å bygge terrasser og blomsterkasser rundt vognen.
Familien har laget platting, levegg og sittegruppe bak vognen, og her er de helt uten innsyn fra andre. Siden tomten er leid, er det kun tillatt å bygge ting som enkelt kan fjernes. Foto: Børre EskedahlCampinglivet er mangfoldig. Resten av familien protesterte da Nancy ville droppe tv, men heldigvis synes både sønnen Mats og kompisen Phillip André det er minst like gøy å leke rundt vognen. Foto: Børre Eskedahl
-Men det er ikke vanskelig å få ja, for de som driver stedet er jo opptatt av at folk skal trives og gjøre det hyggelig rundt seg.
Reglene om at man ikke kan kjøre inne på campingplassen etter klokka 23, og at man naturligvis må ta hensyn til at det er mange mennesker som bor tett på hverandre, er heller ingen utfordring.
-Nei, det går fint. Enn så lenge har campinglivet overgått alle forventninger, og vi er rett slett kjempefornøyde.
Mats (foran) er heldig, han har sitt helt eget rom i campingvognen. Foto: Børre Eskedahl
Så er det heller ikke alle forunt å få sin egen plass midt i indrefilet i sørlandsskjærgården til en brøkdel av hva en hytte ville kostet. I tillegg betaler familien en årlig leie på 21.000 kroner i året, men det inkluderer både leie av tomten og bruk av fellesarealer og fasiliteter som svømmebasseng, kano og båt.
-Det er et utrolig deilig liv her ute. Og siden vognen ikke er større enn den er, er det begrenset hvor mye man må gjøre. Dermed blir det mer tid til bare å være sammen og kose oss, avslutter Nancy Paulsen.
Da fikk Liv nok av knirkelyder og tråkking i etasjene over og under, pluss klaging fra naboer på at hun hørte på lydbok.
Hun var derfor klar for å forlate den gamle byleiligheten hun bodde i på Skillebekk vest i Oslo.
Ikke minst savnet hun hage. Som barn løp hun rundt og luktet på blomstene på eiendommen, som tilhørte hennes mors familie på Ormøya.
Da hun oppdaget at Haugerud gård var til salgs, slo hun kjapt til.
Hun tok med seg familien – mann og datter – pakket sammen gammelt arvegods, og ble landkone i det hvitmalte huset med rødt stabbur, rett nær Haugerud t-banestasjon i Oslo.
– Jeg synes det er perfekt at det er så kort vei til offentlig kommunikasjon her. Jeg kan ta banen ned til byen på et blunk eller ta med mine tre hunder på en tur nær skogen. For meg passer denne kombinasjonen perfekt, sier Liv.
VOFF. Liv Heier har to hunder. Den ene sofaen i stuen er kun til hundene. De er oppdratt til å ligge der, på et teppe i sofaen. Foto: FPaal Audestad
Elsker engelske hager
Deler av det gamle huset i tre etasjer er fra 1790.
I den innerste stuen har Liv sitt atelier og her maler hun sine bilder, ofte ulike kvinnekropper omgitt av behagelige pudderfarger.
ROMANTIKK. Hagebuer i jern skaper romantisk atmosfære. Foto: Paal AudestadEn rusten jernløve hviler fredfullt på gresset i hagerommet til Liv Heier på Haugerud gård. Foto: Paal Audestad
Da familien flyttet til Haugerud gård var det nesten ingen blomster i hagen, kun noen høye løvtrær og busker.
Sakte men sikkert har hun bygget opp uterommet til et frodig paradis der det bugner av roser, pioner, hortensiaer, iris, revebjeller, stormarikåpe, fuglebad, sittegrupper, romantiske hagebuer, skulpturer og sjelfulle hagemøbler med rust på.
– Jeg elsker engelske hager, og har besøkt noen av dem i Storbritannia. Jeg drømte lenge om å skape mitt eget hageunivers og nå som jeg har realisert det, har jeg også skaffet meg litt i meste laget å gjøre. Hagen krever mye stell. Det går med noen timer hver dag utendørs når jeg er hjemme i mai, juni og juli. Deler av sommeren tilbringes også på hytta i Portør, sammen med familien, forteller Liv.
Rustne hagemøbler har Liv Heier kjøpt på Krukkegården i Drøbak samt hos nettstedet Lauritz.com
Hvis du har snegler i hagen skaff deg et par leopardsnegler. De spiser opp Iberiasneglene. Dette er en teori som ikke er forsket på, men som Liv mener fungerer for hennes hage.
Lag varm kompost i kompostmaskin av matavfall på kjøkkenet. Komposten gir god og næringsrik gjødsel til plantene i hagen.
EN TANKE BAK. Uterommet på husets fremside er formet etter inspirasjon av engelske hager med sans for symmetri og skulpturer i uterommet. Foto: Paal Audestad
Selvlaget kompost
– Det er meditasjon for meg å jobbe med planter. Hvert år bruker jeg noen tusenlapper på nye blomster – så det begynner å bli en del ulike vekster her nå. Det er mest prydblomster.
– Men også noen gamle sorter som jeg har fått fra Ormøya, blant annet iris som har en helt egen glød. Hun har også fått pionavleggere fra venner på Eiksmarka.
Frodige roser dufter søtt i hagen. Foto: Paal AudestadHEI. Sommerfugler er et dagligdags syn i hagen til Liv Heier i den lyse årstid. Her er en variant som har spredt sine fargerike vinger ut til fryd for øyet. Foto: Paal Audestad
I det hele tatt er det en broket forsamling med planter i hagen, nye og gamle, og noen få nytteplanter i drivhuset, blant annet urter og tomater.
I juli dufter hagen søtt av pioner og roser i rosa, rødt og hvitt.
Lukten av frisk blomstersødme er herlig å ta inn mens vi vandrer gjennom den ene romantiske hagebuen etter den andre og lar oss blende av blomstens fargeprakt.
For å få plantene til å strutte og stråle som de gjør her gjødsler Liv dem med selvlaget, varm kompost, som hun mikser sammen hjemme på kjøkkenbenken og som hun komposterer i en varmkompost beholder ute i hagen.
Fakta Haugerud gård
Haugerud gård
Gården ligger bevart inne blant drabantbybebyggelsen på Haugerud øst i Oslo, og har historie helt tilbake til middelalderen. Ligger mellom Haugerud senter og Stjernemyra barnehage.
Gården drives ikke lenger, men våningshuset og stabburet står fortsatt. Gården hadde opprinnelig flere husmannsplasser, Karlsstua, Larsbråten og Hagapynten.
I 1947 kjøpte Oslo kommune store deler av gården for å bygge boliger, og selve området rundt er i dag bygd om til rekkehus og eneboliger.
Salongen i husets stue har en sofa der hundene får lov å være og en sofa til resten av familien. På veggene henger malerier laget av Liv Heier. Foto: Paal Audestad
KUNST. Liv Heier har atelier i en av stuene på Haugerud gård, i hovedhuset, som har bygningsdeler fra 1700-tallet. Foto: Paal Audestad
Nostalgiske detaljer preger interiøret i kunstnerboligen. Her er forgylte speil, englefigurer, antikke stoler og sofaer, arvegods, antikviteter og stemningsrike bilder på veggen. Foto: Paal Audest
Liker at det er litt kaos
Hun tror også at det å plante tett i bedene er lurt for da slipper ikke ugresset til.
Litt kaos i hagen dessuten bra for det økologiske mangfoldet. Det skaper blanse mellom ulike arter samt relativt lite sykdom på plantene.
I den store hagen er det god plass til kvithauger som fungerer som bolig for humler og piggsvin.
Den samme nostalgien som vi ser utendørs gjenspeiler seg også innendørs.
PIP-PIP. Fuglebad nær drivhuset. Foto: Paal Audestad
DRIVHUS. I drivhuset som bare er et par år gammelt dyrkes det blant annet tomater. Foreløpig er det ikke så stor aktivitet men planen er å dryke flere nyttevekster her på sikt. Foto: Paal Audestad
Arvede, antikke møbler, bruktfunn og lysekrone på kjøkkenet samt utsøkt sans for fargeharmonier preger interiøret.
Her er gamle møbler og myke sittegrupper og en drøss med pynteputer.
Ingenting er helt overlatt til tilfeldighetene selv om det lett kan se slik ut.
Den opprinnelige hovedinngangen til Haugerud gård var staselig med doble dører i glass. I dag er hallen innredet med et gammel piano. Veggene er malt i lyseblå valør. Foto: Paal Audestad
Liv Heier liker å skape atmosfære enten ute, eller inne, og med sine malerier.
På sommerstid plukker hun inn blomster fra hagen nesten daglig.
Det er som ha sin egen blomsterbutikk rett utenfor stuedøren, der hun vasser i blomster og gode dufter.
I dag tar hun med seg noen av dem inn, som hun med en elegant letthet danderer i buketter, for å skape sommerlykke også innendørs på Haugerud gård.
-Jeg sa til Sven at enten ville jeg bo nærmere byen, eller flytte til Bergen. Sven valgte det første, sier Lise Wolff- Bentsen og ler.
Det er litt over ett år siden familien på fire valgte å bytte ut sitt moderne funkishjem i Søgne med et tradisjonelt hus fra 50-tallet. At de endte opp på Lund var ikke tilfeldig.
Både Lise og Sven er glad i kunst, og har fylt veggene med bilder fra mange ulike kunstnere. Foto: Reidar Kollstad
– Begge to jobber i byen, og vi var lei av å sitte i kø. Dessuten bruker vi byen ganske mye, så vi syntes rett og slett Søgne ble litt usentralt, forteller Lise.
Familien hadde lyst til å bo bynært, men ikke i byen. Da seilte Lund opp som eneste alternativ.
– Vi var vel på to visninger, og falt for dette huset med en gang, forklarer Lise.
Huset er innholdsrikt og har plass til flere sittegrupper. Foto: Reidar Kollstad
Gode vibber
Og det er ikke vanskelig å skjønne. Noen hjem er så åpne og fulle av gode vibber at man får lyst til å slenge seg ned i sofaen med en gang man kommer inn døren. Hjemmet til Lise, Sven og deres to sønner Jesper (7) og Henrik (4) er akkurat slik.
-Jeg føler at hjemmet er blitt veldig oss. Det er veldig annerledes enn et åpent, moderne hus med bare rene flater. Her har vi ulike soner med sittegrupper flere steder i huset, og man kan faktisk tillate seg litt rot uten at noen legger merke til det, ler Lise.
Nytt og gammelt i en herlig miks. Foto: Reidar Kollstad
Lise og Sven har brukt mye energi på å få eiendommen både ute og inne til å fungere godt for hele familien. Som takstmann tok Sven en grundig sjekk av huset før de la inn bud. Alt av utvendige flater, grunnmur, drenering, elektrisitet og rør ble grundig gjennomgått, og godkjent.
-Det er kjedelig å få problemer med disse tingene i etterkant, og ofte en utgiftspost som kan bli veldig stor. Her var alt dette forholdsvis nytt, og i god stand, sier han, og oppfordrer samtidig boligkjøpere til å se godt på disse tingene når det gjelder gamle hus.
Spisebordet fungerer både som kjøkkenbord og leksebord og er ofte et samlingspunkt for hele familien. Foto: Reidar Kollstad
– Det er jo egentlig kjedelige greier å se på, men det kan utgjøre en stor forskjell på et godt eller dårlig kjøp.
Så da familien flyttet inn i Kuholmen, var det kun noen små, kosmetiske grep med malekosten innvendig som måtte til.
– Vi har egentlig bare malt opp huset, og slipt noen gulv. Ikke hadde vi tid til å gjøre så mye heller. Vi overtok dette huset på en fredag, og måtte være ute av vårt eget på søndagen, sier Lise.
Sengegavlen på soverommet til Lise og Sven har Lise laget av et gammelt teppe. Her er det eldstemann Jesper som har hoppet opp i senga til mamma og pappa. Foto: Reidar Kollstad
Kjøkkenhage
Men denne våren har uteområdet fått en oppgradering. Ny veranda er på plass, og Lise har også fått sin egen lille kjøkkenhage
– Jeg er generelt veldig glad i å være i hagen. Men det har vært ekstra gøy nå i sommer når vi har kunnet forsyne husholdningen med friske grønnsaker og bær hver eneste dag.
I kjøkkenhagen har Lise dyrket fram både grønnsaker og bær. Foto: Reidar KollstadUteplassen fikk en oppgradering i vår. Da ble det både ny veranda og kjøkkenhage. Foto: Reidar Kollstad
Både Lise og Sven innrømmer at de nok er over gjennomsnittet opptatt av interiør. Og de vil gjerne ha et ord med i laget begge to når det skal handles noe nytt, For her nytter det ikke at fruen i huset tar all regi på innredningen.
– Det er for det meste Lise som «stasher» i huset. Hun er den mest detaljbevisste av oss, men jeg synes det er gøy med interiør. Det sier seg vel kanskje selv at man blir litt inspirert når man løper rundt i flere hundre hus i året, forklarer Sven.
Fargepaletten er stort sett holdt i grått og hvitt, mens drypp av naturelementer og svart skaper kontraster og spill. Foto: Reidar KollstadBegge to er opptatt av design og interiør, og legger gjerne i litt ekstra når det skal handles noe nytt til huset. – Men nå er vi ikke sånn som bytter ut interiøret vårt hele tiden heller. Foto: Reidar Kollstad
Paret har valgt å investere i noen litt dyrere designmøbler og -lamper, og ikke minst kunst som de kan ha glede av i mange år fremover. Stilen er gjennomgående stram og moderne, men med elementer og materialer som likevel gir et hjemmekoselig uttrykk. Overalt i leiligheten finnes det fotografier, kunst og små, personlige stilleben.
– Det som er litt gøy, er at vi har tatt med oss alle møblene som funket i et supermoderne funkishus, og fått dem til å passe inn i et hus fra 50-tallet også.
Dots-knagger pynter opp i gangen. Det samme gjør den lille, gule sekken. Foto: Reidar Kollstad
Ikke til pynt
Selv om begge er opptatt av å ha det fint rundt seg, er det aller viktigste for dem at de har et hjem som kan brukes. Derfor kan det også skje at parets to sønner gjør om stua til fotballbane.
-Det er ikke sånn at de får gjøre hva de vil, altså. Men det er litt viktig at hjemmet vårt ikke bare er til pynt, sier Lise.
Lise og Sven har vært opptatt av å innrede med tanke på at barna skal trives og kunne utfolde seg. Guttene trenger plass til å leke og herje, og det har de fått. I tillegg til hvert sitt rom har de et eget lekerom i kjelleren. Her bygges det lego eller spilles Fifa på Playstation.
Jesper ( bildet) og lillebror Henrik har fått eget lekerom i kjelleren.Med to små gutter er fotball høyt oppe på interesselisten. Derfor var det helt naturlig at deler av gressplenen ble gjort om til fotballbane. Her er det Jesper som tester skuddfoten på pappa. Foto: Reidar KollstadDet er Lise som er sjefen på kjøkkenet, mens Sven er den som rydder. Hver morgen nytes morgenkaffen på kjøkkenbenken. Alle foto: Reidar Kollstad
På kjøkkenet, som er familiens samlingspunkt, er det Lise som er sjefen. I alle fall over matlagingen. Mens hun står over grytene og kokkelerer, er Sven den som går rundt og smårydder hele tiden.
– Han er den ryddige av oss. Det skjer ikke at han går fra noe på kjøkkenbenken. Og han irriterer seg en del over at jeg ikke er like ryddig, ler Lise.
Bergesen har sett mange gipsplater uten armering mellom platene. Folk har brukt glassfiberteip i stedet for pappstrimmel, og det har ført til stygge sprekker.
– Jeg ville lagt på riktig type papirstrimmel mellom gipsplatene, og så hatt en slett vegg-duk utenpå, sier Bergesen.
2. Planlegger ikke stikkontakter
Kjersti Bergesen ser stadig hjem som bruker skjøteledning på skjøteledning på skjøteledning fordi de ikke har planlagt eller oppgradert det elektriske. Det kan være farlig. Foto: Peter Gudella, NTB scanpix
Før du spikrer opp nytt panel eller gipsplater, tenk på hvor du skal ha stikkontakter. Hvor mange trenger du? Hvor skal du ha dem? Trenger du en ved siden av sengen, eller en på kjøkkenbenken til kaffetrakteren?
– Ofte er ikke det elektriske oppgradert. Det er gammelt og burde vært skiftet. Man har nye vegger, men ikke nye stikkontakter, sier Bergesen.
Bruk gjerne rullebøtte i stedet for malebrett. Det er plass til mer maling, det er enklere å dra av overflødig maling og det skal mer til for at bøtten velter.
4. Plasserer dører feil
Kjersti Bergesen har sett mange dårlige planløsninger. Hun anbefaler at man tenker på «trafikksoner».
– Det er mange dårlig plasserte dører. Man har ikke tenk på hvordan man skal møblere.
Vurder hvor du kommer til å gå og hvor du trenger plass.
Mens du tenker planløsning og møblering, husk på oppbevaring. Hvor skal du gjøre av ting? Kan du lage integrert oppbevaring?
Hvor har du tenkt å ha stikkontakt? Trenger dere en på hver side av sengen? En til brødrister, en til kaffemaskin og en til blender? Foto: buhai_adeus
5. Man glemmer å grunne gipsvegg og sponplater
Husk å grunne gipsplaten eller sponplatene på veggen før du maler eller tapetserer, anbefaler Bergesen.
Tapetlimet vil forsvinne inn i platene uten grunning, det samme gjelder maling. Fuktigheten forsvinner inn i veggen.
Tips: Skal du grunne under tapet? Bruk en farge som er lik grunnfargen i tapetet. Hvis du får en liten glipe synes det i mindre grad hvis fargen på veggen bak er mest mulig lik.
Ha tålmodighet når du sparkler. Uansett om du skal sparkle et lite hulle eller en hel vegg, det kan være du må gjøre det et par ganger før det blir bra.
Når du legger over et hull vil sparkelmassen synke, forklarer Bergesen. Ofte må du legge på mer sparkelmasse når det har tørket. Først når runde to (eller tre) har tørket kan du pusse over flaten.
Hold sparkelspaden slik som på bildet, da legger du press riktig sted. Foto: Marschhauser, Synne Hellum
Det gjør du helst med pussebrett festet på en stang/forlenger.
Det er viktig å dekke til møbler og gulv før du setter i gang. Sparkelstøvet er vanskelig å fjerne, for du bør ikke støvsuge det med en vanlig støvsuger. Hvis du vil støvsuge bort sparkelet, må du skaffe et spesielt filter til støvsugeren.
Det er mange som ikke tillater kjæledyr i sofaen eller andre møbler. Men er du en av dem som synes det er greit, så vet du at hår og røyting kan være kilde til frustrasjon.
Du trenger bare to ting for enkelt å fjerne hunde- eller kattehår fra sofaen eller andre møbler:
OPPVASKHANSKE: Stryk hansken over sofaen og vips: Alt hår og støv fester seg til den. Foto: Camilla Flaat
Slik fjerner du hunde- og kattetiss
Elisabet Høye tar for seg fjerning av hunde- og kattetiss i boken «Ren glede». Hun har to tips for å fjerne urin på tekstiler og gulv og vegger.
På tekstiler: Bløtlegg plagget i et enzymholdig tøyvaskemiddel. Det er også mulig å vaske plagget i en blanding av eddik og Zalo. Skyll og dupp området du har rengjort i salmiakkvann for å nøytralisere eddiken: Skyll flekken før du vasker tekstilet.
På gulv og vegger: Du bør aldri vaske bort kattetiss med salmiakk. Siden urin og salmiakk inneholder ammoniakk, vil katten sannsynligvis tisse på samme sted på nytt. Vask heller med eddik, grønnsåpe eller universalrengjøringsmiddel. Eddiklukten får katten til å holde seg borte.
Opp en trapp og inn en dør bor familien Sæther. Men det er ikke en helt vanlig trapp, eller en helt vanlig leilighet …
Utsikten! Det må et utropstegn bak dette ordet, for utsikten er slående når man entrer hjemmet til Geir og Annette Sæther og jentene deres. Hele hovedveggen samt store deler av sideveggene er glass. Vi er oppe i høyden. Utenfor breier Oppdal sentrum seg ut. Biler svinger inn og ut av parkeringsplassen foran bygget. Folk og firbeinte trasker mellom sentrumsforretningene. Litt bortenfor ser man kulturhuset, skolen og kirka. Og løfter man blikket litt mer reiser Oppdals populære skifjell seg: Vangslia, Hovdin, Stølen. Og ovenfor der igjen, den blå himmelen.
Romslig spiseplass: Her er familien samlet rundt spisebordet. De har mye utsyn fra leiligheten og samtidig lite innsyn. Fra venstre: Selin, Geir, Annette, Elin og Nora. Alle foto: Ketil Jacobsen
– Utsikten er det vi er aller mest fornøyd med sier Geir og Annette. Og så er det godt å slippe å vedlikeholde et tilårskomment hus med hage. Vi har faktisk fått mer fritid til rådighet etter at vi flyttet inn her, sier de fornøyd.
Solgte barndomshjemmet
Geir peker på barndomshjemmet sitt. Huset som bestefaren bygde. En generasjonsbolig hvor han bodde med kone og barn i første etasje og foreldrene hans bodde i andre etasje. Da foreldrene kom fram til at de ønsket å bo i en mer praktisk bolig, begynte også Geir og familien å kikke etter noe annet.
Utfordringen skulle vise seg å være å finne en ny bolig som oppfylte familiens ønsker. Den skulle være sentralt plassert, moderne og rommelig. Etter å ha lett en stund, utbrøt megleren, som også er en bekjent: «Da er det vel ikke noen annen råd enn at dere må bygge på loftet på Aunasenteret!»
Generasjonsstuer: I hvert hjørne av det store glassrommet er det en stue. Ungdomsstua har fått spreke rosa detaljer mens voksenstua er i blå og brune nyanser.Rekreasjon: En fluktstol borte ved peisen gir rom for avslapning nær flammene. På veggen bak henger svarthvitt bilder av jentene i skibakken
Meglerens forslag trigget en tanke som hadde ulmet i bakhodet på Geir lenge. Da kjøpesenteret Aunasenteret ble bygget gjorde jeg mye av rør- leggingen. Derfor hadde jeg vært her oppe flere ganger og tenkt på hvor stilig det hadde vært å bo her.
Familien tok kontakt og la fram et konkret forslag for senteret og eieren av loftet over hvordan de hadde tenkt å realisere boligen, og hva de mente det kom til å koste. Så begynte prisforhandlingene. Vårt budsjett tilsvarte prisen vi hadde fått for å selge generasjonsboligen, sier Geir.
Aunasenteret: Midt i Oppdal ligger det karakteristiske kjøpesenteret Aunasenteret. I glasstoppen har familien bygd sin spennende bolig!Heisutsikt: Da terrassen skulle lages var det i utgangspunktet ubegrenset med plass oppe på taket av Aunasenteret, løsningen ble at Geir gikk så langt at han så heisen i Hovden. Da var utsikten komplett og terrassen fikk sitt naturlige endepunkt.
Forhandlingene førte fram og på nyåret i 2015 begynte byggingen. Teambygg på Oppdal brukte kun tre måneder på å bygge det hele.
– Vi er utrolig fornøyd med håndverkerne. Det var godt å kunne sette ut hele jobben.
Tegnet alt selv
Geir og Annette planla og prosjekterte hele leiligheten selv uten arkitekthjelp. De to badene ble plassert først, og så kom resten av rommene naturlig. På grunn av trappeløpet i bygget ble leiligheten bygget i en hesteskoform. I den ene enden har jentene sine rom og et bad på deling, i midten er det stue og kjøkken og i den siste enden av hesteskoen er foreldresoverommet samt bad og vaskerom.
To bad: Leiligheten har to bad, et til de eldste og et til de yngste. Her er foreldrebadet. Det er også et populært oppholdssted for husets firbente.
Leiligheten de har bygget er på 200 kvadrat. I praksis bygde de et nytt hus inni Aunasenteret. Det eneste som er benyttet av det opprinnelige, er vindusfasaden.
Takhøyden som varierer mellom 280 cm og 360 cm er med på å gi den luftige følelsen.
Veien ut: Noen få trappetrinn fører opp til terrassen. Derfra har de flott utsikt i alle retninger.
Det er litt uvanlig å skride inn i et hjem via et kjøpesenter. Men straks man kommer innenfor, trer boligen fram med masse personlighet. Flotte eikegulv og hvite vegger har fått selskap av fargerike tapeter og detaljer.
– Grunnfargen er hvitt, men jeg ønsket noen fargerike flater som kunne friske opp, sier Annette. Hun sørget for at alle rom fikk en tapetvegg. En såkalt fondvegg som gir rommet ekstra personlighet.
Fargeklatter: Små hyllermed ting og bilder er med på å gi leiligheten personlighet.
På grunn av takhøyden blir veggene veldig svære og vanlige bilder ser små ut.
– Legger man derimot en tapet på en enkeltvegg så blir denne godt synlig, sier hun og tilføyer: – Ungdomsrommene er i utgangspunktet ganske like, men jentene er ganske ulike. De valgte seg hver sin tapet, som speiler litt av personligheten deres. Det er et fint grep samtidig som det er enkelt å male over hvis de ønsker endring om noen år.
Fondvegg: Også barnerommene har en vegg som skiller seg ut fra de andre. Her er fondveggen et stilig og lekent tapet av opphengte klær som delvis blir skjult nårekte klær henges opp.
Livet utenfor
Noen personlige bilder har likevel fått plass i leiligheten, selv om de store vindusflatene gjør veggplassen begrenset. Men så kan jo ofte det som skjer utenfor vinduene fortone seg som et spennende bilde.
– Det er flott bare å sitte i sofaen og se utover, sier Geir. Utsikten fra takterrassen er det heller ikke noe å si på: derfra er det nesten 360 graders panorama, og helt bevisst strekker den seg så langt ut at de har godt utsyn til Hovden, hvor Geir har slitt ut mange par ski.
– Mange av vennene våre syntes vi var spinnville som bygde oss bolig på toppen av kjøpesenteret. Men vi har samtidig fått veldig mye positiv feedback, sier de.
– Det er utrolig godt med en bolig som er så enkel. De store flatene, den romslige gangen, takhøyden og så klart lyset. Det er det jeg liker aller best. Det er artig om vinteren når heisene settes i gang, da får vi en ny utsikt å følge med på. Været og årstidene sørger for kontinuerlig endring, sier Annette Kraft Sæther.
Da Ida flyttet fra Bærum til Trondheim i 2009 for å studere, kjøpte foreldrene hennes en fjerdepart av en firemannsbolig til henne. I denne har 26-åringen bodd, hele tiden med en eller flere leieboere for å finansiere det hele. Nå har hun tatt steget og kjøpt boligen selv og har bare én samboer igjen, kjæresten Anton Fjærli. For all del, det har vært hyggelig å bo med venner. Men paret legger ikke skjul på at det etter mange år med trangboddhet er deilig å ha leiligheten for seg selv. Det gjelder både det praktiske hverdagslivet og muligheten til å innrede slik de selv vil.
Firemannsbolig: Sverre Pedersens første «miniblokker» i tre, var nettopp disse på Øya, som ble bygd på tidlig 30-tall. Her kunne også familier som ikke hadde råd til enebolig, få tilgang på hage og gode lysforhold. Foto: Guro Kulset Merakerås
– Leiligheten her har skiftet stil med hver leieboer. De har jo kommet med en del av sine ting og sin smak, og så har det blitt noe nytt.
Det er først nå i sommer at de virkelig har kunnet la sin stil og smak overta styringa, og det er liten tvil om at særlig Ida har kost seg med dette. Ved siden av studiene i administrasjon og økonomi jobber hun deltid på Ikea. Det gir stor tilgang på inspirasjon og ideer, og selv om det er både arv, loppis- og Finn-funn i leiligheten, er det ingen tvil om at det har blitt handlet mye på jobb.
Foto: Guro Kulset Merakerås
En hund etter Ikea
Under senga på gjesterommet finner vi en sokkel bygd av Ikea kjøkkenskap, for ekstra oppbevaring i en liten bolig. Tv-benken er også bygd av kjøkkenskap. På kjøkkenet derimot, står en gammel Kallax romdelerhylle og gjør jobben som understell på ekstra kjøkkenbenk med barkrakkplasser. Gode gamle Ivar er i manges øyne blitt degradert til garasje- og bodhyller, men i beiset versjon står et skap stødig midt på stua – mellom den gule ørelappstolen, den sorte skinnsofaen og de gule barstolene som alle kommer fra den gule og blå butikken. Men det er ikke bare flatpakker som gjelder. Slett ikke.
Yttergang: Med tekstil stiftet opp på veggen, bindes bestefars skap og nyinnkjøpt speil fra Ikea sammen. Det sorte stoffet forsterker også gulvmønsteret og gjøre rommet mange hakk frekkere.Spare penger: Du kan kjøpe knagger for flere tusen kroner. Eller kjøpe en pakke med mange knagger til 49 kr, hvis du tenker litt utenfor boksen. Ida og Anton har garasjeknagger fra Jula på badet. Foto: Guro Kulset Merakerås
– Mens vi hadde leieboere, var det et problem at gangen ble så full av sko. En gang var jeg nesten på gråten fordi det alltid, alltid var så rotete i gangen. Da gikk Anton ned i kjelleren og bygde en skohylle fra gulv til tak til meg. Av treverk som hadde vært emballasje rundt dører, sier Ida og smiler bredt.
Hun gjorde et varp da hun for noen år siden sjekket opp han som drev Pias bar i Elgeseter gate, konkluderer hun. Tidligere bardriver, nå ingeniørstudent, Anton kommer fra Frøya. Og tror det kan være en fordel å være fra bygda, for da kan man fikse det meste. De koser seg veldig når de holder på med ulike prosjekter, Ida og Anton. Flirer og prøver ut hva som funker og ikke. Det nyeste påhittet til Anton var forresten å sy om en utslitt Ikea-skjorte slik at også Oscar kunne få seg Ikea-uniform. Hunden, altså.
Fikk du med deg denne? – Det var Lund eller Bergen
Foto: Guro Kulset MerakeråsEn hund etter Ikea: Anton snekrer, bygger, maler – og syr. Da Idas arbeidst-skjorte var utslitt ble det Ikea-uniform også på Oscar.
– Jeg satt et par timer og sydde og lo. Og så prøvde jeg den på ham og lo mer. Og så tok jeg bilde og sendte til folk. Og lo enda mer. Det er litt sånn det foregår her hjemme, forteller Anton.
Store skjeggete mannen. Som altså snekrer hyller av uhøvla bord og syr hundeklær for å få seg en latter.
Ida har ønsket seg inventar til leiligheten til jul og bursdag i alle år. Da hun fylte 25, foreslo moren at det kanskje kunne være hyggelig å få en klokke, men Ida holdt på at dusjkabinettet som sto på ønskelista som kombigave til jul- og bursdag ville bli mer brukt enn et ur. Med unntak av noen presanger, som kongle-lampen på stua («den er fra Voga, altså, den er ikke original!»), er innredningen preget av studentbudsjett og sunn fornuft.
– Jeg er blitt utrolig prisbevisst av å jobbe på Ikea, for jeg vet hva ting koster der. Og da blir det sånn «de kan da ikke ta 7000 for en tv-benk!» når jeg kikker andre steder.
Dette, kombinert med Anton handyman, har spart dem for mange innkjøp. Et gratis bord kan deles i to og skrus fast i veggen – det blir en ypperlig arbeidspult. De bordbeina som blir til overs kan skrus fast under Ivar-skapet du plukker med fra billigkroken på Ikea, slik at skapet kan stå alene, uten resten av hyllesystemet. En hylle til flasker, krukker og pynteting på kjøkkenet kan lages av emballasjetreverk. Og når vi først snakker om slikt, begge soverommene har fått en ny, beiset vegg. Med budsjettmaterialer.
Etter mange år med hvitt soverom, hoppet paret i det og pusset det opp i mørke farger. Legg merke til barkrakknattbordene som lett kan hentes ut på kjøkkenet hvis det kommer gjester. Foto: Guro Kulset Merakerås
– På gjesterommet brukte vi underpanel, det billigste vi kunne få tak i og beiset det. På vårt eget soverom vurderte vi beisede finerplater, for det hadde jeg sett på «Tid for hjem», og det var så stilig! Men prisen var ikke så stilig. Så vi valgte å bruke osb-plater som også er treverk, bare mye, mye billigere. Det gir litt tøff struktur også.
Vellykket: Ida syntes det var litt skummelt å kjøre på med mørke farger på soverommet, men er strålende fornøyd med resultatet. Foto: Guro Kulset MerakeråsFra tøys til alvor: Anton og broren kjøpte det broderte bildet til Ida på tøys, men så oppdaget de at det passet perfekt til det nyoppussede soverommet med beisede osb-plater på veggene. Foto: Guro Kulset Merakerås
Det er lite hvitt i denne leiligheten. Ida har fått nok av det hvite. I yttergangen har hun tatt en enkel løsning og stiftet opp et stort stykke tekstil bak speil og skjenk, både for å kvitte seg med en hvit vegg og for å binde møblementet sammen til en helhet. På soverommet har de gått mer drastisk til verks.
Ble kvitt hvitt
-Det hadde vært hvitt i alle år, men nå har vi altså dristet oss til å male soverommet mørkt. Og det er så deilig! Det er som å legge seg i en lun krybbe, sier Ida.
Smart vri: Med barkrakker som nattbord, står ekstrastolene parate hvis det kommer mange gjester. Foto: Guro Kulset Merakerås
Med dypblå, sort og gråbrunt på veggene har de virkelig våget å ta skrittet helt ut. To barkrakker med knall oransje sete tjener som nattbord, men hentes ut til kjøkkenet når det kommer gjester. Smart lagring av ekstrastoler. Over senga henger et brodert bilde. Egentlig kjøpt på kitsch-tull, men så passet det perfekt på det nye soverommet. Humor og alternative løsninger er viktige stikkord når Anton og Ida lar hodet få pause fra pensum for å fordype seg i private prosjekter.
I et barnevennlig boligfelt på Hånes ligger en gråmalt husrekke. Her bor Karina og mannen Lars Gunnar Bergstad sammen med datteren Elise (7,5 mnd). Det har de gjort i tre år nå, men det er først nå de kan slappe av og nyte sin første felleseide bolig.
– Vi har vel stort sett levd med oppussing rundt oss så lenge vi har bodd her. Det har alltid vært ett eller annet å gå i gang med, sier Karina.
Hagen har gjennomgått en totalforvandling, og den grønne husfargen er byttet ut med grått. Foto før: Meglerhuset Sædberg Foto etter: Heida Gudmundsdottir
– Jeg tror nok mange ble skremt av at det var mye som måtte gjøres her, sier hun. Men det umoderne rekkehuset skremte ikke Karina og Lars Gunnar.
– I mine øyne så det ikke ut her. Det var innrøkt og overfylt av møbler. Heldigvis klarte vi å se potensialet som lå her, forklarer Karina.
Paret har forvandlet det umoderne rekkehuset fra 70-tallet seg til et moderne og lyst hjem. Foto før: Meglerhuset Sædberg Foto etter: Heida Gudmundsdottir
Butikklager ble penthouseleilighet
Ingenting gjort
At lite hadde blitt gjort siden huset ble bygget på 70-tallet, brydde ekteparet seg lite om.
– Det var egentlig bare bra. Da visste vi at det ikke hadde blitt gjort en masse lappverk som vi ikke hadde kontroll over. Vi har vært på mange visninger hvor ting har blitt lappet på og gjort av ufaglærte folk, forklarer Karina.
Det eneste som ble beholdt i stua var den ene panelveggen. Den ble malt i hvit som resten av rommet. Foto før: Meglerhuset Sædberg Foto etter: Heida GudmundsdottirSelv om Karina er glad i farger, har hun valgt å holde hele første etasje lys. – Så kan jeg friske opp med litt fargerikt interiør hvis jeg får lyst.
Etter overtakelsen for tre år siden har det gått slag i slag. Innimellom jobb, graviditet og småbarnsliv har stort sett ettermiddagene og kveldene gått med til å pusse opp.
-Vi pusset opp badet, soverommet og stuen før vi flyttet inn, resten har vi tatt litt etter litt. Vi har stort sett holdt på med noe hele tiden.
Gjort det meste selv
Bortsett fra det elektriske og ting de har trengt rørlegger til, har paret stått for all oppussingen selv. Panelvegger og blomstrete tapet er blitt erstattet med slette, hvitmalte vegger. Det gulnede furugulvet og fargerike gulvbelegg ble byttet ut med lys eikeparkett.
Det som tidligere var adskilt toalett og bad, er nå blitt slått sammen til et større baderom. Huset har dessuten fått et helt nytt rom – et eget garderoberom.
– Det er utrolig luksus med et eget garderoberom eller walk-in-closet, sier Karina om det som tidligere var en bod, og som nå huser alle parets klær, sko og tilbehør.
Resultatet av den tre år lange oppussingen er at rekkehuset nå har fått en total overhaling og et moderne uttrykk.
Det nye kjøkkenet er litt mer i tråd med familiens preferanser. Da de overtok rekkehuset på Hånes hadde det kjøkkenet fra byggeåret fortsatt intakt. Foto før: Meglerhuset Sædberg Foto etter: Heida Gudmundsdottir
– For oss har det blitt en perfekt bolig for en småbarnsfamilie.
Karina er utdannet interiørkonsulent og glad i farger. Hun har likevel valgt å holde seg til en lys, rolig base i stua. I andre etasje, derimot, har hun dristet seg til å teste ut litt mer farger. Både i gangen, på soverommet, barnerommet og gjesterommet har hun tatt inn drypp av farger.
-Skulle jeg bli lei, er det bare å male eller tapetsere rett på veggen nå, sier hun.
Karina har valgt jordfarger på badet. Foto før: Meglerhuset Sædberg Foto etter: Heida Gudmundsdottir
Karina og Lars Gunnar hadde lite erfaring med å pusse opp før de gikk i gang med renoveringen.
– Vi har bare leid leilighet tidligere, så da har vi kun begitt oss ut på litt maling av vegger, sier hun. Liten erfaring til tross, paret var helt bestemt på at de ville klare oppussingen selv.
– Vi har lært masse underveis, og selv om det nok ikke er synlig for folk flest, så kan jeg og mannen min se at vi er blitt flinkere og flinkere for hvert eneste rom.
Karina er glad i farger, og på gjesterommet har hun malt en stripete vegg. Foto før: Meglerhuset Sædberg Foto etter: Heida Gudmundsdottir
Karina har valgt å male soverommet i en blågrønnfarge. Foto før: Meglerhuset Sædberg Foto etter: Heida Gudmundsdottir
Slitsomt, gøy, krevende og lærerikt er ord som beskriver godt hvordan de siste årene har vært. Og selv om det har vært mest gøy, er 30-åringen likevel klar på at hun nok ikke går i gang med noe nytt renoveringsprosjekt. I alle fall ikke på en lang stund.
– Hvis du spør meg nå, så er svaret mitt at jeg aldri hadde gjort det igjen. Kombinert med full jobb og småbarn tror jeg det vil være litt overambisiøst, ler hun.
Familiens midtpunkt, Elise på 7,5 måned, har selvsagt fått rosa rom.
Prisbevisst
Ennå har hun ikke fullstendig oversikt over hva oppussingen beløper seg til totalt, men hun og mannen har hele tiden hatt som mål å holde prisene nede, og passet på å benytte seg av gode tilbud.
-Samtidig har vi vært litt sånn at vi har heller har lagt i litt ekstra for å bli helt fornøyd fremfor å gå for en halvveisløsning som vi vil irritere oss over etter en stund.
Midt i hjertet av Bergen by, kun et steinkast fra Den Nasjonale Scene har billedkunstner Marie Storaas innredet en klassisk byleilighet med stor pasjon for estetikk, og liten sans for bruk av mye penger på interiør.
Inventaret, som enten er kjøpt brukt, arvet eller selvlaget, er svøpt inn en ramme av litt støvete fargetoner, som vitner om sterk fascinasjon for det levde livet, og ting med patina.
Bygården som ble oppført tidlig på 1900-tallet har sjelfull atmosfære.
Om disse veggene kunne snakke ville vi nok bli innviet i en skattkiste av hemmeligheter.
Bygården som har inspirasjon fra fransk arkitektur har en broket historie.
ARV: Spisestuemøblene og det gule lintøyskapet er arvegods fra et sommerhus på Flesland, der Marie tilbrakte sine sommerdager som barn. Marie StoraasBYBALKONG: Balkongen er innredet med en gammel krakk og små potter med blomster. Mønsteret i rekkverket på balkongen ble tegnet ca. 1910 av arkitekten som var inspirert av franske og italienske balkonger. Foto: Marie Storaas
Den ble blant annet okkupert av tyskerne under 2. verdenskrig, men i dag er det ikke spor av dårlig energi i de rause rommene.
– Jeg elsker å være her, sier Marie Storaas.
– Jeg flytter ikke herfra frivillig. Det er nesten så jeg ikke tror det er sant at jeg bor her. Jeg kjenner konstant på en følelse av å være i utlandet når jeg oppholder meg i leiligheten. Naboene er også supre. Vi deler gjerne en flaske vin når solen skinner.
Storaas kan nyte livet på to pittoreske balkonger.
En med utgang fra spisestuen, og en rett utenfor kjøkkenvinduet mot bakgården.
MØBLENE ER BRUKTFUNN: Fra kjøkkenvinduet er det utsikt til den lille, runde balkongen utenfor, som tilhører leiligheten. Original kjøkkeninnredning er malt i lys valør. Tregulvet er nyslipt. Foto: Marie StoraasUTSIKT: Stemningsrikt med krydderurter i gamle terrakottapotter på kjøkkenet. Foto: Marie Storaas
Her smyger hun seg ut så fort strålene viser sin ankomst i byen mellom de syv fjell. Ofte for å nyte en kopp morgenkaffe eller ta en ettermiddagspause fra arbeidet i atelieret.
I den ene enden av leiligheten ligger tre store stuer etter hverandre. Rommet som befinner seg helt i den ene enden bruker Marie som soverom, og «walk-in-garderobe».
En autentisk kakkelovn i hjørnet gir varme i rommet på kjølige dager.
Da vi er på besøk stråler solen – og slipper inn scenografisk lys i leieleiligheten.
STILLEBEN: På drivvedhylle har Maria plassert små skatter i form av skjell, foto og blomstervaser. Foto: Marie Storaa
Selvkomponert
Da Storaas flyttet inn valgte hun å få frem boligens opprinnelige sjel med så enkle midler som mulig.
Vegger ble malt lyse og på kjøkkenet ble gammelt plastbelegg på gulvet revet av. Under lå det fine treplanker som ble slipt og oljet.
Vegger og skap ble malt i vaniljevalør. En dør har fått mosegrønne malerstrøk.
I midten av rommet står et gammelt, spisebord med enkle pinnestoler til. Her har det sittet opp mot 20 personer på fest.
– Det er på kjøkkenet vi ofte blir værende å prate om livets små og store uløste gåter, humrer Storaas.
LØSNINGER: Enkel veggdekor på soverommet består av en gammel planke som har fått et par kroker, der Maria kan henge fra seg smykker og lette klær. Foto: Marie Storaas
Overalt er det små tablåer som påkaller vår nysgjerrighet. De vitner om kunstnerens trenede blikk i å komponere.
Selv kar og potter som er i daglig bruk ser ut som en kunstnerisk installasjon.
Hvert rom er iscenesatt etter en nøye plan som likevel virker helt tilfeldig.
Kunsten å få dette til krever at man har øye for det og har en bevisst stilsikkerhet i seg. Og det har Storaas til gagns.
Det samme ser vi i hallen med selvkomponert konsollbord. På badet har hun laget sin helt spesielle dorull av et par pinner som henger i en snor ned langs veggen.
KREATIVT: Velbrukte trekasser brukes som bokhylle i stuen. På toppen står en gammel platespiller. Foto: Marie Storaas
I stuen bruker hun gamle trekasser til bokhyller, og drivvedplank som hyller.
Spisebord, stoler og skap i spisestuen er arvet. Et par strøk med solsikkegul maling gjør at det gamle lintøyskapet i spisestuen blir et opplagt blikkfang.
1. Bruk gamle planker til hyller og skru gjerne noen kroker i dem også, slik at du får mer plass til oppbevaring.
2. En rundpinne som er festet med tau fra kroker i taket kan brukes som garderobeoppheng, rimelig og dekorativt.
3. Konsollbord kan lages av plank som står på bukker.
4. Plukk inn markblomster i den lyse årstid, det er gratis og dekorativt.
5. Dyrk urter i vinduskarmen på kjøkkenet fra frø.
6. Bevar originale detaljer i interiøret, for eksempel ved å slipe gamle tregulv, og fremheve gamle, dekorative trelister med hvit maling.
7. Velg en fargepalett som harmoner. Marie har malt noen skapdører i olivengrønn, vegger hvite, og gamle tregulv er slipt og hvitpigmentert.
8. Marie liker å blande arvede møbler med funn fra bruksmarkeder.
9. Dekorer veggene med personlige bilder og lag små stillebenarrangementer på hyller og skap.
10. Tilfør interiøret lune tekstiler i form av gulvtepper, puter og pledd, det gir en ekstra god atmosfære i interiøret.
Selvlaget «walk-in»
I atelieret dominerer et robust skrivebord i 1930-talls stil laget av tre, og store lerreter med Maries kunst.
På soverommet har hun brukt en rundpinne, som har to snorer, hengende ned fra to kroker i taket.
Vips så hun laget sin egen «walk-in-garderobe» så å si uten å bruke penger.
KJØKKENET: Gamle Norgesglass er fylt opp med tørrvarer og står på åpen hylle på kjøkkenet. Foto: Marie Storaas
Gamle postkort, friske markblomster i krukker og vaser, skjell, kråkeboller og familiebilder pryder de mange stillebenarrangementene i byboligen.
Men prikken over alle prikker i leiligheten er maleriene som Storaas har malt på et dekke av betong.
Figurene får en helt særegen dybde i flaten med den freskoteknikken.
Fargene er ikke av det klokkeklare slaget, de er alle litt diffuse, for å skape et innhold som nesten er utvisket av tid, sted og rom.
SOV GODT: Hovedsoverommet er personlig innredet med seng drapert med lintrekk og myke puter. På veggen henger hylle med estetisk dekor. Foto: Marie StoraasSELFIE: Billedkunstner Marie Storaas (35) i byboligen i Bergen, sammen med ett av sine tre barn. Foto: Marie Storaas
Storaas er født og oppvokst i Bergen, og tilbrakte sine barndomsår i Fana. I en lengre periode bodde hun på Nordnes i et gammelt hvitmalt hus med ditto stakittgjerde.
35-åringen har fullført master i kunst fra Kunstakademiet i Bergen, og jobber som kunstner og kunstlærer på full tid. I tillegg har hun tre barn, som bor hos henne annenhver uke.
– Jeg stortrives med å bo tett på bylivet i Bergen. Jeg har kort vei til mine to atelier som jeg disponerer utenfor huset. Cafe Opera som er rett i nærheten stikker jeg innom daglig for å ta med meg en kopp kaffe på vei til atelieret, avslutter Storaas.
-Hekken gror visst veldig sakte, så det er lenge til vi trenger å klippe den, sier Hanne Sivertsen (41) og ler når vi spør hva slags sort det er:
-Har´kke peiling!
Heller ikke samboeren er spesielt opptatt av hagestell.
Daniel Naglestad, Hanne Sivertsen og 2 år gamle Ola stortrives i det nye huset. De er glad de byttet ut leiligheten med eget hus, selv om det satt litt langt inne å gi slipp på den lettstelte leiligheten. Alle foto: Børre Eskedahl
-Den var plantet og det var lagt kunstgress i hagen før vi kjøpte huset, og det passer oss midt i blinken, sier Daniel Naglestad (29).
Samboerparet er foreldre til 2 år gamle Ola, og den lille familien hadde det fint i leiligheten på Høivold Brygge i Kristiansand. Men etter hvert merket de at det ble tungvint med heis, og upraktisk at sønnen ikke kunne leke fritt utenfor døra. Så, på en gåtur i nabolaget på Lund, oppdaget de dette splitter nye huset med til salgs-skilt.
-Vi går ofte tur og hadde lagt merke til at huset ble bygd, men vi tenkte ikke noe mer over det. Men så fikk vi ordnet en privat visning, og følte oss hjemme med en gang vi kom innenfor, fortsetter hun.
Familien flyttet inn i huset i Kuholmsveien sommeren 2015. Da hadde huset stått tomt siden det var ferdig bygd høsten før. Foto: Børre Eskedahl
Huset ligger i Kuholmsveien, et steinkast fra parets gamle leilighet.
-Vi bestemte oss ganske fort og kunne også flytte inn raskt siden det sto tomt. Huset er stort, 225 kvm2, men tomten er på kun 500 kvm2. For oss er det en stor fordel at ikke det fulgte med en stor hage på kjøpet, forteller Daniel.
Fra kjøkkenet kommer man rett inn i spisestua og videre inn i resten av stua. Praktisk og lekker løsning. Børre EskedahlÅ leke med pappa er nesten det gøyeste i hele verden. Den flotte peisen med innsyn fra begge sider er en naturlig romdeler mellom stua og kjøkkenet Foto: Børre Eskedahl
Ikke så viktig
Huset var ferdig bygget høsten 2014, men ingen hadde bodd i det før Hanne, Daniel og Ola flyttet inn i juni 2015. Siden huset var ferdig, fikk ikke paret mulighet til å påvirke romløsninger eller interiørløsninger. Men noen ganger har man flaks.
-Vi likte alt sammen og flyttet bare rett inn, så det var ganske ukomplisert, forteller Hanne og fortsetter:
-Det er mange praktiske løsninger som fungerer bra. Det, sammen med at det var god plass, var det viktigste for oss. Vi hadde ikke behov for å gjøre noen endringer i interiøret.
Samboerparet liker å innrede klassisk og tidløst, og bytter sjelden ut møbler og interiør. Foto: Børre Eskedahl
Paret forteller at interiør ikke er noen stor hobby for noen av dem, og de bruker ikke mye tid og energi på det. Det viktigste er at det er hjemmekoselig og lunt.
-Vi ser fort hva vi liker, men ingen av oss er opptatt av trender. For oss fungerer det bedre å innrede litt klassisk og tidløst, så slipper en å gjøre noe med det på en stund, ler hun.
Den flotte kjøkkeninnredningen var her da paret kjøpte huset. Lysekronen understreker den klassiske stilen. Foto: Børre EskedahlKjøkkenøya midt i rommet er praktisk, tenk så mye hyggeligere det er å stå ved vasken å se utover, enn rett inn i en vegg. Foto: Børre Eskedahl
Men hun er opptatt av lyset og at huset skal vært nytt og fresht.
-Naturlig lys er viktig, det må ikke føles for dunkelt og mørkt. Og så må det helst lukte litt nytt, sier Hanne og forklarer hvorfor.
-Jeg vokste opp i en eldre blokkleilighet, og det føltes litt mørkt og innestengt. Jeg liker det friske og nye, og tror ikke jeg hadde trives i et gammelt hus.
Jobb og trening er viktig, men det er sannelig hvile også. Og her er det ikke vanskelig å finne hvilepulsen. Foto: Børre Eskedahl
Plass til familien
Hanne er fra Østlandet og Daniel fra Kristiansand, men begge har familie som ikke bor på Sørlandet. Derfor var det viktig med god plass når paret først skulle flytte.
-I tillegg til soverommet vårt og Olas, har vi både gjesterom, garderoberom, kontor og treningsrom. Det er praktisk med god plass til å ta i mot gjester som kommer på besøk, og siden jeg har hjemmekontor trengte vi et eget rom til det, også, forklarer Daniel.
Huset går over tre plan, inndelt med soverom i loftsetasjen og stue og kjøkken i hovedetasjen.
Ola har fått et stort og luftig rom på loftet, med god plass til å leke i. Foto: Børre EskedahlEt eget rom i kjelleren er blitt treningsrom. Foto: Børre EskedahlHvis du først har fått to servanter på badet, vil du neppe tilbake til en. Kjempepraktisk. Foto: Børre Eskedahl.
Hjemmekjær familie
Daniel jobber med utleie i eiendomsbransjen. Hanne jobber som privatpraktiserende tannlege i Vennesla. For det travle paret er det ekstra viktig med et lettstelt hus, for når de første har fri, vil de helst slippe å bruke tiden på interiør og vedlikehold.
Hvis denne 2-åringen blir en kløpper på fotballbanen når han blir eldre, er det i alle fall ingen tvil om hvor han la grunnlaget. Det er ikke alle som har egen kunstgressbane i hagen. Foto: Børre Eskedahl.En hyggelig sittekrok på terrassen. Gulvet er murt, og krever minimalt med vedlikehold i forhold til tre. Foto: Børre Eskedahl
-Det er ganske faste rutiner i hverdagen. Daniel leverer og henter i barnehagen, mens jeg har lange dager på jobb. Når jeg kommer hjem, koser vi oss sammen med middag og så blir det gjerne en treningstur. Enten løper jeg med Ola i vognen eller så er vi i treningsrommet i kjelleren.
En trampoline i loftstua. Ja, hvorfor ikke? Foto: Børre Eskedahl
Siden Daniel har høysesong på jobb om sommeren, har familien sjelden anledning til å reise bort da. Dermed er familien mye hjemme, året rundt. Og det er slettes ikke noe problem i disse omgivelsene.
-Nei, og det beste er egentlig beliggenheten. Da jeg bodde i Bærum, måtte jeg bytte t-bane flere ganger for å komme meg på stranda eller i skogen, mens her er alt i gåavstand. Nå, etter drøy ett år i huset, må jeg fortsatt klype meg i armen noen ganger. Vi føler oss veldig heldige som fikk denne muligheten, avslutter Hanne Sivertsen.
Nøkkelringene er fine, enkle og kan gi «det lille ekstra» til baderomsnøkkelen som alltid henger der. Eller til det store nøkkelknippet.
Slåttland har valgt ikke å male sine kuler, men tipser om at man kan male én trekule i en annen farge, male en halv kule eller male en stripe. Lager man nøkkelknipper til hele familien kan man male på brukerens forbokstav eller male en kule i yndlingsfargen.
Trinn 1: Vil du male kulene bør du gjøre det i forkant, så skinnsnoren/hyssingen holder seg pen. Kulene kan tres på strikkepinne før de males og stå i glass eller lignende senere mens de tørker, så kan man male hele kulen med en gang.
Trinn 1. Ann Merete Slåttland
Trinn 2: Start med å tre kulene på snoren.
Trinn 2. Ann Merete Slåttland
Trinn 3: Tre på nøkkelringen og tre hyssingen tilbake gjennom kulene der den kom fra. Bruk en nål eller klipp snorens ende til en spiss hvis det er vanskelig å tre den.
Trinn 3. Ann Merete Slåttland
Trinn 4: Tilpass endene og klipp dem så lange du ønsker. La det være igjen litt til en knute.
Trinn 4. Ann Merete Slåttland
Trinn 5: Lag en knute helt inntil den nederste kulen, og klipp til endene av hyssingen om de ikke er like lange. Fest nøkkelen til ringen.