30 år gamle Kari er fra Steinkjer, men traff sørlandsmannen sin da hun studerte på UiA for å bli lærer. Kjærligheten gjorde at hun ble værende, og nå er hun og ektemannen Martin Beckmann foreldre til en jente på 2 år og en gutt på 4 år, og altså forholdsvis ferske huseiere.
-Peisen er mest for kosens skyld, for vi har vannbåren varme i huset, sier Kari Grostad Beckmann .
– Det beste med å bo på Odderhei er nok plassen i seg selv. Huset ligger innerst i en blindvei, og skogen er rett utenfor døra. Og så er det deilig med hage rundt hele huset. Samuel på 4 år suser rundt og rundt huset på ski, selv om det nesten ikke er snø på plenen.
Huset på Odderhei er fra 2008, ligger i en blindvei og er omkranset av en vakker hekk. Familien Beckmann flyttet inn i 2016.
Den eneste ulempen må være at det er litt langt til jobb.
– Jeg er lærer på Hellemyr skole. Kan jeg skryte litt av skolen? Det er rett og slett en fantastisk plass, og jeg skulle nesten ønske våre barn skulle gå der, ler hun.
-Vi byttet fronter på kjøkkenet og endret litt på løsningen da vi kjøpte huset. Heldigvis hadde produsenten tegningene fra da kjøkkenet var nytt, så det var enkelt å endre, sier Kari.
Gjorde om på kjøkkenet
Men slik blir det neppe, siden huset fra 2008 ligger på den andre siden av byen. Da paret kjøpte det i 2016, var det fremdeles relativt nytt og i god stand. Men Kari og Martin ville gjøre det mer til sitt, og pusset grundig opp deler av huset.
– Vi tar litt etter hvert, og prioriterte kjøkkenet og stua og rommene i andre etasje først.
Kari er glad i rene linjer uten for mye dill og dall. Kjøkkenbordet fungerer også som samlingsplass utenfor måltidene
Kjøkkenet var opprinnelig hvitt. Litt flaks gjorde at de opprinnelige tegningene fortsatt fantes hos produsenten, og dermed kunne de gjøre nye tilpasninger basert på tegningene.
– Vi fikk blant annet satt inn høyskap og byttet på noen andre løsninger på overskapene. Så skiftet vi til sorte fronter, og dermed ble kjøkkenet akkurat slik vi ønsket oss, uten at vi trengte å bytte ut alt.
Kjøkkenbenken var i tre, nå er den i hvit corian.
– Vi var spente på hvordan det skulle bli, men er veldig fornøyd med kjøkkenbenken også.
Paret leide en maler til å spraymale de fleste vegger og tak, men gulvene og kontrastveggene i loftstua og på soverommene har de malt selv. Alt i en stram, minimalistisk og lekker stil.
I den ene enden av soverommet er plassen utnyttet optimalt med spesialtilpassede skap og hyller.
Inspireres ikke av rot
– Jeg liker det skandinaviske og lette, og rene linjer og flater uten rot, forteller Kari, og legger til at det selvsagt ikke alltid er like ryddig med en toåring og en fireåring i hus.
Men det er likevel sjelden hun lar humla suse.
– Jeg bruker mye Instagram til å hente inspirasjon og for å legge ut bilder selv. Det hender så klart jeg dytter bort litt rot for å ta et fint bilde jeg poster, men jeg liker å ha det rent og ryddig. Jeg inspireres verken av eget eller andres rot, fastslår hun.
Loftstua har fått en nymalt fondvegg i fargen Band Stone.
Og det er en ærlig sak, selv om det selvsagt koster litt energi.
– Huff, jeg stresser nok kanskje litt med å holde det ryddig og fint, men samtidig trives jeg ikke når det er rotete rundt meg. Dessuten er det mye lettere å holde det rent når en slipper å flytte på ting hele tiden.
Her bor 2 år gamle Eleah. Rommet er nymalt, også gulvene
Men alt med måte, for Kari er også opptatt av at det ikke må bli for stivt.
– Ja, er du gal! Folk må jo føle at de kan slappe av når de kommer på besøk, og jeg håper jo det er en rolig og god atmosfære her.
Selv slapper hun best av når hun kan slenge seg i sofaen med Netflix etter at barna er i seng.
– Da finner jeg skikkelig roen. Eller, det blir jo også en del interiørmagasiner og Instagram. For jeg liker å holde meg oppdatert, smiler 30-åringen.
– Jeg har egentlig alltid sagt at jeg ikke skal bo i et nyfunkishus, men nå sitter jeg her da, sier Dagny Thurmann -Moe. Den fargeglade 37-åringen er født og oppvokst på Ljan, like ved Nordstrand. Det siste året har hun leid et hus bare noen hundre meter fra der hun selv har vokst opp. Men at det skulle bli et nybygd funkishus fra 2011 hadde hun aldri sett for seg.
-Jeg har alltid tenkt at den type hus er så sjelløse og kjedelige, men da jeg kom inn her, så falt jeg både for plassen og løsningen, sier hun.
Dagny Thurmann-Moe har tapetsert den ene veggen i stua med gammeldags stråtapet. Det er havrehalm, og med rett belysning ser det nesten ut som den glitrer. Alle foto: Jim Rune Bjorvand
Men helt fornøyd var hun likevel ikke. For selv om huset falt i smak, gjorde ikke innredningen det.
– Som i de fleste nye hus var selvsagt alt hvitt her inne, og slik kunne jeg ikke ha det, ler Dagny som ikke har beholdt ene eneste hvit vegg i leiligheten.
– Siden jeg bare leier denne leiligheten hadde jeg en vei å gå med utleier. Han synes jo selvsagt det var så flott her med alt det lyse. Jeg synes det gjorde boligen steril.
-Hvis jeg kunne valgt hadde jeg malt kjøkkeninnredningen i en dyp plommefarge. Men det får jeg ikke lov til. Foto: Jim Rune Bjorvand
Farge- Dagny
For det er jo ikke uten grunn at hun kalles for farge-Dagny. 37-åringen jobbet tidligere som kreativ leder i en fargehandelskjede, men driver nå for seg selv som blant annet fargekonsulent. Med en passion for farger, kan hun ikke skjønne at så mange nordmenn innreder husene sine uten farger.
Selv har Dagny aldri hatt en hvit vegg i hjemmene hun har bodd.
Men hvis man absolutt skal ha grå vegger, så bør i alle fall ingen andre ting i rommet være grått.
Dagny Thurmann-Moe
Tati-stolene fra 1989, signert Ralf Lindberg for Gärsnäs, står flott sammen med det gamle spisebordet.
-Hvitt er ikke en del av fargesirkelen. Det er mye vanskeligere å få en hyggelig og lun stemning med hvitt. Dessuten gir hvite vegger et institusjonspreg.
Det er likevel en annen farge hun synes er hakket verre: Grått.
-Man blir jo ikke spesielt glad hvis det regner ett par uker i strekk. Med grått og hvitt blir det jo som å innrede huset sitt som en regnværsdag, sier hun, og fortsetter:
Men hvis man absolutt skal ha grå vegger, så bør i alle fall ingen andre ting i rommet være grått.
I stua har Dagny brukt flere nyanser av rød, rosa og oransje.Denne hundre år gamle lampeskjermen i skinn er en av Dagnys favoritter.
Selv har hun innredet leiligheten sin med farger og ting hun er glad i.
Dagny Thurmann-Moe har en forkjærlighet for røde fargetoner, og har for eksempel flere varianter av rødt og rosa i stua.
– Mange ville kanskje tenke at det ikke funker i det hele tatt, men her har jeg blandet både rødt, rosa, oransje og burgunder.
På soverommet er både tak og vegger malt i en dyp grønnfarge.Dagny Thurmann-Moe kler seg aldri i sort, grått eller beige. Hun våkner opp til dette fargerike klesstativet hver eneste dag.
Leilighetens koseligste rom
Uten farger blir verden kjedelig og trist mener Dagny, og ifølge Thurmann-Moe kan du kan finne rolige alternativer i alle farger, det gjelder bare å finne den rette nyansen.
Soverommet hennes har for eksempel fått en dyp grønnfarge, og er ifølge Dagny leilighetens koseligste rom.
På jenterommet har døtrene Indie og Stella bestemt hvordan det skal se ut.Dagny har fått spesiallaget skrivepult av en møbelsnekker.
– Og så sover jeg så godt her inne. Ikke minst er det deilig å våkne opp til alle disse fargene, sier Dagny og tar oss gjennom et hav av fargerike kjoler som henger på klesstativet ved siden av senga. For Dagny er særdeles fargerik også i klesveien, og har aldri eid et plagg i sort, hvitt eller beige.
– Hvis alt her inne hadde vært helt perfekt, pent og pyntelig så tenker jeg at hjemmet mitt hadde blitt litt mer uinteressant.
Dagny Thurmann-Moe
Dagnys hjemmekontor. – Dette er kontorpulten min, og inni her er det et spesielt lys jeg bruker når jeg fargesetter.
– De fargene er det ingen som egentlig kler, heller ikke jeg.
Interiøreksperten kan kunsten å ha øye for detaljer. Noe også hjemmet hennes bærer preg av. Gamle bruktfunn, designklassikere, og litt nytt gjør leiligheten hennes spesiell.
– Hvis alt her inne hadde vært helt perfekt, pent og pyntelig så tenker jeg at hjemmet mitt hadde blitt litt mer uinteressant.
Selv uteplassen har fått innslag av farger.
Hos Dagny er det nemlig slik at døtrenes tegninger får plass på kjøkkeninnredningen og kjøleskapet. Og om avisene ligger slengt på bordet, og blomstene er visnet, er det også helt greit.
– Vi synes faktisk det er noe vakkert med blomster som er visne, så hos oss blir det ikke kastet ut bare de henger litt med hodet.
-Jeg tar ikke på meg John Deere-klærne. Der går grensen! Jeg er gal nok som det er, ler Hans Tore Skaiaa og drar hånda gjennom håret mens han vurderer sveisen.
– Jeg har ei fantastisk ekskone som jeg var gift med i 25 år – det er utrolig at hun holdt ut så lenge. Jeg blir nok aldri gift igjen, så det er ikke så nøye med det håret.
-Jeg er normal, altså. Normal, men leken. Og så er det en liten protest mot at alt skal være så skikkelig og ordentlig, sier Hans Tore. Alle foto: Christine Gulbrandsen
Burde blitt korrigert
Vi har så vidt kommet innenfor dørene i den 70 kvadratmeter store leiligheten på Dvergsnes, og Hans Tore deler villig vekk. Kanskje litt for mye, ifølge de som kjenner ham.
– Kollegaene på MHWirth mente det var en dum idé at dere skulle komme hit, og det er det kanskje. Men det er nok av folk som tar seg høytidelig, og for min del forsøker jeg bare å ha det litt moro. Men det er klart, jeg burde sikkert blitt korrigert litt.
– Jaha?
Fra verandaen ser man inn på spisebordet og får samtidig et glimt av det lekne kjøkkenet. I jula var skapdørene røde.I dette hjemme skal man også sitte standsmessig.Noen samler på frimerker og andre gjør som Hans Tore.
– Nå som jeg ikke er gift lenger, er det ingen som korrigerer meg, og det faller litt uheldig ut noen ganger. Kjøleskapet i rustfritt stål kjøpte jeg nytt da jeg flyttet inn i august, men spraymalte det i kamuflasjefarger. Her inne. Det endte selvfølgelig med at jeg har tørket malingssprut fra golvet siden jeg gjorde det.
Det er i dette leilighetsbygget på Dvergsnes i Kristiansand at Hans Tore har skapt sitt nye og lekne hje
Dilla på traktorer
Leiligheten til Hans Tore er ikke som leiligheter flest. For etter at 47-åringen ble skilt i fjor, slapp han de fleste hemninger og lot det stå til. Han lot sin Johns Deere-interesse slå ut i full blomst. Kjøpte en tank med hydrolikkolje på Felleskjøpet, hengte et John Deere-flagg over senga og byttet de hvite kjøkkenfrontene med traktorgrønne. Dørmattene, barkrakkene, kaffekruset, boksene og snart motorsykkelen. Alt sammen vitner om en voksen mann med dilla på traktorer. Og neste uke skal han besøke John Deere-fabrikken i USA.
– Jeg fikk bestilt en gul sal til motorsykkelen og skal snart spraye tanken grønn. Kjøkkendørene var forresten røde til jul, og så bytter jeg til gule til påske.
Foruten det grønne preget, er leiligheten på Dvergsnes beskjedent innredet. Da jeg skulle kjøpe sofa var jeg ikke opptatt av hvordan den så ut, men hvordan det var å sitte i, sier han.
– Hvorfor holder du på med dette her?
– Jeg er sær så det holder, og så er det litt for protest.
– Mot hva da?
– Jeg levde det livet selv, så det er en protest mot slik jeg også var og er. Men dette med at alt skal være så skikkelig og ordentlig. At en kjører rundt i dyre biler og har fine hus. Det ble fort kjedelig og jeg ble litt lei av det, og så fant jeg bare ut at det med traktorer var gøy.
Bakdøra er fra Hans Tores egen bil, og minner ham om en fin periode på 90-tallet.
Bare for gøy
Det begynte så smått i gamlehuset der han var familiefar i mange år. Først kom det opp et John Deere Parking Only-skilt, og så hengte han opp et John Deere Road-skilt hos naboen.
– Gamlenaboen har skiltet ennå, ha-ha!
Men så flyttet Hans Tore, og har ikke lenger noen garasje til skiltet sitt. Men han har nok av andre ting, og synes i grunnen det gulgrønne traktorinspirerte livet er ganske all right.
– Jeg er normal, altså. Normal, men leken. Og så liker jeg ikke husarbeid, derfor har jeg bare håndklær i den grønne traktorfargen, siden de kan vaskes samtidig.
-Jeg er gal nok som det er, og tar ikke på meg disse klærne. Der går grensen, ler Hans Tore og løfter de traktorinspirerte klærne opp av kassa.
På toppen av overskapene står det colaflasker på rekke og rad, det er enda en dille han har.
– Ja, jeg drikker nok et par liter om dagen. Jeg tar sjansen på at det ikke er det verste en kan drikke, men noe skal man jo uansett dø av.
Hans Tore har også tatt en tatovering på sine voksne dager, og det er vel ikke nødvendig å spørre hva slags.
– Jeg vokste opp i bedehusmiljøet, og den gang var det ikke så akseptert å tatovere seg, og man fikk høre at man kom til å angre som voksen. Jeg går fortsatt på bedehuset, men nå har jeg altså tatt tatovering.
– Du er ikke redd for å angre?
– He-he, nå er jeg jo voksen. Men det blir med den ene, for det var skikkelig vond.
Tanken som Hans Tore kjøpte på Felleskjøpet inneholder fremdeles hydrolikkolje. Den lakk ut i bilen da han fraktet den hjem, men det er en annen historie
Bakdøra på veggen
Vi avslutter med det vi startet med. Den røde bakdøra på veggen. Historien strekker seg visstnok tilbake til en periode på 90-tallet, da Hans Tore kjørte rundt i den røde bilen noen år. Så gikk bilen i stykker og ble stående lagret i en garasje i mange år. Drømmen var å fikse den opp igjen.
Gode minner i glass og ramme, i godt selskap med en leketraktor.
LES OGSÅ:-Vi trivdes fra første dag
– Jeg innså etter hvert at jeg ikke hadde evner til å fikse den, så jeg leverte den til slutt til skroting. Men jeg tok først av bakdøra, kjøpte et autentisk skilt og fikk døra lakkert. Og nå henger den her og minner meg om en fin tid.
Velkommen skal du være!
Men historien er ikke slutt ennå.
– Plutselig fikk jeg telefon fra en som hadde kjøpt det som var igjen av bilen. Han holder på å fikse den opp for å bruke den. Men jeg har fått førsteretten til å kjøpe bilen tilbake når han ble lei av den.
Uten bakdør?
– Nei, ha-ha. Han fikk skaffet en ny en.
– I utgangspunktet var jeg skeptisk til å bygge et hus i betong, men arkitekten overtalte meg. Jeg angrer ikke, sier Helen Ditlev-Simonsen.
Sammen med døtrene Nora (15) og Marthe (12) har hun fått et nytt hjem i betong og massivtre på familiens tradisjonsrike tomt på Snarøya i Bærum.
– Betongmaterialet gjør at det er behagelig temperatur her selv når solen står på om sommeren. Med barn og hund er det dessuten praktisk at man ikke ser at gulvet er møkkete, smiler hun.
UTEBOD: Familien har også bygget en utebod som kan brukes til lagring eller som oppholdsrom. Åserud, Lise / NTB scanpix
Husets første etasje består av prefabrikkerte betongelementer. Andre etasje består av elementer av massivtre.
– Materialene som er brukt er varige, vedlikeholdsfrie og litt røffe, forteller Kaja Poulsen i Moseng Poulsen Arkitekter AS. Hun har tegnet huset sammen med kollega Siri Moseng.
– De ulike elementene er heist på plass på stedet som et byggesett. Det gjorde det mulig å få huset raskt på plass, sier hun.
I første etasje er det betong både inn- og utvendig. Betongveggene er iblandet små marmorsteiner, som gir et fint spill i veggene.
I andre etasje er massivtreelementene synlige innvendig, mens huset utvendig er kledd i malmfuru.
MATERIALMIKS: I første etasje er interiøret en blanding av tre og ulike varianter av betong. Åserud, Lise / NTB scanpix
Familieeiendom
En gang sto det bare et sommerhus mellom furuene på den store strandtomten, der Ditlev-Simonsen tilbrakte mye tid i barndommen.
Nå er sommerhuset revet, og familieeiendommen har gitt rom for hele fem hus.
– De første tegningene av huset ble laget for over ti år siden, men på grunn av masse restriksjoner for tomten tok det lang tid å få byggetillatelse, forteller hun.
Fordelen med ventetiden var at broren som hadde fått tomten ved siden av, også hadde blitt klar for å bygge.
Det samme arkitektfirmaet ble engasjert, og de to husene ble bygget samtidig, noe som sparte familiene for både arbeid og penger.
– Selv om vi har brukt samme arkitekt, er det to veldig ulike hus. Jeg ønsket meg et mer naturlig preg, forteller hun.
For å få et naturlig uttrykk i første etasje, er betongelementene lunet ned med treverk i himling og på dører.
KJØKKEN: Kjøkkenet i tre er fra Uno form. Benkeplaten er av kompositt. Åserud, Lise / NTB scanpixMALMFURU: Første etasje er i betong, mens andre etasje er i massivtre kledd i vedlikeholdsfri malmfuru. Store skyvedører gjør det mulig å viske ut skillet mellom inne og ute. Åserud, Lise / NTB scanpix
Nostalgiske elementer
I tegneprosessen har både sommerhuset og barndomshjemmet vært viktige referanser.
– Ideen til badet kommer fra sommerhuset. Der hadde vi et badekar som var senket ned i gulvet og mye naturlig lys inn. Ideen til skyvedørene mellom stue og kjøkkenet er fra barndomshjemmet, der hadde vi også skyvedører. Jeg liker å kunne lese i ro og fred på kjøkkenet mens barna ser på TV, sier Ditlev-Simonsen.
FLETTVERK: Tømrermester Torstein Newth kom med ideen om rekkverk av flettet malmfuru. Åserud, Lise / NTB scanpix
I tillegg til noen av de arkitektoniske elementene er også mange av møblene hentet fra sommerhuset.
– Spisebordet og -stolene er derfra. Det samme er mange av bildene, gyngestolen, dobbeltsengen og hagemøblene foran huset. Jeg liker å blande gammelt og nytt, alt bortsett fra sofaen er enten arvet eller kjøpt brukt, forteller hun.
I tillegg til å være involvert i tegningen av huset, har hun også engasjert seg i byggingen.
– Jeg har gjort det jeg kan: Alt fra å slipe vegger, impregnere gulv og olje treverk til å kjøre søppel. Jeg ønsket å ha et eierforhold til prosjektet, sier hun.
TIDLØST: Baderommet er inspirert av badet i det gamle sommerhuset som en gang sto på tomten. Åserud, Lise / NTB scanpixKUNSTGAVE: Bildet over sofaen er malt av Susanne Tronhus, og ble gitt som innflyttingsgave. Åserud, Lise / NTB scanpixUTSYN: Store vinduer gir utsikt ut og lys inn. Åserud, Lise / NTB scanpix
Utsikt gjennom huset
Huset ligger på en høy rygg med utsikt over Oslofjorden, og arkitektene brukte mye tid på hvor på tomten de skulle plassere bygget.
– Mellom huset og veien ligger det en bitte liten kolle som vi har vært opptatt av å bevare. Den skjermer mot innsyn, sier Poulsen.
OPPMYKING: Treverk i tak og på karmer gir et lunere preg til etasjen i betong. Åserud, Lise / NTB scanpix
– I tillegg har det selvfølgelig vært viktig å utnytte utsikten. På fremsiden av huset er det store foldedører ut til en uteplass med utsikt og formiddagssol. Utsikten er forsøkt bevart også på uteplassen på den andre siden av huset ved at store vinduer gir utsikt gjennom huset, forklarer hun.
Huseieren har vært opptatt av å bevare en del av den opprinnelige vegetasjonen. Derfor begrenser furutrærne litt av utsikten.
– Det er mange som kommenterer dem: Hvorfor hugger du ikke ned de trærne? Men jeg synes det er viktig at tomten fortsatt har litt preg av den furuskogen som en gang var her, sier hun.
Selv om brorens hus står tett ved, er det uaktuelt å bygge noen tujahekk mellom.
– Vi har funnet små busker og trær på tomten som vi har plantet på grensen mellom oss. Det kommer til å ta årevis før de skjermer mot innsyn, men vi ønsker ikke å bringe nye arter inn i vegetasjonen, sier hun.
SOVEROM: Hovedsoverommet har vid utsikt og seng fra det gamle sommerhuset. Åserud, Lise / NTB scanpix
Prisbelønnet hjem
Før familien flyttet inn i sitt nye hus bodde de i en leilighet på 75 kvadratmeter, og Ditlev-Simonsen ønsket en nøktern størrelse på huset.
– Jeg ville ha et hus hvor alle rommene er i bruk. Hele huset er på 180 kvadratmeter, og underveis i prosessen fant jeg ut at vi ikke trengte hele arealet selv, så vi fikk tegnet inn en hybel, forteller hun.
Hennes arkitekttegnede hus har fått både ros og oppmerksomhet. I fjor ble det plukket ut til arkitekturbiennalen i Venezia, og ble skrevet om i The Wall Street Journal. Det har også vunnet Bærum kommunes arkitekturpris.
Selv er Ditlev-Simonsen veldig fornøyd både med huset og med å bo med familie på alle kanter.
– Barn og hunder løper inn og ut hos hverandre. Men vi har laget noen regler: Vi voksne går ikke på besøk uten å ringe først, sier hun.
FAVORITTSTED: Både Helen Ditlev-Simonsen og barna har sin favorittplass i sofaen på kjøkkenet. Her har man utsikt over Oslofjorden. Åserud, Lise / NTB scanpix
Juryens uttalelse
Huset på Snarøya vant Bærum kommunes arkitekturpris for 2015. Dette var juryens begrunnelse:
«Boligen har en klar og synlig karakter med særpreget materialbruk. Den murte førsteetasjen har fine overganger mellom ute og inne. Fallende terreng og vid utsikt mot øst, og stillferdig og intimt mot vest. Første etasjes harde flater er godt balansert mot treverket i andre etasjes interiør og eksteriør. De umalte treflatene og den gjennomarbeidede detaljeringen gir et nesten tilbakeskuende preg, men først og fremst sjeldent gode bokvaliteter.»
– Vi flyttet inn en uke før jul, så vi har ikke bodd her så veldig lenge, sier Olivia Angeline i det hun ønsker oss velkommen inn i familiens splitter nye funkishus.
Olivia Angeline Fiskebeck stortrives i sitt nye funkishus på Justneshalvøya. -Vi falt for tomta med en gang vi så den. Alle foto: Jim Rune Bjorvand
Mange har nok allerede sett små glimt av huset til Olivia. På kort tid har nemlig Instagram-kontoen hennes @olivia_angeline_f blitt en stor hit blant interiørinteresserte over hele landet.
– Jeg har hatt kontoen min siden 2014, men det var først da vi begynte å bygge hus at jeg startet med å dele interiørbilder. Den siste tiden har det tatt litt av, og jeg nærmer meg 20.000 følgere, sier hun.
-Jeg har også hatt et helt lyst hjem, men denne gangen hadde jeg lyst til å ha det mørkt og annerledes, sier Olivia. Foto: Jim Rune Bjorvand
Mørk og mystisk
Og det er kanskje ikke så rar at så mange har fattet interesse for hjemmet til Olivia Angeline. For både hjemmet og Instagram-kontoen skiller seg ut med sin mystiske og mørke stil.
– Det har jo lenge vært inn med sort og mørke farger i interiøret, men jeg vel kanskje dratt det litt lengre i hjemmet mitt, sier hun og ler.
For i hjemmet til Olivia Angeline, samboer Snorre, og de to barna Niklas og Sarah, er basen mørk.
Fra sitt 300 kvadratmeter store hjem inspirerer Olivia Angeline flere tusen hver eneste dag på Instagram.- Jeg bruker kontoen min som et lite avbrekk i hverdagen. Jeg liker å bli inspirert, og elsker å dele med andre, sier hun.
– Jeg har som» alle» andre også hatt et hvitt hjem, men denne gangen hadde jeg lyst til å gjøre noe annerledes. Det begynte med at jeg ville ha kjøkkenet sort. Så ble det bare mer og mer.
Og det har Olivia ikke angret på.
– Absolutt ikke. Det var nok noen som hevet øyebrynene over valgene mine, forklarer Olivia.
Olivia har en mørk base i hjemmet sitt. De fleste vegger er malt i sort. – Men for å brekke opp litt har vi noen lysere vegger, og golvet er i grått, sier hun.
Fulltidsjobb
32-åringen brukte lang tid på å planlegge huset, og har vært involvert i absolutt alt etter at tomta ble kjøpt. Hun legger ikke skjul på at det å bygge hus nærmest har vært som en fulltidsjobb i nesten halvannet år.
– De har ledd mye av meg og ideene mine på byggmøtene jeg har vært med på. Og de har nok til tider synes jeg har vært litt krevende, men så har jeg også fått det som jeg vil
Olivia Angeline.
Familien har gjort plass til et gjennomført hjemmekinoanlegg. -Rommet er lydisolert og alt av ledninger og høyttalere er skjult inne i veggen.Velkjente filmpersonligheter pryder veggen i kinorommet
– Jeg har vært litt mellom jobber, og har heldigvis hatt god tid til å drive med dette. Så jeg har pirket på det meste og plukket ut alt her inne, sier hun.
Olivia Angeline har fått frie tøyler av mannen hva interiør og innredning angår. Hun har stilt opp med tegninger i byggemøter, servert lunsj til arbeidsfolkene som har jobbet på huset, og hatt en finger med i det meste.
Gutterommet til 12 år gamle Niklas. – For å utnytte rommet mest mulig har vi flyttet senga helt opp under taket.Olivia fikk spesiallaget oppheng til klær. – Det er egentlig baderomsrør som er satt sammen, og spraymalte svarte.Den grå sengegavlen har Olivia laget selv av baderomsplater.
– De har ledd mye av meg og ideene mine på byggmøtene jeg har vært med på. Og de har nok til tider synes jeg har vært litt krevende, men så har jeg også fått det som jeg vil, sier Olivia.
Etter drøye tre måneder i det nye huset er det ingenting 32-åringen ville gjort annerledes.
Ytterst på Justneshalvøya med utsikt utover skog og vann, har Olivia Angeline og Snorre skapt et moderne familiehjem litt utenom det vanlige.
Moderne funkis
– Jeg hører folk sier man må bygge seg gjennom tre hus for å bli helt fornøyd, men jeg har vært med på alt med dette hjemmet så jeg kan ikke tenke meg å forandre på noe.
Huset, som er på rundt 300 kvadrat, er bygget i moderne funkisstil. Arealet er fordelt på tre etasjer, og har også en hybeldel. Praktiske løsninger som fungerer for familien har vært viktig under byggingen.
-Den mørke stilen er gjennomgående i hjemmet til familien Fiskebeck. Derfor ble også trappa sort.
– For eksempel har vi alle soverommene i samme etasje. Og så har vi stue og kjøkken i øverste etasje for å få mest mulig ut av utsikten vi har.
Hjemme hos familien Fiskebeck Klefstad er det dermed lite som er overlatt til tilfeldighetene. Her er alle løsninger gjennomtenkt. Til og med innredningen på soverommet er spesiallaget.
– Jeg hadde noen tanker i hodet, og fikk laget noen rør som jeg har skrudd sammenbrutt som oppheng til klærne våre.
Gjestebadet er som resten av hjemmet smakfullt innredet.
Hotell-inspirasjon
Olivia Angeline har hentet mye inspirasjon fra Instagram, men også parets mange reiser og hotellopphold har vært med å forme huset. Blant annet har Olivia forsøkt å innrede hovedbadet som et mini-spa med badekaret nedfelt i golvet.
Hovedbadet er inspirert av de mange spahotellene Olivia Angeline og mannen har besøkt.
– Vi har vært reist mye og bodd mye på spahotell. Så både med innredning, fargevalg, og lukter har jeg forsøkt å skape en ekstra god stemning på badet, sier hun.
Kinorommet i husets første etasje er det derimot mannen som har bestilt. Og her har ikke paret spart på noe. Alt av ledninger og lydanlegg er innebygd i veggen. Rommet er også lydisolert, og som resten av huset er også dette rommet mørkt.
– Bortsett fra kjøkkenet, er dette rommet vi bruker aller mest. Det er liksom blitt stua vår. Her kan ungene dra med seg vennegjengen hjem og se på film eller fotball uten at det sjenerer noen, avslutter hun.
Samboerparet hadde fulgt med på boligmarkedet på Geilo en god stund. Hyttestil og enkel standard til tross, de falt for det koselige stedet og la inn et bud.
De fikk kjøpe eiendommen av en dame fra Bergen som hadde bodd der i barndommen under krigen og hatt det som hytte siden.
− Det hadde vært i familien hennes i lang tid, så vi lovte henne å ta vare på sjelen til stedet, legger Nordin til.
Bernard Svidal (31), Mira Nordin (31), sønnen Birk (2) og retrieverne Ruth og Dorris.
HVA
Gammelt tømmertun bestående av et 110 m² hovedhus med moderne tilbygg, utleiefjøs og et stabbur. Hugnadheim.no
HVOR
Geilo Arkitekt: Inga Hegdahl Eggen
Hovedhuset er veldig gammelt, med håndlaftet tømmervegger og stue fra 1786.
Bygningen har sin opprinnelse fra mellom Ål og Torpo i Hallingdalen, og ble flyttet dit det står i dag rundt 1850. Altså før Bergensbanen var klar, og lenge før Geilo ble den turistdestinasjonen det er i dag.
Etter hvert skulle huset vise seg å bli en av Geilos første utleiehytter.
Ganske umiddelbart begynte de ferske huseierne å tenke over hva de skulle gjøre med stedet. De ville trenge et tilbygg slik at det kunne bli en funksjonell bolig for alle, også med bikkjer og barn i hus.
TUN: Tre tømmerkasser danner tunet Hugnadheim, tusen meter over havet vegg i vegg med Hardangervidda. Stabburet til venstre, fjøset til høyre. Karen Gjermundrød
INNGANG MELLOM NYTT OG GAMMELT: Inngang i overgangen mellom nytt og gammelt. Til venstre er egen inngang til bod og gang for bikkjer og barn. Karen Gjermundrød
− Vi fant tidlig ut at det ikke ville bli vellykket å etterligne den gamle stilen. Dermed var alternativet å bryte og lage et moderne tilbygg. Bestillingen til arkitekten var at vi måtte ha våtrom, kjøkken og bad i nye delen. Arkitekten tegnet ned våre tanker og kom med gode innspill, sier Nordin.
Med gode tegninger på plass, ble byggesøknad sendt og etter hvert godkjent.
Mens de ventet på godkjenningen pusset de opp fjøset og la inn vann, slik at kjøkken og bad kom på plass. I dag huser fjøset nesten ukentlig fjellturister via Airbnb.
TØMMERVEGGER: Gyngestolen fulgte med huset. Lampen er kjøpt på loppemarked, mens skjermene fulgte med huset. Kabler er frest inn i tømmeret, slik at de skjules. Det nye gulvet i spisestuen og kjøkkenet er heltre eik. Gulvet i gangen er slipt betong. Karen GjermundrødTRAPP TIL HEMS: Peis og åpningen opp til hemsen ble bestemt tidlig og la føringer for hvordan hele spisestuen ble til slutt. Trinnene er rester av en gammel bordplate, og i tillegg ble det en hyggelig sitteplass på det nederste trinnet. Designet av Bernard Svidal (til høyre) og sveiset av Geilo Mekaniske. Klebersteinspeisen varmer hele huset og vi har en egen liten stekeovn. Karen GjermundrødTUN: Det var gjengrodd og ble kappet ned mye trær på tomta. Det gav 350 sekker ved som fortsatt holder huset varmt. Karen Gjermundrød
Isolert med tre og luft
Tilbygget ble kjøpt fra et svensk firma, Isotimber. Heltrevegger kom ferdig levert på lastebil fra Sverige, og ble montert sammen omtrent som legoklosser.
I veggene er det frest inn spor så det er luftlommer i treverket, og så satt på sponplater utenpå.
− Vi fulgte samme tankegangen som med tømmerhuset, og tenkte at dersom vi bygger et heltre hus, vil det kunne stå i 300 år. Dette huset lever, puster og råtner ikke, forklarer Svidal.
Veggene isolerer godt. Utvendig er fasaden kledd med malmfuru.
– Da konstruksjonen var på plass, kunne vi lære oss alt det andre som å sette på gipsplater, male og sparkle, forteller Nordin, som til daglig er snowboardtrener ved NTG på Geilo.
Det viste seg at tømmerveggene var malt i flere lag, mens de ønsket interiøret så naturlig som mulig, forteller Mira Nordin. Karen GjermundrødDETALJ: Dyr fra en lekebutikk, delt i to og skrudd fast i et gammelt gulvbord. Karen GjermundrødSKYVEDØR:Skyvedørene ble lagd med oppheng fra E-bay. Døra er en tjukk hobbyplate trukket med tovet ull. Designet og utført selv, som mye annet. Karen Gjermundrød
Ingen omveier
– Selv om vi ikke ante omfanget hverken i arbeid eller penger, så har vi hatt en idé fra starten om hvordan dette kunne bli. Ingen andre har skjønt det, og folk har nok lurt på hva vi har holdt med på, forteller samboerparet.
Med god hjelp fra familie og venner, med barnepass og dugnader har det vært mulig å gjennomføre prosjektet. Hugnadheim har til tider blitt kalt Dugnadheim.
Begge to har vært delaktige i utformingen fra ende til annen.
– Hva vi tenker og en håndverker gjør kan være to helt ulike ting. Vi fulgte med så godt vi kunne da håndverkerne var her, slik at vi kunne gjøre så mye som mulig selv for å spare penger. Men selv om vi har fått mange tips av håndverkere og venner, så har vi ofte valgt utradisjonelle og til tider tidkrevende løsninger for å få alle detaljer nøyaktig slik vi ønsket, sier Svidal.
Det viste seg at tømmerveggene var malt i flere lag, mens de ønsket interiøret så naturlig som mulig.
SPISESTUE: Der det en gang var et vindu i ytterveggen har det blitt inngang til spisestuen. Tømmerveggene i spisestuen var tidligere rosa, og ble brukt som soverom. I gulvet ved spisebordet er det lagt et tjukt glass lag man kan se ned til jordkjelleren. Karen GjermundrødUTLEIE: «Fjøset» ble bygget på gården Myren i Skurdalen en gang på 1800-tallet. I flere tiår ble det brukt som fjøs til melkekyr. Etter et giftermål med påfølgende byttehandel ble tømmerkassen flyttet til Geilo og satt opp som gjestestue der den står i dag. Karen Gjermundrød
– Med friskt mot startet vi å fjerne malingen og brukte uker på å finne en god teknikk. Etter to måneder med malingskrape for hånd, vinkelsliper og sandpapir, var malingen på alle innvendige tømmervegger fjernet.
Det samme gjelder øl- og vinkjelleren som i utgangspunktet var en liten jordkjeller håndverkerne anbefalte å fylle igjen.
KLATREVEGG: Birk fikk klatretak i 1-årsgave. Den ble skrudd opp på vaskerommet. De blir flittig brukt mellom bleieskift og klesvask. Karen Gjermundrød
– Skulle vi fylle den igjen, eller gjøre den litt større så vi kunne bruke den til noe? Jeg hadde mye tid men ikke mye penger, så da brukte jeg heller tid på å grave enn penger på å fylle den igjen, sier Svidal.
Det som skulle ta to dager, ble til to uker og flere kubikk med jordmasser. Da gulvet skulle legges hadde de ikke hjerter til å skjule jordkjelleren etter alt strevet.
I dag kan den daglig beundres gjennom et tykt lag glass lagt i gulvet.
– Vi har turt å gjøre mye på vår måte. Det er egentlig ingenting vi angrer på. Vi har vært over hver eneste kvadratmillimeter av huset på alle kanter, og mange ting har vi gjort to ganger. Dette er vårt, smiler Nordin.
BRYTER OPP: Spilene i taket gir en fin overgang mellom gammelt og nytt. Svart vindpapp ligger bak de 365 spilene som alle har forskjellig mål.- Vi ønsket å få mye lys inn i huset. Det er mulig å se rett igjennom hele huset på tre forskjellig steder. Den lille åpningen inn til kjøkkenet ble til i prosessen, da vi fant ut at det var mer praktisk enn å ha et vindu der. Karen GjermundrødJORDKJELLER: Kjelleren holder en jevn temperatur hele året og fungerer perfekt som vin kjeller og oppbevaring av øl og tørrvarer. Hylla ble spesialbygd av en kamerat fordi veggen raste ut under utgravingen. Til høyre badet med steinservant fra Bali og arvet fjøslampe. Karen Gjermundrød
Stolpehuset i Port Steingard på Fitjar i Hordaland er en moderne variant av de tradisjonelle nothengene. Dette var store sjøhus på høye påler, til bruk for lufting av store land- og snurpenøter, fiskeredskap.
I det første av i alt fem stolpehus har arkitektkontoret JK Arkitektur flyttet inn.
– Her skrur jeg av mail-varsleren, sier arkitekten bak prosjektet, Jo Kjetil Nielsen.
Planen er å bytte ut kontoret på Leirvik med stolpehuset to dager i uken.
– Det gjør noe med meg å komme meg vekk fra kontorhverdagen og skjermene, til naturen, lyset, havet og magiske rom. Vel, skjermene har vi tatt med, de trenger vi jo for å jobbe.
KABELPLAST: Første etasjen er en halvklimatisert sone, på innsiden er veggene kledd med kabelplast. Nielsen bruker rommet som tegnestue, men han ser for seg at andre firmaer som kommer hit like gjerne kan bruke det til verksted eller atelier. Svein AnderslandPIP-PIP: De knøttsmå vinduene i glassfiberveggen har fått lister litt utenom det vanlige. Arkitekten spøker med at de kan brukes til fuglebrett. Jo Kjetil Nielsen
Han ser for seg at hele kontoret kommer til å bruke stolpehuset. Gjerne i hektiske perioder der de jobber med konkurranser eller trenger fordypning i prosjekter. Hit ut kan de dra og være litt utilgjengelige, finne arbeidsro og fred.
Husene er regulert til næring, men er også godkjente for overnatting. Nielsen tror det kan finnes mange bedrifter som kunne tenke seg et sånn sted.
– Flere og flere har jobber som de kan utføre nesten hvor som helst. Om det er kreative bedrifter, et advokatkontor, en kunstner eller håndverker som flytter inn i de andre blir spennende å se. Vi håper det skal bli en fin miks av næringer her ute. Gjerne småskala, eller satellitter av store bedrifter, sier han.
Alt begynte for femten år siden da ekteparet Johannes Sandvik og Jorunn Hernes kjøpte 300 mål av den langstrakte halvøya Kråko på Fitjar, i alt 1400 dekar.
Planen var sammen med øvrige grunneiere å utvikle det til et området med fritidsboliger.
Hernes hadde sett bilder av noen hus som Jo Kjetil Nielsen hadde tegnet og mente han var mannen de lette etter.
Ekteparet Sandvik-Hernes hadde rammene for oppdraget klare. De var ute etter en som kunne tegne ti hytter som skulle gå under navnet Blikk.
Hyttene skulle ha en felles utforming, men alle skulle tilpasses tomtene.
Fellesnevneren skulle være det vestlandske grindabygget, men med klare paralleller til amerikansk funksjonalisme.
Ti år senere er ni av ti Blikk-hytter bygd, og på cirka 200 andre tomter på Kråko er det nå hyttefolk. Men det er enda plass til 300 til.
Omtrent midt på halvøya ligger Port Steingard, og det er der det skjer akkurat nå.
FØRSTE ETASJE: Her er arbeidsrommet. Lampen over skrivebordet var det to 9.-klassinger på arbeidsuke som lagde, Isak og Signe. Den er laget av hønsenetting, jordbærduk og tre lamper til 89 kr pr. stykk. Svein AnderslandKJØKKEN: Kjøkkeninnredningen er laget på et snekkerverksted på Os i Hordaland – etter arkitektkontorets egne tegninger. Svein AnderslandTETT PÅ: Tre etasjer med betong og glassfiber, vestvendt mot kveldssol. Svein Andersland
– Denne gangen har han hatt frie tøyler, sier Johannes Sandvik.
For to år siden var det kun en liten våg og myr akkurat her. Nå går det en kanal tvers over halvøya, myra er gravd opp og blitt til en liten vik med smalt innløp.
Her er steingarder, natursteinskaier og ei lang naustrekke som ser ut som den har vært her i 70 år – og en like lang rekke med moderne «fiskestuer».
Litt lenger inne i bukten reiser det seg et stort næringsbygg der flere lokale firma skal inn.
– Først trodde jeg han tulla, sier Sandvik.
– Sosialøkonomen i meg sa «bare glem det». Men nå har vi altså gjort det, vi har laget dobbelt så lang strandlinje som det var her fra før. Vi har gjort motsatt av alle andre, fjernet byggeland og fylt det med sjø. Alle skal få sjø, sier Sandvik og smiler lurt.
HVor
Port Steingard på Fitjar i Sunnhordland
HVA
Hytte- og næringsområde med stolpehus, fiskestover og hytter. Vestnorsk byggeskikk med moderne tvist.
HVEM
Grunneier Johannes Sandvik og arkitekt Jo Kjetil Nielsen har i ti år samarbeidet om flere utbyggingsprosjekter.
Stolpehuset ligger i innløpet til Port Steingard. I morgenlyset og på kvelden ser det ut som en lysboks, nesten som en høy rektangulær rislampe.
– Det er ganske befriende å tegne det vi selv skal ha, gliser arkitekten.
– Her kunne vi ta det helt ut, med ubehandlet ståltrapp, stålrister i trappegangen, blå vinyl i dusjen.
Utvendig er veggene av plater i glassfiber, og inne er de dekket med kanalplast av typen som blir brukt i drivhus.
Varmekablene i gulvet gjør likevel at det går an å holde det varmt nok. Det er også blitt plass til et lite kjøkken. Egentlig kunne du fint tørket garn her inne også, siden det er store doble dører ut mot brygga.
SKREDDERSYDD: Badet er laget i furufinér, akkurat som kjøkkenet og minikjøkkenet nede i tegnestuen. Alle tre innredningene kostet tilsammen ca. 300.000 kroner. Svein Andersland
RETT UT: Badet har egen terrasse med utsikt mot vest. På gulvet er det vinyl, samme vinylen som er brukt både på veggene og taket i dusjnisja. – Mørke farger og en lampe inne i dusjen er smart om du vil ha en følelse av å stå i en dampdusj, tipser Nielsen. Svein Andersland
Litt Japan
I etasjen over er det åpent møterom, lounge og kjøkkenløsning.
Kjøkkeninnredningen, veggene, gulvene og taket er av kryssfinér av furu. Benkeplaten er det som vanligvis kalles for en forskalingsplate, altså ei sånn som ligger i bilhengeren.
– Rimelig og holdbar, tåler vann og søl, mener Nielsen.
Firmaet har tegnet kjøkken- og baderomsinnredningen selv. Prislappen kom på 300.000 kroner totalt.
– Å få ting spesiallaget trenger ikke være dyrt. Vi burde vært mye flinkere til å bruke de lokale håndverkene til å lage møblene våre.
I øverste etasje er det et vanlig soverom og to japanskinspirerte «sovebokser».
De er bare litt større enn madrassene, og istedenfor at det så vidt skulle gå an å gå rundt sengen, er madrassen bygd ned i gulvet.
Badet er også enkelt og utført i rimelige materialer. Den blå vinylen på gulvet bretter seg videre opp langs veggene og opp i taket. Badet har dessuten en egen terrasse med kveldssol.
Arkitekten har tatt med seg mantraet sitt også til stolpehuset.
– Vi vil forme et sted – ikke bare tegne et hus. Målet er ikke å forme et vakkert objekt, men en sammenheng av rom som er gode å være i. Vi liker bygninger som er lavmælte og tilbaketrukket ved første møte. Som ikke viser alt på en gang.
MANGE BEHOV: Lounge, kjøkken og spisebord – noen ganger brukes det også som møterom. Svein AnderslandANNERLEDES: Spisebordet har fått samme vinkel som huset, og er smalere i den ene enden. Svein Andersland
Mange drømmer om en enslig hytte langt fra alle andre hyttefolk. Virkeligheten er at vi bygger hyttelandsbyer både i fjellet og i fjæra.
– Hva vi drømmer om og hvordan vi gjør det i praksis er to ulike ting, sier Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret.
– Den nasjonalromantisk drømmen og nordmenns hang til natur slår inn når vi skal skaffe oss en hytte. Utsyn og utsikt er viktig. Men den praktiske logistikken, veier, vann og kloakk, gjør at få får tillatelse til å bygge disse enslige hyttene i skjærgården og ved tregrensen. Dette er paradokset, vi ender opp med hyttebyer der vi bor oppå hverandre.
De aller største hyttekommunene i landet finner vi i Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark. Bare 20 prosent av hyttene i Norge ligger ved kysten. På Vestlandet er tallene noe høyere, i Rogaland er 53 prosent av fritidseiendommene ved sjøen, i Hordaland 35 prosent og Sogn og Fjordane 40.
– Problemet oppstår når vi presser oss sammen og alle vil ha et naust eller ei hytte på samme sted. I pressområdene bør forbudet mot bygging i strandsonen håndheves strengt. I andre deler av landet gjøres det med rette unntak, og sånn må det være, mener Øye.
Hyttedrømmen er litt som småbruksdrømmen. Det nestemest søkte ordet på Finn.no er småbruk – uten at det betyr at byene tømmes og alle blir bønder. (Det mest søkte ordet er sofa…)
– Tidligere statsminister Norli skal ha sagt at om du leter lenge nok finner du en bonde i sjelen på hver eneste nordmann. Om du finner lysten til å bo ved sjøen er jeg ikke like sikker på, hvor vi kommer fra avgjør ofte om vi vil til fjellet eller sjøen, sier Øye.
– Jeg har alltid irritert meg litt over at det ikke finnes nye kjøkkenmodeller som passer inn i leiligheter fra 50-tallet, sier Solveig Egeland fra Kvinesdal.
Som tidligere bygningsantikvar har Solveig alltid hatt en forkjærlighet for det gamle, det ekte og autentiske.
Solveig har malt alle vegger med en økologisk maling med naturlige pigmenter. Alle foto: Eivind Lauritzen
– Jeg har alltid drømt om å finne en liten leilighet hvor det meste er originalt. Så da denne flotte leiligheten plutselig dukket opp på Finn.no i fjor, måtte jeg bare slå til, forteller Egeland.
Leiligheten, som ligger i Fredrikstad, er fra 1930-tallet og hadde kun hatt en eier. Det eneste den tidligere eieren hadde gjort av oppussing på alle disse årene var tapetsering.
– Men det hadde hun til gjengjeld gjort hele åtte ganger, ler Solveig.
– Jeg er glad i lyse pasteller, så hele leiligheten min er malt i duse farger, sier Solveig Egeland. Foto: Eivind Lauritzen
Umoderne og slitt
Da Solveig Egeland overtok leiligheten, var den med andre ord utdatert og slitt. 47-åringen måtte brette opp ermene og gå i gang med oppussing. Kjøkkenet var i utgangspunktet helt etter hennes smak, bare veldig slitt og ikke spesielt funksjonelt.
– Jeg har lenge hatt en forkjærlighet for gamle kjøkken med de velkjente skrådørene, og hadde egentlig ikke lyst til å hive ut kjøkkenet som var i leiligheten.
Men det var ikke til å lappe på, og det var da Solveig kom på ideen om å designe sitt eget.
Solveig Egeland har fått et funksjonelt og moderne kjøkken med «gammeldagse» skråskap.
Hun tok kontakt med Hamran snekkerverksted, og la fram ideen om å designe en moderne vri av det tradisjonelle 50-tallskjøkkenet for daglig leder Trond Hamran.
– Han tente på ideen, og jeg gikk i gang med å tilpasse restaureringen til en ny, skreddersydd løsning som jeg redesignet, forteller Solveig, som tok utgangspunkt i moderne materialer.
-I løpet av årene har jeg blitt mer opptatt av å ikke eie for mange ting. Derfor er ikke leiligheten overfylt av ting.
Moderne kjøkken med gammel vri
Resultatet ble et moderne kjøkken med skrådører i heltre eik, med et lyst og lett uttrykk, og spesielle detaljer som innfreste håndtak.
Kjøkkendrømmen er nå innlemmet i Hamrans kjøkkenutvalg, og kan også havne i andres hjem.
Men med en leilighet fra 1930-tallet var det selvsagt ikke bare kjøkkenet som trengte fornyelse. Hele leiligheten måtte pusses opp. Tapeter og tepper ble revet ut, og Solveig har ikke tall på hvor mange timer hun har brukt på oppussing.
Badet er holdt i hvitt. Den trefargede innredningen og fargerike håndklær myker opp interiøret.
– Det var litt av en jobb, men absolutt verd det. For etter at vi hadde revet av en del lag med tapet, kom vi ned til kalkpussede teglsteinsvegger, forteller Solveig.
Hun ønsker å beholde de rustikke teglsteinsveggene, og malte kun over med økologisk kalkmaling.
Soverommet er sparsomt innredet. Det rosa veggfargen får spille hovedrollen i dette rommet.
– Jeg ønsket en naturlig fargepalett, og malte derfor alle veggene mine i lyse pastellfarger. På golvet la jeg heltre eik for å få det lunt og varmt.
For Solveig er det viktig at hjemmet er et fristed, et sted hvor hun kan slappe av og finne roen, samtidig som det også skal være et sted for å hente inspirasjon.
– Som kunstner trenger jeg begge deler, å krype inn i et rede, og like mye å løfte blikket og la tankene fly, forteller hun.
Blått er en farge mange har fått øynene opp for. Solveig har valgt å male både gangen og gjestetoalettet i blåtoner.
Færre ting
Som kunstner skulle man kanskje tro at Solveig har hjemmet fullt av gamle ting og dyrebare skatter. Men sånn er det ikke lenger. Solveig vil heller eie færre ting. Det viktigste er at de betyr noe, og gjerne også har en historie.
eiligheten ligger i denne blokka fra 1930-tallet i Fredrikstad, og hadde bare hatt en eier da Solveig Egeland kom over den.
– Som ung trodde jeg kanskje det var viktigere å omgi seg med ting, det gir en slags trygghet og en følelse av tilhørighet. Etter hvert som jeg har blitt eldre og mer sikker på meg selv og hvem jeg er, merker jeg at ting oppleves motsatt; det stresser meg å ha for mye, sier hun.
Solveig innrømmer at hun har vært gjennom mange stiler opp gjennom årene. Men nå føler hun at hun har landet på en stil hun selv mener er naturlig og ekte. Hun løper ikke etter de nyeste trendene, og elsker ting som forteller en historie eller bærer på en hemmelighet.
– Det gjør ingenting om tingene er slitt. Da opplever jeg dem bare som enda vakrere, sier hun.
Husk å følge oss på Instagram for masse fin inspirasjon @abito.no
Fem spørsmål og svar om hva som gjør boligen din lite attraktiv i boligmarkedet
Eksperten: Carl O. Geving
Utdanning: Juristutdanningen på Universitetet i Oslo
Jobber som: Administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund.
1. Hva er det som gjør en bolig lite attraktiv for kjøperne?
– Dårlig beliggenhet, lav standard, lite lys og mye støy. Det er typiske ting som trekker ned prisen du får for en bolig, sier Carl O. Geving.
Undersøkelser forbundet har gjort viser at boligkjøpere er ekstra opptatt av balkong, peis og parkeringsmuligheter.
– Det som også kan gjøre boligen lite attraktiv er en slitsom nabo som krangler eller en trafikkert vei. Hvis boligen har mye trafikkstøy, sjekk om det er planer for støyskjerming eller andre tiltak som vil påvirke bomiljøet.
2. Å kjøpe en bolig som har «noen ulemper», er ikke det en god måte å komme inn på boligmarkedet på?
– Absolutt. Hvis boligen er trang med dårlig arealutnyttelse, kan den bli sett på som uinteressant for enkelte. Da kan det bli færre interessenter på visningen.
– Men vær våken, ta deg tid på visningen og vurder boligens potensial. Tenk ut hvordan du kan endre planløsningen, kanskje er det mulig å gjøre en ettroms leilighet om til toroms, sier Geving.
Han mener man får mye penger igjen for å bygge en balkong i en leilighet:
– Det koster gjerne 100.000–150.000 kroner å få bygget en liten balkong. Når du selger er det sannsynlig at balkongen gir et pristillegg på 300.000 – 500.000 kroner – kanskje mer – avhengig av beliggenhet og størrelse.
IKKE PUSS OPP: Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund mener det ikke er lurt å pusse opp bad eller kjøkken før man skal selge. Det koster mye, og det er penger du ikke nødvendigvis får igjen ved et salg. CF-Wesenberg/Kolonihaven
lettvegg
Lettvegg er en vegg som ikke er bærende. Det vil si at du kan bruke mindre dimensjoner på reisverket enn man for eksempel gjør i en yttervegg. Lettvegg blir ofte brukt til å bygge rom. Du kan velge å isolere veggen med tanke på lyd, men det er ikke nødvendig.
Om man skal bygge om et soverom til to soverom har man krav til blant annet naturlig lys og rømning i begge rom. Les mer om hvilke krav du må følge på Byggteknisk forskrift (TEK 10) § 12–7. Krav til rom og annet oppholdsareal.
Det å sette opp en lettvegg er i seg selv ganske enkelt, man står også veldig fritt til å endre dette så lenge alle krav blir oppfylt. Pris kan variere fra butikk til butikk. Kilde: Stian Halvåg Proffselger i Byggmakker Degernes.
– Er du på en visning der leiligheten virker utrivelig, er det kanskje mange som snur i døren. Men tenk på hva kan du gjøre for at den skal bli trivelig. Du kan komme langt med oppussing av overflater.
– Hvis du har kjøpt en lite attraktiv bolig uten å gjøre noe med den, kan det være vanskelig å selge den igjen. Det som trekker ned for deg, kan også trekke ned for andre.
BRUKER MYE PENGER: Nordmenn bruker mye penger på å pusse opp en leilighet. – Menn er mest opptatt av pris og kvalitet ved valg av produkter, mens kvinner legger mest vekt på design ved produktvalg, opplyser partner og siviløkonom Kåre Elnan i Prognosesenteret. Photographee.eu / Shutterstock
3. Hvor viktig er plasseringen av boligen?
– Beliggenhet er veldig viktig. Tilgang på butikker og offentlig transport betyr mye. Sollys er generelt veldig viktig for nordmenn, fordi vi har så lite av det. Har man en vestvendt balkong kan man nyte solen når den dukker opp. En solrik balkong trekker prisen mye opp.
– Beliggenhet trumfer alt. Unge vil bo sentralt, med urbane fasiliteter og gåavstand til kafé, kino og butikk. Barnefamilier tenker gjerne på barnehage, skole og friluftsliv. Unge mennesker bor i dag gjerne trangere for å bo sentralt i storbyen, mens barnefamilier vil ut av storbyen, og ha et større hjem. Eldre vil gjerne flytte fra hus til en lettstelt leilighet i gode bomiljøer med nærhet til butikker, tjenester og kollektiv transport.
– I Oslo er det nå stor etterspørsel etter mindre leiligheter. Da vil prisen øke fordi etterspørselen er større. I storbyene er det sentral beliggenhet som trumfer det meste. Folk aksepterer flere ulemper for å kunne ha fordelen ved å bo sentralt
4. Hva er det folk ser etter når de er på visning?
– Det er veldig forskjellig. Teknisk standard og helhetsinntrykk av boligen er viktig for mange. Er man på utkikk etter hus er tomtegrensen viktig. Tilstand på vegger, og tak er viktig å kontrollere for å avdekke skader som kan koste mye å utbedre.
– Det er mange som sjekker sikringsskapet, og bruker nesen i kjeller og våtrom med tanke på om det kan være råte eller fuktskader. Vinduer er det også mange som ser på.
NØYTRAL FARGE: Man bør unngå å pusse opp kjøkken og bad før et salg fordi folk har ulik smak, mener eiendomsmeglersjefen. Hvis du likevel velger å pusse dem opp før salg, velg da nøytrale farger. karamysh / Shutterstock
5. Hva kan man selv gjøre for å få en lite attraktiv bolig litt mer attraktiv?
– Jeg anbefaler å bruke litt penger på å oppgradere boligen. Boligen gir et helt annet inntrykk om finishen er god og tidsriktig, og det trenger ikke å koste så mye. Du kan slipe gulvet eller legge et nytt gulv selv. Og balkong, som nevnt.
– En peis kan bety mye for prisen, og det koster nødvendigvis heller ikke så mye å få innstallert. Det lønner seg ikke å pusse opp bad eller kjøkken, for her må du ut med så store summer at du ikke kan regne med å få igjen pengene ved et salg. Det kan imidlertid være lurt å gjøre justeringer på et eldre kjøkken, som for eksempel å bytte håndtak, legge fliser eller bytte benkeplater, mener Gjeving.
-Jeg solgte leiligheten min i Oslo for 500.000 over takst, og tjente ganske mye på bare ett år, sier Benedicte Emeline Frediksen.
Emeline Benedicte Fredriksen stortrives i sin nye leilighet i Stjerneblokka på Lund. Foto: Jacob Buchard
Da 26-åringen fra Kristiansand flyttet hjem igjen til Sørlandet etter noen år i hovedstaden, hadde hun med seg en god egenkapital i bagasjen. For da hun solgte leiligheten sin på 20 kvadrat på Fredensborg i Oslo, solgte hun leiligheten sin langt over takst. Og det før visning.
– Jeg fikk høre at det var ganske vilt med en kvadratmeterpris på 125.000 kroner, forteller hun.
Emeline byttet kjøkken, og åpnet opp mellom stue og kjøkken for å få større romfølelse. Foto: Jacob Buchard Foto: Jacob Buchard
God egenkapital
Og med en så pass solid egenkapital, var det ingen problem for Emeline å skaffe seg en større bolig da hun i sommer ville gjøre sørlending av seg igjen.
-I Kristiansand får man mye mer for pengene. Det er utrolig hvor store forskjellene er.
I utgangspunktet hadde 26-åringen sett for seg enten rekkehus eller en firemannsbolig, og det var det hun var på jakt etter.
-Jeg visste at jeg ville bo på Lund, men jeg skulle i alle fall ikke bo i blokk, sier hun.
Da Emeline ikke fant noe spisebord hun likte, fikk hun sin stefar til å snekre et til henne.. Foto: Jacob BuchardEmeline er opptatt av å trene, og har stort sett full kalender hver uke. Foto: Jacob Buchard
Men sånn gikk det ikke, og det var tilfeldigheter som gjorde at Emeline helt uten forhåpningen en sommerdag i august gikk på visning i Stjerneblokka på Lund.
-Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg gikk på visningen, men jeg hadde med meg mamma. Og jeg kom ikke mer enn opp trappa før jeg skjønte at her ville jeg bo, forklarer Emeline og fortsetter:
-Det flotte lyset som sto inn i stuen en sommerkveld tok meg med en gang, og tanken på en åpen løsning mellom stue og kjøkken kom fort.
Leiligheten til Emeline framstår som lys og lekker selv om hun ikke har en eneste hvit vegg. Foto: Jacob Buchard Foto: Jacob Buchard
Inneklemt, mørkt og bråkete
26-åringen som hadde sett for seg en blokkleilighet som inneklemt, mørkt og bråkete, skjønte fort at det ikke var tilfelle. I leiligheten i tredje etasje i Stjerneblokka var det både ro, lys og god plass.
-Selv om leiligheten ikke var slik jeg ønsket den innredningsmessig, bare stemte det med en gang, sier hun.
Da Emeline tok bort veggen mellom stue og kjøkken, benyttet hun anledningen til å sette opp en glassvegg ved trappa for å få enda mer lys. Foto: Jacob Buchard-Broren min er elektriker, og det var han som mente jeg måtte ha innfelte lys i veggen. Foto: Jacob Buchard
Leiligheten var innredet i lyse farger og med fine møbler. Emeline så for seg at det kun var litt enkel oppussing som skulle til før hun kunne flytte inn,
– Jeg bestemte meg ganske kjapt for at jeg ville åpne opp veggen mellom stue og kjøkken, og bytte ut kjøkkenet, forteller hun.
Men da hun overtok leiligheten og gikk i gang med oppussingen, ballet ting bare på seg.
– Man ser ting tydeligere da enn på visning. Selv om det ikke var nedslitt, så kunne man se at det for eksempel var lag på lag med maling, og litt sprekker i lister og vegger her og der, sier hun.
Emeline fikk hjelp til å sette opp en lettvegg på soverommet slik at hun kunne få en egen garderobeløsning på rommet. Foto: Jacob BuchardSoverommet er malt i en mørk gråfarge som heter bergknatt. Foto: Jacob Buchard
Pusset opp
Dermed gikk 26-åringen i gang med totaloppsussing av sin nye leilighet.
Med god hjelp av familien, med en bror som er elektriker og en bonuspappa som har vært håndverker, ble den 70 kvadratmeter store leiligheten ribbet. Stort sette alt av vegger i hele leiligheten er revet ned og bygget opp på nytt igjen.
– Vi har gjort masse. Golvene ble slipt ned, panel fra veggene ble revet bort, dører og lister ble byttet ut. Vi åpnet opp mellom kjøkkenet og stua, og byttet kjøkkenet, fortelle Emeline. Det gamle tregolvet i leiligheten valgte hun derimot å beholde.
– Det ble slipt ned og satt inn med hvitolje før vi til slutt lakket det med en matt lakk. En skikkelig stor jobb som nesten tok en hel uke.
På badet har Emeline kastet ut badekaret og satt inn dusjkabinett. -Så byttet jeg ut den gamle innredningen, sier hun. Foto: Jacob Buchard
Etter ett par måneder med oppussing framstår leiligheten som flunkende ny. Det eneste som gjenstår er badet.
– Her var flisene lyse, så jeg byttet ut badekaret med et dusjkabinett og fikk ny innredning. Men jeg kjenner nå at så lenge alt det andre er nytt, er badet neste prosjekt, sier hun.
Foto: Jacob Buchard
Ingen hvite vegger
Emeline har valgt å male hele leiligheten sin i annet enn hvitt. Grå og grønntoner er det som går igjen.
-Jeg bestemte meg tidlig for at jeg ikke ville ha en eneste hvit vegg i leiligheten. Hadde det blitt hvite vegger tror jeg at man hadde følt seg blendet på solrike dager når sola står rett inn i leiligheten, derfor måtte jeg gå for en farge som ikke var for lys. Og siden alt annet fikk farge tenkte jeg at det gikk greit med hvitt kjøkken, ler hun.
Gangen har Emeline malt i en lys grønnfarge som heter mintybreeze. Foto: Jacob Buchard Foto: Jacob Buchard
Emeline har forsøkt å gjøre leiligheten så personlig som mulig. Blant annet har hun fått bonuspappaen til å lage spisebord og stuebord.
-Når jeg ikke finner akkurat det jeg liker, så er det veldig greit å ha noen som kan lage det akkurat slik jeg har sett for meg.
Fotograf Guttorm Stilén Johansen har stilt kamerastativet i et hjørne av stuen. Vi er i en leilighet som skal selges på Frogner i Oslo.
– Her får jeg med veldig mye av rommet i ett bilde, sier han, og understreker viktigheten av vidvinkel-objektiv.
Ved å bruke blitz (som han retter mot taket) har han full kontroll på lyssettingen i rommene, som er malt grå og blågrønne.
Han har flere års fartstid som boligfotograf for Inviso, og vet hvor mange bilder han trenger fra hvert rom. Valg av utsnitt går nesten automatisk.
SPISEPLASS: Inger Marie Grini fikk i oppdrag å fotografere denne boligen, tegnet av arkitekt Knut Hjeltnes. Den ene spisestolen ble flyttet ut fra bordet for å dekke over åpningen i skapet bak og for å skape mer liv i bildet. Lampen ble dreid over bordet for å skape en form i den delen av bildet. Inger Marie Grini / Bo Bedre
En leilighet som denne, på 67 m², fotograferer han vanligvis ferdig på godt under en og en halv time. Når han har tatt bildene, sendes de til Asia, der de redigeres, før de sendes tilbake til kjøper.
– Bilderedigererne i Asia drar som regel opp kontrastene og lyser opp eventuelle mørke partier, sier han.
Ni fotoråd for lekre interiørbilder:
Rydd.
Slå av innelys, unngå blitz og bruk dagslyset i stedet.
Bøy i knærne, eller bruk stativ som du kan senke – for å få rette linjer i motivet.
Bruk stativ, så du kan gå frem og tilbake og flytte på ting.
Gruppér, lag stilleben av ulike materialer og størrelser.
Bygg gjerne bildet fremover og oppover, slik at det får flere lag og noe som gir form til tomme områder i bildet.
Fjern personlige ting, unngå å ta bilde av TV-en.
Tilfør gjerne noe grønt eller organisk.
Sørg for kontraster, som noen mørke elementer i et lyst interiør, eller en stålampe i metall ved siden av sofaen.
Kilde: interiør- og livsstilsfotograf Inger Marie Grini
– Lær av de profesjonelle
Profesjonelle bilder er mye vanligere ved salg enn ved utleie. En rask kikk på utleieobjekter på Finn.no bekrefter at utleier ofte tar bildene selv – med varierende hell.
– Jeg tror mange kunne hatt litt å lære av de profesjonelle fotografene. Se og lær er vel oppfordringen, sier Thomas Bartholdsen, Forbrukerrådets fagdirektør for Bolig.
Han mener for øvrig at aksepten for dårligere bilder er mye høyere i utleiemarkedet enn hvis det er snakk om salg.
– Forbrukerne er vant til litt av hvert og mange kan også «gjennomskue» gode bokvaliteter bak dårlige bilder, sier han.
OVERSIKT: Hvis du skal annonsere, er det fint å vise mest mulig av rommene Guttorm Stilén Johansen / Inviso
Arbeidsmetodene til fotografen som tar bilder til en salgsannonse, er ganske annerledes enn for en fotograf som tar lekre bilder til boligmagasinene.
Inger Marie Grini er interiør- og livsstilsfotograf. Ikke sjelden er det hennes bilder du ser i magasiner som Bo Bedre, Elle Decoration, Rom 123, Bonytt og andre, i tillegg til at hun publiserer interiørbilder på Instagramkontoen sin, @ingermariegrini.
BALANSE: Harmoni i bildet får man ved å ha en balanse på tingene, både med tanke på ulike materialer og ulike størrelser, mener fotograf Inger Marie Grini. Det er også viktig å ikke ha for mange ting i bildet. Inger Marie Grini / Bo Bedre
Hun bruker som regel en hel dag på et oppdrag. Da lar hun kameraet stå på stativet, og går frem og tilbake for å justere motivet. Flytter vaser på et stilleben noen centimeter nærmere hverandre, skyver en stol litt lenger ut fra bordet.
Grini har tre hovedråd til deg som vil lykkes med interiørfoto: Rydd, slå av taklyset og bruk dagslys i stedet, og bøy i knærne.
– Jobb nummer én er å rydde. Det er naturlig med mange ting i et hjem, men det er viktig å få luft mellom tingene. Tingene skal stå slik at det blir en ro og balanse i bildet, sier hun.
Grini er også vant å flytte rundt på eller gruppere ting i ulike materialer og størrelser for å lage en komposisjon og for å få balanse i bildet. Noen ganger tilfører hun noe – gjerne noe som gjenspeiler årstiden, eller noe organisk.
– Det er veldig fresht å ha grønt i bildene, da blir det mer levende med en gang, mener hun.
Å bøye i knærne fremfor å stå oppreist og vinkle kameraet nedover, er helt essensielt.
– Rette linjer, det er veldig viktig. Da ser det mer proft ut med en gang, tipser hun.
FORBEREDELSER: Selv ikke gode bilder hjelper hvis ikke salgsobjektet er grundig ryddet og pent ordnet. Boligselger Oda Møller har dekket bordet til fotograf Guttorm Stilen Johansen skal fotografere leiligheten. Berit Roald / NTB scanpix
Kontraster og utsnitt
Et annet råd er å sørge for at bildet har kontraster.
– Det kan være mørke elementer i et lyst interiør, eller en stålampe i metall ved siden av tekstilsofaen. Ulike materialer gjør bildet mindre flatt, mener Grini.
Utsnittet ditt kan gjerne være lampen, armlenet og puten. På soverommet kan et bilde tett på, av pute, dyne og nattbord, ofte bli vellykket.
– Du trenger ikke vise alt hele tiden.
Selv er Grini dessuten glad i å ha med en utgang i bildene – det kan være et vindu på den ene siden, eller bitte litt av en døråpning.
– Det blir ikke så trangt hvis du har en «exit». Du er jo ikke i et studio når du er hjemme hos folk.
Hun unngår å ta bilde av TV-en og fjerner personlige ting som familiebilder – men fremhever gjerne andre elementer som forteller noe om de som bor i boligen.
– Boligen vår speiler jo livene våre, det vi gjør og hvem vi er, sier hun.
Fotoråd til egen utleieannonse
Rydd. Fjern personlige ting.
Bruk blitz for å ha mest mulig kontroll med lyset.
Hvis du bruker blitz: rett den opp mot taket, og husk at taket må være hvitt (ellers må du bruke en reflektor).
Ta oversiktsbilder som viser rommene.
Bruk vidvinkelobjektiv.
Ikke ha altfor mange farger. Gjerne et par farger som går igjen.
Eventuelle detaljbilder bør helst fortelle noe om leiligheten.
Kilde: Guttorm Stilen Johansen
KAMPANJE: I forbindelse med en kampanje for hvor komfortabelt netthandel kan være, publiserte Elisabeth Heier dette bildet av stuen på bloggen sin. Hun er en av Norges mest populære interiørbloggere. Elisabeth Heier
Hele rom mest likt
Elisabeth Heier har en av Norges mest populære interiørblogger, elisabethheier.no, og over 82.000 følgere på Instagramkontoen @elisabeth_heier, der hun jevnlig publiserer interiørbilder.
På Instagram bruker hun for det meste mobiltelefonen (Iphone 7), mens hun bruker et fullformat speilreflekskamera (Canon 5D MKII) – i tillegg til etterbehandling – til bilder på bloggen. Hun bruker et Leica kompaktkamera til reise.
Som interiørfotograf Grini skrur hun av lamper og bruker dagslys, og er bevisst på linjer og komposisjon.
– Øvelse må til, man må lære seg å bruke øynene og tenke komposisjon innenfor ruten som fyller bildet. Du må gjerne prøve deg frem og flytte litt rundt på ting før bildet sitter, sier hun.
– Men der har du bare et lite bilde og ikke tre-fire som jeg gjerne bruker i en bloggpost for å sette stemningen og vise det jeg ønsker. Interiørbildene som viser hele rom, generer flere klikk enn mindre utsnitt, og er mine mest likte.
Hun er bevisst på rekkefølgen på bildene hun publiserer, og på ikke å publisere samme motiv for ofte.
– Jeg veksler mellom større oversiktsbilder av interiør, detaljer og andre motiver jeg synes er inspirerende.
BLITZ: Fotograf Guttorm Stilen Johansen bruker blitz for å ha mest mulig kontroll over lyset når det skal tas bilder til et boligprospekt. Berit Roald / NTB scanpix
Guttorm Stilen Johansen har jobbet seg gjennom leiligheten på Frogner – han har stort sett tatt oversiktsbilder, sammen med noen få detaljbilder, helst noen som forteller hva slags leilighet dette er.
De friske blomstene på bordet, sammen med det eksklusive syltetøyet og de tykke brødskivene som lå pent dandert og klare til servering, er foreviget.
– Man trenger ikke ta for mange bilder heller. Selv liker jeg i hvert fall ikke å klikke gjennom en hel haug med bilder, sier han.
– Jeg får en veldig god ro når jeg kommer hit. Det er en helt spesiell stemning som gjør at jeg klarer å senke skuldrene. Her er det ikke noe husarbeid eller andre ting som må gjøres. Her er vi bare sammen og koser oss, sier Linda Waardal Rongved.
Denne helgen har hun tatt med de fire yngste barna på tur til campingvognen som står plassert campingplassen Kvernavollen på Kvamskogen, én times kjøring fra Bergen i retning østover.
Hjemme i Bergen er det bart. Men her er det kommet snø. Det er fine muligheter for både skigåing og aking.
Lørdag formiddag koser ungene seg både ute i snøen og litt inne med nettbrett og tegning.
HOVEDSOVEROM: Her sover mor og far, eller mor og Melissa. Linda er veldig glad i puter og stjerner og pynter mye med dette. Blått er favorittfargen. Hyllene over sengen rommer sengetøy og håndklær. Silje Katrine RobinsonKVERNAVOLLEN: Campingplassen har langrennsløyper i gåavstand og skitrekk like ved. Om sommeren kjører de ti minutter for å komme til stranden i Norheimsund. Silje Katrine Robinson
Reiser alene med fire barn
Linda og mannen Rune Rongved har syv barn.
De to eldste Ida Michelle (25) og Adrian (20) er ikke så ofte med lenger.
Amanda på 16 er med noen ganger. Men det yngste firkløveret er ofte med til campingvognen.
– Mannen min jobber en del, så jeg bruker å reise opp med de fire yngste på fredagen. Så kommer han gjerne opp på lørdagen. I vinterferier og høstferier bruker jeg å være her alene med ungene. De synes det er veldig kjekt å være her. Det er ulike aktiviteter for ungene, og alltid noen å leke med her, sier Linda.
SAMLES HER: Victoria (12) (til høyre) og Savannah (7) sitter i kjøkkenkroken og prater. Dette er samlingsstedet i vognen. Her spiser de alle måltider, og det også gjøres om til en dobbeltseng ved behov. Silje Katrine Robinson
Inne i vognen er det ryddig og pyntet.
Linda har innredet vognen med mye blått og hvitt, og mye stjerner. Hun pynter alltid med tente lys.
– Det første jeg gjør når jeg kommer inn her, er å sette på varmen og tenne lys. Jeg synes tente lys gjør det så hjemmekoselig.
KJØKKEN OG TOALETT: Til venstre: Her lager de all maten og tar også mesteparten av oppvasken. Dersom man har behov for større kjøkken eller oppvask kan man bruke felleshuset på campingplassen. Til høyre, toalettet: Her kan man pusse tenner, gå på do og dusje om man vil. Silje Katrine RobinsonSAMLER: Stjerner, lys og kaniner går igjen i hele campingvognen og spikerteltet. – Jeg samler når vi er på ferie. Jeg er alltid på utkikk etter lykter, kurver, stjerner og kaniner, sier hun og ler. Høyre: Her var inngangen til den forrige campingvognen før. Linda har snekret igjen og laget hyller i stedet, tapetsert med stjerner og hengt opp pynt. Silje Katrine Robinson
Én til to helger i måneden
Hun anslår at familien er her i snitt en til to helger i måneden. Om sommeren tar de vognen med seg og drar på tur.
Men også om sommeren trives familien med å være på den faste campingplassen.
– Da bader ungene i elven og er mye ute og leker. Vi voksne setter oss rundt bålpannen og prater når ungene har lagt seg. Vi har mange kjente her og det er alltid noen vi kan være sammen med, sier Linda.
Vintercamping blir stadig mer populært. Det finnes en rekke campingplasser som legger til rette for vintercamping, gjerne i nærheten av vintersportsanlegg.
Campingplassene i Norge er kategorisert etter stjerner, på samme måte som hotell er.
Husk tremetersregelen. Når du setter opp telt eller plasserer din campingvogn, skal det være minst tre meter avstand til naboer på alle kanter.
Kilde: Norsk Campingguide
Familien er her både sommer og vinter. Campingvognen har vannbåren varme som styres av strøm eller gass. Om natten blir gassen skrudd av.
Noen ganger har det vært kaldere enn tyve røde utenfor.
Da blir det lett ned mot 15 grader inne, men temperaturen kommer raskt opp når gassen blir skrudd på igjen.
Linda anslår at det bare tar rundt én time å få god temperatur i spikerteltet når de kommer opp for helgen.
I fjor kjøpte familien hytte på Fitjar, sør for Bergen. De trives der også, men Linda peker på at det er mer sosialt å være på campingplassen.
– Vi kjenner hyttenaboene også, men hvis de ikke er der så er vi der alene. På campingen møter vi alltid flere, forteller hun.
På hytta er det mye bedre plass, men den barnerike familien trives likevel enda bedre i campingvognen.
Men for at det skal være fint for to voksne og fire-fem, seks barn å være på tur er det viktig å ha noen felles kjøreregler.
MYE UTE: Melissa (4) (til høyre) og Savannah (7) sitter i snøen utenfor campingvognen og leker med akebrett. – Jeg liker godt å gå på ski her. Om sommeren liker jeg å gå til elven og finne steiner, sier Savannah. Silje Katrine Robinson
GAMMELT BLE NYTT: Melissa, Savannah og Linda står i åpningen til campingvognen. Kommoden som står til høyre har Linda kjøpt på Fretex og pusset opp selv. Hun har satt på stjerneknotter og snekret stjerner på hylledørene. Kommoden lager et naturlig skille mellom stuen i spikerteltet og inngangspartiet. På baksiden av kommoden har Linda snekret panel og laget oppheng til jakker og skibukser. Silje Katrine Robinson
– Må være ryddige
– Vi er vant med å være mange, så det går fint. Utfordringen er at man har mye mindre plass enn hjemme, så alle må huske å rydde. Det er helt nødvendig at barna rydder på plass tingene sine og ikke lar ting ligge rundt omkring, sier Linda.
Da familien kjøpte sin første campingvogn for elleve år siden, hadde de kun campingvogn og ikke spikertelt.
Da tok alle av seg våte sko og ytterklær rett innenfor inngangsdøren til campingvognen.
– Det ble det mye rot. Det var ingen gang eller sted å gjøre av ytterklær og sko. Med spikertelt er det en helt annen verden, utbryter Linda.
Helt bak i campingvognen er det en etasjeseng med hele tre etasjer.
Like ved siden av er det en sittegruppe som man kan lage om til seng. Her kan to små barn få plass.
Hovedsoverommet har plass til mor og far, og den yngste jenten.
Den største sittegruppen kan også legges ned og gjøres om til soveplass.
Her kan det være plass til to voksne eller tre barn. Ute i spikerteltet er det også soveplasser.
– Jeg tror vi har vært åtte-ni personer her på det meste. Vi har hatt med fem barn selv, pluss noen venner av barna.
Barna har vokst opp med campingliv året rundt, og viser at de setter pris på det.
– Når vi sover her er vi nærmere hverandre. Det er mye bedre enn å sove alene på rommet mitt slik jeg gjør hjemme, sier Savannah (7). Hun har nederst køye på rom med tvillingsøstrene på 12.
De yngste barna bruker gjerne toalettet i vognen, mens de andre bruker fellestoalettene på campingplassen.
Dusjen i campingvognen bruker de ikke. Det er bedre å bruke den som finnes på campingplassen.
– Så unngår vi også kø på badet om morgenen, sier Linda og ler.
– Hva skal til for å trives med å bo så tett, tror du?
– Du må like å ha det litt lite og så bør du være litt ryddig. Også må du absolutt like campinglivet. Jeg kan ikke tenke meg noe bedre enn å sitte utenfor her med tekoppen i kjempeflott vær – og se ungene løper rundt og koser seg.
En liten påskehilsen fra Nina/ Stylizimo her. Jeg tenkte jeg kunne dele noen påskedekorasjonsideer med dere her på Abito. Det er sikkert mange av dere som skal ha middagsgjester og kunne tenke seg å gjøre litt ekstra stas på gjestene. Ellers deler jeg også noen helt enkle dekorasjonstips som passer like godt hjemme som på hytta.
10 PÅSKEDEKORASJONSIDEER
1. Påskehare på servietten. Tegn opp/print ut en mal på påskehare (bruk f.eks. Google og finn en hare-tegning du kan herme etter), legg den over en kartong og tegn opp slik at du får en strek du kan klippe etter på kartongen. Jeg har brukt kartong i matt gull, men velg en farge du synes passer selv.
2. Påskeegg. Her har jeg kjøpt isoporegg på Panduro som jeg har malt med rester av veggmaling, samt laget noen i marmor-look hvor jeg har brukt det ytterste laget på noen marmorservietter som er festet med decoupage lim. Tråden er festet i en nål med perle som jeg også har festet en trekule med hull i for ekstra pynt. Heng eggene på en kvist og du har påskepynten i boks! Disse holder også år etter år, da de ikke knuser slik som vanlige egg fort gjør.
3.Dekorativ tallerken. For å pynte opp tallerken har jeg brukt litt diverse jeg hadde fra før. Kanskje du har noen fine sløyfebånd liggende, gråpapir du kan lage en lomme av til bestikket etc. Bruk fantasien og hva du ev. har i hus. Blomster er alltid en god idé!
4. Pynt opp frokostegget. Her har jeg rett og slett bare brukt vanlig papirlim og drysset over noen perler. Gjort i en fei, og gjør påskefrokosten litt ekstra staselig. PS! Pass på så du ikke spiser perlene
5. Naturlig! Påska trenger nødvendigvis ikke være gul. Pynt bordet med kvist som f.eks. gåsunger som jeg har gjort her, og lag et lite rede til egget på tallerken ved bruk av spon eller kvist.
6. Blomster i tomme egg. Spar på eggene etter frokost, gi de en liten vask og sett noen vakre små blomster i de. Her kan også sette små løker ev. Enkelt og vakkert!
7. Solfrokosten! Med gule servietter og litt gult i glasset har du påskestemningen på plass. En morsom detalj kan være å tegne en bart på egget med sort tusj som jeg har gjort her. Bytt gjerne ut de vanlige glassene med noen gamle syltetøyglass for et mer uformelt og lekent uttrykk.
8. Så karse i egg. Hvert år sår jeg karse, og jeg elsker å se hvor fort det gror. Lukten av karse (selv frøene!) er påskestemning i seg selv, og etter hvert kan du pynte brødskiven din med litt grønt også.
9. Karse til pynt. Her ser du hvordan man kan bruke karse i borddekkingen også. Den gir et vårlig og friskt preg til bordet.
10. Påskehareserviett. Denne er faktisk utrolig lett å brette, og jeg er sikker på at den faller i smak hos enhver gjest. Her kan du bruke både tøyserviett eller papirserviett. Sjekk ut hvordan du bretter den på YouTube.
Jeg håper du fikk noen ideer til påskedekoreringen. God påske fra meg!
– Dette er den beste investeringen vi har gjort i livskvalitet, for vi elsker å være her, smiler Randi Røinaas Lomeland mens hun bærer med seg noen vedkubber inn i stua.
Kjøkkenet er fra Elkjøp og stramt og enkelt i stilen. Siden veggene er mørkbeisede, blir det likevel en lun stemning.
Hyttelivet på Gautestad, halvannen mil nordøst for Evje, er av det fredelige slaget. Om vinteren trives paret godt i skiløypene, mens de samme områdene er like fine å gå på bærtur i om høsten. Randi trives også når hun står på kjøkkenet og lager mat eller sitter med ei bok i solkroken. Hyttelivet handler nemlig om hygge og om å hente energi til ei ny arbeidsuke.
-Vi reiser som regel opp hvis ikke det er noe som holder oss tilbake i byen.
Roen senker seg og hyttesjarmen lever i beste velgående her på Gautestad. På fine dager slapper Randi Røinaas Lomeland gjerne av med ei god bok i solveggen. Alle foto Kari Byklum
Hytteliv for 600.000
Hytta på 60 kvadratmeter ble bygget i 1974, og den var i ganske primitiv stand da ekteparet kjøpte den for snaut 600.000 kroner i 2013. De strippet hytta så bare ytterveggene sto igjen, og har isolert og byttet både grunnmur, gulv, tak og vinduer. Den tidligere eieren la inn strøm på slutten av 1990-tallet, men det er fremdeles ikke innlagt vann. Så selv om hytta innvendig er både nyoppusset og lekker, lever den tradisjonsrike hyttesjarmen i beste velgående.
Veggene er malt i fargen sjøsand, og de nye vinduene slipper inn godt med lys.
-Vi har laget et pumpesystem på utedoen, hvor vi har en 80 liters tank, pumpe og en liten varmtvannsbereder under vasken, og dermed har vi varmt vann i springen der ute. Men inne på kjøkkenet har vi ikke en gang kran, forteller Randi.
Kjøkkenet er fra Elkjøp og stramt og enkelt i stilen. Siden veggene er mørkbeisede, blir det likevel en lun stemning.
Men siden det er bilvei til døra og ingen bæreavstand, er innvendig vann omtrent ikke et savn. Og det moderne kjøkkenet er nesten oftere i bruk enn hjemme i Kristiansand.
-Her oppe har vi god tid, og da er det bare moro å bruke tid på å bake og lage mat, forteller Randi.
Fra gangen kommer man rett inn i spisekroken, interiøret er svalt og lunt.SpisestuaSlik så hytta ut før den ble pusset opp. Foto: Privat
Stor uteplass
Og ofte er det slik at Randi koser seg på kjøkkenet mens ektemannen holder på med noen småprosjekter rundt hytta.
-Vi har 2,5 mål med tomt, så det er alltid litt å gjøre. Men det største prosjektet er jo ferdig. Vi har lagt ned mange hundre timer på å renovere hytta, så nå er det virkelig deilig at den perioden er over.
Den gamle skinnstolen sto igjen fra tidligere eier og har blitt litt morken i skinnet, men den er altfor kul til å bli skiftet ut.
I tillegg til en enorm egeninnsats, har familien, og spesielt Randis far, hjulpet mye. De har også leid inn lokal arbeidskraft, og hun skryter av lokalbefolkningen.
-De er utrolig hjelpsomme her oppe. Vi synes det har vært viktig å bruke lokale fagfolk, og har kjøpt mye materialer og utstyr nede i Evje, blant annet peisen.
I yttergangen er det god plass til klær. Veldig praktisk når en kommer inn med skiklær om vinteren.
Liker å skape stemning
Innvendig er veggene beiset ganske mørke, mens kjøkkeninnredningen er hvit og stram. Interiøret er moderne, men har fått selskap av en utstoppet ugle og noen gamle ski som Randi kjøpte på loppemarked.
Randi har laget små stemningsskapende stilleben flere steder. Påska er en av de beste tidene her oppe.Soverommet er innredet o lyse farger.
-Jeg er opptatt av interiør og synes det er moro å skape god stemning og gjøre det hyggelig rundt meg, forteller Randi.
Og det har hun virkelig klart i den lille hytta med tre små soverom, yttergang og et allrom med kjøkken og stue. Akkurat stort nok til en familie på to.
-Vi trenger ikke mer plass, og har gjesterom med køyesenger.
Men siden vi er glad i å ha gjester, må vi jo porsjonere ut besøkene så vi får plass til dem.
Men i fremtiden blir det kanskje annerledes.
-Det er selveiertomt på 2,5 mål og vi planlegger så smått å bygge ut litt, men det er foreløpig bare en løs plan.
Og det er det som er så fint med hyttelivet. Her kan de gjøre akkurat som de vil, når de vil, og leve i det tempoet som passer.
-Vi har krevende jobber begge to og kan være skikkelig slitne når helga kommer, og da er det godt at det ikke er noe som haster her oppe. De første årene jobbet vi med hytta hele tiden, men nå kan vi bare kose oss, smiler Randi Røinaas Lomeland.
– Jeg elsker å komme hjem til folk som har bodd i den samme boligen i mange tiår. Du kan lese nesten hele livshistorien deres ut av interiøret, sier interiørdesigner Karina Holmen.
Selv om hun driver interiørbutikken Eske på St. Hanshaugen i Oslo, er hun tilhenger av at folk ikke bare skal innrede med det siste av interiørtrender.
– Mange innreder veldig likt. Jeg håper folk kan bli litt friere og leke seg mer med interiøret. Man skal bli glad av å komme hjem, sier hun.
KJØKKENET: Både kjøkkeninnredningen og hyllene er fra IKEA, men nye håndtak og benkeplate i marmor bidrar til et eksklusivt uttrykk. Junge, Heiko / NTB scanpix
TAKHØYDE: Den romslige takhøyden er utnyttet ved å heve bokhyllene. Junge, Heiko / NTB scanpix
Selv bor hun i en leid leilighet i Bygdøy allé, fylt av møbler, bilder, kunst, lamper og arvegods.
– Leiligheten gjenspeiler det jeg liker best: Farger, tekstur, bøker, kunst og film, sier hun.
Ved siden av å drive Eske jobber hun også som interiørkonsulent for både bedrifter og privatpersoner.
Nå er hun i tillegg aktuell som dommer i TV 2-programmet «Huset», hvor fire par skal innrede hvert sitt nybygg.
– Det har vært inspirerende å se hvor mye de har fått til på kort tid. Mange tenker kanskje at de ikke har tid til å pusse opp, men her har deltagerne fått opp et helt bad på bare noen dager, sier hun.
MINNER: Karina Holmen har samlet på interiørgjenstander siden hun var 12. De får plass i stadig nye sammenhenger. Junge, Heiko / NTB scanpixJunge, Heiko / NTB scanpix
Rimelige løsninger
Selv flyttet Holmen inn i leiligheten sin for seks år siden, og har siden da gradvis oppgradert den.
– Jeg leier, men får lov til å pusse opp som jeg vil. Da jeg flyttet inn, var alt hvitt, så jeg startet med blanke ark, forteller hun.
Kjøkkenet er leilighetens sosiale rom, og rommet hvor hun tilbringer mest tid.
– Det er veldig deilig med stort kjøkken. For noen uker siden hadde jeg faktisk over femti stykker på suppe her inne. Det ble varmt, men det var plass nok, sier hun.
Oppussingen av kjøkkenet startet med rimelige løsninger.
– Benkeplatene var i begynnelsen bare MDF-plater som jeg malte med våtromsmaling. Etter noen år begynte de å bli slitt, så jeg skiftet dem ut med marmor. Det er selvfølgelig mye dyrere, men marmor er et fantastisk materiale, strukturene i overflaten gir en fin varme i rommet, mener hun.
Kjøkkeninnredningen er fra IKEA, men har fått nye håndtak.
Spisebordet er kjøpt brukt og malt med båtmaling, noe som gir en speilblank overflate. Hyllene over kjøkkenbenken er også en IKEA-variant.
– Jeg har satt på en list foran og malt den, slik at hyllen ser ut som ett langt stykke, forklarer hun.
FAVORITTROM: Det store kjøkkenet er leilighetens samlingspunkt. Bildet av Brigitte Bardot er laget av den britiske kunstneren Conrad Leach. Junge, Heiko / NTB scanpix
I starten malte Holmen som så mange andre leiligheten i gråtoner.
– For noen år siden var jeg klar for noe nytt, så jeg malte kjøkken, stue og soverom blått. Selve fargen er den samme i alle rommene, men den blir litt mørkere for hvert rom. Soverommet er det mørkeste, det gir god ro når man skal sove, forteller hun.
Vinduskarmer og dører er malt svarte.
– De svarte karmene gir en fin kontrast og fremhever de buede vinduene. Det svarte skaper også sammenheng mellom rommene ved at fargen går igjen på interiørdetaljer i alle rom, forklarer hun.
I alle rommene finnes også små tablåer av lamper, kunst, bruktkjøp og arvegods.
– I store rom er det lurt å skape noen interessepunkt. Folk glemmer gjerne at for å få hyggelige rom må man ha mange lag. Det holder ikke å bare få inn farge på veggene og en lampe, man trenger gulvtepper, bilder, bøker og kunst, sier hun. Og mener en del sliter med å komme helt i mål med interiørprosjektene sine.
– De som kommer til oss for å få interiørhjelp er ofte usikre på hvordan de kan få sammenheng i interiøret, hvordan de kan sette sammen det de har med nye ting og nye farger, sier hun.
Belysning er også viktig.
– Mange kjøper bare én lampe til å lyse opp hele rommet. Flere lamper gjør det enklere å skape en god atmosfære.
MUSIKK: Plater og platespiller står lett tilgjengelig på Karina Holmens kjøkken Junge, Heiko / NTB scanpix
Stuens blikkfang
I stua har bokhyllene fått plass helt oppunder taket, både for å frigjøre gulvplass og for å gjøre rommet lunere. Bøkene er sortert etter farge for å gi et roligere uttrykk.
– Stua er forholdsvis liten, derfor har jeg valgt en sofa i samme farge som veggen. Det får rommet til å se større ut, sier Holmen.
Blikkfanget i stua er et stort fotografi av tyske Henning Bock.
DETALJER: Uglelampen er fra norske SCUSI design. Akvariet har Karina Holmen fått i gave fra venner. Junge, Heiko / NTB scanpixÅPENT: Med skyvedører mellom kjøkken og stue kan man enkelt velge åpen eller lukket løsning etter behov. Junge, Heiko / NTB scanpix
– Han har tatt en hel serie med bilder av dyr som er stilt ut på museum. Da jeg så det bildet første gang, bare måtte jeg ha det. Folk er gjerne litt redde for å dra på i størrelsen på bilder, men det gjør seg, mener hun.
På soverommet har hun gjemt klesskapet bak en høy sengegavl.
– Rommet er veldig smalt, så skapet er satt bak sengen for å utnytte plassen best mulig, forteller hun.
Selve gavlen er tapetsert med en tapet fra Zoffany. På soverommet har hun også fått plass til en gammel fryser kjøpt i København, som nå fungerer som sminkebord, pyntet med alt fra familiebilder til bestemorens gamle parfymeflasker.
SVALT: Mørke blåtoner gjør seg på soverommet. Bak sengegavlen skjuler et klesskap seg. Gavlen er tapetsert med tapet fra Zoffany. Junge, Heiko / NTB scanpixFRYSER: Sminkebordet er egentlig en gammel fryser, fra tiden før fryserne ble elektriske. Junge, Heiko / NTB scanpix
Holmen har bodd 15 år i Amsterdam og tre år i København, og reiser fremdeles gjerne utenlands.
– Mange av tingene i leiligheten er naturligvis fra butikken, men jeg prøver også å få tak i litt annerledes ting når jeg er i andre land, sier Holmen.
Mange av tingene har fulgt henne i årevis.
– Jeg har samlet på møbler og interiørgjenstander siden jeg var 12 år. Lenestolen i stua for eksempel, kjøpte jeg brukt i Amsterdam for nærmere tredve år siden. Den var opprinnelig i rød skai, og har senere blitt trukket om flere ganger, sier hun.
Hun mener folk kan bli flinkere til å plukke med seg favoritter underveis.
– Du trenger ikke å vente til du har drømmehjemmet, finner du noe du liker, så kjøp det. Ting kan gjerne brukes på nytt i nye sammenhenger, sier hun.
RETRO: En skjenk i teak og en gammel James Bond-plakat trykket på lerret pynter opp i stua. Junge, Heiko / NTB scanpixTABLÅ: På kjøkkenet har Holmen laget et tablå av kjære gjenstander på en kommode kjøpt brukt i Danmark. Junge, Heiko / NTB scanpix
TV 2-programmet «Huset» hadde premiere 8. mars. Her konkurrerer fire par i å innrede hvert sitt identiske nye hus.
Husene har hverken gulv, vegger, kjøkken eller våtrom. Hver uke skal parene pusse opp et rom, og ukens beste rom kåres av interiørdesigner Karina Holmen og møbelsnekker Sander Rolfsen.
Paret med vinnerrommet får ekstra penger til sitt byggebudsjett.
Fram mot siste episode skal seerne stemme frem et vinnerpar, som får huset de har pusset opp til odel og eie.
TV 2 er ikke alene om å satse på oppussingsprogrammer: Ifølge en opptelling OBOS-bladet har gjort, ble det i fjor vist hele 39 ulike oppussingsprogrammer på norske TV-kanaler.
-Longerak er ei fantastisk bygd. Jeg har vokst opp her, så jeg synes det er så godt å bo her igjen, sier Beate Simonstad.
Hun ønsker oss velkommen inn i sitt forholdsvis nye hjem. Det vil si helt nytt er det ikke. En del av huset er faktisk helt fra 1700-tallet, mens den andre delen av huset er bygd mer i nåtidas stil.
Beate har prioritert store vindusflater slik at hun får mest mulig av naturen rett inn i stua.
Beate Simonstad er født og oppvokst på Longerak, men har bodd i Sandefjord og Oslo det meste av sitt voksne liv. Det er bare noen få år siden hun bestemte seg for å bytte ut storbyen med hjembygda.
– For meg var det helt naturlig å flytte tilbake. Jeg har bodd mange forskjellige steder og fått min dose storby, sier hun.
For noen er drømmen å bo tett. Beate drømte om fred og ro og mye natur.
– Jeg pendler mye i jobben så det å komme hjem å få ro og gjøre avstressende ting er deilig, dessuten elsker jeg å være ute i naturen. Her er alt tilgjengelig rett utenfor døra. Det er bare å ta på seg sko og pakke sekken å komme seg til fjells. Det krever lite organisering, sier hun.
Da Beate hadde bestemt seg for å flytte tilbake til hjembygda fikk hun muligheten til ta vare på et gammelt hus som sto litt lenger oppe i Setesdalen. Huset skulle bort, og Beate bestemte seg for å flytte huset til sin egen tomt.
– Det har vært en stor jobb Først måtte hele huset tas ifra hverandre og fraktes til flinke tømrere som restaurerte det for så å lafte det opp på tomta. Deretter måtte vi sette sammen huset slik det opprinnelig var, forteller hun.
– Den gamle delen av huset fyrer jeg stort sett bare opp når jeg får besøk, sier hun.
Etter at det gamle huset var satt opp, måtte huset stå på tomta i to år før de kunne gå videre med prosjektet.
– Gamle hus lever, så for at vi skulle kunne bygge på en ny del, måtte gamlehuset stå alene i to år for å «sette seg» forteller hun.
Som interiørarkitekt har Beate Simonstad jobbet med private og offentlige prosjekter i en årrekke. Men hun hadde aldri før vært med på noe lignende.
Ikke så verst å våkne opp til dette, eller hva?
– Det har vært både spennende og utfordrende å jobbe så tett sammen med håndverkerne. Det har vært mange ting å ta hensyn til, og jeg laget mange modeller av huset før vi klarte å lande noe som fungerte, forteller hun.
Reaksjonene etter at Beate valgte å flytte tilbake til bygda har vært utelukkende positive. Under byggeprosessen har det stadig vært folk innom, og dugnadsånden har vært stor.
Også på badet har hun prioritert store vinduer.
– Det er noe av det som er så fantastisk her oppe. Alle bidrar der de kan, og det skaper et fantastisk godt miljø, sier hun.
Beate har vært veldig bevisst på å bygge opp igjen det gamle huset akkurat slik det var. Hun hadde ikke lyst til verken å putte inn nytt kjøkken eller legge opp til bad i den gamle delen.
– Jeg fikk meg ikke til å putte inn noen moderne greier i det gamle. Jeg har holdt den delen gammel, og den nye delen er mer moderne. En helt perfekt miks for meg, sier hun.
Beate hadde ikke så mange preferanser da den nye delen skulle bygges, annet enn at huset måtte være i harmoni i naturen. Store vindusflater ble derfor prioritert.
– Hvordan lyset kommer inn i de forskjellige rommene har vært hovedtanken når jeg har bygget. Det er fantastisk å leve så i takt med sesongen og årstidene. Jeg våkner til nye naturbilder hver eneste dag, sier hun.
Beate synes ikke overgangen fra storby til bygd har vært stor. Faktisk har det vært helt perfekt. Og selv om man kanskje skulle tro at det ikke dukker besøk opp på døra like ofte, stemmer ikke det helt i Beate sitt tilfelle.
Beate Simonstad storkoser seg på Longerak. – Her kan jeg leve nærmest i ett med naturen. Det er så mye å gjøre her at man trenger i alle fall ikke tv, sier hun. alle Foto: Jim Rune Bjorvand
Savner ikke tv
– Jeg får masse besøk, og føler meg ikke ensom i det hele tatt. I tillegg til at begge døtrene mine bor i Kristiansand, jobber jeg der mye selv, så jeg får en dose byliv også, ler hun.
Når døtrene til Beate kommer på besøk er det gode måltider og fine samtaler som står i sentrum. Tv har de slett ikke bruk for.
– Nei, det er det ingen av oss som har savnet. Jeg har internett og laptopen min. Det holder i massevis.
Beate har en fantastisk utsikt fra stuevinduet si
Men hun skjønner at folk kanskje rynker på nesen når de hører Longerak.
– For mange er jo det et sted folk stort sett bare kjører forbi. Men Longerak er så mye mer enn det, sier hun.
Beate synes noe av det beste med å bo på Longerak er at man kan være selvforsynt på det meste. Beate har både bær og grønnsaker rett utenfor døra.
– Jeg er veldig glad i å være ute. Jeg koser meg med å dyrke min egen økologiske mat. I tillegg jakter, fisker vi, og slakter sauer. Det er alltid noe man har lyst til å gjøre og glede seg over avslutter hun.
Ti minutter utenfor bykjernen i Kristiansand bor Ingunn Jaabæk (26) og samboer Aleksander Ribe (27) i et splitter nytt og stilreint drømmehjem.
Et sånt hus man fort kan bli litt misunnelig på – med lekre løsninger og gjennomtenkt interiør. Ingunn falt for huset med en gang hun så tegningene, og slo til med huskjøp mens samboeren var på jobbreise.
- Vi hadde så vidt sett på prospektet på finn.no, men jeg slo til og kjøpte uten at samboeren min hadde fått gått ordentlig gjennom alt, sier Ingunn Jaabæk.
For det var nemlig slik at det ikke bare var Ingunn som kunne tenke seg å bo i det prosjekterte funkisstrøket på Søm. Det var venteliste for å kjøpe nettopp det huset. Et 130 kvadratmeter stort hus på endetomt.
Da Ingunn og samboeren flyttet inn i deres nye hjem var alle veggene hvite. Men litt etter litt er flere mørke detaljer kommet til.Stua er romslig og har plass til flere sittegrupper.
Perfekt
- For oss som skulle ha hus sammen for første gang, var dette perfekt. Passelig stort, helt nytt og til en overkommelig pris, sier hun.
Ingunn og samboeren fikk et døgn på å bestemme seg om de ville kjøpe huset som fortsatt var på prosjekt-stadiet.
Ingunn og Aleksander har en todelt kjøkkeninnredning. – Jeg hadde ikke lyst på alt hvitt. Samtidig synes jeg det var skremmende hvis alt skulle være helt mørkt. En kombinasjon av begge ble helt perfekt.
- Jeg tok en kjapp tur i banken, og da jeg fikk ja derfra var det egentlig bare å slå til. Aleksander fikk oversendt prospektet og var enig, ler hun.
Paret som fra før av hadde en mindre leilighet på Dvergsnes, solgte denne og flyttet inn i en 30 kvadratmeter hybel i samme område mens huset ble bygd. Da paret kunne flytte inn i desember 2015 hadde de kun to spisestuestoler og en kommode med seg på flyttelasset.
- Vi måtte på en skikkelig shoppingrunde for å si det sånn, forteller Ingunn.
Den lyse og delikate spiseplassen er noe av det Ingunn er mest fornøyd med.
Har brukt god tid
Men det er ikke sånn at 26-åringen handlet alt med en gang. Hun har brukt god tid, og innredet litt etter litt.
En splitter ny bolig kan være en utfordring å innrede, men Ingunn har definitivt knekt koden til et personlig og lunt hjem.
- Interiørinteressen min kom da vi bygde hus. Jeg har egentlig ikke brydd meg så mye om det før, men nå synes jeg det er kjempegøy å innrede, sier hun.
Også soverommet har fått mørke innslag i form av en grå fondvegg og mørke nattbord.De små, nette nattbordene er enke hyller fra Ikea som Ingunn har malt i samme farge som veggen.
Og så gøy har det blitt at 26-åringen har opprettet en egen instagramkonto hvor hun daglig legger ut små interiørglimt fra parets hjem.
- Jeg nærmere meg 20.000 følgere, og jeg synes selvsagt det er kjempestas at så mange finner inspirasjon hos meg, sier hun.
Huset til Ingunn og Aleksander er fordelt over to etasjer. Soverom, bad, vaskerom og kontor er plassert i første etasje.
Paret har innredet det ene soverommet som hjemmekontor. Pulten har de laget selv.
Hele andre etasje er åpen, med store vinduer og ekstra god takhøyde. Her har både kjøkken, spisestue og stue fått plass.
- Spisestua og plassen der er kanskje det jeg er mest fornøyd med her inne. Den kroken satt liksom med en gang. Resten av stua har jeg brukt lengre tid på å finne ut av hvordan skal være sier hun.
Når Ingunn så prospektet på funkishuset på Søm, visste hun det umiddelbart. Her ville hun bo.
Hjem for fremtiden
Ingunn jobber som sykepleier og får nok action på jobb. Hjemme ville hun derfor ha en rolig base. Hele huset hadde hvitmalte vegger i starten, men litt etter litt er 26 åringen blitt mer fascinert av det mørke. Og flere av veggene i huset har i ettertid fått en omgang med mørk maling.
-Jeg synes det luner skikkelig med de mørke veggene. Nå tenker jeg faktisk på om jeg skal male hele gangen nede, inkludert karmer og lister, i en mørkegrå nyanse, sier hun.
Badet er stort og romslig
Ingunn og Aleksander hadde ikke så mange preferanser når de startet boligjakten, annet enn at de ønsket å flytte til et sted på østsiden av byen, og at området måtte være barnevennlig med tanke på en eventuell familieforøkelse om noen år.
– Når man sitter på terrassen her, og ser utover det fine tunet her ute, så vet jeg at vi har valgt helt riktig med tanke på familie. Her er det stort sett bare barnefamilier som bor, og det vrimler av småbarn ute på plassen. Men aller først skal vi gifte oss. Det skjer til sommeren, avslutter hun.
– Nordisk, minimalistisk stil, men samtidig elementer som gjør boligen mer hjemmekoselig slik at det ikke blir for «stramt». Jeg liker at det er hjemmekoselig. Spisebordet vårt for eksempel, er i heltre i tillegg til andre elementer i tre. Jeg har en rød tråd i hele huset med grått i alle rom. Jeg liker å myke det opp med grønne planter og litt farge i puter, og gjerne ferske blomster.
– Du skal føle deg velkommen og tenke at nå er jeg hjemme når du kommer inn døra. Det skal være brukervennlig, spesielt når man har barn. Det er viktig å ha ting man er knyttet til i hjemmet sitt.
– Hvordan har interiørstilen din endret seg med årene?
– Stilen min har endret seg veldig med årene. Før vi bygde hus så hadde jeg en mer Shabby Chic-stil, men da vi bygde endret stilen seg. Det var mye brunt og tremateriale, men nå har jeg funnet min stil. Jeg liker at det er reine linjer og ikke altfor mye ting.
– Hva har vært vanskeligst å innrede i hjemmet ditt?
– Helt klart barnerommene. Jeg er verken ferdig eller fornøyd med de. Det er lite inspirasjon å finne på Instagram der, men jentene liker seg og trives. Det er jo det viktigste.
– Hva er viktigst når du innreder?
– Det er viktig at tingene passer sammen. Det kan være lurt å kjenne på seg at det er riktig. Jeg håper jo at det jeg kjøper ikke trenger og byttes ut med det samme. Jeg er ikke så glad i å selge eller bytte. Det er også nødt til å være barnevennlig siden vi har to jenter.
– Forandrer du innredningen i takt med årstidene?
– Ikke spesielt. Her bruker jeg blomster og kanskje noen pynteputer, men stort sett det samme hele året.
– Ditt beste interiørtips?
– Finn din egen stil og vær tro mot den!
– Hvilket rom/type bilder gir best respons på Instagram?
– Det er helt klart badet og kjøkkenet som gir nok best respons på Instagram, men jeg får også mye klikk på trappa vår. Den er plassert midt i stua og er av glass.
– Jeg henter inspirasjonen min fra Instagram og interiørblader.
– Dine instafavoritter?
– @maritfolland og @cathrinedoreen er mine favoritter. Jeg liker stilen deres og de er hyggelig damer på Instagram. Jeg er jo selvfølgelig inne på andre også, men det er de jeg liker best.
– Beste instagramtips?
– Kjør din egen stil og hold fast på den. Ikke bli påvirket av hvordan andre har det eller gjør det på Instagram. Bli litt mer personlig sånn at folk føler at de kjenner deg. Det hjalp meg å knytte kontakter og bli «kjent» med følgerne mine. Du trenger ikke å være privat.
Jeg får mest klikk når jeg legger ut bilder av hele rommet, helst stemningsbilder. Det er ikke fullt så stor interesse rundt detaljbilder.
– Jeg begynte på Instagram fordi det det begynte å bli populært. Jeg fulgte strømmen. Det var en ny plattform som måtte utforskes. Det begynte som en livsstilskonto med bilder av mann og barn, men jeg begynte etter hvert å legge ut interiørbilder. Jeg har alltid vært interessert i interiør, men det var ikke før vi hadde bygd huset vårt at det tok av på på Instagram.
– Hvordan redder du situasjonen hvis du får uventet besøk og hjemmet står på hodet?
– Det er her vi bor og det vil alltid være litt rot og støv, men det hender jeg gjemmer det bort på soverommet. Jeg liker selvfølgelig å ha et rent og ryddig hus, men det er ikke alltid slik hjemme hos oss. Sånn må det være når man har to barn og en liten valp.
– Hvor kjøper du tingene dine?
– Jeg handler mest på nett, helst tidløse designvarer. Jeg handler mye på @interior24.no
Har du lyst til å bli ukas instagrammer på Abito? Tagg bildene dine med#ukensinstagrammer@abito.no
Boligannonsen fra Sandefjord er sett over 300.000 ganger i løpet av kort tid. De første 30 bildene viser fasaden, et blått, stort hus med forseggjort hage og innkjørsel.
Men så kommer grunnen til all oppmerksomheten: En sjeldent forseggjort interiørstil med blanke gulv, gipsrosetter, tunge gardiner og skulpturer. Det ligner et slott.
På kjøkkenet holdes viften tilsynelatende oppe av to glefsende løver og over viften passer en engel på. Detaljrikdommen er sjelden.
SOVEROM OG BAD: Soverom og bad i ett. Bak gardinene kan man bade i fred. Rune Enstab
Soverommet har et luksuriøst preg, med søyler, lyssatte byster, nedfelt badekar og en himmelseng omgitt av søyler.
Huseier Eva Hagen Gulliksen (48) forteller kjapt på telefon at hun ikke forventet oppmerksomheten og ikke har tid til å kommentere ennå. Nå er nemlig Vestfold-TV og Sandefjords Blad på vei.
– Interessen har vært helt enorm. Sist jeg sjekket var det 230.000 klikk på boligen, og det har jeg aldri opplevd før, sier eiendomsmegler Elisabeth Øritsland Osvoll i Eiendomsmegler 1.
STUEN: Det er ikke satt opp ordinær visning, fordi megleren ønsker reelle interessenter.
Osvoll beskriver stilen som romersk i hovedleiligheten, mens de tre andre leilighetene er «normale».
– Jeg har aldri sett maken til hus i hele Vestfold, og aldri opplevd lignende interesse som dette før.
Det er ikke satt opp fellesvisninger og det har en enkel forklaring.
– Vi ønsker ikke ha alle disse menneskene på visning, og vil kun ha dem som faktisk er interessert i å kjøpe, sier Osvoll.
Hun synes det er vanskelig å vurdere hvor lang tid det vil ta å selge huset. Osvoll er blitt kontaktet direkte av en del interessenter. De fleste av dem interessert i hovedleiligheten for å leie ut de andre.
KJØKKEN: Eieren har ifølge VG brukt nesten 20 år på oppussingen. Rune EnstabGULLVASK: Bilde fra kjøkkenet. Rune Enstab
– De andre henvendelsene gjelder mer spørsmål om eierens motivasjon for å gjøre dette – og her har tilbakemeldingene vært både positive og negative, sier Osvoll.
Huset er 334 kvadratmeter stort og priset til 9,5 millioner kroner. Det betyr at kvadratmeterprisen på cirka 29.000 kroner ligger over snittet i området på opp mot 23.000 kroner.
– Det har jo noe med standarden å gjøre. Det er gull, marmor og dyre materialer som er brukt til oppgraderingen. Det er også god standard på de andre leilighetene, sier Osvoll, og legger til:
– Hvis du skal bo der selv må du like det som er satt opp der, og det er det jo ikke alle som gjør. Skal du rive leiligheten, er det trist å ødelegge verket som allerede er blitt gjort.
Hvordan vil du beskrive hjemmet ditt? – Jeg har en miks av ulike stiler. Det er vel det man kaller et eklektisk hjem. Et hjem på budsjett, mye arv og gjenbruk. Jeg har ikke mulighet til å gå og kjøpe dyre designermøbler, men jeg elsker å pusse opp gamle.
Hva er et hjem for deg? – Et sted hvor alle føler seg vel og føler en tilhørighet. Et hjem for meg skal være personlig. Det skal være personlige minner og ting som har en historie å fortelle, gjerne ting man har laget selv.
Hvordan har interiørstilen din endret seg med årene? – Interiørstilen min har gått gjennom mange tidsepoker, men nå føler jeg at jeg har funnet min personlige stil. Det er mye gjenbruk og jeg er hyppig innom Fretex. Jeg mikser gjerne gammelt og nytt. Jeg er ofte på «loppis» og finner mye av tingene mine der. Ikke spør meg om hva som er moderne – jeg liker å omgi meg med ting som betyr noe. Hjemmet mitt er noe helt annet nå enn hva det var for bare noen få år siden. Jeg elsker å komme hjem hit.
Ikke spør meg om hva som er moderne – jeg liker å omgi meg med ting som betyr noe.
Hva har vært vanskeligst å innrede i hjemmet ditt? – Det er kanskje kontoret. Vi har et soverom/gjesterom i gangen som vi bruker som hjemmekontor. Jeg har store planer for dette rommet, men tiden strekker ikke helt til. Jeg vil gjerne rive en vegg og sette opp en glassvegg. Ikke fordi det er moderne, men fordi det vil gi mer lys og åpne opp gangen mer. Dette er neste prosjekt i huset vårt.
Hva er viktigst når du innreder? – Det viktigste er at ting harmonerer. Jeg tenker ikke så mye, men jeg følger hjertet mitt. Jeg følger øynene mine og smaken min. Jeg kan gjerne holde på en hel dag før jeg er fornøyd. Noen ganger stemmer det ikke, og så plutselig så gjør det det. Når jeg først blir fornøyd så kan jeg ha det sånn i lang tid. Du trenger ikke følge noen regler, alt er lov. Du må bare gjøre det som føles riktig for deg.
Forandrer du innredningen i takt med årstidene? – Ikke nødvendigvis, jeg innreder kanskje litt lettere og lysere på sommeren. Jeg har ikke så mange mørke og tunge ting fremme. Jeg flytter gjerne noe interiør ut og lager det koselig på terrassen. Det gjør jeg både hjemme og på hytta.
Ditt beste interiørtips? – Istedenfor å kjøpe nye ting så går jeg som nevnt gjerne på «loppis» og Fretex. Jeg er glad i gjenbruk og ting jeg har arvet. Jeg er storforbruker av spraymaling, helst i fargene gull og svart, både matt og blank.
Hvilke rom/type bilder gir best respons på Instagram? – Det er helt klart bilder fra stua og kjøkkenet. Gjerne bilder fra sofakroken og tv-veggen. Jeg får også mye respons på bilder av murveggen på kjøkkenet, som egentlig ikke er en murvegg, men fototapet. Jeg får best respons på helhetsbilde eller bilder av avdelinger. Detaljbilder gir ikke fullt så mye respons.
Du trenger ikke følge noen regler, alt er lov. Du må bare gjøre det som føles riktig for deg.
Hvor henter du inspirasjon fra? – Jeg henter inspirasjon fra Instagram og interiørblader. Jeg har en hel haug interiørblader som jeg bruker igjen og igjen. Det hender inne i mellom at jeg tar dem fram alle sammen, og legger dem på stuebordet. Da kan jeg sitte i timevis å se på bilder. Jeg tar gjerne fram et blad hvis jeg trenger inspirasjon til et rom, eller hvordan jeg skal pusse opp et møbel eller lignende. Jeg har interiørblader som jeg har spart på i mange år. De kaster jeg ikke. Det er samling min og disse får ingen låne.
Beste Instagramtips? – Det er viktig å bruke de riktige emnetaggene av det du skal vise. Jeg bruker gjerne engelske ord fordi jeg har følgere i USA og England også. Det finnes jo Instagram-kontoer som kun deler bilder fra andre sine Instagram-kontoer, og da kan være lurt å tagge disse. Man kan bli lagt merke til av andre og man oppdager også nye kontoer selv.
Erfaringer jeg har gjort meg for kontoen min er at lørdag og søndag formiddag er de beste tidspunktene å legge ut bilder på. Men kvelder funker også. Gjerne i ni-ti tiden på kvelden og helst litt seint i uka.
Begynte på Instagram fordi? – Datteren min var på besøk og det var hun som foreslo det. Jeg sa at jeg ikke hadde greie på slike ting, men hun opprettet en konto for meg og vips så var det gjort. Det er jo så lettvint. Jeg bruker kun mobil for å ta bilder. Da kan jeg legge bildene rett ut på nett. Superenkelt. Jeg trenger ikke et ordentlig kamera fordi telefonene min tar jo faktisk veldig bra bilder. Det begynte smått, helt til det eksploderte. Nå har jeg vist frem hjemmet mitt i reportasjer både i magasiner og aviser.
– Det at jeg har fått så mye respons har gjort at jeg har fått tro på meg selv. Det har vært en «selvtillits-boost». Jeg synes det er veldig gøy hvis noen blir inspirert av det jeg legger ut. Det skal jo være til inspirasjon for andre. Jeg har alltid vært interessert interiør. Det begynte allerede da jeg skulle innrede barnerommet mitt for første gang. Da jeg oppdaget Instagram var det som om en helt ny verden åpnet seg for meg. Jeg opplever fellesskap med andre likesinnede og det føles herlig. Jeg er veldig heldig som har funnet min greie – jeg gleder meg til å stå opp om morgenen. Jeg har alltid vært glad i å tegne og male, men den glødende interessen jeg har nå, skyldes Instagram.
Fikk du med deg forrige ukes instagrammer ?Medina Hodzic
Hvordan redder du situasjonen hvis du får uventet besøk og hjemmet står på hodet? – Vi drar sjelden på besøk til hverandre her uten å gi beskjed først. Det er så hektisk i hverdagen med treninger og kjøring at man rett og slett ikke har tid til det. Det sosiale livet har vi på hytta, med andre hyttenaboer.
– Men det må være noen hybelkaniner og litt støv. Vi har det stort sett ganske rydding, men det vil jo alltid være litt støv. Når jeg er på besøk hos andre og ser det samme blir jeg glad. Jeg kan føle meg litt utilpass hvis noen har det helt prikkfritt.
Hvor kjøper du tingene dine? – Jeg er ofte innom Fretex i Trondheim. Jeg kjøper mye i bruktbutikker. Jeg liker jeg også Kremmerhuset og Trenddesign. De har også mye fint på ellos.no til en rimelig penge. Det er viktig at det ikke koster for mye. Jeg vil heller bruke tid på å pusse opp, male, tapetsere, sy om møbler osv.