Kjellerstuen på Nesodden har ikke rukket å bli helt varm denne vintermorgenen.

Den åpne teglsteinspeisen i hjørnet jobber febrilsk med saken.

Langs veggene står ferdige og uferdige stoler og en stor hylle med stoffer i bunker og ruller.

Verktøyene er pent organisert over arbeidsbordet med den grønne, gammeldags symaskinen fra Husqvarna.

Kristoffer Nokken (35) setter store knappenåler med gule knotter langs kanten på en stor gul stolrygg.

Hendene hans jobber vant og rutinert med det tykke ullstoffet mens han prater.

– Det her er liksom sjarmøretappen det, på en stol, å sy på ryggstykket og hjørner og sånt.

Selvlært håndverker

Han er hverken møbelsnekker eller møbeltapetserer, men egentlig lektor.

Han mener mange kan få til mer enn de tror:

– Hvis man er nøye, ikke er redd for å gjøre ting om igjen og ikke minst koser seg med arbeidet og har litt stolthet til sluttresultat, kan man få til det meste, og det ganske bra også.

Det hele begynte med at de hadde noen gamle stoler i familien som var blitt slitte.

Kristoffer fikk en pris fra en møbeltapetserer og ble overrasket over den høye prisen og valgte å gjøre det selv.

– Så fikk jeg blod på tann, sier han og smiler lurt.

Men det er ikke «bare» å hjelpe folk med å trekke om oldemors gamle lenestol som er Kristoffers ambisjon:

– Jeg har rett og slett lyst til å redusere søppelmengden bitte litt. Det er fryktelig mange fine stoler som blir kastet fordi det ikke lønner seg å trekke om.

Miljøengasjert

Totalt sett har vi aldri levd mindre bærekraftig og grønt enn nå, mener Kristoffer.

– Nøkternhet og respekt for tingene rundt oss har gått av moten for lenge siden. Gamle selvfølgeligheter som holdbarhet og gjenbruk blir i dag sendt rett på dynga.

Han synes det er vanskelig å forholde seg til klimakrisen vi nå står overfor.

– Jeg har grublet på det i flere år. Det første man må gjøre er om man skal fornekte eller erkjenne problemet.

Han mener at folk flest valgt fornektelse, selv om det er ubevisst.

– De tror det vel nesten selv når de sier til seg selv og andre at det ikke er så ille fatt med klimaet og økosystemet. Og at ny teknologi vil frelse oss fra det en gang i fremtiden. Det er nok en veldig behagelig tro å leve i, men den er jo oppkonstruert med god hjelp av markedskreftene for å slippe å måtte ta noen valg hva livsstil angår.

Kristoffers løsning er å erkjenne problemene og å prøve å gjøre noe selv.

– For hvis alle stikker hodet i sanden, skjer det ingen ting. Og jeg vil ikke ha det på meg at jeg sto med hele hue nedi i hvert fall.

Han mener at det er mye snakk om bærekraft og grønn livsstil i dag, men vil ikke si at det er snakk om noen grønn bølge:

– I beste fall er det en grønn krusning. Vi små folk får prøve å gjøre vårt lille for at den tendensen øker. Mange viser stor interesse og entusiasme for stolene mine og prosjektet. Det er jo oppløftende på alle måter. Han får støtte fra Håkon Lindahl, miljøfaglig leder i Framtiden i våre hender:

– Å øke levetiden til forbruksvarer er avgjørende for å få ned klimagassutslippene. En undersøkelse som NTNU kom med tidligere i år viste at enkeltmenneskers forbruk forårsaker mer enn 60 prosent av verdens klimagassutslipp og opptil 80 prosent av verdens vannforbruk.

– Samtidig vet vi at nordmenn bruker over 60 milliarder i året på oppussing. Da er slike tiltak viktig. Å forlenge levetiden til alle tingene vi eier er en kjempeutfordring de neste tiårene.

Verneverdige håndverksfag

Møbeltapetsererfaget er på Utdanningsdirektoratets liste over små og verneverdige håndverksfag, sammen med fag som buntmaker, bøkker, optroniker, repslager og filigranssølvsmed.

Arkitekten har brukt sine beste triks hjemme

Liker å reparere

Kristoffer er opptatt av å ta vare på det gamle. Vedlikeholde og reparere.

– Mange ting som har noen år på baken er bygget slik at de skal være lette å vedlikeholde og restaurere. Nå kaster vi disse tingene, og kjøper nytt i stedet. Moderne stoler kommer i en container og drar i en container.

Derfor synes han det er givende å reparere når han kan.

– Ikke bare bidrar jeg til å begrense galskapen, men jeg får også åpne opp gamle møbler og se gjenbruk og bærekraft i praksis. For det som ofte møter meg inne i en stol forteller meg at her er det meningen at det skal være mulig å reparere og fornye. Stolene er satt sammen med håndverktøy, og lar seg reparere med håndverktøy.

Kristoffer mener det for dyrt å reparere gamle ting.

– Hadde det vært det billigste å gå grundig til verks og fikse opp det gamle, så ville jo det vært vanligere enn å kjøre innom søppelfyllingen på vei til varehuset. På den annen side kan man, eller kanskje heller burde man, innvende at det ikke er for dyrt å reparere, men for billig å bare kjøpe nytt.

Lindahl fra Framtiden i våre hender er enig:

– Regjeringen kan bidra til å støtte Kristoffer og andre reparatører ved å kutte momsen på reparasjoner, eller gi andre skattefordeler. Grunnen til at mange ikke velger å reparere ting i dag, er sannsynligvis at det ikke alltid lønner seg.

Siden han startet virksomheten i fjor har aktiviteten i kjellerstuen steget raskt og han rekker knapt å produsere nok stoler.

Ivrige besøkende på nettsiden hans, reparabel.no, har beundret en liten gul lenestol med teakarmlener.

Den fant sin nye eier helt nede i designmetropolen København.

– Det var faktisk den gamle stolen til farmoren til Marte, samboeren min. For den var søppelplassen vært neste stopp, men så lot de meg forbarme meg over den.

Kastet nesten alt han eide: Mener han ble lykkeligere og tynnere

Slik kan du bli en flinkere forbruker

Anja Stang, redaktør for Green House:

• Kjøp å mye som mulig brukt, både klær og interiør. Jeg elsker å sitte å nerde på Finn.no. Jeg har også begynt å bruke Jenny Skavlans nye app «tise», som er en slags blanding av Finn og Instagram. Prefall.com er også en spennende, norsk bruktbutikk på nett.
• Lag en arveavtale med en venn. Hvis dere har barn i passe arvealder til hverandres, kan det være en veldig lur ordning.
• Det er gøy å låne! Husk at mye utstyr kan lånes – og lånes ut! Og systemer for utleie av klær er virkelig på vei. Når du leier klær, kan du finne noe helt unikt som du ikke ville kommet over i en vintagebutikk. Nye kanaler som leier ut klær er Filippa K, Fjong og Something Borrowed.
• Del! Kan du dele bil med naboer eller gjennom et bilkollektiv? Elsykkel er jo også en genial nyvinning som kan erstatte bil på kortere turer.
• Se alltid etter økologisk og bærekraftig mat i hyllene. Bruk forbrukermakten din og spør i butikken; ofte kan de bestille det kundene vil ha.
• Innslag av brukte møbler og elementer i interiøret gir en mer personlig og original stil. Vær villig til å lete litt etter drømmetingene fremfor å skynde deg å få alt på plass hvis du nettopp har flyttet. Du vil bli glad for det senere!
• Støtt små lokale bedrifter og merker som satser på bærekraftige varer og holder stien sin mest mulig ren. I tillegg til god karma, viser det andre gründere at det kan lønne seg å satse på bærekraft.
• Skjønnhet: Gå for produkter som har flere bruksområder, som oljer. De kan for eksempel brukes til sminkefjerning, som badeolje og gir fuktighet til ansikt, hår og kropp for hele familien. Gode butikker for grønne produkter er Pureskin.no, Gimle økologiske parfymeri, Helios og Røtter.
• Følg magefølelsen og ta bevisste valg som føles riktig for både natur, dyr og deg selv. Det er enklere og morsommere enn du kanskje tror!

Dette kan det koste

Anne Grete Knutsen er Møbeltapetsermester ved PUFFEN Møbeltapetserverksted i Oslo.

– Jeg opplever at interesse for å ta vare på møbler har fått et oppsving. Norsk og skandinavisk design fra gullalderen på 50-, 60- og 70-tallet er spesielt i vinden for tiden. Mange har fått øynene opp for god design i kombinasjon med godt håndverk.

Hun forklarer at kunden vanligvis sender et bilde av møbelet til verkstedet. Deretter setter de opp et prisestimat.

Kunden kommer så på et møte for å se på tekstil før jobben settes i gang.

De bygde et miljøvennlig ferdighus

Priseksempel fra PUFFEN Møbeltapetserverksted:

En liten lenestol fra 60-tallet med separat sete og rygg type TONO av Afdal omtrekking tar ca. fem timer à kr 830,- inkl. mva. og det medgår ca. 1,5 meter tekstil (om stopp og gjordbånd må skiftes kommer dette i tillegg, arbeid + materialer).

Innlegget – Det er fryktelig mange fine stoler som blir kastet fordi det ikke lønner seg å trekke om. dukket først opp på Abito.

Har du ikke hatt tid, råd eller ork til å bytte ut kjøkkenet ditt? Nå finnes det håp. På Fædrelandsvennens boligsatsing Abito kjører vi nå i gang en konkurranse hvor du kan vinne et kjøkken til en verdi av inntil 100.000 kroner.

–  Konkurransen, som vi har kalt «Sørlandets mest ubrukelige kjøkken» er et samarbeid mellom Abito og Strai kjøkken Kristiansand, der en heldig vinner stikker av med et kjøkken til en verdi inntil 100.000, sier produktsjef i Abito, Cato Hersvik.

Vi etterlyser deres bilder av kjøkken som ikke ville nådd opp i noen interiørkonkurranse, annet enn denne. Det finnes mange trender på kjøkkenet som var populære i sin tid, men som nå kanskje kan få enhver til å grøsse. Er kjøkkenet utdatert, ubrukelig, lite funksjonelt, eller rett og slett bare stygt, ja da bør du hive deg på denne konkurransen. Så fremt du er villig til å dele bildene med offentligheten.

Finalistene plukkes ut av en jury.

Fagjuryen som skal velge ut finalistene, består av Cato Hersvik (produktsjef, Abito), Hanne Rom Havaas (politibetjent, Lyngdal lensmannskontor. Hanne står også bak instagramkontoen @hanneromhavaas med 128.000 følgere), Silje Høivold Johnsen (markedsansvarlig hos Strai kjøkken AS), Monica Lohnås Roland (daglig leder, Strai Kjøkken Kristiansand AS) og Jo-André Hagen (Proff Montasje).

Kreative søknader

– Når de fire finalistene er plukket ut, er det leserne som via sms stemmer fram vinneren, forklarer Hersvik.

Daglig leder i Strai kjøkken Kristiansand, Monica Lohnås Roland, sier at hun håper det kommer inne mange kreative søknader.

– Vi håper det kommer inn søknader fra både hus og hytter, sier hun.

– Jeg kommer til å kikke på graden av ubrukelighet gjennom inntrykk vi får av bildene og beskrivelsene til de som deltar. Det kan være mye som oppleves som ubrukelig. Jeg er ikke fagutdannet på dette, så jeg vil følge magefølelsen og ta en seriøs vurdering ut fra det som blir sendt inn. Jeg gleder meg til å se hva som kommer inn av ubrukelige kjøkken, sier Hanne Rom Havaas.

Konkurransen vil foregå i perioden 20. januar til 6. mars. Siste frist for å sende inn bidrag er 14. februar. I konkurranseperioden vil vi plukke ut en håndfull skrekkeksempler som blir presentert på abito.no, og i Fædrelandsvennens boligmagasin. Juryen vil så stemme fram fire kandidater til en finale.

– Finalen vil avgjøres ved at en vinner stemmes fram via sms av Abitos lesere. Dersom det står likt mellom to kandidater etter at stemmene er talt opp, vil fagjuryen få muligheten til å avlegge en stemme hver og avgjøre konkurransen, forklarer Hersvik.

Konkurranseregler

• Du må sende minimum fire bilder av ditt kjøkken slik det ser ut i dag, med en begrunnelse for hvorfor akkurat du skal vinne. Bildene må dokumentere kjøkkenets utfordringer med forklaring. Gode historier og kreativitet teller positivt!
• Bildene skal leveres i digital form på epost til: post@strai.no med «Sørlandets mest ubrukelige kjøkken» i emnefeltet.
• Arrangøren forbeholder seg retten til å vise innsendte bilder på sine nettsider ved seinere anledninger.
• Dersom det er personer med på bildet, eller bildene, er det innsenders ansvar å sørge for at avbildede personer er gjort kjent med, og har gitt tillatelse til at bildene kan offentliggjøres. Dersom arrangør skulle være i tvil om dette er tilfelle, vil bildene ikke bli med i vurderingen.
• Konkurransen er åpen for alle, unntatt ansatte i Mediehuset Fædrelandsvennen, og Strai Kjøkken AS, samt deres nærmeste familie.
• Vinneren vil bli offentliggjort på abito.no 6.mars.2017.

Premien inkluderer:

• Et komplett kjøkken til en verdi av inntil kr 100 000,-
• Gratis montering av kjøkken utført av Proff Montasje (inntil kr 10 000).
• Spesialpriser på elektriker, rørlegger, maler etc. fra Proff Montasje sine samarbeidspartnere.
• Gratis planlegging og tegning utført av erfarne interiørkonsulenter fra Strai Kjøkken Kristiansand.
• Spesialpriser på hvitevarer

Skulle vinneren ønske et mer oppgradert kjøkken enn premien tilsvarer vil vinneren måtte betale mellomlegget fra kjøkkenets veiledende utsalgspris og premiens verdi.
Vinneren kan ikke konvertere premien til kontanter.
Vinneren aksepterer at Strai Kjøkken/ Abito kan ta bilder av kjøkkenet gjennom hele prosessen.
Vanlige garanti og reklamasjonsbetingelser gjelder.
Premien må benyttes innen utgangen av 2017.

Innlegget Har du Sørlandets mest ubrukelige kjøkken? dukket først opp på Abito.

– Vi trives med folk rundt oss, og både mannen min og jeg har sort belte i sosialisering, sier Cecilie Helland Gabrielsen og ler.
I eneboligen i Søgne er det både husrom og hjerterom for mange, og ikke bare for tobente. Etter en rask opptelling lander vi på tre døtre mellom 8 og 13 år, to voksne, hunden Kompis, katten Thorkildsen og ikke mindre enn åtte marsvin.

-Marsvinparet vær litt ivrige i halmen og fikk to kull på rappen, så du kan godt skrive at vi har noen marsvinunger som søker nytt hjem. De trives best to og to, forklarer Cecilie før hun fortsetter på historien om katten Thorkildsen.
-Det var egentlig naboens katt, men så kom han over til oss hele tiden. Vi leverte den tilbake gang på gang, men til slutt spurte naboen om vi likegodt ville overta den siden den likte seg så godt hos oss.
-Og naboen heter…?
-He-he, Thorkildsen.

Les også: -Livet er mer enn bare jobb

Bor i en turistmagnet

De gamle, hvitmalte husene ligger på rekke og rad i Høllegata i Søgne. Gata er så populær at turistene ikke sjelden slippes av for å ta en spasertur langs de sjarmerende husrekkene. Familien Gabrielsens hjem ligger litt tilbaketrukket og er av nyere dato, men bygget i gammeldags skipperhusstil.
-Vi bodde lenger nede i gata, men det ble for trangt, så vi slo til da dette huset ble bygget.

Vinn nytt kjøkken: Har du Sørlandets mest ubrukelige kjøkken?

Nå er det syv år siden familien flyttet inn, og de første årene klarte de seg med to etasjer. I fjor ble loftsetasjen innredet, og nå er det liv i hele leiren.
-De eldste jentene har fått loftsetasjen med hvert sitt store rom og eget bad. Før måtte vi rømme stua når jentene skulle ha besøk, men nå har de både tv og sofa på rommene sine.

• Norske Bianca bor i 28. etasje i «Storbritannias styggeste bygg».

Passelig mengde farger

Jenterommene er nyoppusset og Cecilie forteller at det var godt å få farger inn i huset.
-Jeg er glad i farger, men ikke for mye. De første årene var det meste lyst her hjemme, men så fikk vi etter hvert en blå sofa og malte noen av veggene blå. Det var et friskt pust.

Og i loftsetasjen er det lekne tapeter og glade farger som gjelder.
-Det var godt å oppdage at det faktisk hadde kommet litt fargeglade alternativer i butikkene, for det har vært veldig mye grått og hvitt i mange år.
Da familien flyttet inn hadde huset stått tomt siden det var ferdigbygd ett år tidligere. Paret gjorde likevel noen tilpasninger og byttet blant annet kjøkkenfronter.
-Det var profilerte fronter, så vi byttet til noen strammere. Kjøkkenøya er det vi kanskje er mest fornøyd med, det er blitt et samlingssted for alle.

Glad for valget hun tok

Når jentene kommer hjem fra skolen, er det gjerne her de gjør lekser og får servert mat. Cecilie er grafisk designer, men i hovedsak hjemmeværende.
-Tidligere levde vi et hektisk liv hvor alt skulle skje etter jobb og skole, men så dukket det opp en mulighet som gjorde at vi kunne prioritere annerledes, og det er jeg takknemlig for.

Cecilie innrømmer at hun måtte gå noen runder med seg selv før hun bestemte seg.
-Jeg var nok litt redd for at det skulle bli sett på som latskap, så jeg måtte forsikre meg selv om at det var greit å være hjemmeværende en stund.
Hun landet på at det var helt ok, for hun trivdes ikke med følelsen av at døgnet aldri hadde nok timer.
-Vi tok noen verdivalg som var viktige for oss. Jeg vet jeg er privilegert, og derfor er jeg veldig takknemlig for at vi fikk muligheten til å prioritere slik. Det føles godt å ha fått mer overskudd i hverdagen, avslutter den sympatiske trebarnsmoren.

Innlegget Trivsel på hjemmebane dukket først opp på Abito.

«Slow futures», «kinship», «psychotropical» og «youth tonic» er alle livsstilsretninger som skal prege trendbildet i interiør og hjem de nærmeste årene.

Trendene er her allerede, men de er spesielt sterke neste vår og sommer.

Det mener Lisa White, leder for interiør- og livsstilsavdelingen ved et av verdens største trendbyrå, WGSN. Hun presenterte trendene på boligmessen Oslo Design Fair onsdag.

Kjenner du deg igjen i trendretningene? Sjekk lenger ned i saken.

28-åringens hjem er kåret til årets vakreste

Hvordan er din hverdag?

Årets boligmesse, Oslo Design Fair, har fokus på hverdagsritualer og trender.

Det handler om hvordan vi lever livene våre, hva vi gjør når vi kommer hjem og hvordan hjemmene er innredet og tilpasset hverdagen.

– Det er viktig å skape omgivelser som gjør en trygg. Det går på fargevalg, materialer og hvor mange ting en omgir seg med. Noen materialer og farger fungerer bedre enn andre, sa Grete Sivertsen, direktør for Oslo Design Fair, i sofaprat med Kristin Valla og stylist Kirsten Visdal.

Kirsten Visdal innredet fire soner på boligmessen som viste hverdagsritualer i form av interiør.

Nordmenn reiser stadig mer og vi tar med oss biter fra andre kulturer hjem.

«Hjemmet blir summen av erfaringene våre, en trygg havn hvor vi kan samle krefter og være oss selv.», sto det skrevet i utstillingen.

Hjemmet skal være et sted vi skal slappe av og få et pusterom.

Sonene var preget av pastellfarger med sort som kontrast. Rette linjer, men myke møbler og former, designredskaper til kjøkken, sosiale soner, dagsenger og grønne planter.

En trend er å skape en mer personlig atmosfære på offentlige steder, ifølge Sivertsen.

– Innredningen i restauranter og kafeer gjør at det nesten føles som å komme hjem. Det er nesten som stuer, med kunst, gamle bøker og planter.

Brian Noguera lærte norsk ved å lese gamle Bonytt-blader – elsker nordisk design

Fire livsstilsretninger som kan prege 2017 og 2018:

1. Slow futures:

Mange har fokus på redesign og eldre design, mener White. Hva med ting som kom ut for tidlig for sin tid, ting som ikke fungerte og ting som ble forkastet?

«Slow futures» handler om treghet fordi livene våre går fortere. Trendretningen er inspirert av kjedsomhet.

– Man ser det på unge, de har ikke tid til å kjede seg. Noen ser kjedelig innhold på nettet eller lignende for å slappe av, sier White.

– Den globale økonomien går dårligere, folk vil ha mindre ting, bedre kvalitet. Ikke bare billige importvarer. Less is more, sier White.

2. Kinship:

Det handler om kollektiver og kreative tradisjoner fra hele verden. Verdens befolkning vil ikke ha murer/vegger mot hverandre, vi stoler på hverandre, mener White.

Hun trekker frem Airbnb og Uber som eksempler.

– Man deler kultur. Det er håndverk, hygge, gamle ideer og tradisjoner – multikulturelle komposisjoner.

I «kinship»-trenden blandes mønstre og symboler fra ulike verdensdeler og tidsaldre, så det er mulig å kjenne igjen noe av helheten. Se for deg deler av det amerikanske flagget lappet sammen med kinesisk, brodert silkestoff, for eksempel.

Sørlandske pledd ble designkjoler

Mer om trenden:

• «New neutical», altså en ny vri på marin stil. Den typiske marine stilen kjennetegnes av blått og hvitt sammen i striper eller stjerner, mens «new neutical» går i svart og hvitt i stedet.
• Intrikate mønstre. Multikulturell miks.
• Farger inspirert av solnedgang i ørkenen. Sandfarger, morbær, oransje, marineblått, plomme og rosafarger.
• «Colorblocking». I moten kan «colorblocking» brukes ved at man har på seg ensfargede plagg i forskjellige farger. For eksempel blå sko, røde strømpebukser, grønt skjørt, gul overdel og rosa skjerf. En og en farge er for seg, fargene er tydelig avgrenset fra hverandre, men de kan også være delt opp på samme tekstil eller overflate.
• Moderne/oppdaterte blonder i grafiske mønstre. Klassiske blonder er gjerne i rosemønster eller et tradisjonelt mønster man kjenner igjen fra mormors gardiner. Moderne blonder er laget med samme teknikk, men kan være mer geometriske.
• Tråder og knuter inspirert av sjølivet, for eksempel båtmannsknop.
• Jungel: Man har så mange grønne planter inne at stuen kan minne om en innendørs hage.

Morild-gründeren: -Vi lever bare en gang og må ha det litt gøy

3. Psychotropital:

Trendretningen handler om natur og fremtid, ifølge White.

Plast er et viktig materiale for retningen, men man bruker plast til produkter som skal vare lenge.

Det er tekstur, mønstre og gjennomsiktige materialer. Man bruker lys til å skinne gjennom ting, og pleksiglass er en del av trenden.

Typiske interiørelementer i «psychotropical»-retningen:

• Overflater som minner om fiskehud eller øglehud blant annet. Imitasjon av krokodille, slangeskinn og lignende er vanlig, nå prøver man ut nye varianter.
• Hypertropisk inspirasjon. Lilla, rosa og turkise planter.
• Blader som mønster.
• Farger som gir festfølelse, tenk LSD. Psykedeliske og tropiske farger, lavarød, jungelgrønn, lys gul, oransje, turkis, sjokolade og marineblått, gjerne sammen. Rom og områder med kun grønt i forskjellige nyanser.
• Blått og rødt i mønstre sammen. Striper, ruter, sjakkmønster eller mer intrikat mønster.
• Geometriske former, kaleidoskopinspirerte-mønstre og mye symmetri.
• Sukkulenter – planter som gir kraftig 70-tallsassosiasjon.
• Noe multikulturell inspirasjon i form av mønstre.
• Naturlige materialer. Strikkede overflater.
• Akvarellmalte blomstermønstre i pasteller. Se for deg blomster og lignende malt med akvarellmaling på silke.

– Det er fryktelig mange fine stoler som blir kastet fordi det ikke lønner seg å trekke om.

4. Youth tonic:

Retningen handler om at man er «for alltid ung», vil bryte regler og er opptatt av teknologi.

Man har fokus på opplevelser og vil heller gjøre noe eller kjøpe noe. «Doing beats buying».

Arkitektur er leken og man lager gjerne ting sammen.

Retningen handler også om at tingene får personlighet på grunn av teknologi. For eksempel at bilen eller kjøleskapet snakker med deg, ønsker deg god morgen eller minner deg på et ærend.

Typisk for trenden:

• «Kidult» design, barnslig design for voksne. Det er snakk om voksenprodukter, som barn muligens vil like. Spennende former og klare pek mot barndommens lek.
• Leken dekor. Det kan være inspirasjon fra barndom eller bare naive uttrykk.
• Rent, enkelt og fargerikt. Her snakker vi altså ikke intrikate mønstre.
• Møblene kan gjerne pakkes enkelt vekk.
• Fargene er lyse og klare farger, men også plomme er viktig for retningen. Det samme med «elektriske» pasteller.

Dette er fargene som gjør oss godt

Messing på tilbakemarsj

Helle Tjaberg, trendekspert og redaksjonssjef for Maison Interiør, tror vi vil se mye mer gult interiør fremover, både syrlig og en litt klarere gul.

Rødt og rosanyanser holder seg i trendbildet, det samme gjør blått og grønt.

– Mørkere og varme brune nyanser er viktig, i skinn, i glass, på gulv og keramikk/steingods. Svarte detaljer blir viktig, et svart møbel eller gjenstand strammer opp et interiør på en enkel måte, sier Tjaberg.

– Messing er nok litt på tilbakemarsj, men overhodet ikke feil ennå, vi ser dog at stål/sølv har begynt å røre på seg igjen.

Hun tror «new deco»-stilen utvikles med klassiske elementer som barvogner, barsett og konsollbord.

Innlegget Fire trendretninger vi vil se i 2017: Hva kjenner du deg igjen i? dukket først opp på Abito.

I det som fra utsiden ser ut som en helt ordinær tomannsbolig, har Ingunn Hast (30) innredet et fargesprakende hjem i Ytre Enebakk.

I stua konkurrerer knallfargede møbler om oppmerksomheten med en geometrisk mønstret tapet.

− Jeg synes det er gøy å sjokkere med farger. Mange som kommer inn her første gang, blir veldig overrasket. De fleste sier først at de synes det er kjempekult, og så at de aldri hadde turt å gjøre det samme hjemme, sier Ingunn Hast.

Da familien på fire flyttet inn for to år siden, begynte de med en vanligere, enklere interiørstil.

Så kom den mønstrede svart-hvitt-tapetet opp på stueveggen, og etter det fortsatte Hast bare å innrede etter hva hun følte passet inn med tapetet.

Eksklusivt hjemmehotell: Solgte alle møblene for å få hotellfølelsen hjemme

Det fine med å ikke bruke store summer på møbler, er at det ikke føles så farlig. Det er helt greit om jeg ødelegger bordet. Jeg kan leke meg og male det om flere ganger hvis jeg får lyst.

Nå er hjemmet fylt av loppemarkedskatter malt i pastellfarger, fargerike puter og hjemmelaget pynt.

− Jeg er heldig med at mannen min er tidligere maler. Så jeg får bestemme hvordan jeg vil ha det, og han maler. Han var ganske skeptisk i starten, men nå er han veldig fornøyd med hvordan det er blitt her, sier Hast.

En av Norges største blogger er ikke så glad i farger: – Det går helst i grått, sort og hvitt

Føles som et hjem

Hjemmet er langt fra den enkle, stilrene interiøret man ofte ser i interiørblader.

− Den minimalistiske stilen er veldig pen, men jeg kunne aldri bodd så kjedelig. Det er veldig viktig for meg at folk som kommer inn her, får en god energi, både store og små. Stilen min er kanskje litt barnslig, ler 30-åringen.

− Mange har sagt at det ikke føles så stivt her, at det kjennes greit å slenge seg ned i sofaen og legge beina på bordet. Det er veldig hyggelig å høre at folk kan slappe av her, og at de føler seg hjemme, forteller hun.

Den lekne, fargerike stilen går igjen i hele huset, men hvert rom har sitt individuelle preg.

Hvitt og rosa på rommet til treårige Frida, lyseblått med robottapet på rommet til Elias på syv.

Teak, pastellfarger og geometrisk svart-hvitt-tapet i stuen.

− Jeg planlegger ikke konseptet for hvert rom så nøye på forhånd, det kommer ofte litt av seg selv. Jeg begynner med en farge på veggen, eller en tapet, og så utvikler det seg, forklarer Hast.

Hjemmet er blitt en hobby, og Hast har alltid et prosjekt gående.

− Når vi blir ferdige med et rom, begynner jeg med en gang å tenke på hva jeg vil gjøre med det neste.

Neste prosjekt er soverommet, der hun nettopp har trumfet gjennom å male veggene rosa. Når hun er på loppemarkeder, ser hun for øyeblikket etter ting til en lekekrok til barna i andre etasje.

• 28-åringens hjem er kåret til årets vakreste: – Folk som kommer inn her blir overrasket over hvordan jeg har klart å få leiligheten til å virke større

Har du tips til kule, annerledes hjem? Send oss en epost!

Loppemarked og spraymaling

Selv om stilen kombinerer mange farger og former, virker ingenting tilfeldig. Alle elementene, selv den lyslilla buddha-statuen på hyllen, passer inn i helheten.

Det er de samme pastellfargene som går igjen, i tillegg til innslag av noen knallfarger.

Formene og fargene virker balansert i alle rom – som i et godt organisert kaos. Mens det er lett å tro at flere av møblene kommer fra dyre interiørbutikker, forteller Hast at hun helst kjøper møbler brukt.

− Dette er kanskje det mest kostbare møbelet her, ler hun og viser frem et gult skap fra Ikea.

− Jeg er veldig glad i å gå på loppemarkeder, og da leter jeg etter former jeg liker. Jeg har gitt opp å prøve å finne ting i de fargene jeg vil ha, nå går jeg bare etter former, og maler de om som jeg vil.

Kjøkkenbordet er et eksempel: kjøpt på Finn.no for hundre kroner, og malt turkis.

• For ett år siden visste hun knapt hva Instagram var: 85.000 følger hjemmet hennes på Instagram: – Jeg har virkelig fått drømmehjemmet

− Det fine med å ikke bruke store summer på møbler, er at det ikke føles så farlig. Det er helt greit om jeg ødelegger bordet. Jeg kan leke meg og male det om flere ganger hvis jeg får lyst. Hvis jeg hadde kjøpt noe dyrt, hadde jeg vært mer fastlåst, sier hun.

Selv om mye tid er lagt ned i interiørprosjektet, bruker hun sjelden mye penger på møbler.

− Men det går jo en del maling, ler hun.

Innredningen blander retro og moderne møbler. Ingunn har alltid hatt en forkjærlighet for retrostilen, og barskapet i teak er et favorittmøbel.

− Det var originalt en gammel tv, men vi tok ut selve tv-en og bruker det som barskap, viser hun.

Kjøpte toppleilighet og begynte på nytt: Solgte det gamle huset med alle møblene i

Plankerester ble til veggpynt

I hjørnet bak kjøkkenbordet står en liten arbeidsbenk fylt med spraybokser og pensler.

Det meste av dekoren er en tur innom dette lille verkstedet før det får en plass i hjemmet.

I andre etasje henger en turkis sky laget av en treplate.

− Denne lagde jeg av plankerester fra da vi pusset opp, sier Hast.

− Jeg prøver alltid å bruke materialer vi allerede har. Man får til mye med litt maling og spray, legger hun til.

Mens Frida, den yngste av barna, ikke har hatt så mye meninger om interiøret, har Elias på syv fått bestemme mye på rommet sitt.

− Han er ganske bestemt på hvordan han vil ha det, sikkert litt miljøskadet fra meg, ler Ingunn Hast.

Barna tar også etter det kreative. Da Ingunn malte treperler til å pynte lampene over kjøkkenbordet med, fikk Elias gjøre det samme.

Det ble til en egen lampe til gutterommet.

Fått med deg denne? Har du Sørlandets mest ubrukelige kjøkken?

Oppmerksomhet på Instagram

Innredningsprosjektet er Hasts hobby, men det er en hobby hun får mye oppmerksomhet for.

− Mange spør hvor jeg har kjøpt ting som jeg har laget selv, eller hvor jeg har kjøpt materialene. Og venner og bekjente ber ofte om tips til innredning.

Da Hast skulle starte innredningen av hjemmet for to år siden, begynte hun å bruke Instagram og Pinterest for inspirasjon.

− Det er utrolig mange flinke og kreative mennesker der ute som inspirerer meg. Men jeg kopierer aldri det noen har gjort hundre prosent, jeg vrir litt på deres ideer så det blir min egen greie, sier hun.

I dag har Ingunn Hast selv mer enn fem tusen følgere på Instagram, der hun legger ut bilder fra hjemmet.

− Det er selvfølgelig utrolig hyggelig med tilbakemelding, at folk legger merke til det jeg gjør og synes det er fint.

– Jeg er skikkelig interiørnerd, og er ikke flau for å si det heller: Da Linn Arnesen (28) begynte å dele bilder av hjemmet sitt var hun ikke forberedt på at det skulle ta av

Ingunns Instagram-favoritter

• @midiss: Sukkertøy for øyet! Hun tar fantastiske bilder med lekre farger. Hvis du er glad i rosa, kan hun gi deg masse inspirasjon. Hun er en stor favoritt hos meg.
• @knipsarina: Hun er en av de første jeg begynte å følge på Instagram. Hun er ekstremt kreativ, blander gammelt med nytt og er ikke redd for å bruke farger. Hun er også en racer med strikkepinnene, så her er det masse morsom inspirasjon å hente.
• @embrajulie: Dette er en dame som ikke er redd for å bruke farger! Ekstremt kreativ med masse kule DIY-tips. Virkelig en stor inspirasjon for meg både når det gjelder fargebruk og kreative påfunn.
• @mamoesjka_nl: Pastellhimmelen! Utrolig fint hjem i deilige farger med retro innslag. Gøy å se hvordan andre klarer å blande inn gammel med nytt og få det til og se så fresht ut! En av mine nederlandske favoritter.
• @siglinchen: Et nydelig hjem med mange fargerike innslag. Hun viser hvor lett du kan friske opp et rom med små fargerike detaljer.

Innlegget Utenfra ser tomannsboligen helt ordinær ut – inne er det helt annerledes dukket først opp på Abito.

– Jeg så konkurransen på nettet, og skjønte med en gang at jeg måtte søke. Faktisk var det flere som tenkte det samme, for jeg fikk lenken på sms av venner som mente jeg burde søke, sier Maria Vollen.

24-åringen kjøpte sin første leilighet for to år siden, og har siden hun overtok pusset opp hele leiligheten med egne, oppsparte midler. Nå er det kun kjøkkenet som gjenstår. Men pengene som er igjen på konto, rekker foreløpig ikke til et nytt kjøkken.

Delta i konkurransen: Har du Sørlandets mest ubrukelige kjøkken?

– Badet som jeg nylig ble ferdig med, ble ganske dyrt, sier hun. Maria kjøpte et dødsbo, så hele leiligheten trengte egentlig oppussing.

Hun har blant annet malt hele leiligheten, fått nye golv og altså pusset opp badet.
Da 24-åringen flyttet inn i leiligheten i Tordenskiolds gate, syntes hun i grunnen kjøkkenet fra 1963 var litt kult, med retropreg og gråmalte skråskap. Men det tok ikke lang tid før hun skiftet mening.

Liten benkeplass

– Det er så fryktelig upraktisk. Det er nesten ingen benkeplass, og det går heller ikke an å få noe system i skapene. Flere av hyllene er ødelagte, og skuffene er trege.
Kjøkkenet i den 77 kvadratmeter store leiligheten er ikke stort, det er sparsomt med innredning og skapplass, og Maria synes ikke det er spesielt fristende å lage mat der.

– Jeg har ryddet og vasket før dere skulle komme. Likevel ser det sånn ut, sier Maria og viser oss benken og vasken, som aldri blir ordentlig rein uansett hvor mye hun skurer.

Maria synes egentlig det er gøy å lage mat, og har mange kokebøker i bokhylla. Men hun finner ingen glede i å kokkelere på kjøkkenet sitt og dropper ofte å lage mat hjemme hvis hun har anledning til det.

– Jeg har en vaskemaskin stående på kjøkkenet som sluttet å virke for halvannet år siden, men den må stå der så jeg skal få nok benkeplass. Jeg har heller ikke oppvaskmaskin, så det står høyt på ønskelista, sier hun.
Men det 24-åringen kanskje savner aller mest, er ei kjøkkenvifte. For heller ikke det er å finne på kjøkkenet til Maria.

Røykvarsleren går

– Jeg orker ikke lage mat her. Det er dessuten ikke mye som skal til før røykvarsleren går. Det skjer hele tiden. Ellers er døra til kjøkkenet ødelagt, så jeg får heller ikke lukket døra til gangen, ler Maria.
Hun har mange tanker om hvordan hun ønsker at et eventuelt nytt kjøkken skal se ut. Men først og fremst ønsker hun at det skal være praktisk og innbydende.

– Jeg går og ser på alle leilighetene som er til salgs i disse blokkene, for å se hvilke løsninger de har valgt på kjøkkenet for å få tips og inspirasjon. Det er mye gøy, og veldig mye fint. så det hadde hjulpet masse med litt drahjelp til nytt kjøkken, sier hun.

Har du Sørlandets mest ubrukelige kjøkken?

Slik deltar du i konkurransen: 

• Du må sende minimum fire bilder av ditt kjøkken slik det ser ut i dag, med en begrunnelse for hvorfor akkurat du skal vinne. Bildene må dokumentere kjøkkenets utfordringer med forklaring. Gode historier og kreativitet teller positivt!
• Bildene skal leveres i digital form på epost til: post@strai.no med «Sørlandets mest ubrukelige kjøkken» i emnefeltet.
• Arrangøren forbeholder seg retten til å vise innsendte bilder på sine nettsider ved seinere anledninger.
• Dersom det er personer med på bildet, eller bildene, er det innsenders ansvar å sørge for at avbildede personer er gjort kjent med, og har gitt tillatelse til at bildene kan offentliggjøres. Dersom arrangør skulle være i tvil om dette er tilfelle, vil bildene ikke bli med i vurderingen.
• Vinneren vil bli offentliggjort på abito.no 6. mars 2017 og er forpliktet til å stille opp i en reportasje når det nye kjøkkenet er på plass.

Premien inkluderer:

• Et komplett kjøkken til en verdi av inntil kr 100.000,-.
• Gratis montering av kjøkken utført av Proff Montasje (inntil kr 10.000).
• Spesialpriser på elektriker, rørlegger, maler etc. fra Proff Montasje sine samarbeidspartnere.
• Gratis planlegging og tegning utført av erfarne interiørkonsulenter fra Strai Kjøkken Kristiansand.
• Spesialpriser på hvitevarer.
• Skulle vinneren ønske et mer oppgradert kjøkken enn premien tilsvarer, vil vinneren måtte betale mellomlegget mellom kjøkkenets veiledende utsalgspris og premiens verdi.
• Vinneren kan ikke konvertere premien til kontanter.
• Vinneren aksepterer at Strai Kjøkken/Abito kan ta bilder av kjøkkenet gjennom hele prosessen.
• Vanlige garanti- og reklamasjonsbetingelser gjelder.
• Premien må benyttes innen utgangen av 2017.

Konkurransen er et samarbeid mellom Fædrelandsvennens digitale boligsatsing Abito og Strai Kjøkken Kristiansand.
Fagjuryen som skal velge ut finalistene, består av Cato Hersvik (produktsjef, Abito), Hanne Rom Havaas (politibetjent, Lyngdal lensmannskontor. Hanne står også bak instagramkontoen @hanneromhavaas med 128.000 følgere), Silje Høivold Johnsen (markedsansvarlig hos Strai kjøkken AS), Monica Lohnås Roland (daglig leder, Strai Kjøkken Kristiansand AS) og Jo-André Hagen (Proff Montasje).

Innlegget – Jeg orker ikke lage mat her dukket først opp på Abito.

-Jeg forbant blokkleiligheter med noe mørkt og inneklemt, men her flommer lyset inn fra alle kanter. Og så endrer lyset uttrykket i leiligheten gjennom dagen, sier Rune Hallandvik (38).
Det er halvannet år siden han og samboer Kaisa Jakobsen kjøpte blokkleiligheten på Eg, og all skepsis er for lengst forduftet. Den lyse og stilig oppussede leilighetene har blitt et godt hjem for den lille familien. Kaisa forteller at Eg er en flott plass å bo.

-Det er stille og rolig her, og vi bor tett på Baneheia og har flott utsikt dit fra stua. Så tar det bare et kvarter å gå til byen, og det er veldig praktisk å slippe buss med barnevogn, forteller Kaisa Jakobsen (21).
For fire måneder siden kom lille Mikkel til verden, og snudde opp ned på hverdagen til samboerparet.

-Det var en brå overgang, men nå begynner det å gå seg til og vi koser oss veldig med Mikkel, forteller Kaisa som har permisjon fra lærerstudiene dette året.

-For min del manglet det ikke på skrekkhistorier fra kompiser om hvor tøft det ville bli å få barn, men det har i grunnen gått veldig fint, synes Rune.

Les også: Utenfra ser tomannsboligen helt ordinær ut – inne er det helt annerledes

Store endringer

Leiligheten på Eg er på rundt 70 kvadratmeter, og med to soverom er det foreløpig god plass til den lille familien. Før de ble tre, gjennomførte de en real oppussingsrunde. Og paret har gjort det aller meste selv.

På kjøkkenet er deler av innredningen fra da blokken var ny på 60-tallet. Skapdørene var lakkerte, men Rune slipte dem ned for hånd.
-Jeg slipte for hånd og blandet litt hvitmaling i lakken før jeg lakkerte dem. Den nederste delen av innredningen laget jeg med utgangspunkt i noen moduler og skapdører fra Ikea.

Benkeplaten er rimelig bjørkefinér som er grundig malt med slitesterkt maling. Både kjøkkenhyllen, tv-benken, sengegavlen, hattehyllen og to benker i gangen er også laget av Rune.
-Jeg leier et verksted sammen med noen kamerater, så jeg har stått mye der og snekret og pusset. Jeg er utdannet håndverker innen det mekaniske, men jobber på kontor. For oss kontorrotter som er glad i å skape noe med hendene, er det moro å få holde på med dette her.

Hjemme hos Kristina Andersen: Her er bloggkjendisens nye hjem

Samme smak

Han og Kaisa er et godt tospann, og de er stort sett enige om hvordan de ønsker å ha det hjemme.
-Planleggingen tok omtrent like lang tid som oppussingen. Jeg husker vi lagret bilder av ting vi likte fra Pinterest. Innimellom likte vi akkurat de samme tingene, og da ble jo valgene enklere, sier Kaisa.

Alle veggene er malt oppå gammel tapet, og Kaisa forteller om lange ettermiddager og kvelder med maling og sparkling. Stua har fått tre farger, klassisk hvit, en lys gråfarge og grønnfargen Balanse. På kjøkkenet blandet de blått i fargen Minty Breeze, for å få den akkurat slik de ønsket. Sofaen er av nyere dato, men String-hyllen er overtatt etter Kaisas far, som tidligere eide leiligheten. Spisebordet er kjøpt brukt og lampen over er en originalt PH-lampe.

-Vi hadde et lyst bord i starten, men jeg ble veldig glad da jeg oppdaget dette bordet i en bruktbutikk. Det ble en finere og varmere kontrast, forteller Kaisa.
Begge er opptatt av å bevare 60-tallspreget i leiligheten. Kjøkkendørene, dørene og gardinbrettene i stua er bevart fra den tiden, mens en del av interiøret også ble designet da.
-Det er fint at interiøret gjenspeiler tiden leiligheten er fra, og at man ikke bare fyller opp med alt nytt, mener Rune.

Nå trives begge så godt at det nesten er utenkelig å flytte herfra.
-Vi kommer nok til å savne en hage når Mikkel blir større, og derfor blir vi sikkert ikke boende her for alltid. Men aller helst skulle vi tatt med oss leiligheten og flyttet den ned på bakkeplan med hage utenfor, det hadde vært noe, ler Kaisa.

Innlegget – Jeg forbandt blokkleiligheter med noe mørkt og inneklemt dukket først opp på Abito.

Sannsynligheten for at du handler på Ikea når du er 24 år gammel er mye større enn på noe annet tidspunkt i livet ditt, viser en undersøkelse ifølge Earnest.com.

De kaller perioden fra midten av 20-årene til midten av 30-årene «Ikea decade», altså Ikea-tiåret.

– Det høres riktig ut. Man er i etableringsfasen, man kjøper mer møbler, sier Bjørn Erik Øye, seniorpartner hos Prognosesenteret.

Nordmenn bruker i overkant av 15 milliarder kroner på møbler hvert år, og halvparten av oss kjøper nye møbler hvert eneste år.

Prognosenterets undersøkelser viser den samme tendensen om unge og Ikea. Respondentene har svart på hvor de kjøpte sofa sist.

29 prosent av respondentene under 30 år oppga at de kjøpte sofaen sin hos Ikea, og tendensen synker markant når alderen stiger.

Kun tre prosent i aldersgruppen 65+ oppga at de kjøpte sofa hos Ikea.

Åtte prosent i aldersgruppen 65+ kjøpte lenestol hos Ikea, mens 32 prosent under 30 år kjøpte lenestol hos den svenske møbelkjeden.

Ekspert ber unge boligkjøpere skynde seg til banken

Hvor kjøper unge og eldre møblene sine?

– Man handler oftere på Skeidar og Møbelringen ettersom man blir eldre. Bohus er mer nøytral, men sjansen for at man kjøper lenestol fra Bohus øker ettersom man blir eldre, sier Øye.

Sofa fra Skeidar: 15 prosent under 30 år og 40 prosent i gruppen 65+.

Lenestol fra Skeidar: Fire prosent under 30 år og 40 prosent i gruppen 65+.

Sofa Møbelringen: Seks prosent under 30 år og 40 prosent i gruppen 65+.

Sofa Bohus: 15 prosent under 30 år og 40 prosent i gruppen 65+.

Ikea: Ikke samme tall

Ikeas undersøkelser og tall viser et litt annet bilde, mener Gudrun Lægreid, kommunikasjonsrådgiver i Ikea.

Når det gjelder kjøp av møbler er tallene stabile mellom 20 og 50 år – med en relativt stabil topp mellom 20 til 39 år, ifølge Lægreid.

Ikeas undersøkelser er utført blant personer som sogner til varehusene, altså at de bor i nærheten av et varehus. 43 prosent mellom 20 og 24 år handler på Ikea, det samme tallet gjelder for personer mellom 35 og 39 år.

Når du er 45 går det noe ned, til 35 prosent. Deretter går tallene enda litt nedover.

Andelen som kun handler i markedshallen, servietter, lys og tallerkner, holder seg stabilt frem til 64 år mellom 49 og 52 prosent, og så går ned litt nedover.

– Er du langt oppe i 60-årene har du kanskje mindre behov for møbler. Tall viser at Ikea er «top of mind» når man er mellom 30 og 39 år. Da er Ikea det første du kommer på, sier Lægreid.

– Hvorfor foretrekker en del eldre Skeidar og Møbelringen i stedet for Ikea?

– Vi opplever at vi har mange kunder i alle aldersgrupper, og det viser tallene våre også. Vi har ikke noe svar utover det, sier Lægreid.

Dette er boligene det er mest rift om blant unge

– Trenger ikke handle på Ikea lenger

Trendekspert og Maison-redaktør Helle Tjaberg tror mange unge går for Ikea fordi Ikea fremdeles er forbundet med «start up», at man starter livet – rimelig og flatpakket.

Tjaberg, som selv er i slutten av 40-årene, er fremdeles interessert i Ikea, men blander møbler fra Ikea med andre ting.

– Vi nordmenn definerer oss som klassiske, og vi er vanedyr. Vi tenker veldig likt.

Unge mennesker handler en del på nett, tror Tjaberg, gjerne hos livsstilsbutikkene som har litt av hvert – mote og interiør. I fremtiden kan det godt være unge mennesker i større grad titter i showroom og så handler tingene på nettet.

– Hvorfor handler så få i alderen 65+ på Ikea?

– Jeg tror det er fordi de forbinder Ikea med noe annet enn de som er yngre. Før måtte de på Ikea, men det trenger de ikke lenger fordi de har en etablert økonomi. De har fremdeles et bilde av Ikea som noe helt annet enn det er, de husker manglende skruer og så videre, sier Tjaberg.

Både unge og eldre handler på Bohus. At Bohus er mer nøytralt med tanke på alder kan være fordi Bohus regnes som klassisk, trygt og litt elegant, tror Tjaberg.

– De har mange fine ting i en ålreit prisklasse. Uttrykket er hyggelig og lunt, og vi liker at ting er hyggelige og lune.

– Hvorfor handler så få under 30 år hos Møbelringen?

– Jeg tror kanskje ikke de kjenner Møbelringen så godt, hvis ikke foreldrene har handlet der en del – og da forbinder de med foreldrene. Unge opplever kanskje at det er mer voksent og dyrt enn det kanskje er. Varehusene må være tilstede i sosiale medier og vise en annen side – som Bohus har begynt å gjøre.

Hvor kjøpte folk sist sofa og lenestol?

Sofakjøp, høyeste prosentandel:

Under 30 år: 29 prosent på Ikea

Under 39 år: 24 prosent på Bohus

Under 54 år: 21 prosent på Bohus

55–64 år: 27 prosent på Bohus

65–74 år: 21 prosent på Skeidar

75+ år: 40 prosent på Skeidar og 40 prosent på Møbelringen

Lenestol-kjøp, høyeste prosentandel:

Under 30 år: 32 prosent på Ikea

Under 39 år: 36 prosent på Ikea

Under 54 år: 22 prosent på Bohus og 22 prosent på Ikea

55–64 år: 19 prosent på Bohus

65–74 år: 25 prosent på Skeidar

28-åringens hjem er kåret til årets vakreste

De mest og minst kjøpte møblene i Norge

De siste tolv månedene brukte gjennomsnittsnordmannen 7307 kroner på møbler, aller mest på sofa.

I Prognosesenterets undersøkelse Møbelmonitor oppga de færreste av de hadde kjøpt barstoler. Basert på undersøkelsen har cirka 30.000 kjøpt barstoler i 2016 – for 57 millioner kroner.

– Madrasser er overlegent mest kjøpt. Vi kjøpte madrasser og lignende for tre milliarder i 2016. Det er enkelt å kjøpe og bestille, og det er billigere enn sofa, sier Øye.

Dette oppga flest at de handlet:

• Madrass/seng Sengestamme uten madrass: 113.000 Rammemadrass: 133.000 Continental-madrass: 61.000 Tilsammen: 307.000
• Sofa 236.000 kjøpte sofa i fjor. Sofaen kostet 14.000 kroner i snitt, og vi brukte til sammen cirka 3,4 milliarder kroner.
• Lenestol 199.000 kjøpte lenestol i fjor for til sammen 2,1 milliarder kroner.
• Reol/hylle 123.000 kjøpte reol/hylle i 2016 for til sammen 440.000 kroner.

Innlegget Vi vet når du blir for gammel til å handle hos Ikea dukket først opp på Abito.

Du gjør en feil hvis du vurderer sveitservillaen i Ottestad kommune i Hedmark ut fra dets lyserosa ytre, et noe uvanlig fargevalg i seg selv.

– Noen folk stopper bilen og tar bilde. Da vinker jeg til dem fra vinduet, forteller Maren Ingeborg Gråblomst Galgum.

Mens det var ektemannen, Sverre Gråblomst Galgum, som valgte den utvendige fargen, ønsket Maren Ingeborg å gjøre noen endringer inne.

– Det var så mye lysegrått og lyseblått og hvitt, det funket ikke for meg, sier hun.

Hun ga seg selv en utfordring: Å få et bad hun trivdes med for 2000 kroner.

28-åringens hjem er kåret til årets vakreste

Det ble malt helt svart, med petroleumsblått tak med gullstjerner. Retro lamper og speil, sofa og grønne planter ble installert.

– Vi ble så innmari fornøyd, sier hun.

Så de fortsatte. Det neste rommet som sto for tur, var musikkatelieret:

Svarte vegger, svart tak, mørkeblått gulv, svarte lister, dører og vinduskarmer.

– Jeg var litt skeptisk. Lister og vinduskarmer skal jo liksom i hvert fall være hvite, sier Sverre.

– Men da det ble ferdig, ble du jo så fornøyd at du nesten flyttet inn der, kommenter Maren Ingeborg, og Sverre nikker.

– Det ble en overraskende ro i det rommet, sier han.

80 prosent brukt

Ekteparet, som jobber hjemmefra med film og musikk, er midt i sin andre plateinnspilling.

Mye av musikken komponeres i det svarte rommet, ved tangentinstrumentet de dro med seg fra Praha, eller klimprende på en av de fem gitarene som henger på veggen, eller bare liggende på en fløyelsmadrass på de persiske teppene på gulvet.

Tregulvet tok de for øvrig tok opp for å legge vannbåren varme under.

Gulvet ble fem cm høyere, og de har nå 2,95 meter under taket. Bordene ble lagt på plass igjen etterpå, som et av flere eksempler på gjenbruk.

– 80 prosent av alt vi eier, kommer fra bruktbutikker, finn.no eller loppemarked, forteller Sverre.

For ett år siden visste hun knapt hva Instagram var: 85.000 følger hjemmet hennes på Instagram: – Jeg har virkelig fått drømmehjemmet

Kjøkkenet har Sverre snekret selv, med litt bistand fra en håndverker.

Frontene består av rester av kjøkkenpanelet, og et kobberrør fra kjelleren er dekorativ henger for kopper og kjøkkenredskaper.

To kjøkkenskap som ble litt for massive på kjøkkenet, har fått nytt liv i musikkatelieret. Der har ekteparet også snekret en hylle med planker de har fått fra finn.no.

– Det vi har gjort, koster ikke så mye penger. Men vi har investert tid, for det har vi mer av, forteller de.

Alt er til salgs

Siden ble tak og vegger i spisestuen malt mørkegrønne. Gangen mørk plommerød. Soverommet svart.

– Lampen og speilrammene skal også snart bli svarte, forteller Maren Ingeborg og peker på deler av interiøret på soverommet.

Over dobbeltsengen henger en hvit sengehimmel, som Maren Ingeborg har festet gullrysjer til.

På veggen en trekule-gardin fra Liverpool og et gammelt bilde av leoparder, som hun fikk tilsendt av en annen mørk-interiør-entusiast, som hun kun kjenner fra Instagram. En tromme fungerer som nattbord.

Hva slags stil de har i huset, er vanskelig å svare på.

– Vi har litt herfra og derfra, og fra alle tidsepoker. Når du bare velger ting du liker, passer de jo sammen på et vis, sier Maren Ingeborg.

Alt i huset er til salgs.

– Ofte når jeg leser blogger, skulle jeg ønske jeg kunne kjøpe det jeg ser. Så jeg tenkte det kunne være en morsom greie. Men det er ikke mye vi har solgt, forteller Maren Ingeborg.

Det er imidlertid sjelden paret selv kommer tomhendte hjem fra reiser.

Det siste funnet er fra Liverpool: et originalt, gammelt bryllupsbilde, med rare folk og merkelige kjoler. De går gjerne på bruktkupp sammen.

– Den skattejakten er ganske morsom, sier Sverre.

Kjøpte toppleilighet og begynte på nytt – solgte det gamle huset med alle møblene i

– En slags terapi

Maren Ingeborg blogger om huset på villabetula.com. På bloggen er hun også åpen om psykiske helseproblemer.

Navnet Gråblomst tok både hun og ektemannen da de giftet seg, og det ble også bandnavnet deres.

– Det startet vel med at du var litt nedfor en morgen, og så kalte jeg deg blomsten min, og du svarte at det var i så fall en grå blomst, sier Sverre.

Maren Ingeborg mener arbeidet med huset hjelper på den psykiske helsen.

– Det er noe med mestringen og engasjementet. Det blir nesten en slags terapi, å klare å forvandle og skape noe.

Snart står kjøkkenet for tur, det skal få samme mørkegrønne farge som spisestuen innenfor.

Og trappeoppgangen skal få samme mørke, dyprøde farge som gangen. Hvis noe males nå, blir det mørkt.

Til gjengjeld har Maren Ingeborg vært nøye med belysningen. Unike bruktkupp-lamper gir en varm glød, og en kjede av lyspærer går langs taket i spisestuen.

I tillegg har hun plassert flere speil i alle rom.

– Når man har det så pass mørkt, kan speilene reflektere lys fra vinduene, tipser hun. De fleste takene er malt helblanke, for mer reflektering av lys.

På en hylle står det en lysboks: «Lukewarm is no good».

– Det skal minne om at det ikke er vits i å gjøre noe halvhjertet, sier Maren Ingeborg.

Og når det gjelder mørk maling, er det lite å være redd for, mener de begge.

– Liker du det ikke, er det jo tross alt bare å male på nytt.

Maren Ingeborgs inspirasjonskilder til mørkt interiør

• Abigail Ahern: http://blog.abigailahern.com
• Dimore Gallery: www.dimoregallery.com
• Roman and Williams: www.romanandwilliams.com

Instagramkontoer: @cowboykate_ @rockettstgeorge @thisstyle_rocks @patirobins @nordic_by_maag @kim_dti @jazzierere @artynads

Selv heter Maren Ingeborg @villabetulablog på Instagram.

Slik lykkes du med mørke farger

• Husk at mørkt ikke bare er sort, og at helt sort kan virke litt hardt og kaldt. Farger som dyp grønn, blå, grå og burgunder er mykere og mer takknemlige å jobbe med.
• Ikke gjør det halvveis. Skal du først ha mørke farger, våg å gå for en virkelig mørk nyanse.
• Ta utgangspunkt i de øvrige fargene i rommet når du skal velge veggfarge. Møbler, kunst og tepper er gode utgangspunkt.
• Tenk på belysning. Både naturlig lys og nok kunstig belysning er viktig. Riktig lyssetting gir en lun stemning, uten at rommet oppleves som altfor mørkt.
• Kombiner gjerne ulike mørke farger i like nyanser, eller ulike nyanser av én farge. Mørke gulv, møbler og tekstiler mot en mørk vegg binder rommet sammen og skaper helhet. En kontrastfarge på detaljer gjør rommet spennende.
• Du kan fint kombinere mørke vegger med lysere interiørdetaljer også, men pass på at kontrastene ikke blir for store hvis du vil ha et rolig uttrykk. Kilde: Informasjonskontoret for farge og interiør (IFI)

Innlegget Mørke vegger, tak og lister: – Jeg var litt skeptisk. Lister og vinduskarmer skal jo liksom i hvert fall være hvite. dukket først opp på Abito.

-Det er selvsagt vanskelig å vite om dette er Sørlandets mest ubrukelige kjøkken, men det er i alle fall helt håpløst her. Men det er jo rart hvordan man tilpasser seg det man har, sier Mary Ueland, som har meldt seg på i konkurransen «Sørlandet mest ubrukelige kjøkken».

Les også Her orker hun ikke å lage mat

-Sønnen min elsker rundstykker, så det baker jeg hele tiden. Jeg har bare 60 centimeters benkeplass å bruke, så jeg har laget meg en egen teknikk for å få det til. Og bakebrettene havner jo alle steder, både i stua og på vaskerommet.

Når hun får gjester på besøk, dytter hun krydderhylla, brødboksen og kaffetrakteren inn på vaskerommet.

-Nå er det pinlig

Huset i Arendal ble bygget i 1982, og kjøkkenet er fortsatt det samme. Men Mary ga det en overhaling med malerkosten i grønnfargens storhetstid på 80-90-tallet.

-Jeg var kjempestolt etter å ha malt det grønt, men problemet er jo at jeg verken har hatt råd eller overskudd til å gjøre noe med det siden. Og akkurat det er litt pinlig.

Begge barna er vokst opp med det grønnmalte kjøkkenet. Nå er eldstedatteren flyttet hjemmefra, og det er bare Mary og sønnen igjen hjemme. Som enslig mor i full jobb i en administrativ stilling på sykehuset, har hun verken tid eller overskudd eller økonomi til å fikse opp kjøkkenet.

-Nei, men jeg har gjort noe, og tok ned overskapene over komfyren fordi jeg måtte bytte vifte, og satte opp noen fliser for litt siden. Men tiden går liksom og det blir bare med drømmen om å få gjort noe skikkelig.

Delta i konkurransen her: Har du Sørlandets mest ubrukelige kjøkken?

Skrev søknad på dikt

Mary innrømmer at hun er blitt bedre på utsettelser og unnskyldninger enn hun stengt tatt er stolt av.

– Hver gang vi får besøk, roter jeg meg inn i en unnskyldning om at det er noe på gang, og at planen er å pusse opp snart. For det er jo flaut å ha det sånn, men samtidig vet jeg at det neppe blir mulig.

Med mindre hun vinner konkurransen.

I utlysningen til konkurransen sto det at det var lurt å spille på kreativitet, og Mary har så lyst på et nytt kjøkken at hun skrev søknaden på dikt.

Les også Her vil hun ikke lage mat

-Jeg skrev et dikt ut i fra kjøkkenets følelser, og håper juryen legger merke til det. Og så ser de jo bildene som taler for seg, ler tobarnsmoren og legger til at hun ikke er komfortabel akkurat nå.

-Man tilpasser seg, for det må man jo. Men det plager meg å ha det slik, det er ikke noe hyggelig, avslutter Mary Ueland.

PS: Siste frist for å sende inn bidrag er 14. februar.

Konkurranseregler
Du må sende minimum fire bilder av ditt kjøkken slik det ser ut i dag, med en begrunnelse for hvorfor akkurat du skal vinne. Bildene må dokumentere kjøkkenets utfordringer med forklaring. Gode historier og kreativitet teller positivt!
Bildene skal leveres i digital form på epost til: post@strai.no med «Sørlandets mest ubrukelige kjøkken» i emnefeltet.
Arrangøren forbeholder seg retten til å vise innsendte bilder på sine nettsider ved seinere anledninger.
Dersom det er personer med på bildet, eller bildene, er det innsenders ansvar å sørge for at avbildede personer er gjort kjent med, og har gitt tillatelse til at bildene kan offentliggjøres. Dersom arrangør skulle være i tvil om dette er tilfelle, vil bildene ikke bli med i vurderingen.
Vinneren vil bli offentliggjort på abito.no 6.mars 2017 og er forpliktet til å stille opp i en reportasje når det nye kjøkkenet er på plass.

Premien inkluderer:
Et komplett kjøkken til en verdi av inntil kr 100.000,-.
Gratis montering av kjøkken utført av Proff Montasje (inntil kr 10.000).
Spesialpriser på elektriker, rørlegger, maler etc. fra Proff Montasje sine samarbeidspartnere.
Gratis planlegging og tegning utført av erfarne interiørkonsulenter fra Strai Kjøkken Kristiansand.
Spesialpriser på hvitevarer.
Skulle vinneren ønske et mer oppgradert kjøkken enn premien tilsvarer, vil vinneren måtte betale mellomlegget mellom kjøkkenets veiledende utsalgspris og premiens verdi.
Vinneren kan ikke konvertere premien til kontanter.
Vinneren aksepterer at Strai Kjøkken/Abito kan ta bilder av kjøkkenet gjennom hele prosessen.
Vanlige garanti- og reklamasjonsbetingelser gjelder.
Premien må benyttes innen utgangen av 2017.
Konkurransen er et samarbeid mellom Fædrelandsvennens digitale boligsatsing Abito og Strai Kjøkken Kristiansand.

Fagjuryen som skal velge ut finalistene, består av Cato Hersvik (produktsjef, Abito), Hanne Rom Havaas (politibetjent, Lyngdal lensmannskontor. Hanne står også bak instagramkontoen @hanneromhavaas med 128.000 følgere), Silje Høivold Johnsen (markedsansvarlig hos Strai kjøkken AS), Monica Lohnås Roland (daglig leder, Strai Kjøkken Kristiansand AS) og Jo-André Hagen (Proff Montasje).

Innlegget -Det er flaut å ha det sånn dukket først opp på Abito.

– Lillesand er en hyggelig by og en flott plass for barna å vokse opp. Jeg savner så klart familien min, men de bor uansett så spredt rundt om i verden, forteller Heidi Baardsen (34).

Vi er på besøk i familiens nye hus i Lillesand. En lekker funkisinspirert enebolig med klassisk touch som Heidi har tegnet selv. Her har hun slått rot sammen med ektemannen Bjørn Baardsen og deres fem barn.  Etter å ha flyttet mye rundt de siste årene, synes hun det er godt å ha landet i eget hus.

– Vi flyttet til Norge og bodde her et par år rett etter at vi giftet oss da jeg var 22 år. Så ble det noen år i Singapore, og deretter en periode i Canada. Men for 3 ½ år siden flyttet vi tilbake til Norge, forklarer 34-åringen.

Hun tok et oppgjør med de uoppnåelige hjemmene i boligreportasjene.

Tegnet huset selv

Tomten i Lillesand ligger høyt og fritt med utsikt til sjøen. Da familien fikk høre at det skulle legges ut tomter i dette området, var de raskt på pletten. Siden det er litt smalt og bratt her, måtte huset tilpasset tomten. Det endte med at familien tok utgangspunkt i et arkitekttegnet hus som de tilpasset og som deretter ble ferdigprodusert etter familiens egne tegninger i Litauen. Huset ble transportert i moduler og fraktet til Norge.

I hovedetasjen ønsket Heidi en halvåpen løsning med flere sittegrupper. Hun tegnet sitteplassene og møblene inn i rommene før veggene ble endelig plassert.

– Vi er syv personer og liker samtidig å ha plass til gjester. Og siden mye av hverdagen foregår rundt kjøkkenet, ville vi ha god plass der. Dermed tegnet jeg inn sitteplasser både rundt kjøkkenøya og spisebordet, men også ved en amerikansk diner som vi har fått spesiallaget.

Hanne Rom Havaas: Har bygd drømmehus på 450 kvadratmeter

Nord-amerikansk touch

Siden Heidi er fra Canada og barna halvt kanadiske, ble det naturlig å ha noe nordamerikansk hjemme. Den amerikanske sittegruppen er ikke bare kul, men også veldig praktisk.

– Barna sitter mye her, og jeg aner ikke hvor mye ketchup og annet søl jeg har tørket opp etter dem. Men dineren er veldig praktisk, og lettstelte løsninger er viktig når en er mange.

Gulvet har et moderne og stilig uttrykk, men paret valgte bevisst et slitesterkt laminat. Kjøkkenet er høyglanset hvit og benkeplatene ser ut som ekte sement, men også de er av praktisk laminat. Noe av det hun er aller mest fornøyd med, er to oppvaskmaskiner og to stekeovner.

– Jeg så ikke vitsen, men mannen min insisterte på det. Det er jeg veldig glad for nå.

Praktiske løsninger som fungerer godt for en stor familie, er gjennomgående i hele huset. Og interiøret tåler en støyt.

– Vi har valgt noen dyre løsninger innimellom, men vi vil ikke ha et hjem hvor vi hele tiden må irettesette barna. Det er ingenting jeg er redd for at skal gå i stykker. Barna skal ikke behøve å gå med høye skuldre og hele tiden bli bedt om å være forsiktige, mener fembarnsmoren.

Pusset opp barndomshjemmet: – Jeg tror svigers svettet litt da vi begynte

Lyst og lekkert

Heidi liker en lys base, men er samtidig opptatt av å skape liv og variere med farger. Hun har allerede forsøkt seg på ulike veggfarger, men akkurat nå er det klassisk hvitt på veggene, mens en nisje i stua har fått en terrakotta farge.

-Klassisk hvitt ser alltid fresht og rent ut selv om ikke det er det, ler hun og tørker opp en bitteliten tomatsuppeflekk på gulvet.

-Åj, ha ha. Sånn er det. Det nytter ikke å tenke på at alt skal være prikkfritt når man bor så mange i samme hus, fortsetter hun på i alle fall prikkfritt norsk.

-Nå som jeg er student, er det enda flere å snakke norsk med, og det lærer jeg jo selvsagt mye av.

På skolebenken igjen

Etter mange år som hjemmeværende, har 34-åringen satt seg på skolebenken igjen.

-Jeg har jo vært gravid og ammet 10 år strekk, og mannen min jobber i oljebransjen og har vært mye borte. Det er selvsagt noen praktiske utfordringer med å bli student, men det fikser vi, smiler Heidi.

De fem barna mellom to og ti år er født i henholdsvis Norge, Singapore og Canada, og går i barnehage og skole. Det er ikke vanskelig å forstå at det er litt av en kabal som skal gå opp for å få hverdagen i hop. Men Heidi er overrasket over hvor fint det går å være student, til tross for at hun aldri er arbeidsledig på hjemmebane.

-Mannen min reiser ikke fullt så mye lenger, men han har vært borte ei ukes tid nå. Men det handler om planlegging og logistikk, forteller Heidi.

Og lave skuldre og en god porsjon energi, legger vi til.

Har du lyst å se mer av hjemmet til Heidi og familien, kan du sjekke ut Instagram-kontoen hennes: @cannorhome

Heidis sconeskake:

3 ss sukker

Raspet skall fra 1 sitron

5 dl mel

1 ss bakepulver

½ ts salt

6 ss kaldt smør

2,5 dl fløte

2,5 dl blåbær eller andre bær. annet.  Fold inn!!. Hel det over i bakepapir,  Ca

200 grader i 20 min,

2,5 dl melis, 2 ss sitronjuice.

Bland det tørre oppi sukker og sitronskall. Smuldre så smøret oppi og tilsett fløte. Vend forsiktig inn hele bær. Hell og klapp deigen forsiktig ned på en stekeplate dekket med bakepapir. Stek på 200 grader i ca 20 minutter. Bland melis og sitronsaft og smør på når sconesen er lunken.

Innlegget Funksjonelt for en stor familie dukket først opp på Abito.

– Jeg sto og rakte i hagen da det kom en minibuss med 15 arkitekter utenfor her, forteller Anke Pätsch.

Siden hun og samboeren José Medrano og barna Airas (8) og Navia (5) flyttet i inn i Schuppen-huset i 2009, har de blitt vant til oppmerksomheten.

Den grønne byggeklossen i bydelen Pankow i Berlin tiltrekker seg fagfolk som turister.

Fasaden som er shingler i grønne nyanser har som hensikt å matche de grønne omgivelsene.

Uunngåelig nok er det også en sterk kontrast til de tradisjonelle murblokkene det er omgitt av.

Leken stopper ikke der. På den ene veggen er vinduene plassert slik at det ligner et ansikt.

José var likevel bekymret for at huset skulle fremstå konservativt.

Arkitektens grep førte familien nærmere hverandre

– Vi var litt redde for at det kunne assosieres med noe militært, og var innom tanken på å ha det i blåtoner, som en hyllest til kysten ved Lodero i Spania der jeg kommer fra forteller han.

I stedet endte de opp med å la seg inspirere av et mer blodsrelatert opphav. Josés onkel, maleren Xosé Lodeiro.

Oppe på soverommet henger et abstrakt bilde i grønntoner signert Lodeiro.

Sammen med blant annet taket til Stefansdomen i Wien og St. Vitus-katedralen i Praha utgjør bildet, inspirasjonen til fasaden.

– Spesielt i portugisiske kirker er det vanlig med dekorative fasader i fliser, så jeg visste at fliser eller shingles i dette tilfellet ville funke like bra på en fasade som på et tak, som er mer vanlig, forteller José.

Fra husokkupant til huseier

Schuppen har en todelt mening, på tysk betyr det et skjul, men det refererer også til fisker og reptilers skjellbeskyttelse.

Shingles er byggematerialenes svar på dyrenes skjell.

For ordens skyld, på norsk brukes begrepet shingles om skjellmateriale i tre, på engelsk brukes det om alle skjellformede materialer.

Toppleiligheten omkranset av 240 kvadratmeter balkong: – Det var vel verdt den ekstra investeringen

Før de flyttet inn i Schuppen i 2009, bodde Anke og Josè 15 år i en leilighet rundt hjørnet. Før det var Anke husokkupant.

– Det var på begynnelsen av 90-tallet, jeg og ti – 15 venner som var lei av å bo med foreldrene våre okkuperte et fire etasjers bygg i Potsdam, forteller Anke.

Når hun drømte om eget hjem drømte hun om en leilighet med dobbeltdører og høy takhøyde, men det viktigste kriteriet var en hage.

Grunnflaten på dette huset er bare 57 kvm: – Det er mange som stopper for å se. Vi hadde til og med en turistbuss innom her.

Grønt image

En fotball dundrer inn i stammen til kirsebærtreet. Den kraftige vibrasjonen får det til å slippe sine siste gule blader.

Med unntak av plattingen utenfor kjøkkenet er hele utearealet et eneste grønt teppe.

Da de kjøpte tomten på tilsammen 850 kvadratmeter sto det 14 garasjer her.

Stor hage hadde høy prioritet, derfor begrenset de arealet på huset til 60 kvadratmeter pr. etasje. 150 kvadratmeter tilsammen.

– Vi plasserte huset slik at hvis det blir krise, så er det plass til å skille ut en del av tomten og sette opp et hus foran her, forteller Anke.

Foreløpig er det plass til at Airas kan terpe fotballferdighetene, og Ankes jordbær, brokkoli, tomater, poteter, mangold kan vokse i fred.

Sildeskjell er en folkelig beskrivelse av shingles. Den som har vært på havet og sett sildestimen, vet jo hvor vakkert sildeskjellene reflekterer i alle retninger.

Norske hus blir gråere – hvilket bilde foretrekker du?

Flere velger shingles

Ifølge arkitektmagasinet Dezeen er bruk av shingles i bygg og boliger en økende trend.

Det opprinnelige varehuset, Yardhouse i Øst-London for eksempel, brukte shingles i pastellfarger på fasaden.

Med et budsjett på 80.000 pund (om lag 800.000 kroner) bygde de om det tomme varehuset til studioplasser for håndverkere og kunstnere.

Ifølge artikkelen i Dezeen var shinglene så enkle å legge at de ikke behøvde å leie inn fagfolk for å legge det.

I mai 2016 åpnet Tindesenteret i Åndalsnes. For å forsterke assosiasjonen til nettopp en tinde brukte arkitektene i Reiulf Ramstad arkitekter shingles i grå og hvite nyanser.

Reiulf Ramstad sammenligner shingles med sildeskjell.

– Sildeskjell er en folkelig beskrivelse av shingles. Den som har vært på havet og sett sildestimen, vet jo hvor vakkert sildeskjellene reflekterer i alle retninger.

– Hvorfor valgte dere å bruke shingles på Tindesenteret?

– Ved å bruke samme materiale på vegg og tak bidro det til å fremheve bygget som en skulpturell masse. Materialet bidro dessuten til å holde kostnadene på prosjektet nede, sier Ramstad og forklarer.

– Det kommer an på hvilket materiale du bruker, vi brukte shingles av overflatebehandlet aluminium.

Det var Ankes venn, arkitekten Ralph Brandt som tegnet Schuppen-huset, som overbeviste om å bruke keramiske shingler.

– Shingles gir et moderne preg. De er fargerike, gir god isolasjon samtidig som de matcher hagemiljøet perfekt, sier Anke.

Innlegget Huset deres er blitt en turistattraksjon: – Jeg sto og rakte i hagen da det kom en minibuss med 15 arkitekter dukket først opp på Abito.

Omtrent samtidig som stortingsrepresentant Hege Haukeland Liadal meldte seg inn i AUF svei hun av konfirmasjonspengene sine på en spisestuestol.

Den politiske interessen var vekket, det var også sansen for interiør.

Innehaveren av byens eneste designbutikk skjønte nok at det var en 15-åring med over gjennomsnittet interiørinteresse som kom inn i butikken for å bestille seks Arne Jacobsen-stoler.

– Jeg fikk en spesialavtale hos Reidun Fjære, forteller Liadal og ler.

– Hun bestilte de seks Myren-stolene til meg, men jeg hadde jo bare en liten jobb ved siden av skolen så det tok mange år før jeg hadde råd til å hente dem ut.

Hjemme hos interiørkonsulenten: – Jeg må ha et hjem som kan brukes

30 år er gått, nå står de seks stolene i spisestuen i Haugesund, der har de fått selskap av seks til.

– Møbler bør minst vare i to generasjoner. Jeg blir helt stresset av alle som skifter stil og møbler hvert femte år. Det som kommer inn her, det blir værende. Men ikke tro jeg bare kjøper nytt, jeg kjøper gjerne brukt altså, sier Liadal.

Stokkestolen i stua er et godt eksempel. Liadal fant den på Finn til 400 kroner. Stokke-fabrikken har trukket den om i originalstoffet og nå er den god som ny, men fortsatt bare til en brøkdel av prisen.

Huset deres er blitt en turistattraksjon: – Jeg sto og rakte i hagen da det kom en minibuss med 15 arkitekter

David Sandved-hus

Da Liadal, mannen Johnny og de tre barna flyttet fra Stavanger til Haugesund i 2008 var drømmen å få tak i et hus som David Sandved hadde tegnet.

Haugesundsarkitekten har navnet sitt på mange bolighus både i hjembyen og i hovedstaden, mange offentlige bygg også. Eneboligene han tegnet i Haugesund er ofte lett gjenkjennelige fordi de har fargede plater på veggene i kjelleretasjen. Det har dette også.

Veggplatene på kjelleretasjen måtte byttes for et par år siden, og da kom det godt med at arkitektens egen mappe med oversikt over alle materialer og farger fortsatt fantes. Og om de vil pusse opp et rom, har de fargekoder som de vet at trygt kan brukes sammen med det som alt finnes i huset.

Drømmehuset fant de i gåavstand fra sentrum. Ut stuevinduet ser de åpent hav, Sletta, rett vest.

Er du god å kaste stein er det omtrent tre steinkast fra terrassen til flomålet.

Huset fra 1968 har alle de tidstypiske elementene på plass. Teak, Biritapet, fargede veggplater, store vinduer, eik, linoleum – og enkelte ting som er typisk Sandved – som for eksempel trapperekkverket i gangen. Han brukte samme sorten rekkverk på folkebiblioteket i byen.

Toppleiligheten omkranset av 240 kvadratmeter balkong: – Det var vel verdt den ekstra investeringen

– Det funker

– David Sandved var kjent for å utnytte hver eneste krok, det var en smart plan bak hver eneste strek på tegnebordet hans. Han tegnet hus som fungerte den gangen, og de fungerer fortsatt i dag, sier Liadal.

– Nå om dagen bygger alle store kjøkken, de vil ha åpne løsninger og danseplass. På 60-tallet var tanken stikk motsatt, kjøkkenet skulle være tett og trangt. Og faktisk er det utrolig praktisk. Her kan jeg stå kan stå på ett sted å nå alt.

Brian Noguera lærte norsk ved å lese gamle Bonytt-blader – elsker nordisk design

Den plassbygde kjøkkeninnredningen er fortsatt intakt, men har fått nye skuffer og fronter. Den gamle utslagsvasken har de også beholdt.

– En egent utslagsvask er utrolig smart. Lurer på når det kommer inn igjen i kjøkkendesignet, undrer Liadal.

Det er høyt under taket i stua, luftig, mye lys. Biritapetet er like gammel som huset.

– Det henger Biritapet i salen til FNs sikkerhetsråd. Norsk tapet laget av ull og strå, møblert med nordiske klassikere og norsk kunst. Jo da, vi kan godt være stolte av skandinavisk design, mener hun.

Utrolige tilfeldigheter

David Sandve tegnet huset til en sjømannslege i Haugesund. I den lange gangen ville huseieren at arkitekten skulle lage plass til et veggmaleri han hadde hatt med seg hjem fra Fijiøyene. Det hang her fortsatt da Hege og Johnny overtok huset.

– I starten grublet vi litt, er det fint? Er det ikke fint? Men vi bestemte oss for å beholde det. Vi visste ikke noe mer om det enn at det var blitt med hjem fra Fiji.

Men det var helt til Liadal dro til Filippinene med kulturkomiteen på Stortinget. Da hun kom inn i foajeen på nasjonalteateret var det første hun så et veggteppe som var nesten identisk med det hun hadde hjemme i gangen.

Hun fikk ektemannen til å sende et bilde av veggteppet, traff etter hvert direktøren og fortalte sin del av historien. Han så på bildet og kan bekreftet det hun alt ante. Det er samme kunstneren.

– Hva var oddsen for at jeg skulle ende der og se det teppe? En dag jeg får tid skal jeg følge opp et par ledetråder jeg fikk og kanskje klare å finne ut mer om kunstneren!

28-åringens hjem er kåret til årets vakreste

Kinoklubb i sofaen på fem meter

Hele familien får plass i den fem meter lange sofaen. Og det kommer godt med når det er hjemmekinotid på søndagen.

Hege, Johnny, Jo (14), Henny (17) og Nils (10) har sin egen filmklubb. Foreldrene er over gjennomsnittet filminteresserte, og tar gjerne ei sommerferieuke når det er filmfestival i byen og ser et par filmer til dagen.

Før de fikk barn reiste de til Tromsø på filmfestival og satt i kinomørket hele dagen.

– Film samler barn, ungdom og voksne. Vi har sett oss gjennom gamle og nye klassikere, og snakker alltid om filmene vi ser, forteller Hege.

Filmfamiliens tre favoritter:

It’s a wonderful life

Nydelig klassiker fra 60-tallet. Vi griner alltid hele gjengen.

Edvard Saksehånd

En rørende film om ensomhet.

Toystory 1, 2 og 3

Alle tre filmene er like flotte. Du trenger ikke se de rekkefølge, de kan ses om hverandre og alltid om igjen, når som helst.

Innlegget – Møbler bør minst vare i to generasjoner. Jeg blir helt stressa av alle som skifter stil og møbler hvert femte år. dukket først opp på Abito.

-De første månedene hadde vi kontor hjemme, men det siste året har vi fått lager og kontor i sentrum, så da kan jeg legge bort jobben litt når vi er hjemme, sier Solgunn Jacobsen (29).

Hun ønsker oss velkommen inn i leiligheten i Granlia i Vågsbygd, hvor hun bor sammen med mannen Petter Stensig (29), og hunden deres Doggi.
De 96 kvadratmeterne er mer enn nok til at hun får utløp for sine kreative prosjekter. Enten det handler om å pusse opp og skape et stemningsfullt interiør, eller å designe nye plakater til den lille bedriften hun og mannen driver.

Hobby

– Det startet som en hobby, men etter ganske kort tid ble dette fulltidsjobben min, forteller Solgunn.
Firmaet hun driver sammen med samboer Petter startet hun opp for snart to år siden. Ideen om å lage plakater med ord og uttrykk på dialekt fikk hun fordi hun var sammen en østlending som ofte måtte spørre hva de sørlandske ordene egentlig betydde.

-Nå lager vi alt fra plakater til putetrekk og kopper, sier hun. Og den lille posterbutikken har gått fra å være et hobbyprosjekt til å bli mer enn en fulltidsjobb for Solgunn.
Å drive eget firma betyr mye jobb. Så mye jobb at interessen for interiør har måtte vike litt den siste tiden. Det har ikke blitt like god til oppussing og innredning som hun skulle ønske. Men det står ikke på mangel på inspirasjon. For det får 29-åringen nok av. For med det kreative jobben hun har, er hun helt nødt til å være oppdatert på det som skjer i interiørverdenen.

-Tidligere hadde jeg mer tid til å pynte hjemme, finne inspirasjon i boligmagasiner, Instagram og Pinterest. Nå er det ikke like god tid til den slags, ler hun.

Lunt og koselig

For Solgunn og samboeren er det viktig at hjemmet er et godt sted å være. Det skal være lunt og koselig, samtidig som de også liker at stilen er gjennomgående i hele hjemmet.

-Hos oss finner du ingen hjemmesnekrede løsninger eller kule gjør-det-selv-prosjekter. Vi har rett og slett ikke tålmodighet til å gjøre noe sånn selv, så her er alt kjøpt, sier Solgunn, og ler.

Da Solgunn og Petter kjøpte leiligheten for tre år siden, var det et eldre ektepar som hadde bodd der.
-De hadde endret litt på den opprinnelige planløsningen fra da boligen ble bygget i 2003. For oss var dette en litt unaturlig løsning, så vi valgte å få alt «tilbake til det opprinnelige», og åpne litt mer opp, forteller Solgunn.

-Livet er mer enn bare jobb

Hele leiligheten var også malt i helt lyse farger
-Jeg er verken minimalist eller maksimalist og elsker fargepaletten i det skandinaviske interiøret. Da vi flyttet inn, var alt i hvitt og tre, forteller Solgunn.

Er dette Sørlandets mest ubrukelige kjøkken? -Det er flaut å ha det sånn

Lengtet etter farger

Men etter at paret hadde bodd seg inn i leiligheten noen måneder, kom lengselen etter litt farger. Siden de begge er tilhengere av den skandinaviske, rene, enkle stilen, har en rolig og dus fargepalett funnet veien inn i leiligheten deres.

Les også: -Det var en skikkelig ungkarsbule

– Jeg er blitt veldig glad i grønt, så i tillegg til at stua har blitt lysegrønn, har vi også en del grønne detaljer, forteller Solgunn.
Solgunn og Petter legger ikke skjul på at de etter hvert ønsker seg litt større plass, og kanskje også en liten hage.
– Jeg er oppvokst på landet, og savner å ha vår egen hage. Doggi må jo ha litt plass å løpe på, ler hun.

Innlegget Skapte sin egen arbeidsplass hjemme dukket først opp på Abito.

Huset ligger litt for seg selv oppe i lia i Øverbygda i Selbu sørøst for Trondheim.

Herfra deler Hildegard Haave (50) interiørbilder på Instagram-kontoen @homebygard.

Den personlige stilen blir lagt merke til, og det er tydelig at Hildegard følger hjertet når hun innreder. Her er det mye arv og gjenbruk – ting med sjel.

– Egentlig er jeg minimalist, men jeg har måttet gi opp akkurat det, jeg har for mange fine ting og da er det vanskelig å begrense seg, sier Hildegard og ler.

Stadig vekk kommer det enda flere ting inn i huset. For familie og venner vet godt at de ikke må kaste noe som helst før de har sjekket om Hildegard vil ha det.

– Her kastes det ikke noe, nei. Man vet aldri hva man kan få bruk for, så nå har de skjønt at de må spørre meg først.

49.000 unge har betalingsanmerkning: Dette sliter de mest med å betale

Interiørinteresse

Hildegard er opprinnelig fra Trondheim, men har bodd i Selbu de siste 20 årene. Her bor hun sammen med mannen Ronny Sundal og barna Jens (16) og Maja (13). Fredrik (27) og Sofie (26) har for lengst flyttet hjemmefra.

Mor i huset har alltid likt å stelle hjemme, og interiørinteressen har vært der helt fra barndommen.

85.000 følger hjemmet hennes på Instagram: – Jeg har virkelig fått drømmehjemmet

– Jeg pusset opp rommet mitt da jeg var 10–11 år, satte opp fin tapet og hadde hvit kurvstol, husker jeg, forteller Hildegard som var gjennom epoker med trehvitt og hvitt mens hun fortsatt bodde i Trondheim.

Da hun kom til Selbu på 90-tallet gikk det mye i farger, det var blått, grønt og okergult, for sånn skulle det være på den tiden.

– Det var kanskje greit en stund, men man forandrer jo smak gjennom livet, og det som var rett en gang, kan være helt feil i en senere epoke. Når det er sagt, så har jeg aldri fulgt trendene slavisk. Jeg ble for eksempel aldri med på shabby chic-bølgen, det var ikke min stil i det hele tatt, sier Hildegard som ler litt av at hun på ett tidspunkt kastet ut alt av gull og messing.

28-åringens hjem er kåret til årets vakreste

– Jeg trodde jeg var ferdig med alt sånt, men det viste seg å være feil. Nå har jeg lært, så nå setter jeg ting bare unna en stund hvis jeg er litt lei, og så kan jeg hente det inn igjen senere. Og så er det så mye morsommere når man kan blande nytt og gammelt.

Godt team

Hildegard og Ronny er et godt team. Han er sveisearbeider og handy, hun er kreativ og full av ideer.

– Jeg har frie tøyler, heldigvis, han synes det blir fint uansett, han. Og han er deilig overbærende og hjelpsom. «Jeg er designer, du er fabrikken», pleier jeg å si til ham. Hvis jeg ser en lampe til ti tusen kroner og tenker at dette kan jeg da få til selv, så snakker jeg med Ronny, og så lager vi noe samme, forteller Hildegard som ikke liker å ha for mange farger rundt seg.

– Jeg synes bohemske hjem er helt herlige, men jeg tror ikke at jeg kunne hatt den stilen her, det blir for mye kaos for meg når det er for fargerikt.

Men grønne planter, det må hun ha.

– Det er som en jungel her, pleier Ronny å si. Jeg passer godt på plantene mine, jeg tok dem faktisk med meg på hytta i ferien for at de skulle overleve.

Toppleiligheten omkranset av 240 kvadratmeter balkong: – Det var vel verdt den ekstra investeringen

26.000 følgere på Instagram

Da datteren Sofie gikk over fra blogg til Instagram for noen år siden, tipset hun moren om at dette kunne være noe for henne.

– Hun overtalte meg til å opprette en konto, og jeg begynte i det små og la ut ett og annet bilde fra huset. Så ballet det bare på seg. Veien er blitt til mens jeg har gått, og jeg har utviklet meg og er blitt mye flinkere. Instagram er så enkelt og greit, og det er en fantastisk kilde til inspirasjon. Jeg er også blitt kjent med mange likesinnede gjennom Instagram, sier Hildegard som så å si daglig legger ut fine bilder fra huset i Selbu og hytta i Stugudalen.

I skrivende stund nærmer hun seg 26.000 følgere som finner glede i de jevnlige dryppene fra Hildegards skattkammer.

Hildegards Instagram-favoritter

@ellinorforsblom

@mari_strenghielm

@fleamarketfab

@atlantishome

@heltenkelt

@bisque_

@vintagehouse

Hildegards instagramtips

Legg ut bilder jevnlig, men ikke for mange på en gang.

Legg ut oversiktsbilder også, ikke bare detaljer.

Bruk naturlig lys, da blir bildene finest.

Redigeringsappen Snapseed har mange fine funksjoner der du blant annet kan justere lys og farge for å få bildene enda finere.

Å svare på kommentarer er alltid hyggelig for å ta vare på følgerne.

Personlighet

Selv om Hildegard er glødende interessert i interiør og innredning, er hun ikke så opptatt av design.

– Jeg er ikke så interessert i moderne ting og Kähler-vaser, og ikke har jeg råd til det heller. Og om jeg får råd, så har ”alle” skaffet seg disse tingene, og da vil jeg i hvert fall ikke ha det, sier Hildegard og ler. For henne er det mye morsommere med stilmiks og gamle, artige ting som kan passe inn i hjemmet. Og det aller viktigste er at det er personlig.

– Jeg kunne ikke bodd i et kataloghjem, jeg trenger å ha ting rundt meg som betyr noe for meg, det er det jeg trives best med. Jeg har et hjem jeg virkelig koser meg i.

Innlegget Da Hildegard sluttet å bry seg om trendene, falt brikkene på plass dukket først opp på Abito.

– Nei, ikke sett finglassene opp ned i skapet, for det vil stenge fuktighet inne i glasset. Fuktigheten kan angripe glassoverflaten og medføre glasskorrosjon, sier Malin Skaar, leder for Lilleborgs Forbrukerservice.

Monica Dalbakk, guide på Hadeland glassverk, bekrefter og forklarer:

– Fukten kan gå opp i glasset, og føre til en grå hinne på glasset. Vi kaller det for glasspest, sier hun.

Tar smak fra treet

Men ikke nok med det, Dalbakk mener det er enda en god grunn til å sette finglass som vinglass, whisky-glass og konjakk-glass, på stetten.

– For dersom glassene attpå til står opp-ned på en trehylle, kan de trekke smaken fra treet opp i glasset.

Derfor anbefaler eksperten mye heller å bruke to minutter ekstra på å tørke støv av glassene før de brukes, enn å risikere å ødelegge dem ved feiloppbevaring.

– Ellers sagt på en annen måte; glass er ikke pynt, de er til for å brukes, sier hun.

LES OGSÅ: Advarer mot gift i skolesaker

– Ikke bruk krystallsoda

Skulle du være så uheldig å ha fått glaspest på finglassene, er det håp om å bli kvitt det.

– Det du kan gjøre, er å blande 50 gram eddik eller sitronsyre i vaskevannet, og la glassene ligge i det i et par timer. Da kan hinnen gå vekk.

– Men for all del, ikke bruk krystallsoda, det er fy-fy å bruke. Det ødelegger glasset fullstendig, fortsetter Dalbakk.

LES OGSÅ: Ikke drikk varmtvannet

Lavere temperatur

I tillegg til å oppbevare glassene korrekt, kan du også motvirke glasspest ved å vaske glassene på lavere temperatur.

Glassene skal helst vaskes på temperaturer under 55 grader, og dersom det er mulig å velge bort tørkeprogrammet, kan det være en god ide, ifølge idenyt.dk. Det er fordi det er mye fukt i maskinen under tørkeperioden.

Det danske bolignettstedet anbefaler da å heller åpne oppvaskmaskinen etter siste skylling, slik at dampen kan slippe ut. Og dersom man har tid og ork, er det så ekstra gunstig å tørke glassene av med et rent koppehåndkle før de settes inn i skapene.

FAKTA:

Glasskorrosjon vil ikke skje spontant, men over lang tid og etter et stort antall oppvaskrunder. Påbegynt korrosjon vil alltid fortsette å utvikle seg, men hastigheten kan variere. Glasskorrosjon fører etter hvert til at glassene blir matte og ugjennomsiktige med en melkeaktig farge. Hvor mye glasset angripes avhenger av en rekke faktorer:

– Glassets kvalitet, sammensetning og form
– Overflatens tilstand
– Oppvasktemperatur
– Oppvasktid
– Overdosering av oppvaskmiddel
– Vannkvalitet
– Fuktighet generelt

Kilde: Lilleborg

Saken har tidligere vært publisert i FvnBolig

Innlegget Derfor skal du ikke sette glassene opp-ned i skapet dukket først opp på Abito.

-Jeg hadde vel nesten bestemt meg før jeg i det hele tatt hadde vært på visning. Jeg falt for både hytta og beliggenheten, sier Randi.
Hun ønsker oss velkommen inn til sin 42 kvadratmeter store ladestasjon. For det er opp hit 37-åringen reiser når hun skal slappe av og kose seg.
-Jeg er her så ofte jeg kan. Nesten hver helg reiser jeg opp, sier hun.

Det er snart fem år siden 37-åringen ble hytteeier. Utgangspunktet for Randis hyttekjøp var egentlig hun hadde lyst til å ha et prosjekt å holde på med.
-Jeg både bor og jobber i byen, og så var jeg lei av å sitte på kafé, ler hun. Hun synes heller ikke det var så stas å be med seg selv når andre dro på hytta i helger og ferier, så hun fant ut at hun fikk skaffe seg sin egen plass.

Liker oppussing

Hytta er bygget tidlig på 70-tallet, og de tidligere eierne hadde tatt godt vare på den. Både tak og kledning var i god stand. Men innvendig var den mindre imponerende da Randi tok over.

– Den var velholdt og men alt var furu.
Hun startet oppussingsarbeidet den første helgen, og hver helg fra oktober til desember var det oppussing det dreide seg om. Målet var å gi den et mer moderne preg uten at det skulle gå for hardt utover lommeboka.

-Jeg synes resultatet er blitt bra. Uten store midler framstår nå hytta som koselig, intim og sjelfull, mener Randi. Hun synes mye av sjelen ligger i de 100 år gamle plankene fra farfarens gamle hus som både er blitt til spisebord, benk og benkeplate på badet.
-Det har vært timevis med pussing og sliping, men absolutt verd det, sier hun.

Elsker hyttelivet: -En investering i familielivet

Hytta er det et fint sted å trekke seg tilbake. Rundt hytta er det godt med boltreplass. Med en over 1,6 måls toms kan Randi kan forflytte seg rundt etter behov og vær. Ikke minst ligger den i god avstand til de andre hyttene. Det var nemlig ett av kravene Randi hadde da hun skulle kjøpe hytte.
-Jeg ville den skulle ligge alene, og oppussingen måtte ikke omfatte store ting som å bytte tak og kleding. Så måtte det være kjørevei helt inn til hytta, og aller helst strøm. Alle kravene ble oppfylt.

Fikk du med deg denne? Kjøpte hytte på impuls

Vil klare alt selv

Randi er opptatt av at hun skal klare det meste selv på hytta, så med egen motorsag feller hun trær og hogger ved selv.
-Det har vært litt av greia for meg, at jeg ikke skal behøve å ha hjelp til alt mulig. Det er gøy å kunne fikse det meste selv, og jeg liker å ha noe å holde på med her oppe.

Siden det ikke er innlagt vann på hytta må hun også frakte med seg vann.
Men for 37-åringen er ikke det noe problem. Det er faktisk noe av sjarmen. Så når hun byr opp til hyttetur med venner, er det nettopp dette hun frister med.
Det er det enkle ved hyttelivet som tiltaler henne og hun ønsker ikke å ha det på noe annet vis.

Les også: -Noe av sjarmen med hytta ble borte da utedoen og solcellepanelet forsvant

Skulle trangen til en dusj bli for stor etter noen svette skiturer bytter hun gjerne noe gjærbakst mot en god og varm dusj.
-Alle vet at hvis de inviterer meg på besøk her oppe, har jeg alltid med meg sjampo og håndkle.
Randi innrømmer at det kanskje kan virke råflott å kjøpe egen hytte på fjellet. Men med hytta Randi har skaffet seg er utgiftene minimale.

Trenger ikke innlagt vann

– Siden jeg ikke er koblet til vann og kloakk har jeg ingen kommunale avgifter. Jeg trenger heller ikke ha på strøm når jeg ikke er her, for det er ingenting som kan gå i stykker, sier hun.
For å koble seg til vann er uaktuelt for Randi. For de hundretusenene hun anslår at det koster å legge inn vann, er det så mye annet spennende hun kan gjøre i stedet. Hytta har minimalt med lagringsplass.

-Så neste prosjekt er å bygge en smørebu, slik at skiene kan flyttes fra veggen i stua og motorsaga kan slippe å ligge under senga, sier hun.
Randi har gjerne med gjester på hytta. Derfor har det vært viktig å utnytte plassen, og spesielt kjøkkenet ble prioritert. Opprinnelig besto det av noen små skap, lite benkeplass og en liten komfyr. Med mer benkeplass, stekeovn, og en ordentlig kaffemaskin går det nå fint å stelle i stand middag for mange her. Og selv om hun er uten vann, og må vaske opp, er det aldri snakk om å ta i bruk papptallerkener og engangsbestikk.
-Nei, nei, sånn kan jeg ikke ha det. Akkurat på de tingene skal vi ha det akkurat som hjemme, sier Randi.

Innlegget Randi fant drømmehytte på 42 kvadrat dukket først opp på Abito.

-Vi synes det er hyggelig å gjøre noe sammen med leserne våre, og jeg gleder meg veldig til å treffe dem, sier Line Raaen Osmundsen, redaktør i Abito.

I disse dager er det ett år siden Fædrelandsvennen lanserte sin digitale boligsatsing Abito, og det markeres ved at leserne inviteres til trendaften i Kristiansand.

– Tanken med Abito har vært å samle alt innhold som er relatert til bolig og interiør på en plass, slik at man enkelt finner det man leter etter, enten det er kjøp eller salg av bolig, eller et ønske om inspirasjon om trender eller gode råd om oppussing. Det er rett og slett et digitalt boligunivers som gjør det oversiktlig å finne det man vil lese om, sier Line Osmundsen

Og ifølge redaktøren viser både lesertall og andre tilbakemeldinger at folk setter pris på det.

-Vi merker en stor interesse for boligrelatert innhold, og har fått en mye tettere dialog med leserne i det siste. På Instagram har vi nærmere 28.000 følgerer, og det er vi veldig stolte av. Vi er helt avhengig av leserne våre og setter stor pris på dem, og ønsker å vise det ved å feire ettårsdagen sammen med dem, fortsetter hun.

Ønsker å møte leserne

Helene Abusdal er leder av Fædrelandsvennen Event. Hun forteller at møteplasser mellom mediehuset og leserne kommer til å bli stadig viktigere i tiden framover.

– Vi har et mål i Fædrelandsvennen om å engasjere og være synlige, og håper trendaftenen blir både en engasjerende og hyggelig kveld. For oss er det viktig å treffe leserne våre, og så håper vi samtidig at de synes det er hyggelig å treffe oss og ikke minst hverandre, sier hun.

Abito lover et innholdsrikt program, med både foredrag og debatter. I disse dager pågår det også en konkurranse hvor Abitos lesere skal stemme fram «Sørlandets mest inspirerende Instagrammer». Og vinneren kåres på trendaftenene.

-Ja, det blir nok ett av høydepunktene. Men vi er opptatt av å ha et variert innhold på Abito, og slik blir det på trendaftenene også. Alle er velkomne, og så håper vi at alle skal finne noe de synes er interessant. Det blir rett og slett en hyggelig kveld som leserne og vi kan dele sammen, avslutter Abito-redaktøren.

Abito Trendaften arrangeres 7. mars kl. 18.00-21.30 i Q42 i Kristiansand.

Innlegget Feirer ettårsdag med trendaften dukket først opp på Abito.

Familien Aarli-Grøndalen flyttet for noen år siden inn i en splitter ny og moderne bolig, med flatt tak, store vinduer og hvite, vedlikeholdsfrie plater og kledning.

Hvitt og lyse fargenyanser ble valgt til interiøret.

– Jeg var høygravid og måtte ta beslutningen om fargesettingen raskt. Da tenkte jeg at en moderne funkisbolig ville kle et lyst interiør best, unnskylder Maria Aarli-Grøndalen seg, og fortsetter.

– Alt var beige, jeg holdt på å bli sprø. Det var ikke det minste hyggelig her. Men vi hadde allerede sprengt budsjettet da vi bygget, så dyre endringer var utelukket.

Toppleiligheten omkranset av 240 kvadratmeter balkong: – Det var vel verdt den ekstra investeringen

Marmor og messing

Det hvite kjøkkenet er nå totalforvandlet.

Dekorfolie i messing- og marmorimitasjon ble limt på noen av frontene, resten ble malt mørkegrønne, i samme farge som stueveggen.

Kjøkkensonen har dessuten fått tapet som ser ut som avskallet maling.

– Jeg synes det er så tøft med avskallet mur. Vi kan nesten ikke bo i ekte murpuss som faller av, men vi kan ha noe som ligner, sier Aarli-Grøndalen.

En stor Tom Dixon-lampe i kobber, som henger over kjøkkenbordet, står i elegant kontrast til de røffe veggene.

En peis med glass på begge sider skiller kjøkkenet fra stuen i den ellers åpne løsningen.

Ekteparet ønsket betonggulv, og lot rett og slett være å legge gulv over det opprinnelige betongunderlaget som dekker rørene med vannbåren varme. Det er blitt oljet for en glattere overflate som tåler søl, og har fått litt patina med årene.

– Man må tåle litt sprekker og merker hvis man vil ha betonggulv, det er tross alt et levende materiale, konstaterer huseieren.

Tykke gulvtepper og ryer – vevd av farmor – myker imidlertid opp et ellers stramt uttrykk fra betongen.

Overalt i huset er det grønne planter, i ulike fargenyanser og fasonger. Noen ekte, de fleste kunstige.

– Jeg har ikke noe imot levende planter, men jeg får dem ikke til å holde seg fine lenge, sier hun.

Britisk påvirkning

Boligen hennes ble nylig vist på det innflytelsesrike amerikanske interiørdesign-nettstedet Apartment Therapy.

Og den britiske interiørdesigneren Abigail Ahern, selve dronningen av mørkt interiør, har vist frem Aarli-Grøndalens hjem på bloggen sin, med bilder og komplimenter.

«Skandinavisk vintage møter mørk glamour» beskrev Maria det som da.

De fleste møblene er kjøpt brukt, mange av dem fra 60- og 70-tallet, i teak eller flammebjørk.

Tre års studier i England kan ha bidratt til en viss britisk påvirkning på interiørsmaken, tror Aarli-Grøndalen.

– Britene bruker oftere mørke farger med mye pigmenter, tunge tapeter og masse tepper. De tør mer, noen ganger blir det litt i overkant, sier hun.

Aarli-Grøndalen inspireres også av tidligere nevnte Ahern, som oppfordrer til å bruke flere (mørke) farger, til å redefinere hva som er luksuriøst ved å bruke imitert skinn i veggoverflater og kunstige blomster og planter, og til å pushe grensene for hva du tillater deg interiørmessig.

– Hun er opptatt av at du skal omgi deg med farger, møbler, dufter og ting som får deg til å føle noe. I et helt lyst interiør mistrives jeg, det blir for enkelt. Men her føles det godt, som om veggene klemmer meg, sier hun og ler.

Fuglebur

Det aller første transformasjonsprosjektet i hjemmet var det tidligere lysegrå soverommet.

Maria lagde et såkalt moodboard, en collage av bilder med stemninger og farger hun ønsket å gjenskape. Deretter en plan for hele rommet.

– Det er ikke uvanlig å kjøpe ett møbel man har veldig lyst på, og så møblere rommet ut fra det. Men det blir ikke alltid så vellykket, det lønner seg både økonomisk og tidsmessig å lage en helhetlig plan, tipser hun.

Soverommet fikk grønne vegger, en tapet med tropisk mønster, vintage nattbord av flammebjørk, speil med teakramme og lyspærer.

28-åringens hjem er kåret til årets vakreste

Og i hjørnet henger et gammelt fuglebur, fullt av grønne bregner i kunstmateriale, som små fugler i friske farger er festet til.

Hun forstår godt at nordmenn ofte maler interiøret lyst, siden det er lite naturlig dagslys vinterstid i Norge.

– Men da har man jo den fine oppfinnelsen lamper, påpeker hun.

I tillegg til en og annen designlampe har hun kjøpt en rekke lamper brukt.

De fleste har hun byttet ut, eller tatt av, lampeskjermen på og satt i en dekorpære i stedet.

Så er også huset velsignet med store vinduer.

– Det gir mer skygge- og lysspill, litt mer drama. Men med riktig lyssetting går det fint an å male mørkt uten store vinduer også, mener hun.

Du vil ha en personlig interiørstil som passer deg, lenge. Hvordan finner du den?

Mer effektiv

I andre etasje er stue og hjemmekontoret til Maria, som jobber som journalist og stylist samt at hun blogger om interiør på nordicbymaag.com.

Veggene i etasjen oppe er mørkeblå, med et hyllesystem i samme farge, flere kunstige planter, noen leker til barna, bøker og andre vintage dekorelementer.

En tapet med vinterlig landskapsmotiv bringer den nordiske naturen inn.

– Noen mener man blir mer effektiv av hvite vegger og fluorescent lys på jobben. Jeg jobber raskere i omgivelser jeg trives i, helst med stemningslys, forteller hun.

En liten, rød og velbrukt skinnsofa i dansk design måtte hun simpelthen kjøpe med hjem etter å ha brukt den i en stylingjobb.

Nå har den fått broderte puter, saueskinn og fast plass på arbeidsrommet.

Innlegget Dette norske hjemmet har fått skryt av internasjonale interiørmagasiner dukket først opp på Abito.

Kunstneren har bodd i økolandsbyen Skärkäll i over 20 år. Hjemmet hennes er nesten «off-grid» – det vil si nesten utenfor samfunnets infrastruktur – og hun kan fint klare seg utenfor elnettet.

Her lever hun enkelt og sakte, nær naturen i fellesskap med andre.

Økolandsbyen ble først etablert som en andelsforening i 1991, med mål om å bygge boliger og atelierer etter økologiske retningslinjer.

Da omreguleringen gikk igjennom var kunstneren blant de første som bygde og flyttet til Skärkäll i Bohuslän i Sverige.

Dette norske hjemmet får skryt i internasjonale interiørmagasiner

Skärkäll

Atelier- og økolandsbyen Skärkäll mellom Smögen og Fjällbacka i Bohuslän. Her er det 23 husstander og hver tomt har et atelier.

De fleste som bor i Skärkäll er kunstnerisk aktive på ulike vis: arkitekter, kunstnere, filmskapere, fotografer, forfattere og musikere.

Bakgrunnen for økolandsbyens eksistens var at mange kunstnere ble boende igjen i traktene etter å ha studert på Gerlesborgskolan, en anerkjent kunstskole rett i nærheten. Det var behov for flere boliger, og initiativtageren Klas Nilsson kjøpte gård og grunn til dette formålet tidlig på 90-tallet. Han var en god venn av daværende rektor ved kunstskolen, som hadde en grunnleggende økologisk tankegang og idé om å skape en atelier- og økolandsby.

Husene er bygd i ulike teknikker: leire, tre, halm og murstein. Her finnes det hus med utsiktstårn, hus som henger i trærne, små vogner, et digitalisert drivhus, hus på høye ben og hus som klatrer på berg.

Beboerne eier selv sine små tomter, men deler på 33 hektar mark, en låve, et torp, et drivhus, en do og noen praktiske verktøy og maskiner.

Økolandsby er en landsby bygget slik at infrastrukturen er så bærekraftig som mulig. Husene er bygget av miljøvennlige materialer, med naturlig ventilasjon og lavt energiforbruk. De mest bærekraftige økolandsbyene er ikke tilknyttet kraftnett eller offentlig kloakksystem. I stedet produseres kraft ved hjelp av sol, vind, geotermal teknologi, og bølgekraftverk.

Hun var med å utarbeide detaljplanen for stedet som er på 33 hektar. Syv hektar er dyrket mark og området består ellers av tre daler, med mye berg og skog.

På grunn av de arkeologiske kulturminnene, er bebyggelsen i hovedsak samlet i den midtre dalen.

Arealet ble delt opp og Bengtson eier en tomt på 500 kvadrat. Sammen holder beboerne veier, vann og avløp.

Bodde i en ruin første sommeren

Da Bengtson først ankom var det ingen bosetning i området.

Den første sommeren bodde hun i restene av en ruin hvor hun lagde seg en soveplass med tekstiler som vindskjold og et utekjøkken, side om side med geiter på beite.

Ruinen var rester av en smie hvor steinhuggere i eldre tider smidde sine jern.

– Jeg flyttet hit på grunn av miljøtankegangen. Jeg ville ikke inn i «hamsterhjulet». Skaffer du deg dyre vaner, dyrt hus, bil og båt må du jobbe, jobbe, jobbe for å få det til å gå rundt, og du blir fanget, påpeker Bengtson, som opprinnelig er fra Skåne.

Fenomenet øko-landsbyer har for lengst rukket å spre seg over hele verden. Vi lever i en tid med et habitat i ubalanse. Mange kjenner på ønsket om å gjenopprette et mer bærekraftig forhold til måten vi lever på. Dette samsvarer godt med livsstilen økolandsbyer har representert de siste 30 årene.

− Levemåter som dette er et spark i riktig retning og kanskje svaret på hvordan vi kan klare oss som sivilisasjon, kommenterer Bengtson.

Randi fant drømmehytte på 42 kvadrat

Hun har erfart at en enklere, bærekraftig livsstil i et fellesskap har så mange kvaliteter at det erstatter behovet for materiell velstand, og øker livskvaliteten i seg selv.

Bygde selv

– Selv hadde jeg aldri trodd at jeg hverken skulle bygge eller få meg et eget hus, innrømmer kunstneren, som er blitt ekspert på å leve godt på lite opp gjennom livet.

Hun tegnet selv husets og atelierets form og bestemte plasseringen i naturen. Hun fikk hjelp til de konstruksjonstekniske beregningene og hyrte inn håndverkere til å bygge.

– Det var en prosess å bygge huset. Jeg har alltid vært interessert i arkitektur og lagde miniatyrmodeller først, så jeg kunne se hvordan lysinnslipp og takvinkler ble, forklarer hun.

Selve atelieret kostet 100.000 å bygge. Det er bygget av marineplywood som hun fikk tak i for tilsammen 5000 kroner.

Vinduer i trelags glass til fikk hun tak i rimelig fra en vindusfabrikk i Tanum, som tilsammen kostet 1000 kroner. Velux-takvinduet kjøpte hun nytt. Treverket handlet hun direkte fra lokale bønder.

Byggingen av selve huset hun bor i gikk ifølge henne selv sanseløst effektivt for seg.

Totalt ble det brukt fem uker på å sette det opp, og her har hun bodd siden julen 1995.

Til huset fikk hun tak i bruktvinduer gratis, etter at en arkitektvenn fikk nyss om at fine bruktvinduer fra en bygård i Göteborg skulle byttes ut.

– Prislappen totalt på huset var 150.000 kroner da det var ferdig for 20 år siden, forteller Bengtson. Hun har riktignok lagt til mer i ettertid.

Eget vann og avløp

I Skärkäll har de sitt eget vann og avløp. Vannet kommer fra tre brønner og det er flere avløpsdammer. De er bygget på to ulike renseprinsipper, biologiske dammer og rotsonedammer.

Rensingen av østre Skärkälls avløp skjer i de biologiske dammenes overflate. Plankton samarbeider med insekter og omdanner uorganisk materiale til organisk. Planter etablerer seg og absorberer næringsstoffer, som ikke får ende opp i grunnvannet. For at kretsløpet skal fungere optimalt, må overflaten noen ganger «høstes». Prøvetaking foregår regelmessig.

Avløpet fra vestsiden av dalen tas hånd om av rotsonedammer som består av en blanding planter med stilker som trekker oksygen ned til rotsonen. Den viktige prosessen skjer nede ved røttene der uorganisk materiale brytes ned.

Mindre sårbart

Inne har Bengtson en peisovn og fyrer med ved. Vann varmer hun på peisovnen. Til matlaging har hun en gassovn.

– Jeg kan klare meg helt greit utenfor elnettet. Jeg liker det sånn, det kjennes usårbart og tilfredsstillende. Det er trivelig med litt lys, men jeg kan klare meg uten, understreker hun.

Inne er det også et bad med sommerdusj og varmtvann som varmes opp av solfangere.

Om vinteren når det ikke er varmtvann benyttes dusjen i felleshuset i Skärkäll eller på gymmen. Levekostnadene er lave.

– Jeg elsker luksus også, men savner det ikke til daglig. Men kommer jeg til venner med badekar, så tar jeg meg gjerne et karbad om jeg får tilbudet, innrømmer hun.

Bilen er byttet ut med elsykkel.

– Jeg rører mye på meg. Det er tre kilometer til bussen. Da tar jeg med meg rullekofferten og vandrer slik at jeg får jeg mosjonen. Dette er et langsomt liv på mange måter. Når man ikke har bil, må man planlegge tiden sin på en annen måte. Om det er riktig dårlig vær spør jeg om å få sitte på med noen, ler hun.

Sommerhalvåret er langt mer folksomt i Skärkäll. Da fylles dalen med barneskrål og kuenes rauting.

Alle kjenner hverandre og beboerne tar sammen hånd om mark, skog og felleshusene. Sankthans holdes det en stor midtsommerfest.

Det finnes en økologisk innkjøpsforening i området. I den ene dalen odles det stort, noe som gir fantastiske avlinger.

Bengtson har jobbet med mye forskjellig i løpet av livet. I dag er hun minstepensjonist og lever godt på det i tillegg til kunsten og malekurs som hun holder i atelieret sitt.

Livskvaliteten er det ikke noe å si på. Hun tenker å bli i huset hele livet, eventuelt vil hun få laget et bad med toalett i første etasje når hun blir eldre.

– Nå høster jeg av godene og bare nyter. Her lever jeg enkelt og godt. Jeg elsker å bo her og synes det er en fantastisk måte å leve på, samtidig som man utvikler seg sammen med andre i et fellesskap, avslutter hun.

Økolandsbyer i Norge

• Hurdal Økolandsby

• Terra Libera Økogrend (planlagt og godkjent)

• Gravdal i Lofoten (planlagt og godkjent)

• Bergen Økologiske Landsby (planlagt og godkjent)

Selve begrepet øko-landsby ble innført i 1991 av bærekraftsfilosofene og ekteparet Robert og Diane Gilman. De understrekte betydningen av en langsiktig, bærekraftig menneskelig integrasjon med naturen. Senere la Robert Gilman til kriteriet at en økolandsby bør ha flere «tiltakssentre», at beboerne har faste oppgaver de utfører selvstendig til det felles beste.

I de senere årene har Kosha Joubert, president av Global Ecovillage Network, definert øko-landsby som et tradisjonelt samfunn som bevisst utvikles av menneskene som lever der, og som verdsetter hva de har og integrerer dette med innovativ teknologi for å gjøre livet mer bærekraftig. Men bærekraft er ikke nok. Ifølge Kosha Joubert må det være et mål å skape en sosial, kulturell, miljømessig og økonomisk levende (øko) landsby.

(Wikipedia)

Innlegget Birgitta (67) bor i økolandsby: – Jeg vil ikke inn i «hamsterhjulet». Skaffer du deg dyre vaner må du jobbe, jobbe, jobbe dukket først opp på Abito.