Høsten er en perfekt tid for gjør det selv-prosjekter i hjemmet. Har du lyst til å skape noe som gir stor effekt, men krever lite penger, tid, og kunstneriske ferdigheter, kan dette være noe for deg! Ideen kan brukes overalt: stue, soverom, kjøkken eller gang – alt du trenger er en vegg!

Resultatet gir en utrolig eksklusiv look og skaper spenning i interiøret.

Finn fram et par gamle hyller, eller gå til innkjøp av noen rimelige hylleplater og hylleknekter, og mal dem i samme farge som veggen! Du vil bli forbauset over den lekre effekten.

Framgangsmåten er enkel. Hvis hylleplatene har en glatt overflate, slik som mine hadde, bør du pusse dem lett før du begynner å male. Så er det bare å sette i gang!

Bruk en liten rulle eller pensel, og maling som er beregnet på treverk.

Mal minimum to strøk. Med dagens maling går det som en lek, den tørker på et blunk!

Når hyller og knekter er ferdigmalt og helt tørre, kan du henge dem opp på veggen. Bruk skruer, drill og vater, så er du helt sikker på at hyllene blir hengende støtt og rett.

Pass på at du ikke henger dem for høyt, men la senter av hyllene komme i «øyehøyde». Så er det klart for å ta fatt på den morsomste delen, nemlig «stylingen» av hyllene.

Her er mulighetene mange, men følg gjerne noen retningslinjer for best mulig resultat. Først og fremst, bruk kontraster. Ikke i farger, men i form, størrelse og struktur.

For eksempel rund eller firkantet, stor eller liten, glatt eller ru. Da legger du til rette for et spennende uttrykk. Hvis du så holder deg til rolig og balansert fargebruk, kan det ikke bli annet enn bra. Vil du understreke det eksklusive uttrykket, kan du gjerne bruke en litt dyrere ting, som en lysestake eller en vase, som blikkfang.

Et annet tips, er å ta papiromslaget av vanlige bøker. Under er nemlig mange av dem svarte- og da ser de riktige flotte og dekorative ut. Legg dem gjerne ned, eller gjør som meg og la noen ligge og noen stå. Noe annet som alltid ser bra ut, er å sette et bilde eller to lent inntil veggen. Bruker du to, så sett dem samlet slik at de «samarbeider».

Til slutt, husk at ingenting kan måle seg med levende blomster! En liten blomst, en kvist eller litt grønt i en vase, alternativt en spennende grønn plante. Det er prikken over i-en.

Les også: 

Tips til å tjuvstarte jula

Så enkelt kan du endre et helt hjem

Slik lager du din egen dørkrans

Innlegget Gjør det selv: Hyller som matcher veggen dukket først opp på Abito.

– Jeg er veldig glad i jula, og synes det er ekstra viktig å kose seg i denne førjulstida, sier Ingunn Vik Launes (50). Hun ønsker oss velkommen inn i den 250 kvadratmeter store leiligheten i Kvadraturen. Det blir hennes første jul her.

For bare får måneder siden bodde 50-åringen på Voie- gård i Gamle Andøyvei. Overgangen fra hus til leilighet synes hun har gått overraskende bra.
-Nå har jeg ikke bodd her så lenge, men jeg er overbevist om at jeg kommer til å trives her. Jeg kjenner allerede nå at det skal bli godt med mindre vedlikehold, sier hun.
Og vi skjønner godt at hun trives. Når man kommer inn i leiligheten til Ingunn er det som å komme inni en eksklusiv interiørbutikk. Her er alt av møbler og interiør nøye gjennomtenkt. Fargene er satt sammen i en harmonisk og varm fargepalett. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene.

• Morild-gründeren: -Vi lever bare en gang og må ha det litt gøy

Familiebedrift

-Det er jo dette jeg driver med, så det er klart at jeg nok legger litt ekstra i interiør enn gjennomsnittet, ler hun.
At Ingunn er opptatt av møbler og interiør er kanskje ikke så rart. Hun hører til tredjegenerasjon som driver Grindberg trevarefabrikk i Fyresdal, og har sammen med sin bror og fetter og eldste sønn Alexsander, også egen møbelforretning på Hovden, og på Tangen i Kristiansand.

• Innreder hjemmet etter klesskapet: – Jeg har nok litt maskulin stil
• Hjemme hos Sol Nodeland Solgte huset før hun hadde kjøpt nytt og ble husløs

– Jeg er jo vokst opp med dette, så det var helt naturlig for meg å ta over bedriften da sjansen bød seg, sier hun. Selv har hun trasket rundt på fabrikken siden hun var en liten jente, og har hatt sommerjobb der så lenge hun kan huske.
– Da jeg var 8–10 år gammel sorterte vi skruer, og etter hvert som vi ble eldre fikk vi større oppgaver, minnes hun.

De siste sju årene har hun imidlertid bodd i Kristiansand, og pendlet mellom Fyresdal-Hovden og Kristiansand.
– Jeg trives utrolig godt på Sørlandet, og føler meg veldig hjemme her, sier Ingunn.

Tradisjoner

I år gleder hun seg til en god, lang førjulstid i sin nye leilighet.
– Jula er tradisjoner for meg, og jeg har mange gode tradisjoner med meg fra Telemark. Så i år har jeg tenkt å nyte førjulstida skikkelig, og er tidlig ute med både julepynt og pynting av juletre, sier Ingunn.
Men det har vært mye jobbing før Ingunn kom i mål og kunne flytte inni leiligheten sin i september. Fire lag med tapet ble revet bort i de fleste rom. vegger ble sparklet og malt på nytt, mens de gamle dørene og vinduene ble pusset opp.

-Jeg har forsøkt å beholde det gamle som kunne beholdes, for å bevare sjelen i leiligheten, sier Ingunn.
Naturlig nok har hun også fått en del spesialtilpassede løsninger i leiligheten fra egen fabrikk. Slik som kjøkkenet og garderoben.
– Det var et lite kjøkken her tidligere, men jeg følte det forsvant veldig i dette store rommet med tre meter takhøyde, så jeg måtte få inn mer volum, forklarer hun, og tenker spesielt på den store kjøkkenøya som ruver godt i allrommet.

-Mange ville nok tenkte at det ble for voldsomt, men jeg synes den både er praktisk og dekorativ, sier hun.
Løsningene på garderoberommet er likevel det hun selv er mest fornøyd med. Her går garderobeskapene fra golv til tak, og er malt i samme farge som veggen.
– Nå har jeg fått skikkelig orden på klærne mine, og fått satt alt i system. Og til det som henger høyt opp under taket, bruker jeg denne krakken, ler Ingunn som ruver rundt 160 centimeter på sokkelesten.

Levende lys

I adventstida pynter Ingunn litt overalt med hyggelige små stilleben av kongler, kvister, kuler, blomster – samt masse levende lys og gode dufter.
– Jeg har også selvsagt noen favoritter som må fram hvert år, sier hun. Med til tradisjonene hører også hyggelige førjulskvelder med venninnegjengen hvor de baker og lager god mat. Og så har vi gjort det til en årlig tradisjon at vi lager vår egen julelikør.

• Lekent hjem i sort og hvitt

Leilighetens hovedrom er allrommet med kjøkken og spisestue. Det er her Ingunn liker seg aller best. Gjerne når hun kan kokkelerer til venner eller hennes to sønner og familie.
– Det er så hyggelig å forberede til selskap, pynte, dekke bord, og lage mat – og selvfølgelig sitte rundt bordet og la julefreden senke seg.

Innlegget Jul i vente dukket først opp på Abito.

– Tenk å kunne spole tilbake og vært flue på veggen, sier Magnar Edland.

På 1920-tallet var det tilsammen fem skipsredere og velstående Haugesundere som kjøpte seg landsted i denne lille bygda i Tysvær.

Alle skaffet seg store eiendommer med både skog og fiskevann, hit dro de for å jakte og fiske, men sikkert også diskutere shipping, røyke sigar og drikke dyr konjakk.

– Hva pratet de om, hva serverte de til middag, hva var de opptatt av? Jeg ser for meg at det kanskje var litt sånn Downton Abby-light. Mennene hadde nok sin egen sigarsalong, og kanskje kvinnene satt ute ved steinbordet i hagen og drakk te. Og svigermor, ja hvor var hun?

Historien forteller nemlig at tidligere eiere bygde om uthuset i hagen til svigermor.

28-åringens hjem er kåret til årets vakreste

Men der ville hun slettes ikke bo, så en snekker kom og saget hull i veggen og så ble huset til garasje.

Garasje var det helt frem til nye eiere overtok huset tidlig på 2000-tallet, deretter ble det gjort om til utleiehus. Hovedhuset var mer og mindre brukt som feriebolig helt frem til 1987.

Magnar Edland og Erling Nesse kjøpte stedet i 2011, og døpte de to husene om til Litlahuset og Storahuset.

Åtte spørsmål interiørarkitekten alltid stiller seg før visning

Beholdt det rosa marmorgulvet

Ekteparet sitter nå på en tomt på 14 mål, de har 200 meter strandlinje mot Storavatnet.

Storahuset har et bruttoareal på 267 kvadratmeter, her er tre etasjer som er innredet, i tillegg har de en råkjeller.

Litlahuset er en god del mindre, men har både stue, kjøkken, bad og tre soverom.

Og lurer du på prisen? 3,9 millioner kroner.

– Bare litt mer enn jeg solgte leiligheten i Stavanger for, sier Magnar og ler.

– Det viser i alle fall hva du kan få for pengene om du flytter ut av de største byene.

Hanne og Per Grødum har drømmeutsikt fra toppleiligheten på Lahelle brygge

Det var mange på visning, men ingen andre som la inn bud. Prospektet har de gjemt på for å huske hva de startet med. I stua var det ferskenfargede vegger, lyseblått tak, mørkerosa lister og rosa marmorgulv. Huset var en pastellbombe av de sjeldne. Magnar og Erling overtok 1. oktober og flyttet inn 21. november – da hadde de rukket å male og tapetsere alle rom. Mye god hjelp fra familie og venner gjorde det mulig å gjøre alt på så kort tid.

– Tro det eller ei, men det rosa marmorgulvet har vi beholdt. Det ble et helt annet når veggene og taket skifte farge, forteller Erling.

– Et hus som dette er utrolig takknemlig å innrede. Skulle vi ha bygd nytt ville det nok blitt funkis, men jeg ser jo at det er mye mer spennende du kan gjøre med interiøret i et gammelt hus. Terskelen for å gjøre ting selv er også mye lavere, det er lettere å våge mer.

Fra rønne til praktgård: – Det var ei skikkelig rønne fylt med rot og sarv

Pluss og minus ved å bo i et gammelt hus

– Det er mye mer avslappende å bo i et gammelt hus. I flunkende nye hus er merker i gipsveggen og hakk i parketten krise, her betyr det ingen ting, mener Magnar Edland.

– Huset har levd i mange år og skal ha spor etter levd liv. Terskelen for å male om er lav, det samme gjelder møbleringen. Vi endrer alt hele tiden, gamle hus tåler å bli lekt med. De er takknemlige å jobbe i. Minuset er at vi også kjenner på et ansvar for å ta vare på historien. Det sitter langt inne å rive ting, til og med ting som ikke fungerer, sier Edland.

Fra jugend til funkis

Det var i 1920 at reder og kullhandler Aksel Sandvig kjøpte seg 14 mål i Tysvær og hyret inn den selvlærte arkitekten Ola Halseide (1881-1961).

Karmsund folkemuseum forteller at Halseide fikk sin første opplæring i håndverkerfaget da han som barn var med faren og arbeidet med takkonstruksjonene i Vår Frelsers Kirke i Haugesund. Som faren ble han selv byggmester, men som 21 åring fikk han seg jobb på et arkitektkontor. På tampen av 1. verdenskrig etablerte han egen praksis. Mest kjent er han for bolighus i romantisk stil, et eksempel er Kirkegata 108 som han tegnet til seg selv.

I løpet av karrièren tegnet han også mange skoler, første byggetrinnet på Olalihytta var hans, det samme er musikkpaviljongen i Kopervik. De første årene var han inspirert av jugendstilen, og utover 20-tallet var det nyklassisisme og romantisk stil som preget husene hans. Fra 30-tallet og utover gikk han i retning funkis.

Renoverte låven for å gifte seg

Svak for soveromspuffer og krakker

Erling Nesse har rasket med seg mange soveromspuffer og skaitrukne krakker hjem fra loppemarkeder og bruktbutikker. Så langt har han heller aldri opplevd at folk står i kø for å få tak i disse to litt sære møblene. Men han pusser vekk alle lag med gammel lakk og maling og trekker om, ofte i ullstoff og gjerne mikset med gamle åklær eller klokkestrenger.

I hallen hos Erling og Magnar kan du fortsatt se sporene av dragestil, jugend og nyklassisisme.

Her er til og med fastbygde benker langs veggen, nesten som i et kirkerom. I sommer fjernet de benkene under vinduene i karnappen.

– Det satt langt inne å ta vekk noe som var plassbygd, men de var så dårlige å sitte på. Vi erstattet benkene med to gode stoler, og har i stedet fått en stue som vi bruker mye, forteller Erling.

Morild-gründeren: -Vi lever bare en gang og må ha det litt gøy

Midt i en skog

Da de kom hit på visningen sto høye trær og gned seg inntil husveggene. Huset sto rett og slett midt i en skog. Det var kanskje en av grunnene til at det aldri ble noen budkrig.

Hver eneste vinter de siste fem årene har Erling og Magnar tatt ned tre for tre, mål etter mål og har nå fått panoramautsikt. De har ryddet frem hagen, planter og dyrker.

De har anlagt en stor kjøkkenhage og gravd frem en naturlig dam. I det gamle dueslaget skal det etter hvert flytte inn høns.

Med ti nevøer og nieser som ofte kommer på besøk er boltreplass ute og inne en stor fordel.

– Vi liker å ha et hus som har plass til folk. Vi hadde bryllupsmiddagen vår her i stua, og søsteren mi har to ganger hatt barnedåp her. Så ja, trekkfullt og dårlig isolert, men totalt sett, et kjempekjøp, sier Erling.

Innlegget Da Magnar og Erling kjøpte drømmehuset var det rimelig og rosa dukket først opp på Abito.

Hvis gjenstandene ikke er svenske, bør de helst være franske. Og hvis de ikke er fra 1700-tallet, bør de ikke være nyere enn fra 1800-tallet. Både hjemmet og kafeen til Hanne Gran fører deg minst 200 år tilbake i tid.

– Jeg liker aller best den gustavianske stilen. Derfor er det mange svenske antikviteter fra 1700-tallet her, men det er også mye fransk fra 1800-tallet, sier Gran og ser seg om i kjøkkenet, som gir en følelse av landlig stil av god, gammel årgang.

Det er riktignok ikke landlig utenfor vinduene. Hjemmet er plassert midt i sentrum av Halden.

I første etasje ligger kafeen – Pollys Tearoom. Den driver Hanne sammen med lillesøsteren Rikke.

Pusset opp 60-tallshus: Totalrenoverte og fikk mer lys, lavere strømregning og fasjonabel utsikt

Gammel bygård

Hanne og mannen Lars Gran kjøpte for tre år siden en del av en bygård i Storgata i Halden. Gården ble oppført i 1850, da Halden het Fredrikshald.

Takhøyden er mer enn tre meter, og under himlingene er det rosetter og store taklister i gips.

Paret bor i bygården sammen med sønnene Rasmus (16) og Teodor (11).

De fire har tilsammen 600 kvadratmeter til rådighet – fordelt over fire etasjer.

I kjelleren er det lagerplass, toaletter for kafégjestene og en «mannegrotte» med kjøkken og langbord, hjørnesofa og storskjerm. I første etasje har familien utgang til en liten bakgård, og i resten av etasjen er det kafé.

Da Magnar og Erling kjøpte drømmehuset var det rimelig og rosa

Det er først og fremst annenetasje som er bolig. Her er det et stort kjøkken og en stue som minner om en gammeldags finstue. I likhet med kafeen vender kjøkkenet og stua ut mot byparken, Busterudparken, som blant annet har en staselig musikkpaviljong fra 1879.

– Vi trives godt her i sentrum. Hvis det er én ting vi savner, er det en egen hage. Parken har på sett og vis fungert som hage for oss, selv om vi naturligvis ikke har den for oss selv, smiler Hanne.

Oppussingspause

Annenetasjen består ellers av to soverom og to bad. I tredje etasje er det ett gjesterom, ett soverom og et stort råloft.

Hanne har fundert på å omgjøre den ledige loftsplassen til fire-fem «hotellrom», slik at Pollys Tearoom kan bli en komplett bed and breakfast-virksomhet. Men det blir det ikke noe av, sier hun.

– Lars er veldig handy og fikser nesten alt mulig når vi pusser opp, men nå er vi rett og slett lei av oppussing. Vi har holdt på i årevis, medregnet de andre stedene vi har bodd før. Derfor har vi oppussingspause. Det er godt, fastslår Hanne.

Bygården huset tidligere kontorer og en frisørsalong, og i kafeen var det garnbutikk.

Morild-gründeren: -Vi lever bare en gang og må ha det litt gøy

Det aller meste måtte pusses opp. Men de fleste veggene i bygården er tykke og bærende, og det er ikke så enkelt å gjøre store endringer.

– Størrelsen på stua og kjøkkenet er som da det var kontorer her. De største endringene er gjort der det nå er bad og soverom. Før vi startet, laget vi en tegning over hvordan vi ville ha det. Etter hvert i prosessen oppdaget vi i kommunens arkiver en helt maken tegning fra 1936, da noen ønsket å gjøre lokalene om til leiligheter. Det ble det for øvrig ikke noe av da, men det var merkverdig å se den gamle tegningen som var helt lik den vi hadde laget, sier hun.

Gustaviansk stil

Gustaviansk stil startet som en svensk variant av den franske louis-seize-stilen. Den første stilen er oppkalt etter svenskekongen Gustav III, den andre etter franskekongen Ludvig XVI. Begge regjerte på slutten av 1700-tallet.

I svensk arkitektur, interiør og håndverk er gustaviansk stil delt inn i to perioder, en eldre fra 1772 til 1785 med rokokkoelementer, og en yngre fra 1785 til 1810 som ses på som den svenske varianten av nyklassisisme. Eldre og yngre gustaviansk stil er nær beslektet med hverandre. Den gustavianske stilen kjennetegnes av stramme former og dekorasjoner inspirert av antikken.

Jeg er skikkelig interiørnerd, og er ikke flau for å si det heller

Originale farger

Etter noen måneder med oppussing og innredning har familiens hjem blitt noe helt annet enn det var da de overtok bygården. Stilen er imidlertid eldre enn selve bygningen.

Sofaer, stoler, bord, skap, dører, disker, gulvur, lysestaker, fruktfat, krukker, malerier, serviser, dekor- og bruksgjenstander – og mye annet i boligen og kafeen – ble laget for mellom 200 og 250 år siden.

Det meste har originale farger, og noen av møblene er falmet og nedslitt av tidens tann. Det skal være sånn.

– Jeg liker når gjenstandene er skikkelig gamle, og de skal ha god kvalitet. Mange av møblene er blitt brukt i flere generasjoner, men de bare varer og varer. Bortsett fra nødvendige reparasjoner synes jeg ikke det skal gjøres så mye med antikviteter. De skal ha den opprinnelige fargen, og det gjør ikke noe at de er litt slitt. Det er en del av stilen jeg vil ha, sier Hanne.

Sofaer og stoler med polstrede seter skal ikke polstres om, understreker hun.

– De skal være som de var. De to gamle sofaene i stua er ikke spesielt gode å sitte i, men det skal ikke gjøres noe med setene. Guttene i familien vil ha noe som er bedre å sitte på, så nødløsningen er blitt en IKEA-sofa med lange, hvite trekk og puter sydd av stoff som stammer fra gammelt, svensk militærutstyr, forteller Hanne.

Kjøpte toppleilighet og begynte på nytt – solgte det gamle huset med alle møblene i

Metallrosetter

Den gamle og landlige stilen går igjen i hele bygningen. Badene har fliser, servanter, toaletter, skap og speil som hentet fra et fransk hjem rundt år 1900. «Rosettene» i taket på det ene badet passer riktignok ikke helt inn i den rammen.

De er amerikanske kuriositeter – laget av metallplater og stanset ut slik at de ser ut som gipsrosetter.

Hanne har lignende rosettplater på veggen bak kjøkkenkomfyren. Komfyren er for øvrig én av få synlige ting i kjøkkenet som har anstrøk av moderne preg, blant annet sammen med to Gorenje-kjøleskap i retrostil.

Ellers i kjøkkenet er gjenstandene adskillig eldre. Ett eksempel er et høyskap med glassmontertopp.

Det er fra 1800-tallet, og sto tidligere i et fransk konditori der det fungerte som utstillingsplass for kaker og andre søte bakverk.

På den ene kjøkkenveggen henger en minst like gammel tallerkenhylle.

Den er svensk, og rommer for det meste gammelt porselensservise fra Gustavsberg.

Mange av sofaene og stolene er i gustaviansk stil, og er blant de eldste tingene hun har.

Av andre gamle gjenstander er høye, slanke og norskproduserte støpejernsovner og gulvur, også kalt bestefars- og bestemorsklokker, fra Mora i Sverige. Ovnene fungerer godt, men klokkene tikker ikke.

28-åringens hjem er kåret til årets vakreste

Minimalistisk

Ingen av rommene har mer enn det som trengs.

Hovedsoverommet har seng, nattbord, langspeil og lysekrone – ikke noe mer. Også badene er fri for annet enn det mest nødvendige.

På kjøkkenet og i stua er det noen få pyntegjenstander, blant annet to malerier, noen lysestaker, noen store blomsterkrukker og noen billedrammer.

Fargene på vegger og møbler er gjennomgående lyse. Symmetri og stramme linjer er et annet gjennomgangstema. Stilen er en slags vintage minimalisme, ifølge Hanne.

– Jeg liker ikke når et rom blir overlesset med ting. Møblene og de få pyntegjenstandene skal komme frem slik de er. Men jeg flytter mye rundt på ting og bytter ut. Jeg liker endring, og vil ikke ha det likt for lenge av gangen. Om et par måneder ser det nok annerledes ut her, ler hun.

Kafeen har også den samme minimalistiske antikvitetsstilen.

De fleste stolene og bordene er franske og fra 1800-tallet.

Hanne har fått mye oppmerksomhet både i og utenfor Halden etter at hun åpnet Pollys Tearoom, som omtales som en interiørkafé.

Hanne og søsteren Rikke er datter av skuespilleren Kjell Stormoen og hans engelske kone Polly.

Kafénavnet stammer fra et tekstilbilde moren hadde hengende på kjøkkenet. På bildet er teksten «The Polly Tearooms» brodert inn, sammen med «Polly put the kettle on and all have tea».

– Jeg aner ikke hvor gammelt det er, men det hang i kjøkkenet vårt da vi var små. Navnet på kafeen måtte jo bare bli Pollys Tearoom, forteller Hanne Gran.

Innlegget Det meste i dette huset ble laget for 200-250 år siden dukket først opp på Abito.

Så er den her igjen. Den magiske, hektiske og fantastiske juletida. Tiden hvor vi vasker ned huset, baker de sju slag, og følger tradisjonene til punkt og prikke. Eller gjør vi det?

Mine første juleminner i barneårene var å komme hjem til  mine besteforeldre som hadde hatt sine år i Amerika. Det var stor spenning å komme kjørende opp til huset deres på julaften. Det var fargelys på trærne foran huset, plastnisse i soveromsvinduet, og boblende, grønne juletrelys på juletreet. For ikke å snakke om skjenken, med alle de spennende reinsdyrene og små nissene som var plassert oppå bomull. Lukten av pinnekjøtt, bestefars høytidelige opplesning av juleevangeliet, den store pakken fra onkel i Amerika, og bjellen fra julenissen, som jeg var livredd for. Alt dette er gode minner og tradisjoner jeg bærer i hjerte i dag.

Etter hvert som vår egen familie vokste til, ble tradisjonen endret, og mine foreldre begynte å få egne juletradisjoner. Mamma dekorerte med rødt, og det oste av herlig julemagi hvert år.  Sammen med barneårene hos min besteforeldre, var det disse tradisjonene som ga meg den magiske følelsen av jul.

• Les også det siste innlegget til Richard Ribe:  Tips til å tjuvstarte jula
• Les også det siste innlegget til Hilde Cecilie Eggen: Slik lager du din egen dørkrans

Jeg husker så godt da jeg skulle lage min første jul, i eget hjem. Det kunne jo ikke bli jul uten de tradisjoner jeg hadde fått med meg hjemmefra. Jeg pyntet med rødt, og satte fram små nisser. Stolt kikket jeg på det store juletreet som var fylt med røde julekuler og tykke sølv-girlandere. Jeg må vel innrømme at det til tider var mer viktig å få handlet inn riktig julepålegg, og pynte som mamma, enn å stoppe opp og nyte tiden med mine.

Men etter hvert som jeg kjente på det hele, fikk jeg det ikke til å stemme. Noe manglet! Jeg følte meg ikke helt til stede i vår egen jul. Det var som om de små nissene hadde overtatt huset, og alt det røde gjorde meg urolig. Dette var verken oss, eller meg. Tradisjonene jeg hadde tatt med meg var jo ikke de samme som min mann hadde, og våre barn hadde ikke fått satt sitt preg på denne fine høytida. Sammen begynte vi å famle oss fram til våre egne tradisjoner.

• Så enkelt kan du endre et helt hjem
• Slik lykkes du på Insta

På interiørfronten prøvde jeg meg gjennom både sølv, gull og helt hvitt. Jeg landet til slutt på det jeg ellers også bruker, det som gir meg mest ro, nemlig det naturlige. Julestjerner i vinduene, julas blomster, grønt, og julepynt som gir meg mening. Og for meg er det trær, stjerner, engler, reinsdyr og det barna selv har laget. Julenissene finner du på barnas rom, til stor glede for dem. Kjøkkenet vårt er også blitt en herlig juletradisjon, hvor pepperkakehus, kalendere og kakebokser med tradisjonelle julemønstre møtes i skjønn forening. Det skal også nevnes at det ikke blir helt jul uten bestemors røde julefat i stua, og min egen julepynt på skjenken, helt etter bestemors ånd.

Tradisjoner har det blitt, og flere vil det nok komme. Kjenner jeg lukten av pinnekjøttet bre seg på julaften, og kanskje hører en nissebjelle i det fjerne, skal jeg innrømme at det kribler litt ekstra i magen. Men viktigst av alt er det å være sammen. Å la alle ta del i tradisjonene, og forme dem etter eget ønske. Tradisjonene hos oss blir til med tiden vi tilbringer sammen.

Med det ønsker jeg dere alle en riktig god jul og en litt magisk julehøytid. Husk at det er følelsen i deg som gir den gode julestemningen, og ikke alt rundt deg.

Innlegget En slave for tradisjoner dukket først opp på Abito.

Helt i starten av desember er juletreet på plass i leiligheten til Kristina Andersen. For julehøytida skal nytes lengst mulig.
–  Jeg sa til broren min at jeg ville ha det største treet han kunne finne. Han tok meg på ordet, og jeg tror nesten ikke det går an å få inn noe større her, ler Kristina.
Nå gleder hun seg til å kose seg med juleforberedelser, og forhåpentligvis også skape nye juletradisjoner i sitt nye hjem.
–  Jeg har mange fine tradisjoner med meg hjemmefra. Blant annet er jeg allerede godt i gang med bakingen. Har dere lyst til å smake på kransekakestengene jeg bakte her om dagen?

Blogget i ti år

26-åringen, som er født og oppvokst i Vennesla, startet å blogge for ti år siden. Siden den gang har bloggen vokst, og hun er i dag en av Norges største bloggere med 20-30.000 visninger hver dag.
Kristina var 16 år gammel da hun valgte å satse på bloggingen. I ti år har hun levd av å dele litt av seg selv med andre.
–  Det var mange som var skeptiske da jeg begynte, for på det tidspunktet var blogging en bransje som ikke eksisterte, Nå får jeg kun heiarop og positive tilbakemeldinger, sier hun.

Det er også bloggingen som har gjort at hun kunne ta steget ut i boligmarkedet. Kristina var bare 23 år gammel da hun kjøpte sin første leilighet.

–  Jeg er utrolig stolt over at jeg har klart å bygge min egen arbeidsplass. Jeg legger ned mye tid og arbeid i det jeg driver med, og det er selvfølgelig gøy at så mange vil følge meg, sier hun.
Kristina er vant til å dele mye av seg selv. Hva hun spiser, hvilke klær hun shopper, hvem hun henger sammen med, eller hva som befinner seg i kjøleskapet.

Viser fram hjemmet

Etter at hun i sommer flyttet inn i sin nye, store leilighet midt i sentrum av Kristiansand, har 26-åringen også begynt å vise fram hjemmet sitt på bloggen.
–  Interiør er en stor interesse. Etter at jeg flyttet og har fått større plass, har jeg om mulig blitt enda mer interessert.

Foreløpig har hun vist små glimt av sin nye leilighet på bloggen, og responsen fra leserne er at de ønsker å se mer.
–  Det er jo litt gøyere å blogge om hjemmet sitt når man har litt ulike rom å vise fram. Tidligere bodde jeg i en mye mindre leilighet hvor det var vanskelig å vise variasjon i interiørbildene, forklarer hun.
Som blogger kjenner Kristina til tider på presset om forandring. Hun skal helst ha stor variasjon i innleggene sine, og ikke blogge om så mye av det samme. Også når det gjelder interiør.
Men det betyr ikke at hun til stadighet kjøper masse nytt. Et slikt jag orker hun ikke være med på.

–  For min del går det mer på at jeg kan ommøblere og flytte litt rundt på ting. Jeg synes sånt er gøy, sier hun.
Kristina er ikke redd for å innrømme at hun trengte litt hjelp da hun overtok leiligheten. Den var dobbelt så stor som hennes forrige leilighet, og ikke så enkel å møblere.
–  Favorittbutikken min når det gjelder interiør ligger i kvadraturen, og jeg har fått masse hjelp fra jentene som jobber der.

Måtte flytte hjem

Beliggenhet, uteplass og planløsning var stikkord Kristina gikk etter da hun skulle kjøpe seg leilighet. Hun ønsket å bo sentralt, samtidig som det ikke skulle være for trafikkert eller bråkete.
–  Jeg solgte den andre leiligheten min før jeg fant denne. så jeg bodde faktisk en periode hjemme på jenterommet mitt i Vennesla, ler hun.

At hun skulle ende opp med den over hundre kvadratmeter store leiligheten midt i sentrum hadde hun heller ikke noe særlig tro på da hun kom på visning.
– Det var meg og flere godt voksne par, så jeg var egentlig ganske sur da jeg gikk fra visningen, sier Kristina. Men Kristina vant budrunden og kunne i sommer flytte inn i sin nye leilighet.
–  Den var helt nyoppusset, så jeg trengte ikke gjøre noe annet enn å flytte inn møbler og tingene mine, ler hun.
Kristina er glad i det nordiske, enkle, og til dels kontrastfylte interiøret. Basen er holdt i hvitt, med detaljer i sort og konjakkfarget skinn.
– Jeg er ikke så veldig glad i farger. Jeg liker det på blomster, men ellers er jeg mest tiltrukket av et rolig interiør, sier hun.

Noe av det hun er mest fornøyd med i leiligheten er at hun nå har fått seg et eget lite kontor. Om ikke på et eget rom, så har hun i alle fall fått et sted hvor hun kan sitte og jobbe.
–  Kontorplassen har allerede blitt en favoritt. Jeg har brukt litt tid på å få den slik at jeg faktisk har lyst til å sitte og jobbe der, smiler hun.
Selv om det er jul, ser ikke Kristina for seg at hun kommer til å gjøre leiligheten rød, og dekorere den med nisser.

–  Men lys, juleblomster og litt annen julepynt synes jeg er gøy. Så fram mot julaften kommer det nok til å bli enda mer jul hos meg enn det er nå.
Kristina kjøpte nye møbler da hun overtok leiligheten. Spisebord og stoler kommer fra det danske merket Hay.

Innlegget Her er bloggkjendisens nye hjem dukket først opp på Abito.

– Dersom du kunne tenke deg et større soveværelse, men innser at det ikke er gjennomførbart i realiteten, så gjelder det å tenke smart. Det trenger ikke nødvendigvis å koste noe ekstra, det dreier seg mer om å sette inn støtet på riktig måte, sier Trine Midtsem, prosjektleder ved Informasjonskontoret for farge og interiør.

Hun forklarer at det finnes mange triks for å øke romfølelsen i et værelse. Et tips er å trekke liftgardinene helt opp. Fester du liftgardinet helt opptil taket, og lar den øvre vinduskarmen befinne seg omkring midt under gardinet, så ser det ut som om veggen er høyere enn den er.

– En enkel og effektiv løsning, sier prosjektlederen.

Les også: Bli med hjem til Morild-gründer Siri Urdal har det hjemme

Sengegavl helt opp til taket

En annen ting du kan gjøre for å øke følelsen av høyde i rommet, er å la sengegavlen gå helt opp til taket.

– På den måten blir den mye høyere enn sengen, og strekker liksom veggen oppover, sier Midtsem.

Hun anbefaler også løsninger der man lager stjernehimmel i taket. I mange tilfeller kan det få rommet til å fremstå som høyere enn det er.

– Som oftest fokuseres det lite på takflaten i et rom, men det kan også være en spennende del av interiøret, forklarer hun.

Les også: Derfor bør du bruke store fliser i gangen

Bruk speil uten nedre kantlist

I rom som er smale og trange, kan man skape helhet og økt romfølelse ved å gi alle listverk og flater, som tak og vegger, samme farge. På den måten unngår man at det lille rommet stykkes opp.

– Selv om vegghøyden er standard i rommet, kan man med dette trikset øke romfølelsen, sier Midtsem.

Speil er et annet virkemiddel å ty til, og det er vanlig å bruke store speil for å skape en forstørrende effekt. Og dersom man setter opp et stort speil uten nedre ramme mot gulvet, vil rommet speiles helt ned.

– Gevinsten er stor, og det vil gjerne se mer ut som en døråpning enn et speil, forteller prosjektlederen. Hun får støtte av interiørarkitekt Trond Ramsøskar.

– Å bruke speil er utrolig effektivt. Du kan for eksempel ha skyvedørsgarderobe med speilfronter i entréen. Det skaper en illusjon av at rommet er større, samtidig som du får skjult en masse ting som ikke trenger å stå fremme, sier han til DNB Eiendoms magasin Alt om Bolig.

Finn de praktiske løsningene

I mange hjem har soverommet flere funksjoner, kanskje spesielt dersom man verken har kjeller, loft eller et ekstra rom til overs. Det betyr at soveværelset ofte blir et sted man oppbevarer ting og tang.

– Flerfunksjonelle møbler er en god ide på små soverom. Du kan for eksempel bruke en krakk som et nattbord, og så som sitteplass for gjester. En annen kreativ løsning er å bruke en ekstra madrass bak sengen. Den vil kunne fungere både som en myk sengegavl og som en lett tilgjengelig gjesteseng, sier Rune Østvik Nordli i Jysk Norge.

Han minner også om at plassen under sengen er perfekt til oppbevaring av esker, og da gjerne de med hjul.

– På veggene kan du også ha kroker og hyller til klær. Og ved å kjøpe en skyvedørsgarderobe, kan du frigjøre mer gulvplass, avslutter han.

Innlegget Synes du soverommet er for lite? Prøv disse triksene dukket først opp på Abito.

Når man går inn døren til Bergheim gård, får man bekreftet det man allerede følte da man kom kjørende oppover grusveien til huset.

Her bor det to som legger hele sitt hjerte i at huset skal få sin sjel og stolthet tilbake. Man kjenner på den gode følelsen av å se resultater etter mange timer med hard jobb.

– Man må jo inngå kompromisser hele tiden når man går i gang med et slikt prosjekt, sier Rønning og ser bort på mannen.

– Ja, jeg er kanskje litt mer realistisk, mens Heidi har ønsket å bevare alt det opprinnelige, nikker han.

Da paret tok over det en gang så ærverdige huset i 2012, var det så falleferdig at det nesten raste sammen.

Det var store vannskader og en bærevegg var fjernet. Vedlikehold var det ikke utført der på mange år.

– Det var kanskje et snev av galskap å kjøpe noe så tidkrevende, men vi fikk begge en stor trang til å redde dette huset, sier Heidi.

– Vi så med engang hvor flott dette huset hadde vært i sin tid og vi startet med å gå en runde hos naboene for å samle inn gamle bilder. Dette ga oss en god rettledning i jobben videre, smiler de.

Toppbloggeren åpnet hjemmet sitt: Her er bloggkjendisens nye hjem

Lange røtter

Storgården, som man kan se fra kjøkkenvinduet på Bergheim har visstnok røtter helt tilbake til vikingtiden.

I 1912 skilte bonden på gården ut en tomt til sin bror, som bygde Bergheim.

Han hadde ingen barn, så det ble bondens datter som senere tok over huset og bodde der frem til 70-tallet.

I de senere år har det vært flere eiere innom og det har bekymret naboene at huset ikke er blitt tatt vare på.

– Da vi tok over måtte vi først gå grundig gjennom hele huset for å sjekke hvor mye skader det var og hva vi kunne beholde, sier Edvardsen.

– Det var en stor jobb å rive seg inn til skjelettet på huset og sommeren 2013 flyttet vi inn for å være her mest mulig.

Bygde hytta over sprekken i landskapet: På en bratt og ulendt tomt på svabergene knytter hytta de ulike nivåene sammen via en klatrende Z-form

Parets tips til andre som skal renovere et gammelt hus

• Vær realistisk.
• Ha pågangsmot og interesse.
• Bruk tid, utforsk muligheter og ikke konkludere for raskt.
• Tenk over drøft flere løsninger.
• Vær tro mot husets sjel.
• Ha tålmodighet.
• Ta bilder og dokumenter.
• Ta pauser.

Man kan bare glemme å ha noe fritid ved siden av et så stort prosjekt, forklarer paret. Det må være den store drømmen til begge, ellers blir det lett problemer, kan de bekrefte.

Paret har gått mange runder for å bli enige om hvordan de skal gjøre ting.

Hva man drømmer om og hva som fungerer i praksis er ikke alltid forenlig.

Det dukker alltid opp noe uforutsett som gjør at man må hive seg rundt og finne på noe lurt.

Å finne riktig isolasjon til huset skulle by på en stor utfordring. Moderne isolasjon ville ødelegge den originale tømmerkassen og de måtte bruke noe som heter Hunton Flex som er et trefiberprodukt.

Det var ikke så enkelt å få tak i og det er ikke alle håndverkere som sitter inne med all kunnskapen som skal til for å bevare gamle trehus.

– Vi har lest mange bøker og snakket med naboer for å få dette mest mulig riktig, sier paret.

– Skulle vi ta på oss dette, så skulle vi gjøre det grundig og riktig også. Enkle løsninger får man ofte svi for i etterkant, ler Edvardsen.

For å kunne bo der måtte de få opp en provisorisk do inne, og en midlertidig dusj ute på låven.

I og med at en bærevegg var blitt fjernet hadde huset seget flere cm, og måtte jekkes opp igjen. De støpte ny krone på muren og satt opp nye bærevegger.

Bad og kjøkken er blitt flyttet og krevde fullstendig omlegging av rørsystemer.

Så det var nok av grovarbeid før de kunne sette i gang med den mer morsomme delen av oppussingen.

– Det som nok har vært mest gøy var å finne de flotte, uhøvlede tømmerveggene innerst og den originale panelet, smiler Rønning.

– Vi ble helt overivrige da vi fant den første tømmerveggen og rev litt rundt i alle rom for å se hva som var under. Sånne øyeblikk er som julaften i en tung prosess og ga oss ny giv til å fortsette og holde motet opp, kan de begge bekrefte.

Bygde hytta over sprekken i landskapet: På en bratt og ulendt tomt på svabergene knytter hytta de ulike nivåene sammen via en klatrende Z-form

Husets signatur

De rustikke, mørke tømmerveggene er blitt husets signatur og er blitt beholdt flere steder i huset. Sammen med mer lette materialer og farger gir de en fin kontrast og varme til rommene.

På kjøkkenet har tømmerveggene blitt malt i en nydelig blåfarge på den ene veggen og fått beholde sitt naturlige preg ved spiseplassen.

I stua er de malt hvite og harmonerer godt med tapet i gammel stil på en annen vegg.

Også på badet gir det liggende tømmeret personlighet til rommet, sammen med en hvit gammel kommode som de har felt ned vasken i.

– Badet kan jo ofte by på utfordringer i gamle hus. Man vil beholde den gamle stilen, samtidig som det skal være funksjonelt og etter dagens standarder, sier Rønning og legger til:

– Selv om jeg gjerne vil at alt skal være slik det var før i tiden, må jeg si det er deilig med et stort dusjrom. Det var ikke like stas å dusje ute på låven i lengden.

Norsk hytte vekker internasjonal oppsikt: Hytta er en av over 100 norske prosjekter som skal vises frem

En evig samler

Helt fra hun var liten jente har Heidi hatt stor interesse for gamle møbler og pynt.

Hun har samlet på det som andre har kastet og hadde til slutt et lite lager under sengen sin på jenterommet.

Så at hun en dag skulle få fylle et gammelt hus med disse skattene lå jo i kortene.

– Vi kjører langt når vi finner noe vi liker. Der er vi like. Vi elsker antikviteter og vet akkurat hva vi skal ha for at det skal passe til huset. Her er ingenting overlatt til tilfeldighetene. Det kan jo lett bli litt museumspreg om man omgir seg med for mye gammelt, men vi synes at vi har fått til en fin balanse.

Når man kommer inn på Bergheim i dag føles det som tiden har stoppet opp her på gården og at alt står slik det sto i 1912.

Lite aner man om alt blodslitet som er lagt ned her, når man får en kaffe servert ved kjøkkenbordet og bare føler roen sige inn. Katten Sofia smyger seg rundt bena våre i håp om å få seg en godbit. Vi setter oss godt tilbake, nyter stillheten og kan kjenne et takknemlighetens sukk suse i veggene. Bergheim gård har fått sin stolthet tilbake.

Romjulssuppe

Etter mye fet mat i julen, kan det være godt med med en suppe med mye grønnsaker. Du kan putte oppi det du har av rester i kjøleskapet.

Til 4 personer:

2 gulrøtter 1 lite blomkålhode 75 g. rotselleri 2 purrer 12 dl vann 2 grønnsaksbuljongterninger 100 g sukkererter 4 ss hvetemel 4 dl melk 1 ts salt 1 krm pepper 1 dl hakket persille til servering.

Skrell og skjær alle grønnsakene, utenom sukkerertene, i små biter. Kok dem i vannet sammen med buljongterningene under lokk til grønnsakene er knapt møre. Bland inn sukkerertene. Visp hvetemelet sammen med 2 dl av melken og rør det inn i suppen. La suppen koke et par min. Hell i resten av melken og smak til med salt og pepper. Strø persille over og server med godt brød til.

Innlegget Da de overtok var huset så falleferdig at det nesten raste sammen dukket først opp på Abito.

-Kjenn på denne sofaen! Den er kjempetung og massiv, og kommer sikkert aldri til å bli ødelagt.
Kine Halland (34) har tatt oss i mot i leiligheten hun leier i Kristiansand sentrum. Med utsikt over Wergelandsparken og til domkirken er det nesten ikke mulig å bo mer sentralt. Hun drømmer riktignok om å eie sin egen leilighet, men enn så lenge trives hun godt midt i byen blant arvede møbler og det andre har kastet.

-Jeg husker da jeg så den røde lenestolen på søpla. Jeg kjente bare at jeg måtte han den, jeg klarer rett og slett ikke å gå fra ting som er i orden.
-Hvorfor ikke?
-Jeg får vondt i hjertet og synes det er forferdelig når noen kaster gamle møbler som er i orden, i alle fall uten å prøve og gi dem et nytt liv hos andre.

Gammelt trumfer nytt

Kine er utdannet grafiske designer, og i disse dager er hun aktuell med Sørlandsk Pegebog hvor hun har laget illustrasjonene til typiske sørlandsord. De lekne tegningene har hun jobbet fram hjemme i leiligheten blant tippoldemors gamle kommode, en strømpelampe fra Danmark og en steingammel sofa med både hverdagsside og søndagsside. Den fikk hun for øvrig gratis etter å ha sett en annonse på Finn.no.

• Hjemme hos Kristina Andersen: Her er bloggkjendisens nye hjem

-Jeg flyttet hjem til Kristiansand i 2013 etter åtte år i Bergen og lengre utenlandsopphold i både Brasil og Australia, og bodde et par måneder hos mamma før jeg fant denne leiligheten. Så oppdaget jeg at denne sofaen skulle gis bort, og det var et helt styr å få den med seg. Den veier jo et tonn!
-Dette er ting som ikke lages lenger. Nye møbler produseres verken i samme materialer, design eller kvalitet som før. Og hvis ikke vi tar vare på det gamle så forsvinner det, vi får det aldri tilbake.

Sitt eget preg

Siden Kine leier leiligheten, kan hun verken male den eller lage hullemerker i veggene. Men med gamle møbler med sjel og historie, har hun likevel klart å gjøre leiligheten både hyggelig og hjemmekoselig. Og møblene forteller oss at her bor ei som er glad i både historie, vintage og retro.

• Bygget sin egen arbeidsplass i garasjen

-Det begynte jo med at jeg ikke hadde økonomi til å kjøpe så mye nytt, men så ble jeg vel litt hekta på disse gamle tingene. Jeg synes retromøbler er flott, og er veldig glad i teak. Samtidig er jeg veldig miljøbevisst og kommer aldri til å kjøpe nye teakmøbler, men derfor er det fantastisk at det er så mye fint brukt.

• Synes du soverommet er for lite? Prøv disse triksene

Gjenbruk i retrostil

Sminkebordet i gangen er i bjørk, sybordet i palisander og kjøkkenbordet respatex, så Kine har også møbler av andre materialer, men felles for alt er at det er gammelt og stort sett gjenbruk eller arvet.
-Jeg synes det er morsomt å tenke på hvordan møblene kan ha blitt brukt før.

Sofaen har kanskje stått i en penstue i et velmøblert hjem, eller kanskje en helt annen plass. Hvem vet? Men den er i alle fall en robust sak som sikkert kommer til å overleve noen generasjoner til.
-Nå er søndagssiden opp. Putene har fine blomster og er omtrent ikke slitt, men på hverdagssiden er putene godt brukt, det er litt fint å tenke på.

Skjenken som er fylt med gamle brettspill, har Kine arvet av sin bestemor.
-Hun hadde den helt til hun døde i fjor, og det betyr mye for meg å ha disse tingene rundt meg.

Kjedelig når alt er likt

Kine forteller at hun er opptatt av god design, og kunne gjerne innredet med nyere designmøbler i kombinasjon med det gamle. Men hun hadde ikke følt seg hjemme i en leilighet hvor alt var nytt.
-Mange er opptatt av trendfarger og kjøper vaser og møbler som er veldig inn akkurat nå. Det resulterer i at mange hjem ser veldig like ut, og det synes jeg er litt trist.

Et godt hjem for Kine er en plass hvor hun kan omgi seg med møbler som betyr noe, og hvor hun kan slappe av med venner. Som frilansillustratør jobber hun hjemmefra, derfor må hjemmet også fungere som arbeidsplass. Samtidig forteller 34-åringen at mye er tilfeldig sammensatt.

-Ja, absolutt. Kjøkkenbordet skulle onkel og tante kaste, og så spurte de om jeg ville ha det. Jeg trengte et bord, og da ble det slik. Det er ikke sånn at jeg er på jakt etter helt spesielle ting, men hvis jeg trenger noe prøver jeg alltid å finne det brukt. Det skylder vi kloden vår, avslutter Kine Halland.

Innlegget -Jeg får vondt i hjertet når gamle ting kastes dukket først opp på Abito.

– Noe av det beste med jula er at alle har bedre tid til hverandre, sier Henriette Lie. Det lyser varmt og innbydende fra leiligheten på Tangen Ytterst. Leiligheten har vært julepyntet siden midten av desember, og Henriette og samboer Ruben kan ikke tenke seg en mer fredfylt og familievennlig tid.

Henriette elsker jula, og har noen enkle knep for å få fram julestemningen. Julemusikk og masse levende lys er ett av dem.
-Julestemningen kommer med fin julemusikk i hus, sier hun.

Juleplate

Henriette er utdannet lærer, mens samboeren Ruben jobber i familiebedriften BRG. Det er likevel musikk som opptar henne aller mest om dagen, og for henne har musikken en sentral rolle i julehøytida.
Så glad er Henriette i julemusikk at hun i år også har spilt inn sin egen juleplate med kjente juleklassikere.
– Jeg har alltid drevet med sang og piano, så når jeg fikk muligheten til å gi ut en plate var det helt naturlig at det ble en juleplate, sier hun.

Les også: – Det kan ikke bli for mye jul

26-åringen er oppvokst på Karmøy, men har bodd i Kristiansand det siste halvannet året. Det var kjærligheten og kjæresten Ruben som førte henne til Sørlandet, så i år blir det julefeiring litt her og der.

Hjemme hos Kristina Andersen: Her er bloggkjendisens nye hjem

– De første dagene tilbringes med Rubens familie på Hovden, før vi tar turen opp til min familie på Karmøy, forteller Henriette.
Det er et halvt år siden Henriette og Ruben flyttet inn i drømmeleiligheten på Tangen. De kjøpte leiligheten på prosjektstadiet, og fikk derfor være med å sette sitt eget preg på innredningen.
Blant annet har de endret litt på kjøkkenløsningen, materialvalg og belysning.

Ingen hvite vegger

26-åringen hadde ett ønske da hun skulle innrede leiligheten. Hun ville at den skulle oppleves som lun. Derfor ble hvite vegger valgt bort til fordel for ulike nyanser av grått.
– Selv om mye sikkert ser likt ut har vi valgt forskjellige toner i alle rommene, foreller hun.

Når det gjelder interiør er førjulstida helt klart en favoritt på året.
– Jeg koser meg skikkelig når jeg kan pynte til jul, sier Henriette.
Henriette overdriver ikke julepynten, men er opptatt av å ha et pent julehjem. Generelt dekorerer hun med gull, hvitt og grønne vekster.
– Men jeg kan også bruke litt kongler, furugreiner, og selvsagt masse levende lys.

Selskaper

Tradisjoner er også viktig for Henriette. Noen gamle har hun tatt med seg fra Vestlandet, og noen nye er kommet til.
– Og så gleder jeg meg masse til å skape våre egne, som vi kan ta med oss videre.

Mens mange kanskje kan tenke at julas selskapeligheter kan bli i overkant mye, er Henriette av en helt annen oppfatning. Både hun og samboeren setter ekstra stor pris på alle sammenkomster med familie og venner, og synes det er ekstra hyggelig å kunne samle mange rundt spisebordet med god mat og drikke.
-Man har det så travelt på alle kanter ellers i året, men i jula synes jeg det viker som om alle har litt bedre tid. Så for oss er det en herlig tid til å være ekstra sosiale med dem vi bryr oss om.

Ny hytte med gammel sjel

– Jeg har nok litt maskulin stil

Lekent hjem i sort og hvitt

Innlegget – Det beste med jula er at alle har bedre tid til hverandre dukket først opp på Abito.

#Februar/mars
Hvordan skape stil i en leid leilighet?

Lene Bjørkhaug synes det var utfordrende å skape et lunt og hyggelig hjem i den hvitmalte, leide leiligheten på Justneshalvøya. Se resultatet!

#April
Lekent hjem i sort og hvitt

Lene Flakk sin forkjærlighet for svart og hvitt gir seg utslag i både interiør- og klesstilen hennes.

#Mai
Kongelige og adelige frekventerte Boen Gård- nå er den forvandlet

Konger, adelsmenn og andre betydelige borgere har ferdes her siden 1600-tallet. Boen Gård er fremdeles fintfolk verdig, men nå er den også tilgjengelig for vanlige folk.

#Juni
-Jeg blir fort veldig lei av farger

Camilla Haugen (27) har klart kunststykket å gjøre et svart/hvitt hjem både personlig, varmt og stilrent.

#Juli
Den hemmelige takhagen på Kjøita

Den skjulte perlen, ikke synlig fra gaten, har allerede fått kallenavnet Top Secret Garden.

#August
Hun tok et oppgjør med de uoppnåelige hjemmene i boligreportasjene

-Jeg tror nok noen kjenner på interiørskammen, sier Kirsten Falch og inviterer inn i det hun beskriver som et helt vanlig hjem.

#September
Utenfra ser campingvognen ganske vanlig ut. Og så kommer man inn

Nå fremstår vognen til Nancy Paulsen som en fresh utgave av ei hytte på hjul.

#Oktober
– Vi har egentlig et kjøkken med en leilighet rundt

-Når man er samboer med en snekker, er det som å banne i kirka å drømme om en sveitservilla med knirkete gulv. Derfor ble det nybygd funkisleilighet på oss i stedet, sier Lill Karina Bøhn.

#November
Morild-gründeren: -Vi lever bare en gang og må ha det litt gøy

Siri Urdal kjøper kunst som berører hjertet og som hun håper sønnene en dag vil arve. Og mener livet er for kort til å ta alt på alvor hele tiden.

# Desember

Hjemme hos Henriette Lie og Ruben Reme

Henriette Lie (26) og Ruben Reme (29) hører til dem som synes at julas selskapeligheter er noe av det beste med høytida.

Innlegget Abitos mest leste hjemme-hos reportasjer dukket først opp på Abito.

Det er moro å skape noe, og gjerne det som er litt utradisjonelt. Det er nok ikke så statisk her inne, smiler Øystein Saunes.
I 30 år var 68-åringen bankmann, men da han kom hjem fra arbeid fant han stadig fram verktøykassen eller malingsspannet. Nå jobber pensjonisten hos Bymisjonen som frivillig et par dager i uka, og har enda mer tid til å få utløp for sine kreative krumspring. Den nye hverdagen passer ham bra.

-Det er givende å jobbe i Bymisjonen og godt å kunne være en ressurs for andre. Samtidig gleder jeg meg alltid til å komme hjem, og da fyrer jeg gjerne i peisen og setter meg ned med ei god bok eller hører på musikk. Det er viktig å føle at hjemmet er et fast holdepunkt i livet.

• Kjersti fikk bygge midt i strandsonen

En av fire

Firemannsboligen på Grim er bygd i 1936, og Øystein flyttet inn i 1995. Etter hvert åpnet han opp til kjelleren og har fått en stor og romslig leilighet med god plass.
-Jeg har både barn og barnebarn, og til og med et oldebarn på ett år, så det er godt å ha plass når familien kommer.

En julaften trengte han litt ekstra plass rundt bordet, og da bare forlenget han det. Litt sånn typisk Øystein, skjønner vi.
-Ja, he-he, jeg bare bygde på litt i lengden, sier han og forklarer at spisebordet er gjenbruksplanker fra veggen som opprinnelige delte kjøkkenet og stua.
-Jeg slo ned veggen, men bærebjelkene står fortsatt igjen og så snekret jeg bordet rundt dem. Materialene han brukte, er de som han rev ned.

Skaperglede hele livet

Øystein tror gleden ved å skape har fulgt ham hele livet. Faren var møbelsnekker på Vestlandet og på morssiden var det flere kunstnere.
-Lampen borti hjørnet laget min far i sin ungdom. Han brukte en liten løvsag og skar ut stykker fra gamle banankasser, så det er klart det er hyggelig å ha den her.

Flere av bildene på veggene er sydd av Øysteins tante, og selv har han en tendens til både å lage og fikse på ting før det får plass innenfor husets fire vegger.
-Det store skapet sto i kjelleren, og har hatt haugevis av farger i løpet av årene. Kjøkkenet er grått, men så malte jeg dørhåndtakene i en gøy farge. Og så har jeg blant annet laget en lampe. Det er kjempekjekt å holde på slike ting.

• Bor mindre, deler mer

Gulvet er slipt ned og satt inn med grønnsåpe, men heller ikke det fikk stå urørt så lenge. -Jeg synes det var litt kjedelig, så jeg har malt noen striper her og der.
-Hvilke farger har du brukt?
-Nei, altså… jeg har kanskje noe stående og så kjøper jeg litt ny maling og blander selv til fine farger, forteller han.

• – Jeg har nok litt maskulin stil

Lyset strømmer inn

Fra stua ser man inn på det som var det opprinnelige soverommet. Her har han byttet ut en dør med en glassvegg for å slippe inn mer lys. Og muren bak peisovnen har heller ikke fått stå i fred.
-Jeg fjernet en del av mursteinene, så det ble en hyggelig åpning mellom rommene.

Hele leiligheten utstråler varme og kreativitet, og det er tydelig at her bor det noen som er opptatt av gode rammer og et godt miljø.
-Hva gir det deg å holde på slik?
-Hmm, det har jeg ikke tenkt over, men det er vel det som gjør meg til den jeg er, mener vestlendingen som har bodd på Sørlandet i mangfoldige år.

• -Jeg blir fort veldig lei av farger

At han har bodd på Grim de 20 siste årene, er ikke tilfeldig.
-Jeg tror jeg passer her. Det er trivelige folk i huset, og vi har nøkkel til hverandre så vi kan låne et par skjeer med mel om det kniper. Det er rett og slett et godt sted å bo, avslutter Øystein Saunes.

Våre mest leste hjemme-hos reportasjer: Her er de 10 mest populære boligene fra året som har gått

Innlegget -Det er kanskje ikke så statisk her hjemme dukket først opp på Abito.

I juli i fjor flyttet Camilla Wiermyhr og familien inn i den nybygde tomannsboligen i Bærum.

De har innredet med dype sofaseter i mørkeblått og grått, svarte bord, masse store puter, pledd, tykke silkegardiner, store lykter og blomsterpotter i gull og kobber.

Det er mellomgrå vegger i alle tre etasjene, med ulike fargenyanser på soverommene. Store speil og vatterte sengetepper fullender stilen.
– Jeg ville skape litt hotellfølelse. Og med et så moderne og minimalistisk bygg ønsket vi en varm og lun innredning, sier Wiermyhr.

Familien solgte absolutt alle møblene fra det forrige huset sitt, unntatt spisestuebordet. Det ble sendt til møbelsnekker for å slipes ned og beiset svart.

Vinduene går fra gulv til tak, og glass-skyvedører er installert i alle soverommene som går ut til terreng. En gasspeis varmer opp stua.

– Det blir mye søl og støv med vanlig peis. Denne varmer mer enn godt nok, og er vakker å se på, forteller hun.

Gull, kobber, messing

De har valgt svarte flater på kjøkkenet, Corian benkeplate, eikegulv, glassrekkverk i trappen og ute.

– Det var viktig for oss å velge materialer med veldig god kvalitet på de store tingene, som vinduer, parkett og fliser, sier Wiermyhr.

Møblene er fra eksklusive møbelforretninger som blant annet Slettvoll og Italian House.

Et par svarte stoler med messinginnslag, fra Eichholtz, peker seg ut.

– Alle som er innom, kommenterer dem. Det er jo morsomt å ha noe som ikke er helt A4, sier hun.

Gull- og kobberfarger på puter og lysholdere bidrar også til et glamorøst uttrykk.

– Jeg er blitt mer og mer glad i gull og kobber. For noen år siden syntes jeg det var altfor glam, sier hun.

Et stort, luftig baderom som går under navnet «sparommet», er det også blitt plass til. Der er det gyllenbrune fliser i dobbeltdusjen, og et badekar er plassert nesten midt i rommet.

Wiermyhr har selv stått for innredningen, og innrømmer en over middels interiørinteresse.

– Det har vært mange turer til interiørbutikker, og mye nettsøk. Det har tatt mye tid. Til slutt ga mannen min opp, og sa: Du ordner dette.

Hun er da også blitt svært fornøyd med resultatet.

– Særlig med at det går en rød tråd gjennom hele huset. Vi har vært tro mot stilen og fargevalget, som gir et helhetlig inntrykk, sier hun.

Fra stua kan de gå ut på den romslige terrassen og skue utover Bærum.

– Det var utsikten vi falt for, sier hun.

Dreieskive i garasjen

At de ikke hadde garasje der de bodde før, var hovedårsaken til at de ville flytte.

Nå deler de en 110 m² stor garasje med naboen. I midten av den er det montert en rund dreieskive.

Bilen kjører ned en kort, bratt bakke, kommer inn i garasjen og opp på dreieskiven, så kan Wiermyhr trykke på en fjernkontroll i bilen, og dreieskiven snurrer bilen rundt til riktig posisjon.

Så er det bare å rygge den på plass.

– Vi visste ikke at det fantes, men det er utrolig praktisk, sier Wiermyhr.

Dreieskiven kom opp som en mulighet fordi garasjen ikke tilfredsstilte kravet om fire biloppstillingsplasser ved siden av hverandre.

Sensorer sørger for at den stopper automatisk hvis det er fare for at bilen skraper borti veggen eller hvis det skulle komme barn løpende.

Med dreieskiven på plass ble det plutselig plass til et garasjeverksted også, der mannen i huset kan boltre seg med verktøy og prosjekter.

Tømmerbolig til Kautokeino

I juli flyttet familien inn i den ene delen av tomannsboligen.

Der skal de etter planen bo ett år før de selger og flytter inn i den nesten identiske naboboligen, og slik slipper skatt på fortjeneste av salget av den første delen.

Opprinnelig sto det et tømmerhus på tomten. Det ble demontert, solgt og fraktet til Kautokeino.

En polsk arkitekt tegnet en H-formet tomannsbolig, som så ble videreutviklet og tilpasset av en norsk arkitekt med kjennskap til norske byggeregler.

Detaljprosjekteringen ble imidlertid overtatt av utbyggeren Provest, som ekteparet valgte fordi de bygger i Ytong, en type porebetong der det dannes millioner av luftporer under produksjonen.

• Pusset opp barndomshjem: – Jeg tror svigers svettet litt da vi begynte

– Når vi hadde bestemt oss for at vi ville ha et murhus, virket det som et godt og miljøvennlig materiale, sier Wiermyhr.

Ytongen fordrer heller ikke isolasjon i veggene eller vedlikehold utvendig, der den er pusset med gjennomfarget, grå sluttpuss.

Huset er formet så det skulle gå inn i terrenget. Men på grunn av den bratte skråningen måtte entreprenøren støpe en tre meter tykk støttemur under huset.

Først sa imidlertid kommunen nei til den H-formede tomannsboligen med 300 m² til rådighet i hver enhet.

– Da våknet advokaten i meg, da måtte vi bare vise muskler, sier Wiermyhr, og råder folk til å tørre å ta diskusjoner med saksbehandlerne.

– Man skal ikke være så redd for å si imot kommunen, så lenge man har relevante og saklige argumenter, sier hun.

• Jeg er skikkelig interiørnerd, og er ikke flau for å si det heller

Slik kan du få hotellstilen hjemme

Ifølge Bjørg Owren, administrerende direktør i Informasjonskontoret for farge og interiør (IFI), har hotellstilen en varme og lunhet mange nå lengter etter. Hun betegner stilen som estetisk og sanselig behagelig.

– Den er ikke prangende, men har en tydelig signatur av kvalitet og det litt eksklusive, sier hun.

Stikkord er elegant, lunt og hyggelig – og tidløst, men samtidig moderne.

– Møbler, tekstiler og farger har tyngde, volum og mykhet. Atmosfæren er lun. Varme farger balanseres godt med kjølige aksenter, for å beholde elegansen. Det må ikke bli så lunt at det gror sammen og kjennes klamt. Klangen i rommet er dempet, takket være mye tekstiler, i møbler, gardiner og tepper.

• Bygget sin egen arbeidsplass i garasjen

Stilen kan ha mange navn:

– Kontinental, fasjonabel, tidløs elegant eller klassisk moderne. Navnet er ikke så viktig, det er stemningen som er viktig, sier hun.

Hvis du ønsker hotellstil hjemme, er det bare å kvitte seg med forkjærligheten for det hvite, lette og glatte med en gang.

– Her er det farge på veggene, gjerne dype svartaktige nyanser. Tapet med taktil overflate som gir veggen en dybdevirkning passer fint. Polstrede møbler. Lange, forede gardiner. Myke tepper og store puter. Vekk med smånips, de tingene du liker samles i stilleben – men ikke på hvert eneste bord og hylle. Puter i taktile materialer, de glatte og flate innslagene er kontrast til det myke og taktile. Velur er den store slageren på tekstiler for tiden og passer perfekt her. Kan brukes både i møbler og gardiner, tipser Owren.

Innlegget Eksklusivt hjemmehotell: Solgte alle møblene for å få hotellfølelsen hjemme dukket først opp på Abito.

– Vi har alltid benyttet oss av Londons mange kulturtilbud, men det å faktisk bo i et kultursenter er veldig spennende for oss, sier Bianca Wessel (39).

Med et rikt og variert tilbud rett utenfor dørterskelen kan hun kan praktisk talt gå på kino, konsert og utstillinger i tøfler.

Som medlem av The Barbican Centre får familien rabatter på det meste, pluss invitasjoner til vernissasjer og generalprøver.

Familien har alltid vært glad i benytte seg av byens kulturtilbud.

Men med mulighetene de har nå, rett på utsiden, går de på konsert og kino uten å planlegge det i forveien.

– Vi kan sitte ved middagsbordet og så få en sms med tilbud om gratis billetter til en konsert samme kveld. Når konserthallen er fem minutter unna sofaen er det ikke så vanskelig å komme seg ut, og kulturopplevelser midt i en hektisk hverdag er fin måte å slappe av på, sier hun begeistret.

28-åringens hjem er kåret til årets vakreste

Nytt nabolag, samme skole

Sammen med mannen Børre (39) og døtrene Beatrice (15) og Amélie (11) flyttet hun inn i en leilighet som ligger i 28-ende etasje i en av Barbicans tre høyblokker sist sommer.

Tidligere bodde familien i en hageleilighet i Hampstead nordvest for Regents Park.

– Beatrice hadde allerede gått på skolen som ligger her i Barbican i tre år, så vi var godt kjent med stedet. Likevel er det stor forandring å bo i en av Londons landsbyaktige områder til et urbant betong-kompleks midt i City.

Nå går begge jentene på den samme skolen som ligger fem minutters gange unna.

Ironisk nok er det her de for første gang har opplevd en helt bilfri skolevei.

Børre kan også gå til jobben sin på fem minutter. Bianca driver bloggen Little Scandinavian og jobber hovedsakelig hjemmefra.

Som mange andre frilansere i området tar hun med seg laptopen og setter seg på biblioteket, eller ved et av de mange arbeidsstasjonene som er plassert rundt i senteret når hun trenger miljøforandring.

– Å være midt i London passer meg perfekt i og med at jeg har møter og eventer over hele byen. Det er litt morsomt at en blogg om skandinavisk natur, design og livsstil blir skrevet fra kanskje den mest urbane delen av London, ler hun.

Kjøpte toppleilighet og begynte på nytt – solgte det gamle huset med alle møblene i

Hjemmekjær i London

Familien flyttet fra Norge for snart ti år siden og har ingen planer om å flytte tilbake med det første.

– Vi flyttet for å få mer mangfold, og synes fremdeles at London er et spennende sted å leve så vi blir nok her en stund til. Men vi besøker Norge ofte for å treffe slekt og venner og for å nyte den norske naturen.

De store vinduene lar rikelig med dagslys strømme inn i leiligheten.

Utsikten fungerer som et levende kunstverk i konstant forandring.

– Denne leiligheten er som skapt for skandinavisk design, sier Bianca.

Familiens minimalistiske møbler kler leilighetens rette linjer og funksjonelle løsninger. Interiøret er forholdsvis beskjedent og gir god plass til å leve.

– På mange måter føler vi at vårt lille «fuglerede» i 28 etasje i Barbican er en liten skandinavisk oase som vi kan trekke oss tilbake til, fra et ellers hektisk byliv, sier Bianca.

Vakker betongjungel

Barbicans arkitektur og design er inspirert av den franske arkitekten og kunstneren Le Corbusier som engang sa «a house is a machine for living in».

For Bianca var førsteinntrykket både skummelt og lite inviterende. Med tiden har hun fått sans for den brutalistiske arkitekturen.

– Solen som delvis skinner gjennom bygningene og formene på vinduer og altaner er veldige vakre, sier hun.

Selv om Barbican blir omtalt som et av Londons ikoniske bygningskomplekser, og har vunnet mange priser for sin arkitektur har det også blitt kåret til Storbritannias styggeste bygning opptil flere ganger.

– Barbican er både høyt elsket og sterkt hatet. For oss har det vært et lett sted å føle seg hjemme siden det bor og arbeider så mange hyggelige mennesker her. I lobbyen er det alltid en porter på vakt med et smil om munnen og en hyggelig kommentar. På mange måter er det litt som å bo på hotell. Her er flere restauranter og barer, butikk, frisør, bibliotek, kino, hager, tennisbane, en av Londons største drivhus, innsjøer og fossefall. Barbican er et slags utopia som tilbyr et godt og trygt bomiljø midt i «tykkeste» London.

Fikk du med deg denne?: -Det er kanskje ikke så statisk her hjemme

Innlegget Norske Bianca bor i 28. etasje i «Storbritannias styggeste bygg». dukket først opp på Abito.

-Yess, nå solgte jeg en leilighet, smiler Dag Thomassen (61) mens han kommer inn i stua med mobilen i hånda.
-Bra! Og jeg fikk nettopp inn et bud, forteller kona Mariann Thomassen (54).

Begge har tatt en liten pause fra jobben hos Sørmegleren for å ta oss i mot hjemme i leiligheten på Presteheia, men jobben kaller likevel. Slik er livet som eiendomsmeglere.
-Det blir mye jobbing, også om kveldene. Men det fine med å ha samme yrke, er at vi forstår hverandre og skjønner at en stadig må prioritere budrunder og visninger, sier Mariann.
-Jo da, men det er viktig å få fram at livet er mye mer enn bare jobb. Vi reiser alltid bort i juni og i september, da tar vi noen uker helt fri, parerer ektemannen.

Sjekk ut dette hjemmet: Har bygd drømmehus på 450 kvadratmeter

-Se det for deg

Mariann og Dag har vært gift i 16 år, og har jobbet sammen like lenge. De 12 siste årene har de bodd i toppleiligheten på Presteheia. Mariann serverer kaffe rundt kjøkkenøya i allrommet. Lyset flommer inn fra alle kanter selv om det pøsregner utenfor vinduene. Det er panoramautsikt over Jegersberg, Lund og innseilingen til byen.
Mariann forteller at det var en nyttig erfaring å kjøpe leiligheten mens den fortsatt var på tegnebrettet, både for dem som privatpersoner og som eiendomsmeglere.
-Jeg jobber mye med nybygg, og i den sammenheng er det nyttig at en selv har kjent på følelsen av å kjøpe noe som ikke er ferdig. Det er enklere å kjøpe brukt, for da ser man konkret hva man får.

Det er en egen øvelse å kunne visualisere hvordan ting blir, og samtidig evne å justere på utgangspunktet hvis en ønsker det.
-Når en kjøper nytt, skal en forvente at det blir perfekt. Men det er lurt å bruke god tid på å se for seg hvordan det nye hjemmet blir og gjøre eventuelle justeringer. For vår del bestilte vi en time med arkitekten før byggestart, da gikk vi grundig gjennom leiligheten og fikk gjort flere endringer som passet bedre for oss, forteller hun.

Hjemme hos Morild-gründeren: –Vi lever bare en gang og må ha det litt gøy

Takterrassen på 240 kvadratmeter

Mariann og Dag åpnet blant annet opp mellom kjøkken og stue, som ikke var så vanlig for 13 år siden. Og de fikk tilpasset en egen sone med både soverom, bad og garderobe og utgang til terrassen.
-Utgangspunktet var en mye mindre terrasse, men så fikk vi mulighet til å utvide terrassen over taket til leiligheten under. Nå er den på 240 kvadratmeter, og det var vel verdt den ekstra investeringen, forteller Dag.

Fikk du med deg denne?: -Jeg får vondt i hjertet når gamle ting kastes

Boligkjøperes tabber

Som eiendomsmeglere vet de hele tiden hva som rører seg i markedet, og hvilke nye bygg som er planlagt. Mariann innrømmer at de lar seg friste innimellom, men at de alltid lander på at de egentlig ikke kan tenke seg noe annet.
-For meg er et godt hjem et sted med god atmosfære og som er lyst og trivelig, og slik har vi det her, sier Mariann.

Les også: Den hemmelige takhagen på Kjøita

Dag er enig i at atmosfæren er viktig for god trivsel, og sier at en del boligkjøpere med fordel kunne brukt magefølelsen enda mer.
-Det er to feil som går igjen. Enten at man trekker seg ut av budrunden for tidlig eller kjøper over evne. Magefølelsen forteller en ofte om en bolig er et godt valg eller ikke, og det kan være lurt å lytte til den i større grad, sier Dag.
-Man må selvsagt også bruke fornuften, men hvis det er en bolig en kjenner er veldig riktig, er det på sikt kanskje bedre å strekke seg litt prismessig. Men, si aldri i fra til megleren hva som er maksprisen du kan by, det er smart å holde det for seg selv. Megleren skal tross alt styre en budrunde og derfor ivareta alle parter, sier Mariann.

Et hjem å leve i

For Mariann og Dag handler trivsel om å følge magefølelsen og omgi seg med venner og familie, kanskje aller helst barnebarnet på tre år.
-Familien er viktig for oss begge, men når det kommer til interiør overlater jeg det til Mariann. Vi har alle våre sterke og svake sider, og den fordelingen er rimelig klar her i huset, ler Dag.

I løpet av de 12 årene paret har bodd her, har de gjort noen oppgraderinger innimellom. Gulvet er byttet fra tradisjonelt trestavs til et robust eikegulv med brede staver. Kjøkkeninnredningen er den samme og fungerer utmerket den dag i dag. Veggene, derimot, har vært gjennom noen fargebytter.

-Vi har hatt det hvitt, men det ble altfor kaldt. Nå har vi en varm rød sofa og en varm gråbrun nyanse på veggene, det føles mye koseligere. Jeg liker å gjøre det lunt og hyggelig rundt meg. Men et hjem skal leves i. Vi er ikke redd for noen ting her inne, og slik må det være, avslutter Mariann Thomassen.

Innlegget -Livet er mer enn bare jobb dukket først opp på Abito.

Fumio Sasaki (35) brukte ett år av livet sitt på å selge unna alle ting og møbler han ikke lenger trengte. Rundt 950 av 1000 ting borte.

Sasaki kvittet seg med det aller meste han eide. Blant annet møbler, bokhyllen og bøkene, TV-en, stereoanlegget, kamerautstyr, komplett hjemmekino-system og de fleste klærne.

På klesstativet henger tre skjorter, fire bukser, fire par sokker og lite annet. På kjøkkenet er det knapt utstyr og utstyret er minimalistisk og enkelt å vaske opp.

Ti ting det er på tide å bli kvitt

Minner, fotoalbum og gamle brev forsvant også i ryddeprosessen, men Sasaki tok bilder av alle tingene og lagret dem på PC-en og i nettskyer i tilfelle han skulle savne dem. Han tok 3000 bilder.

Han var maksimalist, nå er han minimalist. Han har skrevet om prosessen i boken «Farvel, ting. Den japanske kunsten å bli lykkelig med færre ting».

Les tretten av Sasakis tips lenger ned i saken.

Gikk ned i vekt etter at han ble minimalist

Sasaki bor i en 20 kvadratmeter stor leilighet i Tokyo med få eiendeler.

Han bruker ikke lengre tid på shopping, klesvasken tar kortere tid, han trenger ikke lete for å finne tingene sine og husarbeidet går raskere. Sist Sasaki flyttet brukte han 30 minutter på å pakke ned alt han eide.

Man får generelt mer kvalitetstid som minimalist, mener forfatteren – noe som er langt viktigere enn kvalitetsting.

Sasaki har gått ned ti kilo siden han startet prosessen i 2014 og mener det er en direkte konsekvens av at han er blitt minimalist.

Lure triks som holder det ryddig og rent

«Når du reduserer eiendelene dine til et minimum, får du en klar bevissthet om dine egne behov. Hva er nødvendig, og hva har du bare lyst på?», skriver han.

«Jeg har tatt farvel med mange ting som jeg hadde eid i årevis. Og likevel er jeg lykkeligere og mer tilfreds nå enn før.»

– Ikke si automatisk ja til arvegods

Det er i vinden å være minimalistisk, mener Line Marie Skaget, ryddeekspert, men hun erfarer at mange forbinder minimalisme med å ha det grått, kaldt og tomt hjemme.

– Det handler om å omgi seg med ting som gir en glede. Det handler ikke om hvor mange ting man blir kvitt, det handler om å være fornøyd med det man har, sier Skaget.

– Det er mange måter å bli mer minimalistisk på. Man kan sette opp en plan og bestemme seg for en storopprydning. Men gi det tid, ikke bare noen dager. Vær forberedt. Tenk: Hva er det som ikke gir meg så mye glede?

Er man en hel familie som skal rydde anbefaler Skaget at man avtaler ryddetider og tar en kategori av gangen. Hva trenger vi? Hva har vi i garasjen og på loftet?

Det er for lett å kjøpe nytt, mener hun. Hvis man rydder og blir kvitt ting får man et mer bevisst forhold til tingene sine.

– Vi må bli flinkere til å takke nei til ting. «Den tingen passer ikke til meg og mitt hjem». Ikke si automatisk ja til arvegods og lignende. Kanskje arver vi litt for mye som ikke gir oss glede, sier Skaget.

– Jeg må ha et hjem som kan brukes

Kan eie ting likevel

Fumio Sasaki definerer en minimalist slik: En person som vet hva han eller hun synes er grunnleggende viktig. En person som kvitter seg med ting for å kunne drive med det som er viktig.

Man kan ha TV og sofa og slikt selv om man er minimalist, men man vet hva en har behov for og hva som er viktig.

Han støvsuger hver morgen før jobb, vasker badet hver gang han dusjer og vasker opp rett etter at han har spist. Ting har faste plasser og ryddes bort når de er brukt. Det går automatisk med tiden, det blir en rutine, mener Sasaki.

Et av målene hans har vært å slutte å sammenligne seg med andre. Mye vil ha mer: større leilighet, mer penger, finere ting. Han har heller fokus på opplevelser og livet.

Dette må du vite om boligannonsen før du kjøper bolig

Bli kvitt tingene for godt

Vi har plukket ut noen av Sasakis 55 tips for å bli kvitt tingene for godt.

Mange av tipsene handler om hvordan man vurderer tingenes verdi. Ikke hva den er verdt i penger, men hvor mye glede tingen gir. Ville jeg kjøpt den på nytt om den ble borte? Beholder jeg tingen fordi den gir meg status?

1. Begynn med å kaste søppel. Tomflasker, mat som har gått ut på dato og ødelagte ting og klær. Deretter selger du CD-er og bøker. «Den tredje dagen selger du de elektroniske apparatene, og den fjerde dagen selger du de store møblene, eller kjører dem på fyllingen.», skriver Sasaki.

2. «Fokuser mer på hva du vinner og ikke hva du mister når du gir slipp på ting.» Spørsmål Sasaki foreslår at man stiller seg når man sliter med å kaste: Er det fordi tingen var dyr? Skammer du deg over at du aldri fikk brukt den? Er det enklere å la være? Er det forfengeligheten som styrer? Føler du skyld? Får du dårlig samvittighet overfor personen du fikk den av? Føles det som om du kaster minnene sammen med tingen?

3. Bli kvitt «en vakker dag»-tingene. Skruer, støvsugertilbehør, ekstra slange til dusjen, fine poser og lignende.

4. Kast minner. Hva trenger du her og nå? Skolebøkene fra barneskolen? Sannsynligvis ikke.

5. Ting du har glemt at du hadde. Kast dem. Du har klart deg uten dem til nå.

6. Ikke hamstre masse dopapir eller lignende, mener Sasaki. Det tar plass og til slutt har du nok toalettartikler til å starte et apotek. Du bør heller ikke kjøpe eller ta imot ting hvis motivasjonen kun er at de er billige eller gratis.

7. Bli kvitt én ting og dermed mange flere: Én ting kan skape kjedereaksjoner. Blir du kvitt PC-en blir samtidig kvitt musen, en hel haug med kabler, musematten, headsettet du brukte med pc-en, ekstraskjermen du kjøpte, PC-spillene og så videre i det uendelige. Se for deg omvendt at du kjøper PC og kjøper alle disse ekstratingene.

8. Sasaki anbefaler at man ikke har samlinger av ting i hjemmet, at virkelig verdifulle objekter bør oppbevares på et passende sted, men ikke hjemme. Hjemmet ditt er ikke et museum, skriver han.

9. Kast to-tre ting pr. ting du tar inn. Senere kan du gå over til én ting inn – én ting ut.

10. Benytt deg av Marie Kondos metode som går på at du rydder én gang og aldri måtte trenge å rydde igjen. Hun bruker begrepet «tokimeku – en gnist av glede». Gir tingen deg en gnist av glede? Behold den. Samtidig kan man ikke beholde alt som gir en glede, skriver Sasaki litt senere i boken.

11. Ikke tenk på tingene dine som nye, da blir det vanskeligere å gi slipp på dem. Tenk på vesken eller joggeskoene som en bruktbil som går ned i verdi når du kjører den fra forhandleren. Hvis du prøver å se for deg hva tingen faktisk er verdt, og er realistisk, mister tingen eiereffekten, mener Sasaki.

12. Arv. Man beholder ofte arvegods og ting man har fått selv om man ikke trenger dem fordi man vil verdsette minnet eller gaven. «Men hvis du hadde dødd, ville du ha vært glad hvis dine ting skapte trøbbel og førte til problematiske situasjoner for dine etterlatte? Eller ville du heller ha ønsket at de skulle leve et lykkelig og energisk liv, uten å drukne i eiendeler?», skriver Sasaki.

13. Lån ting. Lei ting. Man kan låne eller leie alt fra bil, verktøy, bunad, sykkel, vaffeljern og barnevogn til juicemaskin og høytrykksspyler.

Innlegget Kastet nesten alt han eide: Mener han ble lykkeligere og tynnere dukket først opp på Abito.

I 2012 falt store biter av ornamentet ned fra murfasaden til en bygård på Grünerløkka i Oslo.

Fortauet måtte sperres av, og beboerne i bygården fikk beskjed om å rehabilitere fasaden. Arbeidet avdekket at det var brukt feil type maling tidligere.

– Syntetisk maling er ofte for tett, den tillater ikke at fukt transporteres ut, sier Fredrik Berg, fagkonsulent i Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

Fukt hadde presset på og fått ornamentene til å løsne. Nå ble den gamle malingen fjernet, og ny kalkmaling ble lagt i stedet.
Det er ikke det eneste som er gjort feil i bygården. De originale dørene til leilighetene ble kastet under rehabilitering i 2008. For det fikk eieren av selskapet en kraftig bot.

Skrekkeksempel fra 80-tallet

Og inne i en av leilighetene er tøfler, teppe og varmeflaske en nødvendighet for Anne-Mali Thyrum.
Det trekker fra vinduene, og et av dem får hun ikke lukket helt igjen.

Verdt å vite om verneverdige bygninger

• Hvis bygningen er fredet i henhold til Lov om kulturmidler, er restriksjonene strengere enn Plan- og bygningsloven.
• Alle tiltak utover enkelt vedlikehold må godkjennes av vernemyndighetene.
• Eiere av fredede bygninger kan få dekket antikvariske merutgifter ved rehabilitering i henhold til Loven om kulturminner
• Det er bedre å holde ved like enn å reparere, og det er bedre å reparere enn å skifte ut.
• Etablér kontakt med vernemyndighetene (byantikvar, kommune, fylkeskommune) på et tidlig stadium hvis dere planlegger tiltak.
• Velg riktig puss og maling i rehabiliteringen. De fleste skader på fasader er på en eller annen måte knyttet til vann. Det vil alltid komme til vann i veggen, fra inneluft, lekkasjer, sprekker i maling og puss. Vann inne i konstruksjonen må derfor ha mulighet til å slippe ut. Kalkpuss og kalkmaling er fleksible og diffusjonsåpne materialer som slipper fuktighet ut. Sementmørtler og organiske malinger er både stivere, sterkere og tettere. Disse slipper ikke fuktighet ut igjen like lett.
• Utbedre fuktskader raskt: Dersom vann trenger gjennom veggen og inn i trekonstruksjonene kan det etter hvert oppstå råteskader. Mangler ved vannrenner og nedløp kan overraskende raskt gi store fuktbelastninger på bygninger. Dersom enkle skader ikke utbedres, kan dette føre til omfattende skader i tilliggende bygningsdeler og kostbare utbedringer senere.

Kilde: NIKU

Kastet nesten alt han eide: Mener han ble lykkeligere og tynnere

Når kulden kommer, fyker energiforbruket og strømregningen i været.

– Jeg kjøpte leiligheten på sommeren da det ikke var så kaldt, og jeg ble beroliget av at vinduene var byttet ut på 80-tallet, sier hun. Hun visste ikke at det er en rekke skrekkeksempler fra 1980-tallet, da mange bygninger fikk nye, billige utskiftingsvinduer, med dårlige tekniske løsninger og simpel materialbruk.

Vernemyndighetene råder deg til å vedlikeholde eller reparere gamle trevinduer, eventuelt sette inn nye kopier av originalen. Ikke bare fordi de har kulturhistorisk verdi, også på grunn av miljøvennligheten.

– Man kan oppnå tilsvarende u-verdier gjennom å utbedre gamle vinduer, og det er mer miljøvennlig enn å kjøp nye vinduer med plast- og aluminiumsrammer, som må skiftes ut etter 20–30 år, sier Berg. Sameiet på Grünerløkka ønsker nå å bytte ut vinduene til noen som ligner mer på dem som var der opprinnelig.

Har du gamle vinduer? Slik restaurerer du dem.

Ulike råd

Bygården er én av 139 bygårder som i 2006 ble fredet under Birkelunden Kulturmiljø, med formålet å «sikre og bevare et bymiljø fra annen halvdel av 1800-tallet av nasjonal interesse når det gjelder byplanhistorie, kulturhistorie og arkitektur».

Fredningen gjelder alt utvendig, i tillegg til trapperommene.

Bygården er nå en del av forskningsprosjektet Cultural valuable buildings and climate change responses in a user perspective (CulClim), som startet i 2014 og skal avsluttes i 2017.

Prosjektets formål er å finne tiltak for klimatilpasning og energieffektivisering for bevaringsverdige bygg, som samtidig ivaretar bygningenes kulturhistoriske verdier.

Åsne Lund Godbolt, forsker ved SINTEF, leder prosjektet, der også NIKU er med.

– Et hovedfunn er at beboerne synes det er vanskelig å finne ut av hvordan man bør gå frem når man skal rehabilitere en verneverdig bygning. Flere av de generelle energieffektiviseringstiltakene som blant annet Enova anbefaler, kan være direkte skadelig for verneverdige bygninger, sier hun, og viser til rådene om å etterisolere, å skifte til nye lavenergivinduer og å installere ventilasjonssystemer, som Enova støtter økonomisk i dag.

Hun etterlyser et tettere samarbeid mellom Enova og vernemyndighetene og en tydeligere kommunisering av hvordan folk bør forholde seg til verneverdige bygg.

– For den gjengse forbruker eller huseier er det ikke gitt at vanlige energieffektiviseringstiltak ikke gjelder for verneverdige bygg. Myndighetene bør snakke bedre sammen, og i større grad hjelpe beboerne med å ta de riktige valgene som gjør verneverdige bygninger mer bærekraftige, sier hun.

Seniorrådgiver hos Riksantikvaren, Marte Boro, mener det er altfor stort fokus på energibruk, på bekostning av total klimabelastning, og håper ny byggteknisk forskrift – TEK 17 – vil rette opp det.

– Vi ville se det som positivt om teknisk forskrift ble delt slik at den ble bedre tilpasset eksisterende hus. Dagens krav er rettet mot nybygg, og passer ofte ikke.

Enova på sin side viser til veileder om energisparing i gamle bygninger, og en artikkel spesielt på vinduer, på nettsidene deres.

– Enova gir råd om energieffektivisering i ulike typer bygninger, og har også informasjon om begrensninger og muligheter som gjelder verneverdige bygg. Vi støtter oss her på samarbeid med Riksantikvaren, som har særskilt kompetanse på slike bygg, sier seniorrådgiver Tor Brekke.

De bygde et miljøvennlig ferdighus

Superisolerende aerogel

På Majorstuen i Oslo viser Espen Foss Johansen, prosjektsjef i Boligbygg frem Oslo kommunes nyeste rehabiliteringsprosjekt – en stall bygget i 1887, som står på såkalt gul liste som bevaringsverdig, fordi den tilhører den klassiske murgårdsbebyggelsen i Oslo.
I 1989 ble bygget gjort om til to leiligheter, men med tiden forfalt det og måtte rehabiliteres.
Johansen og kolleger hadde lært om en ny superisolerende kalkmørtel som inneholder aerogel, utviklet i nyere tid, aldri før testet ut i Norden.
– Aerogel er verdens letteste materiale, og verdens nest beste isolator, bare vakuum er bedre. Selv iblandet kalkmørtel, er det 30 prosent bedre enn vanlig mineralull, sier Johansen.

Et syv cm tykt lag med aerogel og kalkmørtel muliggjorde en fasade og detaljeringer tilnærmet lik det opprinnelige.
– Det ble bygget med tegl og kalkmørtel, nå er det også tegl og kalkmørtel, sier Johansen.

Miljøbevisst – men forvirret over hva som skal i brun dunk eller ikke?

Sensorer for å måle temperatur og fukt er murt inn i veggen, i tillegg til å være installert innvendig og utvendig.
Dataene samles inn og følges opp av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) for å se om fukttransporten i veggen fungerer som planlagt.

– Vi tror at vi med dette har halvert energiforbruket for bygget, sier Johansen.

Hvis prosjektet viser seg å være vellykket, kan en rekke andre verneverdige bygg i kommunens eie stå for tur.

Byantikvaren godkjente prosjektet og ønsker det velkommen.

– Når murhus skal etterisoleres, er det dumt å legge isoleringen på innsiden, det kan gi fuktskader og mugg. Men hvis man skal isolere fasaden, kommer man fort i konflikt med bevaringsverdiene til et bygg. Denne metoden har færre svakheter enn de ytterisoleringssystemene vi har fra før, sier André Korsaksel, teknisk rådgiver hos Byantikvaren.

Han synes rehabiliteringen av fasaden er vellykket, og tror metoden vil være aktuell for mange bevaringsverdige bygg.

– Det må vurderes i hvert tilfelle om fasaden tåler endringene det medfører, sier han.

Foreslår Enova-tilskudd til gamle hus

Riksantikvaren har foreslått overfor Enova at de bør innføre støtte til enkle oppgraderingstiltak for eiere av gamle hus.

– Enovatilskuddene er ofte lite relevante for den store masse av eldre bygninger. Enklere tiltak ville kunne få stor utbredelse både fordi de er enkle å gjennomføre og fordi de vil kunne være økonomisk lønnsomme. Eksempel på dette vil være nye/oppgraderte innervinduer som har glass med bedre isoleringsevne, tetting i overgangen mellom bygningsdelene og isolering mot kalde rom som kjeller og loft. Dette vil kunne få et så stort omfang at det vil monne når det gjelder å redusere klimabelastningene, mener Boro.

Pusset opp 60-tallshus: Totalrenoverte og fikk mer lys, lavere strømregning og fasjonabel utsikt

Seniorrådgiver i Enova, Tor Brekke bekrefter at Enova har fått forslaget og sier de tar det med videre som et av mange forslag til veien videre.

– Enovas mandat er å endre marked heller enn å subsidiere tiltak som likevel skjer. Da er det viktig å finne ut hva som stopper, og hva som driver ønsket markedsutvikling. Vi har vært enige med Riksantikvaren i at kunnskap om energitiltak i verneverdige bygninger har vært en viktig del av utviklingen, og har derfor vært med på å finansiere veiledningsmateriell, sier Brekke.

Innlegget Gammel bygård: Vinduene trekker og strømregningen hennes blir høy hver vinter dukket først opp på Abito.

– Jeg var opptatt av piano og tegning i ungdomstiden. En av lærerne sa jeg burde bli kunstner, men foreldrene mine mente jeg burde gjøre som mange andre i min familie – nemlig å bli lege. Jeg valgte til slutt piano og medisinstudier, forteller Brian Noguera (37).

Han har portugisisk mor og colombiansk far. Da han var syv år, flyttet familien fra Portugal til Colombia.

Etter legeutdanning i hjemlandet, samt i Mexico og USA, endte han opp som ortoped ved et sykehus i Madrid.

Et kurs i kunsthistorie ved byens berømte Prado-museum skulle imidlertid få stor betydning for Nogueras vei videre.

Bruk trendfargene – uten å male hele stua rosa

– Der oppdaget jeg nordisk design. Jeg ble helt oppslukt av hvor mye fint som ble laget i Norden i perioden fra 1930-tallet til rundt 1970. Jeg er fascinert av den moderne, nordiske minimalismen, fastslår han.

I dag jobber Brian med nordisk design på heltid, med Oslo som base.

Bonytt med ordbok

Man kan trygt si at det var designinteressen som brakte ham til Norge.

Det og kjærligheten. Han flyttet til Norge for tre år siden.

I påvente av muligheten til å skaffe seg den påkrevde legelisensen, har Brian brukt tiden til å lære seg norsk og jobbe videre med sin interesse for skandinavisk og finsk retrodesign.

– Jeg har lært norsk takket være kjæresten min, Kim, og designinteressen, konkluderer 37-åringen, som for øvrig er født 17. mai.

Venner tipset ham om å lese gamle interiørblader, og dem har han trålet bruktbutikker for å få tak i.

Kastet nesten alt han eide: Mener han ble lykkeligere og tynnere

– Men det er ingen tvil om at det norske språket har endret seg en del på 50–60 år. Det ble skrevet mange ord i de gamle bladene som nesten ikke er i bruk i dag. Det gjorde meg litt forvirret til å begynne med, sier han og ler.

I 2014 etablerte Brian vintagebutikken Skogen Design sammen med partneren Kim Noguera Gabrielli fra Tønsberg.

Det hele startet med at parets toromsleilighet på Vålerenga ble full av designklassikere som Brian brakte med seg hjem.

– Til slutt ble det rett og slett for mye i denne leiligheten. Noe måtte ut, sier han.

Holder seg i pris

Brian fant møbler og andre designgjenstander på loppiser, i antikvitetsbutikker og på Finn.no – og noe ble kjøpt via venner eller venners venner.

I dag er riktignok leiligheten langt mer sparsomt innredet enn den var for halvannet år siden.

Brian og Kim fant seg et lager, opprettet nettbutikk og begynte å selge unna.

– Det fine med nordisk retro er at gjenstandene holder seg godt i pris dersom kvaliteten er god. Verdien kan også øke med årene. For et par år siden kjøpte jeg et fint klaffebord designet av Bendt Winge på 1950-tallet. Jeg betalte 2000 kroner, og i dag kan det selges for det dobbelte, minst. Slike eksempler finnes det mange av. Man må bare vite en del om design, og selvfølgelig kjøpe ting man liker, understreker han.

Selv er han spesielt glad i det norske fra etterkrigstiden, og det er først og fremst det minimalistiske uttrykket og materialbruken som tiltrekker ham.

Mange av gjenstandene er laget i tre, men metall, glass, keramikk og ulike typer tekstiler er andre materialer Brian liker godt.

Sørlandske pledd ble designkjoler

– Jeg ser på selve designen, helheten og kvaliteten, men også på sammenblandingen av ulike materialer. Som metall og glass, sier han og peker på leilighetens runde og gjennomsiktige sofabord.

Bordet har metallføtter og glassplate, heter «Edderkopp» og ble kreert av Cato Mansrud i 1954.

Brians nordiske favorittdesignere

Brian Nogueras to favoritter blant de norske møbeldesignerne er Svein Ivar Dysthe og Fredrik A. Kayser, men han har også stor sans for Arne Lindaas, Bendt Winge, Torbjørn Afdal, Svein Gusrud, Arne Halvorsen, Cato Mansrud, Gerhard Berg, Torbjørn Bekken, Sigurd Resell og Adolf Relling.

Av andre nordiske møbeldesignere trekker Brian frem Arne Jacobsen, Hans J. Wegner, Alvar Aalto, Ilmari Tapiovaara og Wilhelm Kåge.

Lampen som skulle kastes

– Før hadde vi et større sofabord av tre, men et rundt glassbord passer bedre i en liten leilighet som denne. Lyset skinner gjennom bordet, noe som gir bedre romfølelse. Når man innreder, er det viktig å tenke nøye gjennom lysforholdene og hvilke lyskilder man bør ha, sier Brian.

De fleste lampene i leiligheten er retro-objekter, som «Birdy» fra 1952 av Birger Dahl og en bordlampe danskene Flemming Brylle og Preben Jacobsen formga i 1965. «Cosy in white», designet av finske Harri Koskinen, er av nyere årgang.

28-åringens hjem er kåret til årets vakreste

Det samme er favorittlampen.

– Denne flotte, spanske lampen var det noen som skulle kaste i Madrid. Den sto ved en søppelcontainer utenfor en blokk jeg gikk forbi etter å ha vært på kino. Jeg bestemte meg for å vente på eieren for å høre hva de skulle gjøre med lampen, og jeg satte meg derfor ned utenfor en bar som lå like ved blokken.

– Jeg tok én øl mens jeg ventet, så to og tre, men ingen kom. Til slutt gikk jeg og ringte på alle leilighetene i blokken, men ingen kjente til lampen. En av beboerne sa til meg at jeg bare skulle ta den, hvis ikke ville den helt sikkert bli kastet. Sånn endte den opp her, smiler Brian.

I hans samling er lampen – fra den spanske produsent Fase – blant noen få ting som ikke er nordiske.

I denne kategorien er også noen små, fargerike tremasker fra hjemlandet, et glassaskebeger fra øya Murano ved Venezia, noen Charles Eames-gjenstander og noen verk av den colombianske tekstilkunstneren Mónica Londoño.

Bok om Rastad & Relling

Skogen Design ble startet av Brian Noguera og Kim Noguera Gabrielli i 2014. I tillegg til å selge vintage og «midcentury design» driver Skogen Design med interiørtjenester. Brian og Kim har via Skogen Design og Form Forlag ellers vært med på utgivelsen av den ferske boken «Møblene er fra Rastad & Relling». Den er skrevet av Mats Linder og handler om Rastad & Relling Tegnekontor, som blant annet innredet og designet mange av møblene til Stortinget og kongeskipet Norge.

Moderne fra 1950-tallet

Det er imidlertid det nordiske som regjerer, både i leiligheten og i Brians interessesfære.

De fleste objektene han selger via Skogen Design, er norske.

– Jeg tipper at rundt 80 prosent er formgitt av nordmenn, og 15 prosent av dansker, svensker og finner. Det øvrige er fra andre land, forteller han.

I stua er mange av gjenstandene norske og fra 1950-tallet – som Winges klaffebord, Mansruds «Edderkopp»-bord, Dahls «Birdy»-lampe, Torbjørn Afdals barskap «Baccus» og Gerhard Bergs stol «Nor».

Sofaen er dansk, designet av Hans J. Wegner i 1950. Spisestuestolene kan være prototyper av Arne Jacobsens «Myren»-stol med tre bein, fra 1952, men ingen fagfolk har kunnet bekrefte det.

Den todelte stolen «Kongo», designet av finske Ilmari Tapiovaara i 1954, har en sentral plass ved sofabordet.

Ellers er det aller meste av lysestaker, vaser og pynt laget av tre, glass eller keramikk – og formgitt i Norden i etterkrigstiden.

– Tenk at disse gjenstandene ble skapt for 50–60 år siden, og likevel oppleves de absolutt ikke som gamle. Jeg synes de ser moderne ut. Det er ikke uten grunn at mange av de nordiske designklassikerne fra 1950- og 1960-tallet har kommet i ny produksjon i løpet av de siste årene.

– Jeg vil imidlertid helst ha de originale utgavene, fordi jeg liker vintage. Men det handler også om gjenbruk og å ta vare på flotte møbler og gjenstander – eiendeler som noen ikke lenger vil ha, men som noen andre ønsker å omgi seg med, poengterer Brian Noguera.

 Brians nordiske designfavoritter

• «Popcorn», 1968, stol tegnet av Svein Ivar Dysthe.
• «Edderkopp», 1954, bord tegnet av Cato Mansrud.
• «Oval», 1965, aviskurv tegnet av Einar Barnes.
• «Rock’n Rest», 1957, lenestol tegnet av Adolf Relling og Torbjørn Bekken.
• «Baccus», 1955, barskap tegnet av Torbjørn Afdal.
• «Krysset», 1955, stol tegnet av Fredrik Kayser.
• «Bambi», 1955, serie tegnet av Adolf Relling og Sigurd Resell.
• «Modell no. 600», 1957, bestikk av danske Arne Jacobsen.
• «Daybed no. PK80», 1957, divan av danske Poul Kjærholm.
• «Savoy», 1936, vase av finske Alvar Aalto.

Innlegget Brian Noguera lærte norsk ved å lese gamle Bonytt-blader – elsker nordisk design dukket først opp på Abito.

– Oppussing av kjøkken og bad lønner seg sjelden før et boligsalg, sier Gro Lillian Netland Hulløen, eiendomsmegler hos Sørmegleren .

Den hun derimot anbefaler, er å ta tak i lister man aldri ble ferdig med da man flyttet inn eller pusset opp sist – og som man så ikke lenger legger merke til.

– Først og fremst bør du få dem opp – og male dem ferdig, sier hun.

Det er Leyla Ünal Rønning, eiendomsmegler hos Exbo, helt enig i.

– Folk tenker ofte ikke over hvor viktig det er å gjøre ferdig ting, enten det er å fullføre listingen eller å bytte ut det knekket håndtaket som alltid har manglet, sier hun.

Som Rønning påpeker, er det aldri er noe fasitsvar på innsats og uttelling. Likevel er hun helt sikker på at enkle grep som dette, kan gjøre boligen mer attraktiv ved et boligsalg.

– Det er helhetsinntrykket som teller. Folk kommer gjerne på visning og tenker at de vil – eller kan – endre på ting. Men dersom det blir for mye å gjøre, så kan de fort miste interessen, sier hun.

Sjekk hvordan det gikk da vi stylet en leilighet før salg for 200 kroner. Her er før- og etterbildene.

Boligstyling: Mener ledninger og hakk i parketten bevisst blir skjult under tepper

Mal et strøk

Hulløen har også troen på at småflikking kan være positivt, som for eksempel å reparere småskader.

– Og så kan man eventuelt male vegger lyse, dersom de er mørke, glorete eller om det er mange forskjellige farger på dem, sier hun og forklarer at lyse, enhetlige vegger gir et mer behagelig inntrykk av boligen.

Har man et gammelt, utdatert bad, kan man lett gi det et lite løft med å for eksempel male fliser eller bytte ut innredning, mener Rønning.

– På kjøkkenet kan man gjøre noe så enkelt som å bytte håndtak eller skifte de gamle utdaterte flisene over benken. Det kan gi kjøkkenet et mer datert utseende, sier Exbo-megleren.

Det samme kan du oppnå ved å male slitte kjøkkenskap i en frisk farge, eller å gi benkeplaten et strøk olje.

Rønning synes også at man bør ta tak i ledninger som henger og slenger.

– Det er aldri populært. Få inn en elektriker og fiks det. Det er en myte at elektrikere er så dyre, det kan koste deg mer å ikke få det fikset!, mener hun.

De beste tipsene til boligkjøpere leiligheten før visning

– Ikke alltid verdt bryet

Lasse Marcussen, eiendomsmegler i Sørmegleren, anbefaler at man i boliger med normal standard, begynner å rydde utvendig, spesielt rundt inngangsparti.

– Det er det første møtepunkt med kjøper. Mitt inntrykk er at boligkjøpere er meget observante, og legger merke til detaljer.

– Men i enkelte tilfeller er det ikke vits å prøve å gjøre utbedringer i det hele tatt, og heller kalle en spade for en spade, eller i dette tilfellet et oppussingsobjekt for et oppussingsobjekt. Da blir gjerne malingsforsøk og lignende gjennomskuet, og min erfaring er at da kan man heller spare seg bryet, sier Marcussen.

Innlegget Skal du selge boligen? Disse grepene kan være lønnsomme dukket først opp på Abito.

Det var den romslige uteplassen som overbeviste Lene Svendsen da hun var på visning på Hånes for snart ett år siden. For innendørs var leiligheten en helt annen historie.
-Kjøkken og bad var forholdsvis nytt, men resten av leiligheten var ikke helt etter min smak, sier Lene.

Eksklusivt hjemmehotell:  Solgte alle møblene for å få hotellfølelsen hjemme

Så potensial

Men 53 åringen var imidlertid ikke redd for å måtte gå grundig til verks, og så fort potensial i den 67 kvadratmeter store leiligheten i blokka på Hånes.
– Når jeg kommer inn et nytt sted, har jeg en evne til å se bort fra alt som er der. Jeg ser med en gang om det er potensial til å få det som jeg vil, og hvor jeg vil ha tingene mine, sier Lene
Heldigvis innebar oppussingen for det meste maling, og små justeringer, før Lene kunne flytte inn tidlig på sommeren.

-Uteplassen her er vel det jeg er aller mest fornøyd med. Terrassen er på nesten 40 kvadrat, og jeg har til og med en liten innebygd utestue hvor jeg kan sitte hele året, sier hun.
For det var nettopp uteplassen som var avgjørende da Lene flyttet til Hånes. Etter 27 år i samme hus, med en diger hage og stor boltreplass, var det mye som skulle stemme
-Jeg er nok en type som ofte legger merke til løsninger og interiørvalg når jeg besøker noen. Hvis jeg ser noe jeg synes er spennende, noterer jeg det gjerne bak øret, og ser jeg noe jeg ikke synes er så spennende tenker jeg ofte på hvordan jeg ville løst det, sier hun.

Les også: – Det var Lund eller Bergen

Fikk du med deg denne? Kristin Østebø bor på en av Venneslas høyeste topper.

-Ting jeg er glad i

Lene har så lenge hun kan huske vært opptatt av interiør. Moren hennes drev i mange år interiørbutikk hvor også Lene tidligere har hjulpet til.
Men trender er hun imidlertid ikke så veldig opptatt av.

– Jeg er ikke sånn som kjøper ting fordi det er på mote eller i trendbildet akkurat nå. Jeg trives aller best når jeg omgir meg med ting jeg liker og er glad i, så spiller det liten rolle om det er siste skrik eller ikke, sier hun.

Så når Lene flyttet fra eneboligen var det derfor viktig at hun kom til et sted hvor hun fikk plass til favoritt-tingene sine. Å kjøpe masse nytt var nemlig ikke noe alternativ.
– Jeg har jo mye tunge, store møbler, og i en sånn liten leilighet var det ikke gitt at det skulle passe inn. Men det føler jeg det gjør. Jeg stortrives i min lille hule, sier hun.
Lene vet ikke hvorfor hun kaller hjemmet sitt for sin lille hule, men hun tror kanskje det har noe med å gjøre at hun alltid får en god følelse når hun kommer hjem.
-Jeg har funnet meg så til rette her, og trives virkelig. jeg har fått det lunt og koselig, noe som gjør at jeg alltid gleder meg til å komme hjem.

Les også: -Det blir ikke et hjem bare fordi huset er oppdatert med de hippeste trendelementene

Mange visninger

Det var nemlig ikke gitt at Lene skulle finne en leilighet hvor hun kom til å trives så bra. I over ett år var hun på flere visninger i uka, uten at drømmeleiligheten ble hennes.
– Det var jo nesten sånn at man begynte å gi opp. Enten var det for dyrt, for mye å gjøre, eller så var det ikke helt som jeg kunne tenke meg, sier lene om de mange visningene hun var innom.
Men da hun kom til blokka i Riskeveien på Hånes, slo heldigvis godfølelsen inn.

-Jeg var nok litt redd for at det skulle bli for lite, men det har jeg egentlig ikke tenkt noe over. Jeg har masse besøk her, både av venner, barn og barnebarn, og jeg får aldri følelse av at det er for lite, sier hun.
Selv om Lene er svært interessert i interiør, og snapper med seg ideer fra både reiser og interiørmagasiner, klarer hun ikke helt definere sin egen stil.
– Jeg vet egentlig ikke om du kan kalle det noen stil. Jeg har egentlig bare et hjem med alle tingene jeg liker og som betyr noe for meg. Noen rød tråd finner du egentlig ikke her, avslutter hun.

Husk å følge oss på Instagram for masse fin inspirasjon @abito.no

Innlegget Ett år og flere visninger hver uke – så fant Lene Svendsen leiligheten sin dukket først opp på Abito.