For boligstylist Hanna Sara Brende er det to ting som skaper god stemning i et hjem. Det ble fikset samme dag som hun og samboeren flyttet inn i eget hus. Allerede i entreen får man en følelse av å være velkommen i eneboligen i Levanger. Her har Hanna Sara Brende og Bjarte Venås bodd siden juli. To uker før Hanna Sara skulle føde, ble flyttingen unnagjort i løpet av èn dag, med hjelp fra 20 familiemedlemmer og venner. Mens Bjarte så til at alt ble flyttet ut av leiligheten i Levanger sentrum, fikk Hanna Sara ting på plass i det nye huset.

– Målet var å ta bilder og belysning først. Folk velger det til sist, men det er det som skaper stemning og atmosfære. Samme dag hang det bilder på veggene og lysene var på plass. Da Bjarte kom hjem, var det fotballkamp på tv og grilling i hagen, forteller Hanna Sara Brende.

Les også Verdenskjent ryddeguru: Rydd én gang, og du trenger aldri rydde igjen

Allerede i entreen får man en følelse av å være velkommen i eneboligen i Levanger. Her har Hanna Sara Brende og Bjarte Venås bodd siden juli. To uker før Hanna Sara skulle føde, ble flyttingen unnagjort i løpet av èn dag, med hjelp fra 20 familiemedlemmer og venner. Mens Bjarte så til at alt ble flyttet ut av leiligheten i Levanger sentrum, fikk Hanna Sara ting på plass i det nye huset.

– Målet var å ta bilder og belysning først. Folk velger det til sist, men det er det som skaper stemning og atmosfære. Samme dag hang det bilder på veggene og lysene var på plass. Da Bjarte kom hjem, var det fotballkamp på tv og grilling i hagen, forteller Hanna Sara Brende.

Boligstylisten er ikke spesielt begeistret for lysskinner i taket, men vet at man i Norge trenger ordentlig belysning store deler av året. I stedet for å gjøre dem diskré, har hun valgt å fremheve dem og kjøre på med spotter i gull.

– Man må ha mye stemningslys, men bare det holder ikke. Lys i hjørnene gjør rommet varmt og større, i tillegg trenger man punktlys rundt omkring. Jeg er veldig glad i varmt lys, det er uten tvil det som gir best stemning, forklarer hun.

Les også Høyt under taket på Eiganes

Smykket i rommet

Hvis man skal investere i noe, bør det være belysning, mener Brende.

– Spar til belysning eller kunst. Kunst er flott, men tar tid å samle opp. Belysning er det verdt å bruke penger på siden det har så mye å si for et rom. Puter og småting kan man bytte ut etter hvert. Bruk heller penger på ei lampe du har spart til og ønsket deg lenge, for det blir smykket i rommet, oppfordrer hun.

For samboerparet har det vært viktig å skape et hjem der folk føler seg velkomne og kan slappe av, gjerne ved å slenge beina på bordet.

– Helt siden jeg så huset første gang, har jeg fundert på hva jeg har hatt lyst til å gjøre med det. Målet er at det skal være lekent, og at folk skal bli inspirert av å være her, sier Brende.

I 2013 startet hun sitt eget firma, Brendesign, der hun hjelper kunder med eksponering av interiør. Etter at sønnen Alfred ble født i juli, har hun hatt permisjon og brukt tida på å style ferdig sitt eget hus.

– Jeg tror jeg har blitt kjappere og mer kreativ etter at jeg ble mor. Det er greit å ha et annet fokus også; vi redder ikke verden med å style hus, understreker hun.

Alt annet enn hvitt

Da de flyttet inn, var alle rommene malt hvite. Nå er de fleste rommene malt om, og målet er at ikke et eneste skal være hvitt. Gangen er malt i fargen vårluft. Brende ønsket at den skulle være lys og innbydende. Mørke detaljer gir likevel rommet tyngde. Under taket henger en dekorativ eføy i makramé.

– Jeg har absolutt ikke grønne fingre, men planter gjør veldig mye med rommene. Ha ting i forskjellig høyde og dybde, og spill på rommet for at det skal bli lekent. Hvis man har det rolig i bunnen, kan man generelt pynte med mye, råder hun.

På soverommet er veggen bak senga malt i en mørk gråtone. For at ikke veggen skal bli for hard, har hun tonet helhetsinntrykket ned ved hjelp av lyse gjenstander i tre.

– Soverommet er ofte det siste rommet man gjør noe med. Jeg synes det bør være lunt. Svart og hvitt sammen er hardt, men roer seg om man har noe mykt imellom, forklarer hun.

Stua er malt i fargen soft mint, mens sofaavdelingen ved tv-en er malt i den mørkere nyansen minty breeze for å skape større ro. Her og der har Brende dandert stilleben som gir rommet særpreg. Keramikkhunden på et av småbordene som minner om en mops er en gave fra søsteren.

– Jeg synes det er morsomt hvis man kan le av det. Fordelen med jobben er at jeg kommer over ting når jeg hjelper kundene. Utfordringen er å plukke opp mindre gjenstander. Det er noe med å gå rundt og oppdage ting og samle dem over tid, forteller hun.

Leilighet i eget hus

I hjørnet av stua troner den svarte trappa som går ned i kjelleretasjen. Trappa er utformet av Snekkeriet Verdal, og samboerparet fikk være med på hele prosessen.

– Vi sa bare hva vi ville ha, og så fikk vi beskjed om hva som var gjennomførbart. Jeg syntes det var risikabelt å velge en trapp i tre, med tanke på gulvet som vi sikkert kommer til å skifte ut og fineren i kjellerstua. Derfor valgte vi å bryte helt i stedet. En svart trapp er veldig upraktisk, den blir fort skitten og slitt, men det er greit. Den skal brukes, det er jo ei trapp.

Kjellerstua har blitt akkurat det Hanna Sara håpet på; et rom som ikke bærer preg av å være kjellerstue i det hele tatt. Tv-en er valgt bort, dette skal være en plass å slappe av på, høre på musikk eller lese ei god bok. Veggene er dekt av finér, mens gulvet er belagt med epoxy som man vanligvis benyttes i skoler eller offentlige bygg.

– Jeg føler vi har skapt en kul leilighet i vårt eget hus, som om vi er et annet sted med en gang vi begynner å gå ned trappa. Det er spennende Jeg er helt forelska i gulvet, det er så blankt og ser nesten bløtt ut. Det er utfordrende å finne opp kruttet i vår tid, men denne typen gulv er ikke så vanlig i private hjem, sier hun.

Ekstra stas for gjestene

Gjesterommet har fått tilnavnet «less is a bore», og her har boligstylisten brukt all sin kreativitet. Tapetet med gylne ananas er alt annet enn den rolige bunnen Hanna Sara har utrustet resten av huset med. Og hun elsker det.

– Dette er drømmesoverommet om jeg skulle bodd alene med kattene mine. Det er ikke så mange som har et fantastisk gjesterom, men som gjest er det alltid hyggelig å føle at du blir tatt ekstra vare på.

3 gode råd om innredning fra Hanna Sara

Omgi deg med interiør og farger som gjør deg glad. Hvis du finner noe du blir glad av, men ikke vet hvor kan passe inn, kjøp det allikevel. Alt må ikke matche, det blir kjedelig. På et tids-punkt vil den finne plassen sin. Tør å være leken.

Invester i belysning og bilder. Dette skaper atmosfære. Det er ingen vits i å henge opp bilder og ha fine møbler hvis de blir etterlatt i mørket.

Så lenge man har det rolig i bunn, kan man gjøre hva man vil oppå. Man kan ha mange gjenstander i et rom, men da er det viktig å skape ro for øyet. Det skal være godt å komme inn i et rom; da må det være ro selv om man kan leke seg med kaos. Vanskelig, men en viktig balansegang.

Husk at vi deler masse inspirasjon på Facebook og Instagram

Det har gått 13 år siden de solgte huset sitt på Jakobsli og kjøpte et småbruk med våningshus, snekkerverksted og et lite fjøs i Ingdalen i Agdenes kommune. Noen syntes de var tøffe. Andre syntes de var tullete.

– Vi tok konsekvensen av at vi egentlig ikke passet til å bo i byen, ler de. I Ingdalen kunne guttene kjøre moped opp og ned gårdsveien uten av det var til sjenanse for noen.

– Det var sikkert ikke alle naboene i byen som syntes det var like sjarmerende når guttene kjørte i åttetall i hagen. Det passer oss godt å kunne lage litt bråk uten at noen tar anstøt av det, ler Tor. Her kan han ha både biler og traktorer stående rundt husene. Eller i garasjen, som han har bygd i underetasjen av snekkerverkstedet. 90 kvadrat lekeplass for far. Med plass til skilt, en aldri så liten oljeflaskeutstilling og noen gamle lekebiler. I andreetasjen, i snekkerverkstedet, har han sand-blåsingskammer. Jo, her kan han utfolde seg.

Les også Ny hytte med gammel sjel

Les også På hytta til Lene Tomter Johansen

Avslappet forhold til vateren

– Jeg har engler, roser og hjerter. Tor har skilt og oljekanner, ler Bente. Inne i våningshuset er det hennes stil som gjelder. Hun har tatt seg av finishen her. Men den store, store jobben har vært adskillig mer grovkalibret. Tor anslår at han har brukt mellom 5000 og 7000 fritidstimer på å få skikk på bygningsmassen.

– Jeg er jo bare en hobbysnekker. Derfor må jeg måle tre ganger og tenke fire ganger. Da tar det tid. Men vi hadde aldri hatt råd til å leie folk til alt dette, fastslår han.

– Tor er en tusenkunstner som får til alt. Jeg kan bare si hvordan jeg vil ha det, så blir det slik. Han er helt fantastisk, roser hun mannen sin. Siden 2003 har de jobbet seg gjennom huset, rom for rom etter hvert som lommeboka, timeplanen og overskuddet har tillatt det. Tor har revet og isolert. Rettet opp, foret ut, tilpasset og justert. Da han skulle bestille skyvedører til det første garderobeskapet, målte han høyden ved veggen. Og ble litt lang i maska da dørene var for korte da de ble satt på plass en knapp meter ut fra veggen.

– Når du jobber med et så gammelt hus, lærer du deg etter hvert å ta mål mange steder i rommet. Og så må du ha et litt avslappet forhold til vateren. For alt er skjevt og skakt uansett, fastslår han.

Det meste i huset er kledd med malt panel og panelplater. De vurderte å la en vegg av tømmerkassen stå åpen, men landet på en annen løsning. Et eget bygg der de virkelig lar tømmerveggene dominere.

Les også Store gebyrforskjeller for boligbyggere

Festfjøs

For det er tre hus på gården. Våningshuset, som er innredet i Bentes stil. Verkstedbygget, som uten tvil er Tors domene. Og så fjøset. Der deres felles interesse for gamle ting og hyggelig lag har resultert i et rom de bruker til fest og fjas.

– En av grunnene til at vi valgte å kjøpe akkurat dette småbruket, var de muligheten vi så i fjøset. Her kunne vi bygge et selskapslokale med en helt annen stemning enn inne i huset, sier Bente. – Det er nok dette som er det mest spesielle med hjemmet vårt, legger hun til, og åpner døra inn til det som en gang var husdyras domene. Etter at familien Kvakland tok over, har det vært feiret konfirmasjoner og runddager her. Nabofester og andre festlige lag, ja sågar som konsertlokale under den lokale Kibnebfestivalen. Her kan man danse på bordet, bokstavelig talt. Uten å være redd for at bordet tar skade. Det er nesten så den mange meter lange bordflata som hviler stødig på to solide hoggestabber skulle vært bygd for en real jenka.

Kan vente med ryddingen

– Det blir en helt annen smerteterskel og løssluppen stemning i et sånt lokale, enn inne i stua, sier Bente.

– Og når det lakker og lir mot slutten, kan vi bare slå av lyset og gå inn og legge oss. Det går til og med an å vente et par dager med å ta ryddejobben, smiler Tor, før han går i gang med å vise oss skattene han har samlet i dette rommet. Gamle blader og kort som var brukt som isolasjon i vegger og tak. En husmorkalender for 1962 fra den lokale kjøpmannen. En tidlig brannvarsler. Bokser, esker, landbruksredskaper. Separatoren som står i gangen, sammen med tigersvansen, sigden, riva og såmaskina, og kong Olav på utedoen. Det er her alt sammen.

– Vi kunne ikke hatt det inne i huset. Men her i fjøset passer det inn, smiler Bente.

Ettårig veggvask

Det er nesten ikke mulig å tenke seg hvilket arbeid som ligger bak.

– Rommet bar kraftig preg av vanlig fjøsdrift med dyr som hadde stått der 24 -7, forteller Tor. Gulvet måtte selvsagt skiftes. Men tømmerkassen var egentlig veldig fin. For den som greide å se gjennom skitten. Bokstavelig talt.

– Det var en drittjobb å vaske ned veggene der skitskura hadde stått, sier Tor sindig. Høytrykksspyler ville han ikke bruke. Så det ble spruteflaske med såpevann og klut. Han gnikket og gnudde et års tid. Ble ferdig akkurat i tide til eldstesønnens konfirmasjon.

Siden har både de og naboene hatt glede av rommet. I pinsa, når folk samles i fjæra, kan de bare tusle opp hit hvis det blir hustrig vær. Ta med seg det de har av mat og drikke, og holde festen gående hele natta. Alt mens Bentes stilleben med roser, hjerter og engler er helt uberørt av bråket.

-Å bruke naturmaterialer er ikke nytt, men trenden har bare økt de siste årene. Det store nå er at samtidig som det er stadig mer materialer fra naturen, så brukes det også flere løsninger basert på gamle håndverkstradisjoner og teknikker, forteller møbeldesigner, interiørarkitekt og professor Dave Vikøren ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHIB).

Trender og tendenser fra Stockholms møbelmesse har han observert siden 1982. I år er Vikøren på messen med bachelorstudenter fra KHIB.
-Det er heldigvis mange studenter som fokuserer på natur, heltre og gode teknikker som fletting og sying. Det gir møbler som holder i generasjoner, og som ikke skaper problemer for miljøet, sier han.
Dave Vikøren mener at de virkelig store produsentene må ta hele miljøtanken og plastbruken på alvor.
-Det er mange spennende materialer en kan forme møbler av, fra tang, sopp og alger til biomasse. Det må ikke være plast. Problemet er at ingen vil være de første og betale for å bryte vei, men jeg er sikker på at det kommer mye spennende fremover, sier Vikøren.

Les også Møbelklassikerne som holder stand

Les også Sjekk ut hva ekspertene mener blir hot i 2016

Forbrenner kalorier sittende

Og kanskje fanget en produsent opp et møbel eller to fra KHBI-studentenes stand i Greenhouse-avdelingen, stedet der studenter og prototyper får vise seg frem. Det har skjedd før, og student Caroline Smedsvig fra Haugesund krysser fingrene. Semesterets tema var tre, og hun viser frem spisebordsbenken «Ask».
-Vi sitter veldig mye og har ofte vondt i ryggen. Jeg tenkte: Hvordan kan vi bruke mer tid rundt spisebordet og samtidig ha det behagelig? Så jeg designet en spisebordsbenk med vippefunksjon. Den gir litt bevegelse og sørger slik for forbrenning av kalorier, sier Caroline Smedsvig.

Les også Pledd ble designkjoler

«Ask» er retro og enkel i linjene. Den ruver ikke mye, selv om det er plass til to på den. Det mørkeblå stoffet er i 100 prosent ull fra Kvadrat.
-Det er viktig for meg å lage bærekraftige møbler, og jeg ønsker å jobbe mer med naturlige materialer, sier Smedsvig.

Bord fra Engesvik

Hos norske Tonning & Stryn har natur alltid vært viktig. Alt tre som brukes er eik, og alle møblene er laget og sydd i Stryn. Moderne design kombinert med solid håndverk.
-Nytt fra oss i år er spisestolene «Ursa» og bordet «Bjelke» designet av Andreas Engesvik, og krakken «Frikk» designet av Erik Wester. Vi ser at det er mer farger enn det har vært før på messen, og det vises også igjen hos oss i de nye modellene, forteller Svein Nore hos Tonning & Stryn.

Norsk hos danskene

Danske Erik Jørgensen lanserte sofaen «Hector», laget i skinn og tre og designet av norske Anderssen & Voll.
-Sofaen kan lages i ulike tekstiler, men er tegnet som en skinnsofa. Det er ekstra stas, for Erik Jørgensen Møbelfabrik utfører et utsøkt stykke arbeid. Du har ett forsøk når du syr i skinn, så jeg er glad det ikke er jeg som syr. Vi har også laget en to-seter i fløyel med skinnputer, som vi synes er tøff og ganske vill, sa Torbjørn Anderssen og høstet latter da han presenterte sofaen på messen.
Dette er den andre sofaen de designer for danskene, og de trives med samarbeidet.
-Først identifiserer vi hva som er typisk for merkevaren, og så tolker vi den. Da blir det unikt både for dem og oss. Det var en fin utfordring å jobbe med et så klassisk dansk sofa-format. Vi ville ha en komfortabel, rund og myk sofa som tok imot kroppen. Sofaputene kan forresten brukes som nakkestøtter, perfekt når en skal se serier, mener Torbjørn Anderssen og Espen Voll.

Tror det blir lov med rot

Tre og natur var også sentral i messens trendutstilling. Hvert år får ledende nordiske designere og stylister boltre seg under gitte tema. Den danske stylisten Christine Rudolph, med erfaring fra blant annet Vouge Living, fikk temaet «Meeting room». Det ble et rom med gamle vinduer, trebord, krakker og en skyvedør av tre i miks med betong. Det er funksjonelt og kreativt, med mulighet for å trekke seg tilbake i ulike soner.
-Trenden fremover tror jeg går mot at det blir «lov» til ha det mer rotete og menneskelig. Det har vært for perfekt for lenge nå. Naturen skal også inn, men messing og betong er fremdeles med i bildet. Det er miksen av materialer som gjør helheten. Jeg tror også at folk tenker mer over hva de kjøper, og at ting skal vare. Det gjør jeg i alle fall selv!

Huske ved bordet

Den finske stylisten Susanna Vento har med temaet «Teatime & playtime» også gått for mye tre.
-Jeg har laget ett stort rom hvor alle kan være både for seg selv, eller sammen når en ønsker det. Mange vipper på stolene, så derfor laget jeg en huske som både kan brukes av store og små, og hvorfor ikke ha den ved spisebordet?
Hun mener ellers at vi går mot andre fargetider. Det kommer mer av myke fargetoner og en moderne-romantisk stil. Matte og mørke farger er det også endel av, glossy farger forsvinner ut.

Middagsbordet vil bety mye

Den svenske møbeldesigneren Emma Olbers tolket naturen under temaet «The Patio».
-For meg har alltid miljøet vært viktig, og alt tre jeg bruker fra svenske Tre Sekel er sporbart. I mine 19 år som designer ser jeg de siste årene en større miljøinteresse, og jeg tror at klimaendringene kommer til å endre måten vi tenker møbler på. Vi kan ikke fortsette med bruk og kast. Så møbler som varer, samt materialer i tre og skinn tror jeg mange vil etterspørre.

Emma Olbers tror særlig to møbler kommer til å få en viktig plass.

-Nesten all kommunikasjon elektronisk. Derfor kommer store middagsbord til å bety mye. Skrivepulten vil også få en større plass. Det vil være luksus å få et håndskrevet brev!

Lyst til bli med inn i noen vakre hjem? Ta en titt på disse:

Les også På hytta til Lene Tomter Johansen

Les også Ragnhild jobber fra garasjen

Har du lyst på enda mer inspirasjon? Følg Abito på Instagram @abito.no

Fakta :

Nordens største møbelmesse, kjent for å være verdens største og viktigste møteplass for skandinavisk design.
Arrangert i 65 år.
På årets messe var det 597 utstillere på selve møbelmessen, og 104 på belysningsdelen.
32 land var representert på over 70.000 kvadratmeter.
Sverige, Danmark, Finland, Tyskland, Norge, Italia, Nederland, Spania, Polen, Frankrike og Storbritannia har flest stander.
Messen arrangeres hvert år i februar, og er i fire dager åpen for bransjen, mens siste dag er åpen for alle designinteresserte.

I litt over et år har vi nå pusset opp et arkitekttegnet hus fra 1986, hvor det ikke var gjort noe siden byggeår. Huset var fullt av bl.a. furupanel, gulfalmet strie og teppefliser, og trengte derfor en dose modernisering. Med et hus på 226 kvm så har det har vært mye å ta tak i, men vi har fokusert på ett rom av gangen siden vi har bodd i huset under hele prosessen.

Først ut var stuen, det var dette rommet og den flotte utsikten over byen og fjorden vi falt for når vi var på visning. Stuen er helt klart et rom som har noe unikt ved seg, og med en grunnflate på ca. 70 kvm er det nok og boltre seg på.

FØR:

DETTE GJORDE VI:

VEGGER: Alle veggflater hadde tekstilstrie fra byggeår, noe vi valgte og helsparkle for å få slette vegger. Samtidig fjernet vi alle lister rundt vinduer, dører, mot tak og gulv for et renere og mer moderne uttrykk. På gulvet og mot tak brukte vi avslutningsvis akryl vi for å få det listefritt.

GULV: Furugulvet fra byggeår ble slipt og behandlet med lut, hvitolje og en matt lakk for å få det lysere ( og for å fjerne bruksmerker ).

TAK: Foreløpig har vi valgt å ikke gjøre noe med furupanelet i taket. Tretak er faktisk veldig hot igjen, og jeg liker godt varmen og ikke minst sjarmen treverket tilfører rommet. Jeg kunne derimot tenkt meg å få det noe lysere da det har gulnet en del med årene (selv med en slags behandling). Panelet under og rundt hemsen derimot er gipset for mer lys og for et strammere uttrykk.

NY PEIS: Rett før jul byttet vi også peisen og sparklet bort mursteinspipen, noe som utgjorde en veldig stor forskjell i rommet.

TRAPP: Siste oppgradering i stuen er trappen med glassrekkverk, noe som helt klart gjorde et stort løft. Vi laget også en kortvegg med plass til skap i stedet for rekkverk mot trapperommet ned til underetasjen.

FØR BILDER:

Hva synes du?

Jeg kommer til å dele flere FØR og ETTER prosjekt fra vårt hus etterhvert her på Abito. Håper du vil følge med!

Alle foto: Nina Holst

Få med disse andre blogginnleggene:

Les også Pia Håkonsen

Les også Richard Ribe

Rekkehuset ved Devlebukta på Lade har en andreetasje der alt henger sammen. Det er noen år siden Ingunn og Børre åpnet opp mellom kjøkken og stue. Det nyeste tilskuddet var å pusse opp soverommet, slik at det kan stå med åpen dør og være en del av helheten.

– Vi bruker en tredjedel av døgnet på soverommet. Jeg mener det er viktig å legge seg og våkne i omgivelser som er gode for deg. Det er jo på soverommet du skal slappe av og senke skuldrene. Legge unna dagen. Legge deg på lading, sier Ingunn.

Vi er på besøk hos en kvinne med mange lidenskaper. Mat, musikk og søvn er tre av dem. Rommene i rekkehusleilighetens andre etasje legger til rette for alt dette, i en slags herlig treenighet, der soverommet er en like viktig og gjennomdesignet komponent som kjøkken og stue.

Jobb og hobby

Ingunn jobber som AD og interiørrådgiver hos Engasjert Byrå, bedriften som blant annet er blitt kjent gjennom Gi-bort-dagen.

– Jeg har alltid vært overinteressert i interiør, men havnet i reklamebransjen. Gjennom jobben hos Engasjert Byrå har jeg imidlertid fått mulighet til å gjøre flere og flere interiøroppdrag, forteller Ingunn, og legger ikke skjul på at hun liker den utviklingen.

Oppdragene går ofte ut på å visualisere en bedrifts verdier og siden bruke dette som en del av uttrykket i bedriftens interiørdesign. Eller hun kan bygge den visuelle identiteten til en nystartet virksomhet med farger, typografi, bilder og alt som hører med.

Interiørinteressen startet hjemme, på hobbybasis. Så tok hun det altså med seg ut i yrkeslivet. Har du vært innom hos sjømatrestauranten Ågot Lian, Easy Fit i Ilsvika eller Jacobsen og Svart kaffebar og kaffebrenneri, har du sett noe av det Ingunn har jobbet med.

Stemningstavler

Hun opplever at mye er direkte overførbart mellom design for næringslivet og design i eget hjem. Uansett idéarbeid er naturen et godt sted å starte for friluftsmennesket Ingunn. Hun ser ingen motsetning mellom interesse for friluftsliv og interiør, tvert imot. Mange av hennes beste interiørideer har dukket opp mens hun har vandret med fiskestanga i fjellet.

– Når en idé først er klekket ut, fortsetter jeg med å lete etter visuell inspirasjon, blant annet på Instagram, Pinterest og i magasiner. Og så setter jeg opp moodboards, forteller hun.

Altså en collage med elementer som til sammen viser hvilken stemning hun ønsker. Det kan være bilder av interiører der det bare er én detalj hun vil ta med seg eller et foto fra naturen med en farge hun vil bruke. Skisser av romløsninger eller eksempler på tekstiler.

– Et moodboard er til stor hjelp når jeg skal formidle planen min til håndverkerne som skal utføre arbeidet eller til kunder som skal se for seg en løsning. Én ting er å ha det klart i sitt eget hode. Men du skal også få andre til å se det for seg.

Hun var litt spent på dette da Jara bygg skulle gå i gang med soverommet hennes. Masterplanen i korte trekk: Vekk med alt som heter garderobeskap (dette skal vi komme tilbake til), oppmurt teglvegg i én ende av rommet, jernstang over senga, flis med trestruktur i gammel skapsone og en jernramme rundt veggen vis-à-vis teglveggen. Ingunn ønsket et industrielt preg. Hun ville skape sammenheng mellom interiøret ellers i huset og soverommet og lot seg inspirere av for eksempel jernskapet på stua, som hun selv har designet og stilen på toalettet som ble pusset opp for noen år siden.

– Håndverkerne tenkte vel sitt da de hørte om jernstanga over senga, ler Ingunn.

Men hun hadde altså sett en slik tøff, industriell stang. Og ville ha en til å henge leselampene i.

– Jernramma syntes de sikkert også virket veldig mystisk, men de fikk i hvert fall laget begge deler nøyaktig slik jeg ville ha det.

Soveromsdesigner

Ingunn er ikke ny i gamet når det gjelder egendesignede elementer. Og slett ikke på soverommet. For et knapt tiår siden startet hun bedriften Alverede sammen med makker Sølvi Kvam. På hobbybasis. Men dog. Sammen designet de og fikk satt i produksjon en kolleksjon for soverom, med alt fra møbler til sengetøy, nattkjoler og dagbøker …

– Vi er et lite firma med lite egenkapital og derfor begrensede muligheter til å bestille store partier. Det er kjempeartig, men vanskelig å holde på med på si. Vi tjener ikke akkurat penger på det, selv om kolleksjonen ble utsolgt og folk etterspør mer, smiler Ingunn.

Men mye erfaring med soveromsdesign, det har de fått.

Det første grepet Ingunn tok da hun skulle pusse opp og designe sitt eget soverom, var en no-brainer i hennes verden. Ut med alt av garderobeskap.

– Hva skal du egentlig med klær på et voksensoverom? De fleste kler jo av og på seg på badet uansett, påpeker hun.

Ingunn har heller ikke nattbord med skuffer eller skap. Hun tegnet inn to lukkede bokser – en på hver side av dobbeltsengen.

– Her har vi lesestoff. Vi trenger ikke mer enn det – og plass til kaffekoppen. De som ikke har begynt å drikke kaffe på senga ennå, må bare gjøre det, utbryter hun entusiastisk.

– Det er en utrolig herlig måte å starte dagen på i helgene!

Kaffekopp på veggen

Ingunn vil nyte sin kaffekopp i omgivelser med rolige farger i naturtoner, brutt opp av tøffe, svarte detaljer som stanga til lampene og ramma rundt veggen der garderobeskapene en gang sto. Sonen er fortsatt godt synlig ved fotenden av senga, der det gamle, malte tregulvet møter steinflis i trestruktur. Det skaper en balanse til teglveggen i hodeenden av senga. Men hva gjør egentlig den stålramma, lurer du kanskje. Jo, den rammer altså inn veggen. Og på den veggen støtter et gigantisk fotografi seg. Vi snakker 1,70 x 1,80 meter. Motivet? En kaffekopp. Når Ingunn ser dette bildet, er hun tilbake i øyeblikket da hun tok det. Hun hører regnet på taket på kafeen i Marrakech, lukter den nydelige kaffen, kjenner lykken ved å være på tur med en venninne i et annet land, en annen kultur. På denne turen ble for øvrig også vasken og lampa til toalettet kjøpt.

– For meg er akkurat dette bildet spesielt. Men uavhengig av det, ville jeg ha en kaffekopp på veggen, det er nemlig det første jeg har lyst på om morgenen, så det er fint å våkne til. Og i stedet for mange små bilder, gikk jeg for ett stort. Jeg synes det er mer harmonisk. Det er om å gjøre å ha færrest mulig uromomenter på soverommet, framholder hun. Da er det lettere å lade batteriene.

3 soveromstips fra Ingunn

Legg garderobeskapet i tilknytning til badet om det er mulig. Det er her de fleste kler av og på seg, og da er det faktisk ingen grunn til at klærne skal være på soverommet.

Ha så få elementer som du kan på soverommet. Dette er ikke rommet for uromomenter. Tv vil jeg absolutt ikke anbefale.

Husk at soverom også er en del av helheten i boligen. Ta gjerne igjen elementer fra omkringliggende rom eller tilhørende bad og toalett når du skal innrede soverommet ditt.

For å få bedre plass til barn, svigerbarn og barnebarn tenkte Alfred og Marianne Aarsland fra Egersund at det kunne vært greit med litt større plass i hytta på Tjørhom i Sirdal.

Sønnen William var da i ferd med å fullføre mastergraden i arkitektur ved Bergen Arkitekthøgskole og ville gjerne ta på seg oppdraget.

– Dette gagner jo også meg og søsteren min, spøker han.

Da huset skulle bygges om, var familien opptatt av et åpent, luftig og oversiktlig resultat:  Høyt under taket på Eiganes
Følger terrenget
Hytta ble det første prosjektet til hans nystartede arkitektkontor Vidvei & William og det første bygget han har realisert.

Påbygget rommer bad, stue og to soverom og står helt bevisst som en kontrast til den mer tradisjonelle hytta fra 2004. De to delene er nesten like store, og i skillet mellom dem er det satt inn 2,50 meter høye vinduer.Slik kan man fra utsiden se tvers gjennom hytta til naturen på den andre siden.

Liggende, svart kledning møter stående, vedlikeholdsfri kebony som med tiden blir sølvgrå. Det har gjennom hele arbeidet vært viktig for William at påbygget skulle være annerledes enn den eksisterende delen, men samtidig ha et tydelig slektskap.

Den nye delen står på søyler med flere nivåer som følger terrenget. William har ønsket at bygget skulle passe inn i naturen rundt.

– Generelt i Sirdal er hyttene ofte litt lite stedsspesifikke. Man finner en fin tomt, men når hytta er bygget, har man kanskje mistet litt av det man fant, sier han.

Fått med deg disse lekre hyttene?

Les også På hytta til Kristin Helgeland

Les også På hytta til Lene Tomter Johansen

Bevarte trær

Det var også viktig for foreldrene å bevare naturen utenfor. I den opprinnelige delen har de også store vinduer og følger gjerne med på ekorn og fugler på fuglebrettet.

– Det var en kamp å få bevare flest mulig trær, men han som kjørte gravemaskinen, greide det godt. Vi ville ha naturen nærmest mulig, sier Alfred.

– Det handler mye om å begrense skadene på habitatene vi bygger i. Man kan nesten si at påbygget er bestemt innenfra og ut, sier Williams samboer Heidi Aarstad, som er interiørarkitekt.

Når man kommer inn i den nye delen, forstår man godt hva hun mener. Rett innenfor stuedøra ser man nedover en lang gang som går gjennom hele rommet og som ender i et nesten to meter høyt vindu, plassert fra gulvet og opp. Dermed får man en følelse av at veien fortsetter ut i skogen.

Langs gangen skal det med tiden bygges en rad med skap. De skal være i bjørkefiner, slik hele resten av tilbygget er. Alle dører, vegger og trapper er tegnet av William for å oppnå mest mulig sømløse overganger. Finerplatene er behandlet med et lag hvit naturvoks.

Bjørkefinér er et greit, rolig materiale og en fin kontrast til de ville bjørketrærne rett utenfor vinduene, sier William

Rammer inn naturen

Snekkerne har skåret platene møysommelig til, slik at de passer til vinkler og kroker. I taket er det valgt ospespiler.

– Det blir et godt inneklima med bare tre. På badet vil så mye tre gjøre at fuktbalansen i rommet blir bedre, forklarer William.

All kommunikasjon har skjedd via telefon og tegninger, samt at foreldrene har truffet snekkerne en liten time når de har ankommet hytta i helgene.

I trappetrinnene er det laget oppbevaringshyller, og bak sofaen er det laget en nisje til eventuelle bilderammer og nips. Det er ikke tanken at det skal henges bilder på veggene.

– Både for ikke å ødelegge effekten platene gir, og fordi det som skal ha mye oppmerksomhet, allerede er rammet inn, sier William og sikter til vinduene.

Det største er 3,60 meter bredt og 1,70 høyt, det største glassfabrikken kunne levere. I den brede karmen er det godt å sitte på et saueskinn og føle at man er midt i skogen. I snøen er det spor fra en enslig hare, og sola skinner på fjellene i det fjerne. For å unngå at vinduene blir til speil når det blir mørkt ute, har William planlagt inn små dimbare lyst som bryter speilingen. Slik kan de fortsatt se ut om kvelden.

– Jeg har prøvd å gjøre veldig enkle grep for å opprettholde kontakten med naturen utenfor. Det er et forsøk på å viske vekk skillet mellom inne og ute. Man skal kunne sitte inne og oppleve fuglene i treet som om man satt ute. Ei hytte for meg er å være i naturen, og at den er god å være i. Det har vært begrunnelsen for valgene jeg har tatt, sier William.

Derfor er det også valgt en enkel peis til stua, med en lang pipe som gir mye varme. Hva er vitsen i å ha et kunstverk av en peis når man heller vil se ut?

Sover under stjernene

Opprinnelig hadde tomten andre grenser enn den har i dag, men fordi langrennsløypa gikk over den, fikk de lov å bygge på nordsiden av hytta. Det gjør ikke noe, ettersom de har morgensol og solvegg i den gamle hyttedelen.

– Ingen ville ha bygd stua denne veien på grunn av solforholdene, men mange gallerier er bygd mot nord på grunn av det klare lyset. Vi får lite direkte sollys inn, men morgensola over fjelltoppene og kveldssola gjennom hemsen fyller stua med lys, sier William.

Fra hemsen har han og samboeren Heidi lagt seg flere netter og sett på stjernehimmelen før de har sovnet. Hemsen er skjermet for innsyn og er et av favorittelementene i hytta, sammen med de store vinduene.

– Hemsen er like fin for oss voksne som for barn, selv med den lave takhøyden. Det kommer heller ikke morgensol inn, sier Heidi.

To stemninger

William mener det er altfor få rene flater i mange hytter og hus.

– Alle kjenner følelsen av å rydde arbeidspulten. Få gjør noe for å oppnå den samme følelsen hjemme.

Hele familien kjenner på den avslappende stemningen de får når de kommer inn i påbygget, som på det høyeste måler 3,70 meter under taket.

– Arkitekturen og innredningen i de to delene gir to forskjellige sinnsstemninger, sier Heidi.

– I den gamle delen har vi kjøkken og tv og mer støy. Her nede er det roligere, sier Marianne.

Hun husker første gangen hun og mannen kom inn i påbygget, da vinduene akkurat var satt inn.

– Klokka var halv to om natta, og vi var egentlig ganske trøtte. Da vi kom inn her, måtte vi bare bli sittende lenge og se hvor åpent det var.

– Den gamle slipesteinen. Det fine lyset. At det hadde stått urørt i lang tid. Det var en kombinasjon av flere ting som gjorde at jeg falt for dette stedet. Jeg syntes huset var flott med gode proporsjoner og mange fine detaljer.Det så ganske sørgelig ut, men potensialet var der.Og så er jeg utrolig heldig som har en mann som turte å stole på mine vurderinger, konstaterer Johanne Gillow.

At byantikvaren i Bergen også helt privat har sansen for sporene fra fortiden, og ser skatter der andre kanskje bare ser skrot, ble nok redningen for det velbrukte vestlandshuset.

Les også Slik tok han naturen inn i hytta

Les også Ingen tilfeldigheter i boligstylistens hjem

– Et godt og fredelig sted

Nøyaktig hvor gammelt det er, er det ingen som vet. Trolig hadde gårdshuset allerede vært flyttet to ganger før, da det i 1870 ble solgt.

Fem år senere ble det flyttet fra en sving et stykke lenger nede i bakken, og bygget opp igjen i den lune hellingen, der det har stått siden. Sannsynligvis var det også på denne tiden at huset ble bygget på, og utvidet med et skomakerverksted og en stue mot sør.

I dag er verkstedet TV-stue, mens den søre stovo er spisestuen.

– Dette er et veldig godt og fredelig sted. Her kjenner jeg glimtene av lykke, får tenkt de lange tankene og kan la hodet få litt hvile, sier 53-åringen.

Ute har isrosene laget et nydelig mønster på de enkle, originale vindusrutene. Den 20 minutters lange spaserturen opp til landstedet vinterstid, går over svabergene helt nede i vannkanten og på stier med mosegrodde trær og steiner.

Seiler over sundet om sommeren

Om sommeren bruker familien å ta båten sin over sundet, og legge til i bukten like nedenfor gårdstunet.

– Jeg har seilt i Austevoll siden jeg var tenåring, og alltid syntes at det er utrolig flott her. Mannen min og jeg møttes i seilforeningen. Han hjalp en kamerat, og jeg hadde en gammel trebåt sammen med en venninne. Vi hadde akkurat solgt en seilbåt da vi kjøpte Blåsternes i 2004. Men jeg har ikke gitt opp håpet om båt, forsikrer trebarnsmoren.

I årene som har gått siden, har hele familien engasjert seg i oppussingen. Ettersom både vegger, gulv og dører var blitt platet igjen, slik man gjerne gjorde i eldre hus før i tiden, var fritidsboligen blitt tett og fuktig.

Men under det slitte linoleumsbelegget lå de fine, gamle gulvplankene. De originale tømmerveggene fikk også se dagens lys igjen, selv om ikke alle viste seg å være like vakre som Johanne Gillow på forhånd hadde forestilt seg.

På en litt rufsete, men solid trevegg i foreldresoverommet, med utallige hull etter tidligere mitangrep, har mannen Bjørn Kloster hengt opp et diskré, lite messingskilt med presiseringen «rustikk vegg».

– Huset ble pusset opp på 1950-tallet, og det har vært litt grisling i 1970-årene. Men det hadde ikke vært malt på årevis, og var ganske medtatt. Det første vi gikk i gang med, var soverommene til de tre jentene våre på loftet. Da datteren vår, Hannah, falt gjennom gulvet mens hun malte et av rommene, innså jeg at gulvet i alle fall måtte skiftes der. Noen ville nok ha byttet ut mer enn det vi har gjort, slår hun fast.

Innbydende utedo

Den moderne gasskomfyren i stål og den nye peisovnen i stuen ble fraktet til gårds på den gamle traktoren til en hjelpsom nabo. Siden det ikke er innlagt vann, blir skitne kjørler vasket i oppvaskbenken som er rigget til utendørs.

Til og med utedoen ser innbydende ut med friske farger og fine, nye trelokk som skjermer de to sitteplassene.

– For meg handler det om å skape bånd tilbake til historien og lære av de levde liv. Se sporene etter det uendelige slitet de som har bodd her før har hatt, sier Johanne Gillow.

Les mer fra Abito:

Les også Ny hytte med gammel sjel

Les også -Vi lever på en annen måte når vi er på hytta

Les også Slik bygger du laftehytte

-Så lenge vi bare leier, er det begrenset hva man kan gjøre. Men jeg har forsøkt å sette vårt personlige preg på leiligheten, selv om det føltes stort og tomt da vi flyttet inn, sier Lene Bjørkhaug.

For et drøyt år siden tok 36-åringen med seg sin danske mann, Nikolaj Rosenvinge, og døtrene Josefine (4) og Sara Cecilie (7) og flyttet hjem til Norge. Barna er født i Danmark og snakket selvsagt dansk. Selv hadde Lene bodd der siden studietiden. Overgangen var stor for alle fire. Ikke bare det å komme til et nytt land, men også å flytte fra et eget, gammelt hus med franske dører, stor hage og uthus til en hvitmalt og minimalistisk leilighet på en flate.

Norsk oppvekst

-Vi hadde det supert i Danmark, og jeg må innrømme at jeg savner huset. Men jeg har så gode minner fra min egen barndom i Norge, med nærhet til natur, fjell og skog, og ønsket at mine egne barn også skulle få oppleve det.

Hennes danske mann har funnet seg godt til rette i sitt nye hjemland, og barna har gått fra dansk til å snakke flytende sørlandsk på kort tid. Selv trives Lene i ny jobb i Color Line, og med tiden blir det kanskje et eget hus i Kristiansand også. Men nå er det dette som gjelder – hverdagen på Justneshalvøya i leid leilighet. Og den interiørbevisste dama har sannelig klart å gjøre det hvitmalte skallet både koselig og personlig.
-Jeg er glad i god design og godt håndverk, og så synes jeg det er hyggelig å innrede med fargerike detaljer. Det skaper fin kontrast når basen er ensfarget og lys.

Realiserte drømmen

Lenes interiørinteresse har vokst fram etter hvert, og for noen år siden begynt hun å sysle med tanken om å åpne egen butikk. I fjor realiserte hun drømmen i form av nettbutikken Nordecor, som er en hobby hun har ved siden av økonomijobben hos fergerederiet. Mange av godbitene hun selger, har kommet både sjøveien og luftveien over Skagerrak.
-Det er gøy med ting som kanskje ikke er så kjent i Norge fra før, og mange synes det er moro med noe nytt, sier hun.

Skaper stemning

Og de støvete og gode fargene er gjennomgående i hele hjemmet. På pynt og tepper og puter. For Lene er det nettopp disse fargedryppene som gjør et hjem til et hjem.
-Jeg ønsker et hjem som ikke er for svart og hvitt, det blir fort upersonlig og kaldt. Og selv om de fleste møblene er stramme i stilen, er det også hyggelig å innrede med litt loppefunn. Det hadde vi riktignok mye mer av i Danmark, så det kommer nok sikkert inn litt mer av det her også etter hvert, smiler hun.

Her kan du være med inn i flere lekre hjem:

Les også Boligstylistens hjem

Les også 350 kvm boltreplass

Men i hverdagen er det begrenset med tid til å lete etter bruktskatter, for som i de fleste barnefamilier er det sjelden mye tid til overs. Nettbutikken drives på kveldstid, og om dagen er det økonomijobben som gjelder. Og så skal barna bringes hit og dit, ei på skole og ei i barnehage. Heldigvis har barna fått gode venner i nabolaget, og beliggenheten var noe av det viktigste for paret da de tok med seg flyttelasset nordover.

For mer inspirasjon, følg oss på Facebook og Instagram

-Vi ønsket å flytte til et barnevennlig område, og jeg må si jeg er imponert over hva de har fått til her. Det er lekeplasser, fotballbaner, turområder, trollskog og badeplasser rett i nærheten, sier Lene Bjørkhaug.

Se mer av Lenes hjem på instagram: Nor_decor

Lyst til å lese enda flere boligsaker? 

Les også Høyt under taket på Eiganes

Les også Slik ble leiligheten stylet før visning

Anne Wold og Erik Lyngner kjøpte leiligheten sin for ti år siden. Den er 96 kvadratmeter stor, fordelt over to etasjer og en hems.

Da de kjøpte, flyttet de kjøkkenet, slik at de fikk spisestue og kjøkken sammen, og et ekstra soverom. De fikk laget en kjøkkenbenk som også var til oppbevaring, og klemte inn en hylleseksjon bak vindeltrappen i boligen på Torshov i Oslo .

Men ettersom barna Maja (11) og Mats (8) vokste til, begynte det å bli for lite med ett ekstra soverom. Maja sov på en åpen hems, men ønsket seg et eget rom hun kunne lukke døren til. Og alle ønsket seg en tv-stue.

– Hvis barna hadde venner på besøk, ble Anne og jeg forvist ned til kjøkkenet, forteller Erik Lyngner.

Hemsen var i liten grad utnyttet og ble blant annet brukt som oppbevaringsplass for alle bøkene i familien.

– Vi trengte et rom til, sier Anne Wold

Familien trivdes godt i blokken og hadde ikke lyst til å flytte, aller minst barna. Men de ville ha mer plass.

Smarte løsninger

Forvandlingen startet da arkitekt Sindre Sahlqvist Blakar kom inn i leiligheten for å ordne med en list til badet. Da kom han også med noen tips til plassbesparende løsninger i gangen, som familien gjennomførte først.

– Så begynte vi å snakke om andre ting vi hadde lyst til å gjøre her, forteller Lyngner.

Prosjektet vokste, og Blakar koblet på Joakim Astgård. Han driver firmaet Ett Rom Til, som lager plassbesparende løsninger, og foreslo en totalrenovering av andre etasje og hems.

Hemsen skulle lukkes. Trappen opp til hemsen skulle skiftes ut. Veggen mellom stuen og Mats’ soverom i andre etasje skulle utnyttes bedre ved å gjøre den om til bokhyller på begge sider.

Bedre plassutnyttelse

Tenk multifunksjonalitet. Kan skap og skrivepult slås sammen? Kan sengen være gjemt i en skapløsning i stuen? Kan barnesengen være et skap med hems og bokhylle?

Plassbygg møbler. Prøv å få møblene til å smelte inn, unngå gliper til vegg eller tak.

Få ting og møbler opp fra gulvet. Hvis leiligheten er liten, har gulvplassen mye å si. Kan du bygge opp sengen til en hems? Ha en skrivebordspult uten bein?

I stedet for å reise en lettvegg som du kler med hyller, kan hyllene være veggen? Da vinner du en del plass.

Skyvedører tar mindre plass enn tradisjonelle dører.

Kilde: Joakim Astgård, gründer og eier av Ett Rom Til

Foringen rundt vinduene skulle fjernes for å gi mer lys. Flere plassbygde hyller og skap skulle på plass, samt en plassbygd sofa på hemsen.

I tillegg skulle de opprinnelige takbjelkene pusses ned, andre etasje med hems skulle helsparkles og males, og det elektriske anlegget skulle skiftes ut.

Det var slutten av november 2015. Familien hadde invitert til julaften med gjester i leiligheten tre uker senere, da måtte alt være ferdig.

Bygde uten tegninger

Plassbesparende løsninger blir viktigere i takt med at boligprisene stiger og befolkningspresset på urbane områder øker.

– Uansett om du bor i en villa eller på en liten ettroms, er det alltid noe som ikke er smart, sier Astgård.

Hos familien Wold/Lyngner var Astgård prosjektleder for renoveringen og holdt styr på når de ulike håndverkerne skulle inn.

Blakar fikk en konsulentrolle og var jevnlig innom. Mens det ble saget og hamret i andre etasje og på hemsen, bodde hele familien i første etasje. Arbeiderne jobbet ikke ut fra tegninger, men ut fra samtaler og ideer.

– Alt kunne blitt tegnet ut mer i detaljer, men det hadde blitt fordyrende og tatt lengre tid, sier Blakar, som satte pris på prosessen.

– Den viser at det går an å gjøre noe slikt uten å gjennomplanlegge det på forhånd, sier han.

Her må du ikke være rett for kroppskontakt!  Dette er sannsynligvis Bergens minste hus

Endringer ble besluttet og utført på strak hånd underveis, og i tett dialog mellom familie, Astgård, Blakar og håndverkere. Som da det ble bestemt å ha gulvvarme, eller at taket i stuen i andre etasje skulle løftes for å få mer luft i rommet. Familien roser også håndverkeren Frank Seidel for å godta plutselige endringer uten å mukke.

– Når man holder på med et prosjekt som blir til uten planer og tegninger, er man helt avhengig av fleksible og dyktige håndverkere, sier Wold.

17. desember kunne familien flytte inn i den nyrenoverte delen, akkurat i tide til julefeiringen.

Alt er utnyttet maksimalt

Hemsen ble til Majas nye rom. Trappen opp dit er også en bokhylle, som har skjulte bokser for oppbevaring. Døren hun kan trekke igjen, er en skråstilt skyvedør, som går inn i veggen, bak en plassbygget sofa, bygget inn i veggen på hemsen.

Også sofaen er laget for å kunne romme mange ting i skuffene og utnytte plassen maksimalt. Med gulvvarme i andre etasje slapp de at varmeovner skulle ta opp plass.

• Se hva forbrukeøkonomen mener om boliglånet ditt:Disse regningene bør du utsette hvis du har dårlig råd

På rommet til Mats er hele den ene veggen dekket av hyller og skap, i en blåfarge han selv valgte.

– Vi har fått kommentarer på at rommet er blitt større, men egentlig er det blitt mindre, forteller Anne Wold.

Det åpne gulvarealet er likevel økt.

– Med mer plass i hyller og skap kunne vi kvitte oss med noen møbler, forteller hun.

Familien har lært seg å utnytte plassen de har tilgjengelig. I gangen står en tynn stripe speil i hjørnet. Et glassakvarium er fylt med sko.

– Et slikt anbefales alle med liten plass. Gangen var et stort kaos, nå har vi oversikt over alle skoene, sier Lyngner.

Omtrent 400.000 kroner brukte familien på renoveringen.

– En ny leilighet med litt mer areal blir fort noen millioner kroner eksstra. Så slik sett er det blitt rimeligere, sier Wold.

Og med de ekstra kvadratmeterne ser ikke familien lenger behovet for en ny og større leilighet.

– Vi har lagt fra oss flytteplanene, forteller de.

Vi har flere spennende boliger på lager, og foreslår at du begynner med å lese disse:

Les også Se hvordan hun gjorde den leide leiligheten personlig

Les også 150 år gammel drømmested

Les også Bygget sin egen arbeidsplass i garasjen

For meg har naturen alltid vært en stor del av hverdagen. Jeg har vært mye ute, og løpt milevis i skogen.

Jeg elsker fjellet, og er en stor forkjemper for søndagstur med familien. Med dette, har det også blitt helt naturlig for meg å dra naturen inn i interiøret. Det gir meg en form for ro og balanse.

Måter å bringe naturen inn på kan være alt fra materialer jeg bruker i møbler og innredning, til blomster, strå, drivved eller kvister. Alt på sin måte er dette med på å veie opp for det litt materialistiske og noe kalde interiøret som preger mange hjem.  Elementer fra naturen gir en behagelig stemning og skaper harmoni for meg. Følelsen det gir å komme hjem når jeg har dratt inn deler av naturen i interiøret er avslappende og god!

Har du fått med deg disse blogginnleggene?

Les også Nina Holst sitt første blogginnlegg

Les også Pia Håkonsen sitt første blogginnlegg

Les også Richard Ribe sitt første blogginnlegg

Dekker jeg et bord, bruker jeg kvister, grønt og blomster etter årstiden. Det er spennende å se hvor varmt og personlig et i utgangspunktet upersonlig, porselensdekket bord kan bli med elementer fra  naturen.

Men det er viktig å ikke ta inn for mye. Less is more gjelder også her. Dekker jeg et bord med ting fra naturen, holder jeg resten rundt rent og enkelt. Har jeg overlesset en potte med strå eller kvister, forsøker jeg å holde det til kun det rommet.

Ønsker jeg mer, går jeg ut!

Det trenger ikke å være mye, ei heller vare evig. Jeg bytter ofte ut, og endrer etter både humør og årstid. Det beste er jo at det ikke koster noe annet enn frisk luft og litt bevegelse.

Renate deler mer inspirasjon på Instagram@casachicks:

|Most liked February| Thank you for all your lovely words and dobbeltaps this month ________________________________________ Følg meg gjerne på Facebook , CC-Styling , hvor jeg deler bilder fra min jobbhverdag! #asafotoninspo #inspirasjonsguidennorge #interiorwarrior #interiørmagasinet #rom123 #rom123egmont #ssevjen #interior #interiordesign #interior4all #passion4interior #interior2you #skandinaviskehjem #interiorwife #tofruer @interior_magasinet #interiørmagasinet_mars #vakrehjemoginteriør #boligpluss

A photo posted by CC-styling (@casachicks) on Mar 1, 2016 at 10:54am PST

Men hvordan skal vi egentlig gjøre det koselig? Grete Sivertsen, leder for Oslo Design Fair, mener et koselig hjem ikke nødvendigvis handler om flere puter og stearinlys.

-Nei, selv om det kan være koselig, det. Men å ha det koselig er en tilstand. Det er når vi føler det ikke er noen form for konflikt, og vi trives i det vi omgir oss med, mener Sivertsen.

Hun får støtte av kreativ leder for Oslo Design Fair og fargeekspert Dagny Thurmann-Moe.

-Det er viktig å ha et forhold til det du innreder med. Velg det som er godt å ta på og som er i gode materialer. Slike ting blir vi glad i og det holder seg over tid. Og for all del – ikke heng deg opp i trendene, råder Thurmann-Moe.

Begge mer at nordmenn i bunn og grunn er et maksimalistisk folkeslag og at det er på tide å vise at vi er stolte av vårt eget.

Les også Disse fargene bør du styre unna på kontoret

Vær stolt av det norske

-Vi trykket lenge den franske stilen og dansk design til vårt bryst. Men vi må vite at norske tradisjoner og norsk design er vanvittig bra, fortsetter hun.

-Ja, faktisk er det sånn at utlandet ser mer og mer til oss. De lurer på hva vi gjør for å komme oss gjennom den kalde vinteren, og har sans for det litt rare kosebegrepet vårt. Vi har grunn til å være stolte av det norske, fastslår Sivertsen.

Thurmann-Moe sier at nordmenn generelt er glad i å kose seg, men at trendbildet det siste tiåret har gjort det vanskelig.

Les også Derfor skal du IKKE velge eggehvit

Liker ikke hotlister

-Disse hotlistene gjør hjemmene våre helt like! Gå i deg selv og innred med det som gir deg energi og gode minner. Kjenn etter med hjertet og ikke kopier, fastslår hun.

Hun oppfordrer oss til å glemme det vi ser på Instagram og i kataloger, og heller finne ut hvilke miljøer og omgivelser vi trives i.

-Hvis du omgir deg med personlige ting som varer i generasjoner, får du samtidig et hjem du har det godt i. Og da koser du deg, forklarer fargeeksperten.

Minnene er viktige

Syvertsen anbefaler å innrede med kunst, interiør og arvestykker som snakker til sansene og hjertet. Hun trekker fram en skål som betyr mye for henne.

-Jeg har arvet en gul skål som bestemor laget eggerøre i. Det er ikke det at jeg bruker den så mye, men det minner meg om bestemor og gir meg en god følelse. Det er slike ting som skaper hygge rundt oss, fastslår hun.

Den beste oppskriften på et koselig hjem er, i følge de to, å tenke stolthet og fokus på det vi har.

-Jeg pleier å si at du bør innrede med fremtidige arvestykker i stedet for fremtidig søppel, avslutter Dagny Thurmann-Moe.

Lyst til å lese flere boligsaker? Vi anbefaler disse:

Les også Sypertrendy på kjøkkenet

Les også Slik får du naturen inn i interiøret

Les også Slik ble leiligheten stor nok

Vi deler masse inspirasjon på Instagram@abito.no

De har begge sterke, men totalt ulike, meninger om hvordan et hjem skal være. Kompromisset ble en gjennomgangsfarge.

Det var som å komme til et lite stykke Danmark, da Belinda Renå Reitan og Frank Trana så det lille murhuset med vinrød dør og vinduskarmer i Olderdalen for første gang.

Grå og steril

– Vi forelska oss helt, forteller Belinda. Å bli samboere var likevel ikke helt uproblematisk. Franks leilighet på Voldsminde var etter Belindas mening grå og steril, mens han oppfattet hennes som et tivoli, fargerik og kaotisk. Huset de kjøpte sammen for ti år siden bærer preg av at to sterke personligheter har kommet fram til en felles løsning. Hvitt og grått dominerer, men Belinda har sneket inn flere farger etter hvert.

– Da vi flytta inn, kjøpte vi én pynteting. Det var en rød lysestake, forklarer hun. Siden har rødt blitt gjennomgangsfargen. En rød brødrister, et rødt speil, en rød vase, rød armatur på badet; det er gjennomført uten å bli påtrengende. Og den røde tråden starter med ytterdøra. En periode var ytterdøra hvit, men da vinduene ble bytta ut, valgte de å skifte ut døra samtidig.

– Jeg er veldig glad i den. Det er mange som kommenterer den. Vi har blitt huset med den røde døra, sier Belinda og vipper med røde filttøfler.

Prioriterte lys

Om kobber og messing Huset fra 1954 var på bare 108 kvadratmeter da Frank og Belinda kjøpte det. Stua, som i dag er spiseplassen, bar preg av å ikke ha vinduer. Paret bestemte seg umiddelbart for å prioritere lys på bekostning av vegg da de bygde ut. Tanken var å bygge en vinterhage med skråtak, men det endte til slutt opp som et tilbygg med flatt tak. De store vinduene og takhøyden ga både fjordutsikt og rom for en 50 kvadratmeter terrasse, noe de ikke har angret på. Den eneste ulempen er at det rett og slett er få vegger å møblere langs. Belinda har flere arvemøbler hun gjerne skulle hatt plass til. Teakmøblene etter bestemor står foreløpig på hytta. De få veggarealene er derimot vel ivaretatt. På den ene veggen dominerer et trykk av Pushwagner. Langveggen er viet et verdenskart i metall laget av Frank som julegave til Belinda. Like ved henger et litografi av Håkon Gullvåg.

Stuebordet har de i likhet med trappa ned til utbygget støpt selv i betong. Det lar seg ikke flytte med det første, fire mann måtte til for å få det på plass i stua.

Les også Nytt liv på gammelt bruk

Betongelementene går nesten umerkelig igjen flere steder i huset. Som skohyllene i gangen, kjøkkenbenken og overgangen mellom stua og kjøkken.

Sløser ikke

Bytter aldri ut Belinda og Frank er ikke de som sløser med penger. Ønskelista er lang, men de bruker heller tid enn penger på å få tak i det de vil ha. Valgene er langt fra tilfeldige. Paret hadde en lang diskusjon om de skulle ha blomsterpotter i kobber eller messing.

Det endte med kobber.

– Jeg bruker lang tid på å kjøpe ting, men da er det ting jeg liker så godt at jeg aldri bytter dem ut. Det er litt kjedelig, egentlig, sier Belinda. Den røde brødristeren sto for eksempel på ønskelista i tre-fire år, før den endelig ble brakt i hus i form av en gave.

– Vi går ikke bare ut og kjøper en brødrister til 3000-4000 kroner, forteller hun.

Ting av betydning Nettopp derfor er det lite krimskrams å spore hos familien på fire. I stedet for å kjøpe, har Belinda ringt rundt til familien i håp om å finne uvurderlige skatter. Makrameen stammer fra loftet til svigermor.

Den broderte krakken i stua, som matcher perfekt med de broderte putene fra Fretex, fikk hun overta da naboene flytta. Oppå skjenken etter bestemor står globusen fra Franks mormor. Inni befinner et arvet frokostsett seg.

– Jeg er like opptatt av både min og Franks side. Jeg synes det er artig å dekke på med emaljefatene til farmor når det er bursdag. Bestemor var også flink til å samle. Hun samla på alt, og hadde litt spesielle ting.

Det synes jeg er artig å ha. De få tingene jeg har er de som faktisk betyr noe, understreker Belinda.

Konjakkfarget skinnsofa

Den konjakkfargete skinnsofaen er et kapittel for seg. Belinda hadde så lyst på en skinnsofa i akkurat den nyansen, men da kjøpet var gjort og drømmesofaen kom på døra ei romjul, viste den seg å være i feil farge. Mørkebrun og ikke den varmere nyansen. Det ble et styr med tilsending av fargeprøver fram og tilbake fra Sør-Afrika før sofaen med den riktige fargen endelig var på plass. Da var det mer uproblematisk å få på plass elgtrofeet, som ruver i gangen opp til andreetasjen. «Fagerlia 1948» er skåret inn i treplata.

– Det er elg som bestefaren min har skutt, den var utleid til uteplassen Monte Cristo en gang i tida. Da vi begynte å rive bort vegg-til-vegg-teppet her, kom jeg til å tenke på den elgen, og ringte mamma. Hun ble kjempeglad og kom med den nesten med det samme, forteller Belinda.

Utendørs hjemmekontor Planene for hus og hage er fortsatt mange. Det nyeste prosjektet er hjemmekontoret i hagen. Frank har nylig starta for seg selv, men Belinda ville ikke at han skulle ha kontor inne i huset. Derfor har de bygd et lite hus i hagen, der de begge har kontorpult. Neste prosjekt innendørs er å legge flis i gangen, men det avhenger av om hun får overtalt Frank.

– Jeg har lært meg å kompromisse, være tålmodig og ikke presse på. Vi har alltid prioritert hus og blitt enige om absolutt alt.

 Her er flere fine boligsaker:

Les også Slik fikk hun stil i en leid leilighet

Les også Slik ble leiligheten stor nok

Les også Ingunns ladestasjon

-Det var jo nesten et skjellsord hvis noen sa at en hadde det koselig. Nå har heldigvis kosebegrepet blitt «in» igjen, og det passer meg bra, sier Sølvi Tegnander Bækkelund.
Vi er på besøk i et boligområde i Lillesand hvor 47-åringen har bodd sammen med ektemannen og de tre døtrene siden 2007. At de havnet i Lillesand, hadde med mannes pastoryrke å gjøre.

-Jeg er fra Stord, men Arve Kristian er fra Kristiansand. Jobben hans gjør at vi har flyttet rundt litt, men da han fikk jobb på Sørlandet var det nesten som å flytte hjem for meg også. Vi har nemlig familie på Sørlandet begge to, forteller hun.
Sølvi serverer te i romslige krus, men innrømmer at hun foretrekker kaffe. Når Sølvi sitter med kaffekoppen sin på kjøkkenet eller i hagen sammen med venner eller noen i familien, har hun det aller best. Heldigvis skjer det stadig vekk.

-Vi har alltid forsøkt å ha et åpent hjem. Da jeg var barn måtte vi alltid spørre om det var greit å ha besøk, jeg tror det var vanlig på den tiden. Men her går barnas venner inn og ut hele tiden, og det liker jeg. Og spesielt om sommeren har også vi voksne mye besøk, for da er det så hyggelig ute i hagen.

Les også Derfor bestemmer kvinner temperaturen

En fin miks

Huset er bygd i 1994, og ble påbygd med andreetasje i 2005. Eldstedatteren Julie (21) har flyttet, men Emma (18) og Leah (12) bor hjemme fremdeles. I 2011 tok familien en real oppussingsrunde og byttet blant annet ut det gamle gulvet med nye betongfliser. Interiøret vitner om eiere som har klart å skape et hyggelig hjem med litt nytt i kombinasjon med ting som har fulgt dem i mange år. Som for eksempel skjenken i mellomgangen.

-Den sto i et hus mine foreldre kjøpte, så vi aner ikke alderen på den. Nå er den hvitmalt, men jeg har hatt den i mange år og i mange farger, smiler hun.
Spisebordet er rundt og kostet beskjedne 600 kroner på et loppemarkedet. Kjøkkenbordet er laget av en tilpasset bordplate av kork, kjøpt på Ikea. Inntil stueveggen står det oppstilt en gammel dør, og så er det selvsagt en del nye ting her, fra hennes egen butikk Allehaande i Lillesand.
-Selv om jeg har god tilgang, har jeg faktisk hatt det meste her hjemme i flere år. Men det er klart, det blir selvfølgelig noen nye småting innimellom.

Mer enn en butikk

Sølvi har jobbet som dekoratør for en kleskjede i mange år, men grep sjansen da hun fikk mulighet til å blir butikksjef på Allehaande for seks år siden. Ved første øyekast virker det som en vanlig interiørbutikk, og det er det på sett og vis. Men butikken er også en utprøvingsarena for attføringsbedriften Avigo.

-Det er en glede å jobbe med mennesker som i en periode trenger litt ekstra støtte på vei ut i vanlig arbeidsliv. Butikken drives på vanlig vis og er økonomisk selvstendig, men for meg er det verdifullt å vite at det ligger noe mer bak enn kun materielle ting. Det gir en ekstra dimensjon og føles viktig å være med på, forteller butikksjefen.
Men å drive interiørbutikk i Lillesand byr på tøffe tak.
-Ja, det gjør seg ikke selv. Det er en livsstil å drive butikk, og skal man lykkes må man være villig til å jobbe mye. Men så er det så utrolig moro!

Nysgjerrighet er viktig

I tillegg til å jobbe hardt og målrettet, forteller Sølvi at det også er viktig å følge med i markedet.
-Man må være nysgjerrig, og det er viktig å følge med på både trender og det andre gjør. Man skal selvsagt ikke kopiere, men heller hente inspirasjon og dra nytte av det man ser, og så skape det om til sitt eget.

Og den tanken fungerer, enten man driver butikk eller vil skape et hyggelig hjem for seg og familien.
-Absolutt! For meg er et hyggelig hjem et sted for gode samtaler, og varme og hygge. Jeg trives godt i organske miljøer med grønne planter og med dype, mørke farger. Det skaper en god lunhet jeg liker, avslutter Sølvi Tegnander Bækkelund.

Her er flere boligsaker vi tror du vil like: 

Les også Hvordan skape stil i en leid leilighet?

Les også Ingunns ladestasjon

Les også Boligstylistens hjem

– Vi er motstandere av boligstyling, sier Thomas Bartholdsen, fagdirektør i Forbrukerrådet.

– Det er en betydelig utgift, og påstandene om at stylede boliger oppnår vanvittig høye priser setter vi spørsmålstegn ved. Vi mener det er et stort forbrukerproblem dersom det stemmer at en bolig oppnår mange hundre tusen mer fordi den er stylet, sier Bartholdsen.

Full boligstyling innebærer at så og si alt av møbler, pynt og interiør tas ut av boligen, for å erstattes av boligstylistens mer tidsriktige pakke i forbindelse med boligsalg.

Alternativet er en mindre stylingpakke, man beholder en del av egne møbler og ting. En god del forsøker å style egen bolig selv i forbindelse med salg.

• Bakgrunn:  Mener disse stylingtipsene selger boligen din

Bartholdsen er redd stylingpakken kan ta fokus vekk fra det som faktisk selges.

– Det finnes mange forbrukere som har historier om at «skadene i parketten så jeg ikke fordi der sto det et skap satt på plass over».

Bartholdsen mener det er en metode. At sofaen plasseres foran løse ledninger, tepper over hakk i parketten og at stygge rør langs veggen skjules av møbler.

• Hvor mange har du?  Disse elleve tingene mener ekspertene at «alle» nordmenn har i hjemmet sitt

Godt rengjort og tømt for styling

– Egentlig burde man by mer når boligen var godt rengjort og tømt for styling, for da er man tryggere, sier Bartholdsen.

Han mener mange går inn i innredningsmodus på visning i stedet for å lukte på badet, se i sikringsskapet og se i sluket.

– Mange forbrukere gjennomskuer styling, men noen forbrukere er sårbare og har lite tid. De løper fra visning til visning, og budrunden starter i morgen, sier Bartholdsen.

Vil ha riktige farger, uplights, downlights, styling

Man kjøper i stor grad kjøper det man ser, utseendet betyr mye, uttalte megler Odd André Engh til Budstikka i januar.

– Det vi ser er at folk i langt større grad ser etter objekt hvor det er foretatt kosmetisk oppgraderinger. Boliger der det er malte flater i tidsriktige farger, uplights, downlights og styling, selges bedre, går fort og til en høyere kvadratmeterpris, sa Engh til Budstikka.

I februar uttalte flere meglere til abito.no at særlig unge kjøpere ikke ville kjøpe oppussingsobjekt, noe forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank1 synes var synd.

• Sjekk om du flytter for ofte:  Dette regnestykket over flyttekostnader kan gi deg bakoversveis

Eiendomsmegler er uenig

– Jeg tror ikke folk lar seg lure til å kjøpe noe i dårlig stand fordi man har satt inn en sofa, sier Trine Dahl, eiendomsmegler og partner i Nordvik & Partners Bygdøy allé.

Man undervurderer folk hvis man tror de ikke klarer å se forbi styling og interiør, mener Dahl.

Hun opplever at folk er mer opptatt av boligens stand nå enn for 10–15 år siden, at de stiller flere spørsmål og er mer kritiske. Det gjelder også førstegangskjøpere.

– Leiligheter styles oftest, og det er begrenset med feil i en blokk av mur og betong. Jeg tror ikke folk er så dumme og lettlurte, sier Dahl.

Hun mener styling kan være salgsfremmende, fordi man lettere kan se for seg å bo, men at det ikke er villedende. Stylingen er mest for å få bildene til å se bedre ut, fordi folk kommer på visning på grunn av bilder, forteller Dahl.

– Bruker man boligstyling for å kamuflere dårlig arbeid/dårlig stand?

– Jeg vil si nei, men jeg vet ikke hva andre gjør. Dét er å undervurdere eiendomsmeglere, men det finnes sikkert unntak

Les mer om boligmarkedet:

Rekord tall for nye boliger
Leiligheten på Lund gikk en halv million over takst
300 000 tåler ikke høyere boligrente

September 2013: Maren Bye og Roger Flåt kjøper tomt i Trøndelag. De bor i en liten leilighet på Sagene i Oslo, men Maren har hele tiden sagt at hun skal flytte hjem til Trøndelag. Senest når det kommer småfolk. Og sørlendingen Roger har nikket og varslet at det er en grei plan.

Februar 2016: Maren bysser Jonas på tre måneder i søvn mens hun forteller om huset de har tegnet og fått bygd. Et drøyt halvår er gått siden flyttelasset kom opp fra Oslo, men Maren har allerede bodd i hjemtraktene i halvannet år. Hun flyttet opp ett år før Roger, for å følge opp byggeprosessen. Bodde hos foreldrene på Hell, pendlet til jobb i Trondheim og var oppom byggeplassen hver dag. Hun legger ikke skjul på at de ikke visste hva som ventet dem da de første gang satte seg ned med et A4-ark og begynte å tegne hus.

Har du fått med deg denne?

Les også God atmosfære er viktig for meg

– Vi hadde sett et bilde eller en illustrasjon av et hus i Dagens Næringsliv som vi ble veldig inspirert av. Da vi dro for å se på det, viste det seg at huset ikke var bygd ennå, ler Maren.

Men med utgangspunkt i dette huset og særlig dets løsning for forbindelse mellom inne- og uteareal, begynte de å tegne.

– Vi gjorde det helt enkelt. Én centimeter på papiret fikk tilsvare én meter, og så plasserte vi rom og åpninger der vi syntes det virket fornuftig. Etterpå kontaktet vi Brødrene Hofstad på Stjørdal og spurte om det var mulig å få tegningen vår omgjort til en teknisk tegning, forteller Maren.

Etter å ha sett huset fra flere vinkler i den tekniske tegningen, ble det justeringer. Ny runde. Den andre av mange. Underveis tok de med seg tegningene rundt til venner og familie og fikk innspill på det de hadde tenkt så langt. Til slutt landet de på en løsning det kunne søkes om byggetillatelse for. Et moderne hus med varierte takvinkler og vinduer i ulike størrelser og fasonger. Kledd i malmfuru og med tak uten takutspring.

– Det skiller seg litt ut her oppe. Vi er veldig fornøyd, sier Maren.

Møbellager

Egentlig hadde hun sett for seg at hun skulle kjøpe et gammelt hus når hun ble voksen og etablert. Et småbruk, kanskje. Maren er vokst opp med foreldre som tok henne med på auksjoner og loppis i Sverige og har alltid vært svak for gamle ting.

– Jeg har jo hele tiden visst at jeg en eller annen gang skulle ha et eget hus, så jeg har kjøpt inn og samlet over lang tid. Noe sto lagret hos foreldrene mine, noe sto i boden på Sagene. Og en hel del sto i et ekstra lagerlokalet jeg leide i Oslo, sier Maren med et litt beskjemmet smil.

– Den siste tiden vi bodde i Oslo fikk jeg forbud mot å gå på loppis, for jeg greier ikke å la være å kjøpe hvis jeg finner noe. Og Roger, som måtte ta seg av flyttelasset, siden jeg var høygravid, syntes det begynte å holde.

Fordelen var selvsagt at de nesten ikke trengte å kjøpe møbler til huset når det først sto ferdig. Maren hadde allerede det meste klart. Både hva og hvor ting skulle stå. De gamle møblene skaper en annen stemning enn det nye huset ville greid i seg selv.

– Det var Roger som var ivrig på at han ville bo i et moderne hus. Og jeg fant etter hvert ut at det kunne være fint, jeg også. Men med bare nye møbler ville det blitt alt for stramt etter min smak.

Kontraster

På det moderne kjøkkenet med grepsløse fronter og stramme linjer, bryter en diger lysegrønn, romantisk trehylle opp. Innkjøpt for lenge siden. Kjøkkenet er planlagt ut fra at hyllen skulle dominere den ene veggen. På badet med moderne betongvask og inngipset badekar skaper to gamle treskap kontrasten. Ett malt i svart og ett beiset gyldenbrunt.

– Jeg synes vanlig baderomsinnredning er så traust, sier Maren.

Vasken fikk hun støpt som en kopi av en hun så på Instagram. Skapene er selvsagt bruktfunn.

Trappa og returgelenderet forbinder etasjene og utgjør et svært synlig element både i første og andre etasje. Moderne, røff og tøff. Ganske så ulik det malte toalettbordet med marmorplate som står i bunnen av trappa. Tegnet av Maren og Roger, den også. Og bygd i et samarbeid mellom Stjørdal Maskin og Industri AS og Brødrene Hofstad. Jern og tre.

– Jeg er ikke så glad i vanlige tretrapper, sier Maren enkelt. – Hvorfor ikke tegne sin egen trapp og få den sveiset og snekret?

Det bygges mye på Geving for tiden. Nabolaget tettes til. Maren og Roger hadde dette i bakhodet da de tegnet huset sitt. De visste at én side av tomta ville ligge svært usjenert til, mens det ville være trafikk og naboer på andre sider. Derfor har de valgt å ha de store vinduene vendt mot skogen – og fjordutsikten, dersom en del trær blir tatt ned. Store vinduer strekker seg fra gulv til tak i begge etasjer og ender i en spiss i stua i andre etasje.

Ute inne

– Det er på en måte litt synd at den fineste delen av fasaden er den ingen ser, men for oss var det mest hensiktsmessig å ha de store vinduene vendt denne veien, sier Maren.

I første etasje, ved spisebordet på kjøkkenet, har de en foldedør i seks ledd, som gjør at hele veggen kan åpnes om sommeren. Da kan de sitte i skyggen inne og allikevel ha følelsen av å være ute.

– Det blir liksom ikke noe skille mellom ute og inne her.

Huset er tegnet for en flat tomt, og det måtte sprenges ut en hel del før bygging.

– Først var vi litt misfornøyd med det, og følte at vi kom lenger ned enn vi hadde sett for oss. Men nå som jeg har oppdaget hvor godt vinden tar her oppe, tenker jeg at det er helt topp å ha en lun gryte som er skjermet for vinden og som lett varmes opp.

– Alt er i grunnen blitt slik vi vil ha det.

Her er flere boligsaker vi tror du vil like:

Les også Sammen om den røde tråd

Les også Slik ble leiligheten stor nok

Les også Hjemme hos boligstylisten

En liten påskehilsen fra Nina/ Stylizimo her. Jeg tenkte jeg kunne dele noen påskedekorasjonsideer med dere her på Abito. Det er sikkert mange av dere som skal ha middagsgjester og kunne tenke seg å gjøre litt ekstra stas på gjestene. Ellers deler jeg også noen helt enkle dekorasjonstips som passer like godt hjemme som på hytta.

10 PÅSKEDEKORASJONSIDEER

1. Påskehare på servietten. Tegn opp/print ut en mal på påskehare ( bruk f.eks Google og finn en hare-tegning du kan herme etter ) , legg den over en kartong og tegn opp slik at du får en strek du kan klippe etter på kartongen. Jeg har brukt kartong i matt gull, men velg en farge du synes passer selv.

2. Påskeegg. Her har jeg kjøpt isoporegg på Panduro som jeg har malt med rester av veggmaling, samt laget noen i marmor-look hvor jeg har brukt det ytterste laget på noen marmorservietter som er festet med decoupage lim. Tråden er festet i en nål med perle som jeg også har festet en trekule med hull i for ekstra pynt. Heng eggene på en kvist og du har påskepynten i boks! Disse holder også år etter år, da de ikke knuser slik som vanlige egg fort gjør.

3. Dekorativ tallerken. For å pynte opp tallerken har jeg brukt litt diverse jeg hadde fra før. Kanskje du har noen fine sløyfebånd liggende, gråpapir du kan lage en lomme av til bestikket etc. Bruk fantasien og hva du evt. har i hus. Blomster er alltid en god ide!

4. Pynt opp frokostegget. Her har jeg rett og slett bare brukt vanlig papirlim og drysset over noen perler. Gjort i en fei, og gjør påskefrokosten litt ekstra staselig. PS! Pass på så du ikke spiser perlene

5. Naturlig! Påsken trenger nødvendigvis ikke være gul. Pynt bordet med kvist som f.eks gåsunger som jeg har gjort her, og lag et lite rede til egget på tallerken ved bruk av spon eller kvist.

6. Blomster i tomme egg. Spar på eggene etter frokost, gi de en liten vask og sett noen vakre små blomster i de. Her kan kan også sette små løker evt. Enkelt og vakkert!

7. Solfrokosten! Med gule servietter og litt gult i glasset har du påskestemningen på plass. En morsom detalj kan være å tegne en bart på egget med sort tusj som jeg har gjort her. Bytt gjerne ut de vanlige glassene med noen gamle syltetøyglass for et mer uformelt og lekent uttrykk.

8. Så karse i egg. Hvert år sår jeg karse, og jeg elsker å se hvor fort det gror. Lukten av karse (selv frøene!) er påskesteming i seg selv, og etterhvert kan du pynte brødskiven din med litt grønt også.

9. Karse til pynt. Her ser du hvordan man kan bruke karse i borddekkingen også. Den gir et vårlig og friskt preg til bordet.

10. Påskehareserviett. Denne er faktisk utrolig lett å brette, og jeg er sikker på at den faller i smak hos en hver gjest. Her kan du bruke både tøyserviett eller papirserviett. Sjekk ut hvordan du bretter den på YouTube.

Jeg håper du fikk noen ideer til påskedekoreringen. God påske fra meg!

Styling og foto: Nina Holst / Stylizimo

Har du fått med deg  Nina sitt første blogginnlegg for Abito?
Det kan du lese her

For Elin Tellefsen og familien har det vært viktig at hyttelivet skal stå i kontrast til livet hjemme. Men det skal være komfortabelt og ikke minst bruksvennlig.

Da familien på fire kjøpte hytte for syv år siden var det for å investere litt ekstra i familielivet, for å få et lite avbrekk fra hverdagens kjas og mas, og ikke minst få kvalitetstid sammen.
– Det var ingen i familien som hadde hytte vi hadde tilgang til, og vi hadde lyst på et sted vi kunne reise til sammen, og da begynte vi å se oss om etter en egen hytte, sier Elin Tellefsen.
44-åringen og mannen kom over prosjektert hytte på et nytt hyttefelt like ved alpinanlegget ved Bortelid. En vertikalt delt hytta over to plan, med skjermet utsikt.

Gjorde endringer

-Vi kom tidlig inn i prosessen, så vi fikk gjøre noen endringer på planløsning, og også i forhold til valg av gulv og kjøkken, forteller Elin.

Blant annet ble trestavs- parkett byttet ut med kraftig rustikk plank.
-Vi måtte ha et gulv som tåler litt, og som vi ikke trenger gå rundt å være redd for skal bli fullt av riper. Hytta skal jo være et brukssted, og vi sprader jo inn med slalåmstøvler, forklarer Elin.
På kjøkkenet valgte familien bort hvitt kjøkken til fordel for et med fronter i stål.

-Jeg hadde lyst at det skulle skille seg litt ut fra alt treverket eller i hytta. Derfor ble det stål.
Men at det er spesielt praktisk, nei, det er det i følge Elin absolutt ikke.
-Jeg vasker mer på dette kjøkkenet enn det hvite jeg har hjemme. Men jeg er veldig fornøyd med det, og klarer å la være å irritere meg over at det fort kommer fingermerker på dørene, sier hun.

Tradisjonell hyttekos

Elin som er utdannet blomsterdekoratør har innredet hytta som en ordentlig fjellhytte. Ganske langt fra stilen hun selv har hjemme i huset på Andøya. Fargene i hytta er holdt i en lys og harmonisk fargepalett. Hvite og grå toner er elegant mikset med naturmaterialer og rikelig med puter og lykter.

Det har vært viktig for Elin å holde på den tradisjonelle opplevelsen av å reise på hytta- den skal være et klart brudd med hverdagen, selv om komfort og innreding skal være på topp.

-Jeg ønsker at det skal være «hyttete» på hytta om jeg kan si det sånn. Hjemme har jeg det lysere, med renere flater. Her oppe vil jeg ha en lunere og koseligere følelse, sier hun.
Hun ønsker at innredningen skal gjenspeile friheten og den avslappede atmosfæren hun selv får når hun og familien er her, og det gjør det.

I stuen står en gammel, arvet seng – den er nå en vakker sofa som blir brukt av alle i familien, Enten det er til iPad bruk, lesing eller bare total avslapping.
– Jeg har vært opptatt av at ikke alt skal være nytt, så i tillegg til at jeg har tatt med meg mange ting hjemmefra, så er det også en del gamle skatter fra langt tilbake i familien sier hun.

Spesial-løsninger

Hytta som er på rett under 80 kvadrat fordeler seg på to etasjer med åpen stue/ kjøkkenløsning, bad, tre soverom, og en loftsstue. Alt familien trenger for å ha kvalitetstid sammen.
-Siden jeg er heldig og har en veldig nevenyttig man, har han blant annet snekret noen spesialløsninger til oss, sier hun, og sikter blant annet til det ene soverommet hvor han har laget en firemannsseng til guttene, og i loftstuen hvor han har snekret kombinert sofa og seng med lagringsplass under.

-Og så har han også tilpasset en sofa i stua slik at vi får utnyttet sofakroken skikkelig, sier hun.
Nesten annen hver helg i vinterhalvåret reiser familien til hytta på Bortelid. Og noe av det gøyeste de gjør er å tilbringe dagene i slalåmbakken.

– Vi går på langrenn også, men vi liker oss aller best i bakken, sier Elin.
Når familien er på hytta er det familietid som er hovedfokus. Selv om de i løpet av de syv årene de har hatt hytta på Bortelid har blitt kjent med mange som har hytter i samme området, er det ikke slik at «naboene» renner ned dørene.

– Ikke i det hele tatt, og det synes vi er fint. Her oppe har vi muligheten til å velge om vi vil være sosiale eller ikke. Hyttelivet er rett og slett godt avbrekk fra en hektisk hverdag, sier hun.

-Du kan godt si at hyttekjøpet var et impulskjøp. Det gikk veldig fort, sier Finn Kollstad. Han viser vei inn i familiens nye hytteparadis på Bortelid.  Den 240 kvadratmeter store hytta bader i sol og har utsikt utover alpinanlegget.

-Beliggenheten er fantastisk. Vi kan sitte og sole oss i hytteveggen mens jentene farter opp og ned i slalåmbakken, sier Finn.

For familien Kollstad har hyttedrømmen i alle år vært ganske fjern. Og nesten ikke en drøm en gang.

-Vi har egentlig ikke tenkt så mye på hytte, for vi har vel bare innfunnet oss med at det har vært for dyrt, forklarer han.

Tjente på aksjer

Men da han før jul fikk avkastning på noen aksjer han hadde fått i oppgjør da han han solgte deler av eget it-firma til Phonero for noen år siden, var det egen hytte som stod øverst på ønskelista.

-Da Phonero ble solgt for veldig mye penger ble mine aksjer ganske mye verdt. Vi fikk plutselig en del millioner på konto, og da var hytte det første vi tok oss råd til, sier han.

Og det har familien ikke angret på. Selv om de overtok hytta like før jul, har de allerede rukket å reise opp flere helger. Påskeuka er selvsagt intet unntak.

-Vi kom til ferdig dekket bord, og overtok hytta med alt inventar. Vi har vært en tur på Ikea, og det er vel det. Resten var her oppe, forklarer Heidi.

Tredemølle i garasjen

Det vil si, litt ekstra har familien likevel tilført. For i garasjen har de satt inn ny badstue, og innredet til kombinert smørebu, og treningsrom. Bilen blir parkert på en biloppstillingsplass utenfor.

-Jeg fikk satt inn ei tredemølle så jeg kan legge inn en ekstratreningsøkt når det trengs. Det er med andre ord ikke plass til bilen i garasjen. Akkurat som hjemme, humerer Finn.

For som mangeåring landslangstrener i løping, og leder av Kristiansand løpeklubb, skal det mye til for at 41-åringen tar helt treningsfri.

-Men jeg har ikke hatt mange øktene på den mølla enda. Når vi er her oppe forsøker vi først og fremst å stå på ski. men den er jo veldig grei å ha da, ler han.

Avbrekk i hverdagen

For Finn, Heidi og de fem jentene Veslømøy (19) , Synne (14), Tuva (12), Ine og Elle (10), skal hyttedrømmen først og fremst være et avbrekk fra hverdagen. Et sted de kan dra til for å være sammen. Men samtidig såpass nærme hjemme, at det går an å reise hjem løpet av helga eller ferien dersom man måtte trenge det.

-Jentene er aktive med hvert sitt på fritiden, så det at vi kan reise ned for å være med på en aktivitet løpet av helgen er et stort pluss med å ha hytte her, sier Finn.

En annen ting som  var avgjørende for at familien valgte Bortelid, var gode skussmål om langrennsløypene fra løypeansvarlig Arild Jørgensen og Arnstein Mykland, tidligere skitrener og skiskytter.

-De gutta vet hva de snakker om når det kommer til langrenn, så deres anbefalinger var absolutt med på å avgjøre at vi valgte Bortelid.

Det er liten tvil om at Finn,Heidi og jentene har god boltreplass på sitt nye feriested. 240 kvadrat, fordelt på to plan, med syv soverom, to stuer, fire bad og to kjøkken, er kanskje litt i overkant?

-Mange vil nok tenke det. Og vi bruker ikke all plassen selv. Vi har sagt til familien at dette er ei hytte for alle. Enn så lenge har vi faktisk ikke vært her oppe alene en eneste gang, sier Finn.

Dobbelhytte

Hytta ble opprinnelig bygget som en slags dobbelhytte med to separate innganger. Og da den lå ute til salgs kunne man velge og bare legg inn bud på den ene delen.

-Men for oss var det alt eller ingenting. Og da vi fikk tilslag på budet vårt om å kjøpe hele hytta var det bare å slå til. Både Finn og Heidi innrømmer at det faktisk er mer luksus å være på hytta enn hjemme.

-For det første er det større og mer innholdsrikt. I tillegg har vi varmekabler i alle gulv her oppe, forklarer Heidi om hytta som er innredet i lyse, lune farger.

-Ikke minst er det veldig deilig at det er noe vi har hatt muligheten til å bruke med en eneste gang. Uten å måtte pusse opp, eller flytte opp en haug av møbler.

Tester ut snøbrett

Foreløpig er det slalåmbakken som har fristet mest for jentene i familien Kollstad.

– Vi går litt på langrenn også, men bakken er klart gøyest, skyter minstejenta Elle ( 10 ) inn.

Selv om langrenn foreløpig er pappa Finn sin favoritt, har også han forsøkt seg i bakken.

-Mens jentene fikk slalåmski kjøpte jeg snøbrett til meg selv. Men jeg har vært nær ved å gi opp når jeg   karrer meg nedover på brett, og det kommer små under som tar salto susende forbi meg. Da føler jeg meg gammel, ler han.

– Det var mine besteforeldre som bygget hytta, og vi har reist opp hit gjennom hele barndommen min, sier Richard Ribe. 35-åringen som er en av Abitos faste bloggere ønsker oss velkommen inn i hytta.
Så ofte anledningen byr seg tar han med seg kona Camilla og deres tre barn opp på familiehytta på Lauvdal i Setesdal. Familiehytta som var favorittstedet til Richard og brødrene hans i barndommen har også blitt en favoritt for  Richard, Camilla, Ella Cordelia (4 år), Bertil Elie (2 år) og Elia Gustav (8mnd).

– Min bestefar er oppvokst her oppe, så hele storfamilien har hytte her oppe. Denne hytta er det foreldrene mine som eier, men vi er mange som bruker den. Både vi, foreldrene mine og brødrene mine drar hit så ofte vi kan, sier Richard.

Dobbelt så stor

Men hytta ser ikke helt lik ut som den gjorde for 25–30 år siden. De siste årene har den gjennomgått en stor forvandling. Både når det gjelder komfort og størrelse. Siden den nå skal huse en stor familie med mange barn og barnebarn, ble den for få år siden bygget ut til det dobbelte. Solcellepanelet og utedoen ble fjernet, og erstattet med innlagt vann og strøm.

-Noe av sjarmen med hytta ble selvsagt borte da utedoen og solcellepanelet og utedoen forsvant, men det er mye enklere å være her nå med små barn, samtidig som hytta også rommer flere, forklarer Richard.
Familien Ribe har gjort all oppussing og oppgradering av hytta selv. For med en pappa som er byggmester, og når man er over gjennomsnittet nevenyttig og interiør-interessert selv, gikk oppussingen nærmest som en lek.

– Vi er jo veldig glad i den slags, og koser oss egentlig bare mens vi holder på med interiørprosjekter, ler Richard. Det er han og kona Camilla som har stått for valg av farger, materialer og innredning.

Nytt og gammelt

Noe av det som har vært viktig når hytta skulle oppgraderes og bygges på, var at alt passet sammen. Både den nye og den gamle delen måtte harmonere. Familien ønsket ikke et moderne tilbygg til den 70-tallshytta. Naturen og omgivelsene har også vært viktige. Derfor valgte familien å åpne opp og byttet blant annet en hel vegg ut med glassflater. For er det noe man aldri blir lei av så er det utsikten.
– Det er en fantastisk utsikt utover fjorden og fjellene, og når vi byttet ut de gamle, små vinduene med vinder fra gulv til tak, ble romfølelsen enorm. Vi føler naturen kommer helt inn i stua, og at hytta kommer enda nærmere vannet, forklarer Richard.

Når man bygger på en eldre hytte, kan det bli en utfordring å matche nye og gamle vegger. Derfor valgte Camilla og Richard å male både nye og gamle vegger hvite, og gulvet grått.
– Selv om det er en hytte på fjellet, blir hytta også brukt ellers i året. Derfor ønsket vi å ha en nøytral base, slik at den kan føles lys og luftig på sommeren, samtidig som den med enkle grep kan gjøres lun og hyggelig på vinteren, forklarer Richard.
«Den nye» hytta har nå 17 sengeplasser, og i hele påskeuka er alle sengeplassene fylt opp.
– I tradisjon tro samles hele familien klokka 11 hver dag i påska. Da pakker vi sekken med pølser, kvikklunsj, appelsin, og alt det man har med seg på skitur i påska, og drar innover fjellet på tur, forklarer Richard.

-Har fjellet for oss selv

Både han og Camilla synes det er et fantastisk sted å være i påska.
– Og siden det ikke er noe typisk hyttefelt, trenger vi ikke gå i kø på ski. Vi har stort sett hele fjellet for oss selv, supplerer Camilla.

Men det er ikke bare i vinterhalvåret at familiehytta blir godt brukt. Faktisk blir den besøkt gjennom hele året. For ikke bare er det kort vei, og bare en times kjøring for å komme til hytta. Den ligger også 20 meter fra et lite vann.
– Så det er virkelig herlig her også på sommeren. Da tilbringer vi masse tid nede ved vannet. Vi bader og koser oss, sier Camilla.
Med tre små barn i alderen 8 mnd til fire år, er turer til hytta på Lauvdal et kjærkomment avbrekk til hverdagen.
– Det finnes ikke noe sted vi slapper så godt av som vi gjør her. I tillegg får vi masse tid med resten av storfamilien, så alt med hytta er egentlig bonus for oss.

Her er noen flere hytter vi har vært på besøk i:

Kjøpte hytte på impuls
– En investering i familielivet
Vi lever på en helt annen måte her oppe
På hytta til Kristin Helgeland

-Vi trives veldig godt her altså, og spesielt nå som vi har fått pusset opp så mye, sier Kjersti Munkejord Lamb.

Vi besøker henne i eneboligen som hun deler med sine to sønner, Andrew (13) og Reidar (11), og kjæresten Jan-Erik Narvesen (53) på Andøya.

- Han har i tillegg hus i Randesund og bor her annenhver uke når hans datter ikke er hos ham, sier Kjersti.

Det var Kjersti som for fem år siden kjøpte huset, men etter at hun ble kjæreste med Jan-Erik for noen år siden, har det også blitt hjemmet hans. I alle fall delvis.

-  Vi kommer nok til å flytte sammen permanent etter hvert, men foreløpig, mens barna våre går på hver sine skoler, er det mest skånsomt å ha den bo-løsningen vi har nå, sier hun.

Flyttet åtte ganger

Selv om Kjersti og kjæresten stortrives i det nyoppussede huset er det langt fra sikkert at paret kommer til å bli boende her til de blir gamle. Kjersti synes nemlig det er gøy og utfordrende med nye prosjekter og elsker å pusse opp og innrede hus. Og så langt i sitt voksne liv har hun bodd i åtte ulike hus.

-  Hobbyen min er å sjekke ut boliger på finn.no, og jeg har full kontroll på boligmarkedet her i byen, for å si det sånn, sier hun og ler.

Noe av det gøyeste 40-åringen gjør er å komme opp med nye løsninger og oppussingsplaner. Og da er boligannonsene på finn.no et eldorado å boltre seg i.

-  Jeg ser veldig raskt potensial og muligheter med hus, så det er fort å la seg friste.

Og det var alle mulighetene for endringer som fristet da hun kjøpte den 170 kvadratmeter store eneboligen også. Og huset, som ifølge Kjersti var skikkelig stygt og nedslitt da hun kjøpte det, har i løpet av det siste året fått en real ansiktsløftning. Vegger er revet, kjøkken byttet ut og badet renovert.

Flyttet garasjen inn i huset

-  Og så har vi gjort om garasjen til mitt eget lille atelier, eller galleri om du vil, sier hun.

Det hadde seg nemlig slik at bilen aldri ble parkert i garasjen uansett. Den var kun et samlingssted for rot og søppel. Derfor bestemte de seg for å gjøre garasjen til en del av huset. Porten ble tettet igjen og erstattet med en inngangsdør, takvindu ble satt inn og parkettgulv lagt.

-  Og da vi pusset opp hele huset tidligere i år, flyttet vi det gamle kjøkkenet inn i atelieret. Så nå har jeg både bord, benk og massevis av skapplass her inne, forklarer hun.

For Kjersti, som har en mastergrad i interiørstrikk, er kunstner på heltid, og maler bilder som hun selger fra hjemmet sitt, og sin egen nettbutikk.

- Tegningene mine har et naivistisk preg; jeg liker å leke meg og blir inspirert av barnetegninger og spreke farger.

Elsker farger

Kjerstis trang til farger kommer ikke bare til syne i kunsten hennes, den kan man se både i skap, hyller, på veggen, og ikke minst på tekstiler. 40-åringen er nemlig spesielt glad i puter og pledd. En periode hadde hun et helt vitrineskap fullt av ulike pledd.

-  Og så må jeg ha fargerike puter. Som disse her, sier hun og viser fram noen rosa og blomstrete som har fått plass i den store sofaen.

-  Jeg elsker rosa, og blir aldri lei. Disse putene tror jeg jeg har hatt i 12 år, og jeg kommer ikke til å bytte dem ut med det første, heller.

Designeren har sans for gode kjøp, og hun kjøper gjerne billige møbler som hun maler om. For eksempel fant hun spisestuestolene sine i skatehallen hvor sønnene hennes trener. Hun hadde lett lenge etter noen passende stoler til spisebordet før hun plutselig kom over de nedslitte stolene.

Kjersti spurte om hun kunne kjøpe dem, men fikk beskjed om at hun bare kunne ta dem, hvis hun kom med noen andre stygge stoler de kunne ha i hallen.

-  Så da kjøpte jeg noen på Shalam som jeg kjørte ned til dem.

Stolene hun selv fikk med seg hjem har hun har trukket om, og noen av dem har hun malt i ulike rosatoner.

-Så nå har jeg perfekte spisestuestoler som ingen andre har maken til.

Denne reportasjen har tidligere vært publisert i FvnBolig

Har du fått med deg våre hyttereportasjer denne påsken?

På hytta hos Richard Ribe

Tjente seg rik på aksjer- kjøpte hytte på impuls

En investering i familielivet