– Jeg hadde aldri sett for meg at jeg noen gang skulle flytte fra huset mitt i Skippergata, men da jeg kom over denne leiligheten kunne jeg ikke la sjansen gå fra meg, sier Inger Lise Syvertsen.

85-åringen møter oss i den private heisen som går rett opp i gangen hennes. Vi befinner oss i Østre Strandgate i Kvadraturen. I første etasje er det et advokatfirma som har tilholdssted, mens Inger Lise Syvertsen har kjøpt leiligheten som ligger i andre og tredje etasje.
– Jeg måtte jo pynte litt i heisen så folk skjønner at den er min, ler hun. Det er tre måneder siden Inger Lise tok med seg flyttelasset og flyttet noen kvartaler lenger ned i byen.
– Nå trives jeg kjempegodt her nede, men det tok noen uker før jeg fant meg helt til ro, og jeg lurte på hva i alle dager jeg hadde gjort for noe, ler hun.

• Har du fått med deg denne? Hobbyen min er å sjekke ut boliger på Finn.no

Skulle bæres ut

Det var nemlig tilfeldigheter som gjorde at hun valgte å flytte. Planen var egentlig at hun skulle bo i huset i Skippergata til hun måtte bæres ut, men sånn ble det altså ikke.
– Jeg hadde vært i denne leiligheten en gang tidligere siden jeg kjente hun som bodde her før meg. det er flere år siden, og da husker jeg at jeg sa at her kunne jeg tenke meg å bo, forklarer Inger Lise.

Før jul fikk 85-åringen tilfeldigvis høre at leiligheten skulle selges. Da var hun raskt på pletten.
-Det gikk veldig fort, og jeg fikk nesten ikke tid til å tenke meg om. Jeg kjøpte før huset ble solgt, forklarer hun. Det var ikke mange endringene som skulle til før Inger Lise følte seg hjemme i sin nye leilighet. En diger peis ble byttet ut med en peisovn i stua.

– Og også inne i galleriet mitt fikk jeg satt inn en peisovn slik at jeg ikke trenger sitter å fryse når jeg jobber, sier hun og viser vei inn i galleriet hvor hun har samlet egen og annen kunst.
– Jeg har aldri vært så glad i å ha fremme min egen kunst, men nå når jeg er blitt så gammel tenkte jeg at det ikke gjorde noe om jeg tok det frem, ler hun.

Mange jern i ilden

85-åringen som har studert kunsthistorie og selv drevet med kunst så lenge hun kan huske, er aktiv på mange plan. Hun har atelier på Odderøya, trener to ganger i uken på Aquarama, er med i lesesirkel og venninnegrupper, for å nevne noe. Hun har med andre ord ingen planer om å pensjonere seg. Snarere tvert imot.
– Det har jeg ikke tid til. Jeg har altfor mye å gjøre. Jeg har nesten ikke tid til å sove en gang, sier hun og ler.

Inger Lise er glad i å ha besøk, derfor har hun i sin nye leilighet gjort plass til et digert spisebord med grønne eames design stoler til
-Jeg har alltid vært opptatt av kunst og form, og disse stolene ønsket jeg meg da jeg var ungdom, men hadde ikke råd. Men for ti år siden trengte jeg noen nye, så da tok jeg meg råd til disse, forklarer hun.

• Bli med inn i hytta til Richard Ribe

Design og Ikea

På de 250 kvadratmeterne som er fordelt på to plan, finnes en herlig miks av nytt og gammel. Noe Ikea, en del design. Foreløpig er det bare andre etasje som er innredet, men med tid og stunder har hun planer om å få litt orden oppe i tredje etasje også.
Som kunstner har Inger Lise alltid vært glad i farger, noe hjemmet hennes også bærer preg av. Lyse vegger og enkel, stram design er satt sammen med fargerike detaljer og møbler fra flere tiår.

For Inger Lise er farger det viktigste i et hjem. Hun tror aldri hun kunne bodd i et hjem uten farger.
-  Jeg kunne nok ikke det. Men jeg skjønner at folk er skeptiske, og ikke tør. Det er bare veldig synd. For fargene gjør oss glad, sier hun.

Hun er også glad i å mikse nye og gamle møbler.
-Men jeg liker også å skille det litt. Slik som i bestestua – der har jeg bare gamle møbler som har gått i arv i familien min, og her har jeg også favorittfargen min grønn, på veggen, sier hun.

Elsker utsikten

Det er ingen tvil om at 85-åringen har teft for å se hva som passer sammen. Dessuten følger hun godt med på hva som skjer på kunst- og interiørfronten.

– Jeg liker mye forskjellig, men synes det er litt trist med alle som skal ha alt likt. Sånn grå og hvite hjem kan være fine, men ikke når alle har det samme, sier hun. Noe av det 85-åringen setter aller mest pris på ved den nye leiligheten, er utsikten hun våkner og legger seg til hver dag.
– Det er fantastisk å se soloppgangen utover havet om morgenen og solnedgangen om kveldene. Jeg passer på å stå opp tidlig nok hver dag til at jeg får med meg at sola står opp. Bedre start på dagen finnes ikke.

Vi deler masse fin inspirasjon på Instagram

Få med dere @stylizimoblog sine beste påskedekorasjonsideer på abito.no #easter#påske#decoration#inspirasjon#stylizimo#abitono

A photo posted by A B I T O (@abito.no) on Mar 25, 2016 at 6:44am PDT

Det sjarmerende huset var i dårlig stand da Ida Gustafsson, Tom Nyström, Maja (5) og Henry (2) flyttet inn i november 2010.
-Vi så potensialet med én gang vi kom inn på gårdsplassen. Huset er bygd på slutten av 1920- eller begynnelsen av 1930-tallet. At det også lå midt inne i byen, synes vi heller ikke var så dumt, sier Ida Gustafsson.

Familien har gjort mye av oppussingen i Ludvika selv. Flere originale detaljer er tatt vare på. Blant annet gulvet i hallen, taket på kjøkkenet, detaljer i barnas soverom og på gjesterommet.
-Vi hadde egentlig ingen erfaring med oppussing før vi kjøpte huset. Man kan vel si at vi fikk inspirasjonen over oss og måtte lære en del av foreldrene mine, som har pusset opp mye, sier Gustafsson.

Dårlig kvalitet

Huset var tidligere kledd med plater utvendig, men disse var i så dårlig forfatning at de ble erstattet av klassisk trepanel.
-Det beste med huset er at det har sjarm. Det verste med huset er at kvaliteten på selve bygget ikke er bra. I de rommene der vi har revet og pusset opp på nytt, ser vi at de som har bygd huset, har brukt dårlige restmaterialer til veggene, sier Ida Gustafsson.

I hallen var trappen opprinnelig dekket med et teppe, som de fikk fjernet. Men midt i arbeidet innså de at overflaten ble så flott at de lot deler av trappen være slik den var.
De gamle, originale tregulvene var veldig skjeve og utette, bortsett fra på kjøkkenet. Der var det et svart-hvitt-rutete gulvbelegg. Det passet bra med barn i huset, og står i stil med husets opprinnelse. I kjøkkenet ble overskapene tatt bort for å gi en mer romslig og tidstypisk opplevelse. Skapene ble erstattet med hyller.
-Huset er blitt omtrent slik vi tenkte oss. Man har jo et bilde av hvordan sluttresultatet skal bli før man begynner. Så klart må vi justere litt underveis, og vi har noen ganger tenkt at «vi skulle gjort sånn i stedet». Det er jo lett å være etterpåklok, sier hun.

Rev de små loftsrommene

I stuen var det en klebersteinsovn, men fordi den tok opp så mye plass, ble den erstattet av en mindre jernovn, som også har en varmefunksjon på virkelig kalde dager.
I andre etasje var det opprinnelig små loftsrom med skråtak. Her rev Tom Nyström veggene for å skape større plass. Gjesterommet ble kledd med panel for å holde den klassiske 1920-talls stilen. Det ble en god del panel igjen etter oppussingen. Disse brukte han til å snekre TV-skapet i stuen.

Lyst på mer inspirasjon? Følg oss på Instagram @abito.no

De fleste møblene er loppemarkedsfunn som Ida har satt sitt preg på med vanlig spraymaling. Klare pastellfarger synes overalt og gjør seg mot det hvite. Flere av fargene har dessuten barna valgt, og noen ganger har femåringen fått være med å male.
-Man kommer langt med spraymaling, siden det kan brukes på nesten alle typer materialer. I sommer prøvde jeg å spraye et par gamle lampeskjermer i stoff. Det var moro, og resultatet ble kjempebra! sier Ida Gustafsson.

-Vær realist!

Hun mener man bør være tro mot egen stil, og ikke innrede for å imponere andre.
-Prøv deg frem og husk at det er du som bor der, og ikke noen andre.
Familiens beste oppussingstips er imidlertid rett og slett å være realist.
-Det er lett bare å kjøre på. Men når man river og holder på med forarbeidet, så kan det hende man møter hindre som gjør at man må endre på planene sine. Ting tar tid.

Vi har vært på besøk i flere fargerike hjem:

Hobbyen min er å sjekke ut boliger på Finn.no

– Jeg kunne ikke la sjansen gå fra meg

Sammen om den røde tråd

Når vi først pusser opp badet, legger vi mye penger i det. Derfor er det viktig at vi blir fornøyde.

– Det viktigste å tenke på når du pusser opp badet, er at du gjør det i henhold til din egen stil og smak. Tenk også på at det skal tåle øyets slitasje i mange år, sier Emelie Andersson hos gulvprodusenten Golvabia.

Marmor

Baderommet er ikke like utsatt for hyppige trendskifter som andre rom, noe som er en fordel for lommeboken. Men hva vi synes er fint forandres likevel med tiden. Andersson ser noen klare tendenser når det kommer til baderomstrendene.

– Den største flistrenden nå er de vakre marmorimitasjonene, særlig i store størrelser. Nå kan du leke med formatet og fargetonene i marmor, for å skape unike effekter, sier hun.

• Vi er motstandere av boligstyling

Veggfliser

Vi har hatt fliser på baderomsgulvet i alle år. Våtrom stiller strenge krav til gulv, og flisene er og forblir løsningen de fleste av oss velger. På veggene har vi variert litt mer, og det kommer stadig nye løsninger som skal passe på veggene i våtrom. Men ifølge Andersson velger flere og flere fliser også her.

– En annen trend som bare blir større og større er å også legge fliser på veggene. Enten kler man hele baderommet i det samme materialet, eller så våger man å skape effekter med en fondvegg. I disse tilfellene er det de naturnære tonene som ligger på førsteplass, forteller hun.

• Nå skal vi kose oss

Ut med fliskolonner

Mange bad med flis på veggene har opp gjennom årene blitt pyntet med kolonner av mindre fliser eller mosaikk. Dette er nå på vei ut.

– Ja, kolonner med mindre fliser og mosaikk forsvinner mer og mer, bekrefter Andersson.

Farger på badet

Det er ikke bare i stua og på soverommet vi prøver oss mer med farger for tiden. Også på baderommet begynner en del å tenke utenfor den hvite boksen.

– Farger er på vei inn på baderommet også. Det er vi selvfølgelig veldig fornøyde med, sier Andersson.

Funksjon og teknikk er trendy

Smarte spyleløsninger, praktiske overflater, berøringsfrie betjeningsplater, downlights og løsninger som bidrar til bedre hygiene blir mer og mer aktuelt.

– Vi blir stadig mer opptatt av at ting skal ha en nyttefunksjon, og ikke bare være pent å se på. Mange ønsker seg nye og bedre løsninger, og setter funksjonalitet, ny teknikk og smarte sanitærløsninger øverst på ønskelisten, sier Wenche Sydhagen hos Geberit.

Samtidig skal løsningene tilfredsstille våre estetiske krav.

– Rene, elegante flater er det de fleste ønsker seg nå. Det er både smakfullt og bidrar til bedre hygieniske forhold, forteller Sydhagen.

Løsninger som varer

Både når det gjelder baderomsgulv og -vegger og sanitærprodukter er vi alt i alt svært opptatt av å velge løsninger som varer. Her velger vi kvalitet framfor kvantitet.

– På badet investerer vi gjerne litt mer i kvalitetsprodukter, fordi vi vet at det skal holde i mange år framover, sier Sydhagen.

Les også Møbelklassikere holder stand

– Har du fliser i gangen, bør du passe på at du bruker store flisformat, sier interiørdesigner Lone Schrøder Haagensen i L´one interiør.

For yttergangen er spesielt utsatt for å bli tilsølt av skitt og støv utenfra, men dersom man har store fliser, vil gangen være lettere å holde ren. For jo større fliser, jo færre fugekanter som samler skitt og støv.

– Og når du legger fliser, er det smart å bruke fugemasse av epoxy. Såpe og andre forurensninger setter seg ikke fast på denne fugemassen, og fargen vil holde seg ren og fin lenge, sier hun.

Større romfølelse av godt lys

Interiørdesigneren nevner flere måter å innrede gangen på, som gjør at den virker større, luftigere og mer organisert. Det ene trikset er å sikre nok lys i gangen.

– Ofte har gangen dårlig tilgang til naturlig dagslys, og derfor bør man tenke nøye over hva slags belysning man skal skaffe seg. Men med riktig belysning kan man få rommet til å virke større, sier hun og tipser om at det ofte er slik at et godt taklys eller down lights gjør jobben.

– Og noen ganger kan en lysekroner være stilig, legger hun til.

I tillegg kan vegglamper lage stemningslys på kveldstid, når man ikke trenger så mye eller direkte lys i rommet.

– Viktigst er det at man får godt arbeidslys, både for å kunne finne frem klær og tøy, men også for å kunne vaske og rengjøre skikkelig.

Les også Dette er supertrendy nå

Speil!

Schrøder Haagensen anbefaler videre bruk av speil i yttergangen.

– Sett opp speil på veggen eller ha speilfronter på garderobeskapet. Dette vil reflektere lyset ut i rommet igjen, og bidra til økt romfølelse i gangen.

Også Vibeke Sagen Dale i Mood Interiørarkitekter bruker speil som en romforstørrende effekt. En gang, da hun jobbet med en kjempetrang gang, bestemte hun seg for å kle store deler av den, både vegger og tak, med ulike speilstørrelser.

– Vi la lange, smale felt med speil, med ulik bredde mellom, på vegg og  i tak. Det ble et kjempegøy resultat. I taket ble uttrykket et slags mosaikkspill mellom speil, et mørkt tak og down lights. Det ble kjempestilig, sier hun.

Fjern unødvendige dører

Men også det å fjerne unødvendige dører, kan gi økt romfølelse i et ellers lite og trangt rom.

– Det kan ofte lønne seg å fjerne noen av dørene i gangen, bortsett fra dører inn til soverom og bad, så klart, sier hun og forklarer at dører stjeler mye plass når de står åpne.

– Og plassen bak en oppslått dør er nesten ubrukelig,  forklarer Schrøder Haagensen.

Har du stor nok plass til å ha garderobeskap i gangen din, bør du utnytte takhøyden så godt det lar seg gjøre. Og velger du skyvedørsgarderobe, slipper du unna garderobedører som trenger plass for å kunne åpnes.

– En artig detalj kan være å male de innvendige veggene og hyllene i garderobeskapet i en farge som står i sterk kontrast til det andre, sier hun.

Interiørarkitekten legger til at man absolutt bør unngå fristelsen til å plassere en kommode i entreen. Hun får støtte av Sagen Dale, som sier at en kommode vil gjør at rommet føles enda trangere.

– Heng heller noen fine kurver eller kasser til hvert familiemedlem opp på veggen, hvor de kan legge sine ting. Og når man får det opp fra gulvet, frigjør plass på gulvet til sko, samtidig som det blir lettere å rengjøre gulvet, sier interiørdesigneren fra Vennesla.

Les også Hva skjer om du taster feil i banken?

Sprek tapet

Schrøder Haagensen liker også å eksperimentere med farger på jakt etter ulike typer romeffekt. I ytterganger bruker hun gjerne samme farge på vegger, himling og himlingslister, og hun er ikke redd for å bruke mørkere farger for å skape stemning.

– Men mørke farger til veggflater bør males matte, det utgjør en uvurderlig forskjell. Og mal gjerne selve inngangsdøren i en kontrastfarge til de andre dørene. Dette for å fremheve at dette er utgangsdøren, sier hun.

Interiørdesigneren mener også at tapet kan være en løsning.

– Bruk gjerne fototapet eller stormønstret tapet som har geometrisk, rutete eller stripete mønstre, sier hun og forklarerl at gangen som regel fungerer som en sluse mellom inne og ute, altså, som et rom man passerer på vei enten ut eller inn av leiligheten eller huset.

– Og derfor trenger man ikke å være redd for en fargerik eller sprek tapet, avslutter hun.

Det er ti år siden de kjøpte rekkehus i Solhøgdvegen på Byåsen i Trondheim. Ti år siden første, store oppussingsrunde. De tok en del valg den gangen som mange stusset over. «Dere må jo ha parkett», sa alle. Men Mette ville ha furugulv.

– Det var helt ut, altså. Både fordi furu var uhipt i 2006, og fordi det er mykt og får striper og hakk. Da jeg i tillegg malte gulvene svarte, trodde folk jeg var helt sprø. Men jeg liker det litt røft.

Man kommer langt med litt spraymaling
Hobbyen min er å sjekke ut boliger på Finn.no

– Et hjem skal brukes. Det skal ikke være et utstillingshus

Nå er det bare dørene og pianoet – malt det også som har beholdt sin svarte drakt fra den gang. Gulvene var slitte og trengte en ny runde maling. Denne gang fikk de en farge som er mindre avslørende for støv og lyse hår. Det er hvitmalte furugulv i Solhøgdveien 22 nå. Med spor etter ti års bruk.

– Et hjem skal brukes. Det skal ikke være et utstillingshus. Her kjører vi biler og flytter på møbler, sier Mette, og smiler til Sverre, som kommer slepende på en krakk. Han er snart to år og er ofte på besøk hos mormor.

Arkitektur forut for sin tid

Både Mette og Sverre synes huset har fantastisk utsikt. Mette liker å se østover, mot byen. Sverre vender heller blikket vestover, mot den gamle Remabutikken på Havstein. For der er det heisekran. Det bygges nytt og annerledes, på såkalte Bør Hill. Kjedehusene i Solhøgdvegen var også veldig spesielle da de ble bygd i 1962.

De elleve funkishusene som bindes sammen av garasjer, ble satt opp av et byggelag av Sintefansatte. Husene ble sågar nominert til en arkitektpris i 1963, men ble slått av like nyskapende Byåsen Butikksenter. Da boligene ble bygd, var det et mål å skape rekkehus med eneboligpreg, blant annet ved at hagene ble skjermet for innsyn. Mette er begeistret for hvor godt dette ble løst.

– Vi føler ikke at vi har folk tett innpå oss i noen retning her, det er nesten som å bo på landet, smiler hun. Fotballbanen som tar over der hagene tar slutt bidrar i sterk grad til avstand til naboer i den retningen.

Avga kjøkkenplass til bad

Det var først og fremst beliggenheten Mette og mannen falt for da de kjøpte huset. Men med tiden har de også blitt veldig begeistret for husets planløsning – med noen tilpasninger. Opprinnelig var det et stort, lukket kjøkken i huset. Dette har de endret på.

– Det var god flyt i huset. Men vi ønsket gjennomlys og bedre kontakt med stua. Så vi åpnet opp.

I samme slengen reduserte de størrelsen på kjøkkenet. Når spisestuebordet kunne brukes til hverdags, trengte de ikke like stort kjøkken som før. De ekstra kvadratene ble overført til badet, slik at familien kunne få en etterlengtet badeutvidelse.

– Det var absolutt verdt det å ha litt mindre for å få dette badet, sier Mette når hun viser oss et lyst, delikat og romslig bad.

Nå er det altså åpent mellom kjøkken og spisestue, som igjen har forbindelse med resten av stua. En stor, oppmurt peis skjermer de to rommene fra hverandre og skaper tydelig soneinndeling, samtidig som lyd og lys flyter fritt. Bordet som setter tonen i spisestua er kjøpt for noen hundrelapper på Finn.

– Det er helt uaktuelt å bruke 30 000 på et bord. Så jeg kjøpte dette og slipte det ned, smiler hun. Det sorte anretningsbordet, som også brukes som flyttbar kjøkkenøy hvis det kniper, fikk Mette mast seg til å kjøpe på Indiska, der det egentlig var en del av butikkinnredningen. Moralen er vel at det er lov til å tenke utenfor boksen når du skal møblere huset ditt – selv om du er såkalt voksen og etablert.

Det er helt uaktuelt å bruke 30 000 på et bord

Variasjonsmuligheter

Husets planløsning åpner for mange møbleringsmuligheter. Og det er Mette glad for, for hun elsker å ommøblere. Ikke kjøpe nytt, men flytte om. Og bytte ut med noe fra lageret i boden. Tilpasse til nye behov. Som da datteren flyttet ut, og mor og far kunne bruke et soverom som hjemmekontor. Eller da Sverre kom til verden og det ble hensiktsmessig å lage en barnebarnavdeling på soverommet til mormor og morfar. Da var det godt å ha en liten skuvseng på lager.

– De fleste av møblene våre har vi hatt siden vi var ungdommer. Noe har jeg malt i ulike farger gjennom årene, slik som det grønne skapet som nå står på stua. Det har vært med meg helt siden pikerommet. Og så har vi en del møbler som min mors mann har kjøpt opp gjennom årene. Han drev butikk på cruiseskip og reiste verden rundt. Med stor shoppingglede, forteller Mette.

På stua gjør en teakskjenk nytten som tv-bord, og et Bendt Winge-spisebord er stuens arbeidsplass eller avlastningbord, alt etter behovet.

Teakmøblene overtok Mette etter eldre generasjoner på et tidspunkt hvor alle mente at teak bare måtte kastes.

– Nå har det blitt riktig så trendy, ser jeg. Egentlig er Mette bare sånn passe fornøyd med det. For hun liker jo å ha sin egen stil. Men hun er en stayer. Trendbølger kommer og går. Så før eller siden er stilen bare hennes egen Mette-stil igjen.

Les også Jeg kunne ikke la sjansen gå fra meg

Følg oss på Instagram for masse fin inspirasjon@abito.no

– Jeg flyttet inn her i 1992. Før det hadde jeg gått i fem år og vurdert om jeg skulle klare å flytte ut hit fra det praktiske rekkehuset jeg bodde i i Fana. Men nå trives jeg veldig godt, sier Marit Strøm.

For det er ikke selvsagt å bo på et fredet lyststed fra 1797 der kostnadene til løpende vedlikehold ofte når et sekssifret beløp og der bare regningen for strøm og olje nådde 70.000 kr i 2010 (det var riktignok før det ble installert varmepumpe).

Lyststed

Lyststedene fra 1700-tallet var borgerskapets måte å flykte fra en hektisk hverdag i byen til fest og moro på landet.

Lyststedene lå på utsiktstomter og hadde store symmetriske hageanlegg. Det var viktig å ha godt med rom rundt seg.

Hvitfargen på husene var kostbar på den tiden og det var kun de rikeste som kunne male hele huset hvitt. Andre hus kunne derfor både være røde og grønne på baksiden ettersom det var billigere maling.

Bergen var på begynnelsen av 1800-tallet Norges største by. Det var mange kjøpmenn med mye penger, men mindre av kultur. Lyststedene fremmet kulturlivet gjennom dannet selskapelighet.

Å vedlikeholde et fredet lyststed i dag koster mye. Brødretomten i Bergen har fått betydelig støtte fra stat og fylkeskommune til dette.

– Ja, du må nok være spesielt interessert for å bo her, og like kultur. Dette er jo et kulturprosjekt, fastslår Anders Haaland.

Han har bodd til og fra i huset siden 1960 da hans foreldre kjøpte eiendommen for bare 90.000 kr. Nå har han og kona Marit Strøm bodd her sammen i snart 25 år.

Søsteren til Haaland bor på et like gammelt lyststed noen hundre meter nedenfor.

Langs veggene står rad på rad med bøker. Anders Haaland er historiker og seniorforsker ved Museum Vest i Bergen. Tilsammen anslår han at han har rundt 15.000 bøker. Marit Strøm er tidligere bydelsdirektør og seniorrådgiver i Bergen kommune, men lever nå pensjonisttilværelsen i den ærverdige boligen.

Historie i veggene

Å gå rundt i det over 200 år gamle huset er litt som å komme inn på et museum. Hvert rom har mye historie i veggene.

Huset ble bygget som landsted av brødrene Hendrich og Frederich Meyer, derav navnet Brødretomten. Dette var i opplysningstiden da borgerskapet ønsket å utfolde sin prakt i nær kontakt med naturen på landstedene utenfor den trangbygde byen.

Skulle man ut til tomten, måtte man ro fra Bergen, det fantes ikke kjørbar vei på den tiden. I samme område i Sandviken lå det ti andre lyststeder. I dag er det fire igjen som står på opprinnelig grunn.

– Huset ble bygget for festligheter og «ferie». Damer deltok ikke i de store selskapene, de var forbeholdt mennene. De gikk fra hus til hus og festet og sov deretter ut rusen. I 1802 skrev biskop og dikter Johan Nordahl Brun en egen dåpssang til huset.

– Det har vært mange storslåtte fester her i løpet av de to hundreårene, forteller Haaland.

• Har du fått med deg dette hagetipset?  Disse strømpene får det til å blomstre

Godt bevarte romdekorasjoner

Ekteparet har videreført tradisjonen med fest. I storstuen, som fungerer som spisestue når antall gjester er flere enn fem, kan de dekke til 34, og den ene sønnen til Haaland giftet seg i hagen med over 110 gjester til stede, sommeren for to år siden.

Brødretomten er særlig kjent for sin godt bevarte romdekorasjon over slaget på Københavns red i 1801. Brødrene Meyer fikk den kjente dekorasjons- og teatermaleren Johan Georg Müller, læremester til I.C. Dahl, til å male et helt tablå over dette i storstuen i sitt eget hus.

Malte over kvinnebryst

Huset fungerte som lyststed frem til ca. 1850. I 1866, da det var mer nøkterne tider, ble det solgt som bolig til en pensjonert prest. Han var av en annen kaliber enn sine forgjengere. Blant annet fikk han malt over et bart kvinnebryst og et litt for kort skjørt på et av bildene i storstuen, da dette forstyrret ham under måltidene.

Prestens enke solgte huset videre til fabrikkeier Alf Falck i 1904, som foretok store endringer av eiendommen rundt 1925. Blant annet føyde han til en stiltilpasset bakbygning, reiste en portnerbolig og anla park rundt husene.

– Han hadde en herskapelig husholdning med egen sjåfør/gartner og to hushjelper. Vannklosett kom først i 1925 og i 1927 ble huset fredet, sier Anders Haaland.

Som historiker kan Haaland masse om huset og strøket, og på hobbybasis holder han gjerne byvandringer, stundom med en visitt innom eget hjem

Antikkens idealer

Huset er bygget rundt en midtakse med symmetrisk planløsning. Man gjeninnførte antikkens idealer i den lokale arkitekturen. Til daglig bruker ekteparet den røde stuen til oppholdsrom, sammen med peisestuen med bibliotek.

– Da mine foreldre kjøpte stedet i 1959, var det ikke et møbel her. De var mye rundt på auksjoner for å finne tidsriktige møbler som kunne passe inn i huset, sier Haaland.

• Trenger du mer inspirasjon? Sjekk ut vår instagram-profil @abito.no

Tilsammen har paret ni barnebarn.

– Huset kommer virkelig til sin rett ved store anledninger, som i julen. Det blir det i all beskjedenhet litt «Fanny og Aleksander»-stemning her, smiler Marit Strøm.

Hun trives ekstra godt når barn og barnebarn kommer, nå når hun er pensjonist. Anders Haaland har på sin side en plan om å ta doktorgrad i en alder av 72 år.

– Hvis jeg lever så lenge da, ler han.

Enn så lenge har de nok å gjøre i boligen, men Haaland understreker at man ikke kan ha støv på hjernen når man bor sånn.

– Man må kunne male vegger og skifte takstein selv. Vi er ikke perfeksjonister, vi bor og trives veldig godt her.

Her er flere vakre hjem vi har vært på besøk i:

Slik får familien full kontroll
Noe av sjarmen med hytta ble borte da utedoen forsvant
Til og med sengene i dette huset er brukt før

Den som har fulgt med på «Kakekrigen» på tv, kjenner igjen Trond. «Kakekrigen-Trond», som samboer Aleksander lett ertende mener at vi bør kalle ham. Kokken fra Ranheim bakte og bakte og hevet seg over alle de 400 deltakerne. Helt siden i høst har han holdt på hemmeligheten om at det var han som vant den avsluttende finalen.

I mars fikk også tv-seerne vite at dommer Lars Lian kåret nettopp Trond som vinner – og det er etter slikt man kan bli stoppet på gaten som «Kakekrigen-Trond».
– Det skjer ikke så ofte og er bare hyggelig, forsikrer Trond.

I rekkehuset på Vikåsen står han fortsatt med hendene godt plantet i kakedeigen. Ingen grunn til å ta av. Men et eget rom til bakestæsjet sitt, det har han fått.

– Jeg blir ikke like kreativ hvis utstyret et stuet inn i et skap. Derfor har jeg det stående framme, sier Trond, og viser oss hylle på hylle med kakefat, stativ og tallerkener av ulike slag. Skaffet på auksjoner, fra loftet hos bestemor, fra venner som vet at han samler.

Mat på alle kanter

På grunn av kakekrigen er det som baker Trond er blitt kjent. Men egentlig er han kokk, ikke konditor. Det er mulig veien vil ta en sving mot mer kaker også i yrkeslivet, men kokken Trond vil uansett fortsette å kose seg med matlaging. Og matrelatert interiør.

– Jeg vil gjerne at folk som kommer på besøk, skal føle at det er mat rundt dem hele tiden. For jeg synes det er så koselig! Mat og selskap, det er det beste jeg vet, smiler Trond.

Derfor har vedkomfyren fra bestemors hytte, som faktisk var i bruk inntil nylig, fått flytte inn i entreen. Med kaffekjel og det hele. Melkespann, gorojern, krumkakejern og kjøttkvern som pynt i salongen – hvorfor ikke? Eller hva med gigantbestikket kjøpt i København? Det fant paret i en liten kjellerbutikk. Trond syntes prisen var litt drøy for noe som bare skulle henge på veggen, så de forlot butikken tomhendt. Men ganske snart fant kokken ut at han ville angre veldig om han ikke kjøpte bestikket, så de gikk tilbake. For å finne ut at det var solgt. Ett år etter, på ny Køben-reise, gikk turen sporenstreks til samme butikk, denne gang med mer hell.

– Jeg får mye kommentarer på den veggpynten der, så det var absolutt verdt pengene, sier Trond. Ellers er han mer opptatt av smak enn av pris. Liker han et fat fra Nille, kjøper han det. Ting trenger ikke være dyre for å være fine, understreker han.

Kokkens kjøkken

Når Trond og Aleksander inviterer venner på besøk, er god mat en selvfølge. God mat og godt drikke. Arbeidsfordelingen er klar. Aleksander tar imot gjestene, er vert og serverer perfekt temperert drikke fra vinskapet, mens Trond kjører showet på kjøkkenet. Kjøkkenveggen var det første som røyk da Trond og Aleksander flyttet inn i 2012. Et lukket kjøkken med spiseplass og null benkplass ble bygd om til et åpent kjøkken med arbeidsbenk rundt hele U-en.

– Det var høyskap, vask og komfyr her. That’s it. Da er det vanskelig å lage mat.

Trond har gjort bevisste grep for å ha best mulige arbeidsforhold på kjøkkenet. Kjøleskapet er erstattet med kjøleskuffer – for å få mer benk. Kjøkkenbordet er droppet – det holdet lenge med spisebord på stua. Dermed er det blitt så mye benk at de kan prioritere 90 cm koketopp, med fire plater på rekke, i stedet for den tradisjonelle med to foran og to bak.

– Da har jeg mye bedre kontroll når det begynner å koke. Og så slipper jeg å brenne meg på dampen fra grønnsakskjelen når jeg strekker meg etter potetene på bakerste plate.

Komfyr og dampovn har fått selskap av en varmeskuff. Så når det serveres varmmat, kommer tallerkenene varme opp av skuffen. Over benken der maten skal legges på fat, har Trond to varmelamper. Dermed får gjestene varm og god mat selv om det tar litt tid å anrette mange tallerkener på en lekker måte.

Sjokoladekakesoverom

På kjøkkenet er det Trond som har fått bestemme mest. Den lyse lillafargen i trappeoppgangen er også hans valg.

– Jeg syntes det var kult å ha en litt feminin farge når vi er to gutter som bor her, sier Trond.

Lillafargen er også tatt igjen i husets mest nyinnredete rom, der Aleksanders datter nettopp har flyttet inn.

Da badet og soverommet nede skulle pusses opp, fikk Aleksander holde i rattet. Det går i hvitt, brunt, sort og gull.

– Vi er glade i lyst og luftig, men akkurat på soverommet er det deilig å stenge alt lys ute, sier Trond. Det er fristende å sammenligne rommet med en mørk sjokoladekake. Brune vegger og et tapet med gullglitter i mønsteret. Matte vegger mot listverk i svart høyglans. Og nattbord og nattbordslamper fra Kartell. Gull og svart.

– Disse lampene var utgangspunktet for utformingen av rommet. De er litt ekstreme som nattbordslamper, men vi synes de er kule. Du lever bare en gang, sier Aleksander. Paret liker at soverommet gir en hotellfølelse. Akkurat som de liker å gi sine venner en restaurantfølelse.

Kjøkkenet er storkjøkkeninspirert, med hvite fliser på veggene. Trond drømmer om å trekke flisveggen helt ut i spisestua, for å gi følelsen av «chefs table». Eller aller helst bygge ut slik at spiseplassen blir utvidet. For da kan han ha mer plass til kjøkkenshow. Aleksander gjør gjerne jobben som servitør. Og synes i likhet med Trond at det er artig å ta godt vare på gjestene. Gjerne overraske dem.

– Jeg vil ikke at folk skal vite hva som venter når de kommer hit. Av og til serverer jeg mat lagt opp på tallerkenen, en annen gang kan gryta stå på bordet. Eller jeg kan servere suppe i norgesglass. Eller mat i en takrennebit for den saks skyld. Jeg liker å være kreativ.

De ble opprinnelig produsert på jernverket Cathrineholm utenfor Halden. Designeren Grete Prytz Kittelsen (1917-2010) kom fra den gamle gullsmedfamilien Tostrup, der hun lærte seg emaljering. Etter mye skryt på en utstilling i Milano i 1954, ble hun kontaktet av Cathrineholm. Det ga henne muligheten til å realisere ønsket om å skape et pent hverdagsdesign tilgjengelig for alle.  Kittelsen var solid plantet i forrige århundres designerelite.

Fra 1945 til 1960 var hun gift med arkitekt Arne Korsmo, og paret var gode venner med kolleger som Ray og Charles Eames, Mies Van De Rohe, Alvar Aalto, Frank Lloyd Wright og Jørn Utzon.

Rosenthal: Går man konkurs, trenger ikke det å bety slutten: Sprek 137-åring 

Cathrineholm ble lagt ned i 1970. I 2004 ble Kittelsens Kina-kolleksjon med to emaljeskåler og et fat relansert gjennom Norway Says og produsert fram til 2006. Hennes mest kjente produkt var Lotus-serien, der dekoren kom fra Arne Clausen.

Hans etterkommere har gitt produsenten Lucie Kaas lov å bruke mønsteret. Selv var Kittelsen slett ikke glad i mønsteret.  «Å, gud hvor jeg sloss mot disse lotusbladene den gang! Men husmødrene i Halden ville ha dem», sier hun i boka «Grete Prytz Kittelsen – emalje og design». Imerco, med 150 butikker over hele Danmark, relanserer på sin side hennes «Stripes»-kolleksjon denne måneden. Andre serier vil følge.

Opptatt av design?

Roy Leoni har fylt boligen med røde, grønne, blå og gule ting.
Dette er de hotteste lampene nå
Her er nyhetene fra årets møbelmesse i Stockholm

Egentlig likte ikke Kristine Rossavik huset da hun og mannen Bjørnar var på visning for drøyt to år siden. De ville flytte tilbake til Sandnes etter to år i Bergen og hadde reist derfra for å se på huset på Ganddal.

– Det virket fint på bildene, men jeg fikk ikke det inntrykket jeg ventet å få da vi kom inn, sier Kristine.
60-tallshuset viste seg nemlig å være uisolert og kaldt. Veggene var flere steder dekket med murpuss og ruglete tapet.

Det virket også mørkere og mer innestengt enn de hadde sett for seg, og det var flisegulv på flere av rommene. Mannen så likevel muligheter og overtalte Kristine til å kjøpe huset.

– Fra vi begynte oppussingen, likte jeg huset skikkelig godt, sier hun.

I et tilbygg ut fra kjøkkenet var det et svømmebasseng. Riktignok tomt og tildekket, men fortsatt brukbart hvis de ville beholdt det og tatt seg råd til å drifte det.

Valget falt raskt på heller å lage en ekstra stue i huset. Stuen de hadde fra før, var nemlig ganske liten.
– Vi kunne godt hatt svømmebasseng, hvis vi hadde fått stue i tillegg, sier Kristine.

Ved å ofre svømmebassenget og det tilhørende maskinrommet, fikk de to etasjer i tilbygget istedenfor én. Det har de aldri angret på.

I kjelleren er det en velbrukt hjemmekino, og over den en rolig og lys stue. Nesten i det lyseste laget om sommeren, på grunn av alle vinduene og de hvite veggene.

Fra de fire meter høye vinduene ser man til Melsheia og omkringliggende fjell.

Stuen har ikke TV og brukes gjerne når de har besøk, eller særlig i sommerhalvåret for å slappe av etter middagen

Terrassen ble stue

Den opprinnelige stuen er blitt mer brukt enn den nye, særlig i vintermånedene.

Der står TV-en, og den er dessuten ikke like liten som den var da paret overtok huset.
– Underveis i oppussingen fant vi ut at vi kunne bygge ut stuen på deler av terrassen vi ikke brukte så ofte. Vi hadde jo likevel tømmermenn inne, så de gikk over til denne stuen da de var ferdig med den i tilbygget, sier Kristine.

Dermed fikk de en større og lysere stue, etter at det ble satt inn et stort vindu istedenfor det originale husmorvinduet og terrassedøren.
På gulvet er det lagt rimelig, hvitt laminat. Med tre barn ville de ikke ha et golv de trengte å være redde for.

Fargerikt og personlig

Mens mannen fikk overtalt Kristine til huskjøp, fikk hun viljen sin når det gjaldt tapet på den ene stueveggen.

– Han ville ha noe varmt og organisk, jeg ville ha kalde farger og geometriske mønster, sier hun.
De andre veggene er malt i en matchende gråtone som tapetet, men resten av stuen er langt fra fargeløs.
Kristine har likt å innrede siden hun var liten, og både hun og mannen er kreative og liker farger.

De ville også at interiøret skulle være litt gøy, også for ungene. Derfor har de malt eikeskapet de kjøpte som nygifte, lakserosa, og de har lagt et lilla teppe under det blåmalte bordet som har tilhørt Kristines morfar.

Spisestolene er i ulike farger, og noen av dem matcher tilfeldigvis den sennepsgule salongen de fant på Finn.no til 300 kroner.
– Det var egentlig bare ment som ekstra sitteplasser til 30-årsdagen min, men så var stolene og sofaen en bedre løsning enn hjørnesofaen vi hadde. Med den ble vi mer sittende og se ut i rommet, så vi byttet den ut og er veldig fornøyde, sier Kristine

Ting fra Bangladesh

Også andre gjenbruksting har funnet veien til stuen.

En teakkommode og en minipinnestol fra et loppemarked i Bergen, for eksempel. Noen settebord som har tilhørt Kristines grandtante. Flere ting i huset har vært hennes.
– Da hun måtte på sykehjem, fikk jeg lov å gå og kikke da mamma og søsknene hadde vært der og resten av boet egentlig skulle vekk. Det var som å gå på et privat loppemarked, sier Kristine.

• Få tips til hvordan du kan forlenge følelsen av sommer på terrassen: På tide å tjuvstarte sommeren

Interiøret blir også enda mer personlig med gjenstander fra Bangladesh, hvor Kristine vokste opp.
– Jeg fant ut jeg måtte ha en bananpalme, sier hun og peker mot rommet ved siden av stuen.

Et rom for lekser, tegning, sying og kontorarbeid, som også har fått plass til skap for resirkulering, mikrobølgeovn og støvsuger. Praktisk når kjøkkenet bare er noen trappetrinn nedenfor, et halvt nivå under stuen og kontoret.

– Kjøkkenet har alltid vært et godt rom, men jeg er glad vi endelig har fått malt furutaket hvitt, sier Kristine.
Takhøyden er på det meste fire meter. De ville male taket selv og hadde hatt malingen stående lenge.

• Det var utfordrende å skape et lunt hjem i den hvitmalte leide leiligheten. Se resultatet!  Hvordan skape stil i en leid leilighet

Så lenge at Kristine begynte å lure på om den snart kunne bli for gammel. Da ringte tilfeldigvis tømmermannen de tidligere hadde brukt.
Han hadde ledig tid hvis de trengte ham til noe. Kjøkkeninnredningen er hvit, mens rommet har en blå panelvegg og svartmalte murvegger.

– Jeg hadde sikkert sett på Instagram at andre hadde brukt svart, så da gjorde jeg det også. Jeg ville ha litt mer tyngde og dybde, sier Kristine.
Med de mørke fargene står dermed rommet mer i kontrast til den lyse stuen i tilbygget, adskilt med en glassdør.

– Annerledes

Så var det dette med nivåene, da. Kjøkkenet er på samme nivå som stuen i tilbygget, men også med datteren Almas rom, som ligger noen trappetrinn ned i en annen ende av huset.

Kinorommet i kjelleren er en halv etasje lavere enn den opprinnelige kjelleren, som man attpåtil kan komme til via to ulike veier i huset.
I tillegg er det en etasje til over alle disse rommene. Til sammen fem nivåer. Kristine er enig i at huset kan føles litt som en labyrint.
– Vi hører ofte fra folk som er på besøk at huset er annerledes og at de ikke vet hva som kommer rundt neste sving.

Interessert i interiør og bolig?

Kakekrigerens kokkehjem
Trendy- tilfeldigvis
– Man kommer langt med litt spraymaling
Disse fargene bør du ikke bruke hjemme og på kontoret

-Det var tilfeldig at det ble akkurat her. Men jeg er oppvokst bare noen hundre meter unna, så vi hadde lyst til å bosette oss i området, sier Anne Lill Knutson.

Les også Noen vil sikkert mene at vi er litt perfeksjonister

Det er allerede blitt syv år siden de flyttet inn i eneboligen på Gimlekollen. Hun og mannen Anders Knutson var ute og kjørte i området da de så at huset var til salgs. Etter en kjapp telefon til megler fikk de komme inn og se.

– Da vi hadde fått sett oss rundt, fikk vi begge en følelse av at dette var at hus vi kunne tenke oss å bo i, forteller Anne Lill.
Det tok ikke lang tid fra de la inn bud til huset var deres. Da begynte jobben. En stor jobb – for hele huset måtte renoveres.
-Uteområdet var helt gjengrodd, så i tillegg til at vi har sprengt ut tomta, tipper jeg at vi har kappet ned 50-60 trær, sier hun.
I tillegg til at tomta måtte utbedres, var huset utdatert og gammelt innvendig. Heldigvis var ikke det noe problem for Anders og Anne Lill, som gikk på med godt oppussings-mot.

Les også Jeg kunne ikke la sjansen gå fra meg

Nye løsninger

Anne Lill begynte å tegne nye løsninger, rom ble åpnet opp, gulvene byttet ut, vegger flyttet og et lekkert familie-bad ble til. Familien byttet også ut kjøkkenet, malte veggene lyse, og bygde på en ekstra del ut fra stua med utgang fra både soverom og stue til en herlig terrasse.
-Det føles veldig godt at vi nå har fått det huset vi ønsket oss og gjort det til vårt eget, sier Anne Lill.

Levende hjem

Når du kommer inn i huset til Anne Lill, Anders og døtrene Olivia (5) og Oda (2), blir du møtt av en lys og vennlig atmosfære. Stilen er avslappet og kan beskrives som både eksotisk og skandinavisk, med masse fine designelementer og masse flott kunst.
-Jeg er vokst opp i hjem hvor foreldrene mine har vært veldig opptatt av kunst. Så det er noe jeg har tatt med meg derfra. Når i tillegg mannen min også er interessert i kunst, har veggene egentlig bare blitt fylt opp, sier Anne Lill.

Følg oss gjerne på Instagram for masse fin inspirasjon@abito.no

Lyset strømmer fritt gjennom huset med store vinduer fra gulv til tak, og det er tydelig at her spises, lekes og leves der. Det føles helt enkelt som et ekte og levende hjem,
-Jeg har vært opptatt av at det skal være et hjem og ikke et ustillingsvindu, sier Anne Lill.

Reiseminner

Inspirasjon til innredningen i huset har hun plukket med seg fra mange ulike steder. Både hun og mannen har reist mye, noe interiøret bærer preg av. Her er suvenirer fra utenlandsreiser, spennende skulpturer og sarte tekstiler.
Anne Lill elsker kolonistilen, og det er også den hun har forsøkt å gjenskape litt av i hjemmet deres på Gimlekollen.

– Hadde jeg kunne bygge selv, og vi skulle bodd et varmere sted, hadde det vært helt fantastisk å ha både bad og kjøkken ute.
38-åringen innrømmer gjerne at hun til tider ommøblerer og forandrer i overkant mye.
-Selv om jeg akkurat nå tror jeg har funnet en løsning jeg kommer til å leve en stund med, ler hun.

Anne Lill elsker å lage mat, derfor har kjøkkenet vært viktig. Her har familien fått plass til både gassovn og dampovn. De har dessuten valgt turkis benkeplate i kjøkkeninnredningen.

Tegnet badet selv

– Det sto mellom turkis og rosa, egentlig, og da var valget enkelt. Heldigvis var mannen helt enig. Jeg er fortsatt kjempefornøyd med den, og synes den gir kjøkkenet det lille ekstra.
Det er likevel på badet at Anne Lill har lagt ned mest arbeid for at hun skulle få det akkurat som hun ønsket. Og etter ombyggingen er det ikke bare blitt dobbelt så stort, det er også blitt noe helt for seg selv.

-Jeg hadde ikke lyst på et veldig tradisjonelt bad, og heller ikke et som var veldig pent og pyntelig. Jeg ville ha det røft og rustikt med mye betong, sier 38-åringen, som har tegnet hele badet selv.
-Jeg hadde en drøm om å ha badekaret nedfelt i gulvet. Heldigvis var vi nyforelska i den perioden, så mannen min sa ja til det, uten å vite hvor mye jobb det faktisk var, ler hun.

Men resultatet er et bad ingen andre har maken til, en liten oase.
– Og så er det god plass til hele familien.

Bli med inn i flere lekre hjem vi har vært på besøk i:

Huset deres føles som en labyrint

Fikk bygge midt i strandsonen

Ingunns ladestasjon

Slik ble leiligheten stor nok

Bygget sin egen arbeidsplass i garasjen

Med gjenbruk og friske farger kan du skape vårstemning inne, selv om våren har litt igjen mange steder i landet.

Det handler om at verden blir grønn og fargerik igjen, og at våren er fornyelse, en «ny, frisk».

1. Sy nye putetrekk

Nye puter i sofaen gjør stor forskjell, og det trenger ikke koste noe.

Stoffet trenger ikke å være nytt, du kan bruke det gamle sengeteppet eller gardinene, eller en favorittgenser som er blitt for liten.

Tenk pasteller, farger og blomster – hvis du vil forvandle sofaen til en myk blomstereng.

Er du ekstra kreativ kan du lage en batikkpute med snøre og stoffarge. Eller hva med å brodere mønster eller tekst?

Prøv deg på Ida Røsslands superenkle putetrekk. Her finner du oppskriften, trinn for trinn.

• Her er tolv vasketips du bør kunne

2. Vask gardiner eller bytt dem ut

Gardiner samler opp støv og noen ganger skitt, og bør derfor vaskes eller støvsuges en gang iblant.

Sjekk vaskelappen før du har dem i maskinen, eventuelt kan du støvsuge.

Alternativet er selvfølgelig å bytte til noen lyse gardiner.

3. Spraymal en gammel vase

Ideen er at en gammel vase kan få nytt liv med spraymaling, men du kan like gjerne spraye en bolle eller en telysestake.

Vi har spraymalt vaser med gul spraymaling i forskjellig mønster – tre fargeklatter som gir vårstemning hjemme.

Husk å feste maskeringsteipen ordentlig før du sprayer! Resultatet blir aller finest hvis du er tålmodig, ikke spray for tett på og for mye på en gang.

4. Lag lykter av hermetikkbokser

Vær kreativ! Med spiker, hammer og spraymaling kan du lage fine lyslykter av hermetikkbokser.

Fyll boksen med vann, ha den i fryseren til vannet er gjennomfryst. Deretter lager du mønster med spiker og hammer. Slå inn spikeren der du vil ha hull, og trekk den ut igjen. Det er mye enklere når boksen er fylt med is.

Lyktene kan stå på bordet på balkongen eller terrassen, henges i trær eller for eksempel brukes som billig bordpynt.

• Derfor er det billigere å eie enn å leie:  Seks grunner til at du bør eie bolig

5. Mal en stol eller et stolbein

Er du lei kjøkkenstolene eller bordet? Mal dem! Eller hva med å gi hagemøblene en omgang maling før utesesongen begynner for fullt?

Du trenger ikke male hele møbelet, kun stolsetet eller beina gir en kul effekt.

Alt bart treverk bør grunnes for å sikre at malingen hefter godt. Etter grunning kan du gå over treverket finkornet slipesvamp for å fjerne nupper. Husk å fjern støvet! Hvis møblene er malt fra før trenger du ikke nødvendigvis å grunne.

6. Vårrengjøring

Sett av litt tid, skru på favorittmusikken og åpne vinduene. Vask over det du ikke tar så ofte, for eksempel vinduer, skapdører, dører, håndtak.

Kjøkkenet: Vask skapfronter, inne i skapene, fliser i sprutsonen, kjøleskapet, fryseren, stekeovnen og søppelbøtten. Skapene kan du støvsuge og så vaske med mikrofiberklut. Ikke glem å rense sluket.

Badet: Vask utenpå og inni skap og skuffer, vask fliser, fuger, toalett, vask og badekar/dusj. Husk å rense sluket!

Soverommet: Støvsug madrassene, tørk støv i klesskap/kommode, vask gardiner eller rullegardin.

Gangen: Rist dørmatten ute, vask skostativ og knagger.

Avslutt med å støvsuge og vaske gulvene.

Samtidig kan du rydde bort litt gammelt skrot. Eller hva med å rydde etter Marie Kondos metode? Da skal du ikke trenge å rydde igjen.

7. Blomster og planter

Det blomstrer kanskje ikke mye ute overalt enda, men du kan forkultivere inne. Det vil si at du sår ting, lar planten få en viss størrelse, og planter ute når det er varmt nok.

Du kan også planlegge hagen. Hva tenker du å plante i bedet eller blomsterkassen? Hvilke blomster kommer på nytt? Hva må beskjæres, hva trenger gjødsel?

Søk på bilder og inspirasjon på Instagram, Pinterest eller hageblogger.

Deretter kan du jo lage en plan med detaljerte tegninger. En god plan er viktig å ha når man lager hage, skal man tro ekspertene.

Vi er best på bolig:

– Jeg har vært opptatt av at det skal være et hjem og ikke et utstillingsvindu
Stearinlys er takets verste fiende
Huset deres føles som en labyrint
På tide å tjuvstarte sommeren

– En typisk trend i bransjen er å fremstille boligen med en diskré og standardisert innredning, med få spor av at boligen faktisk er i bruk. Konsekvensen av å ha en nøytral og upersonlig presentasjon er at boligen drukner blant en mengde av andre tilsvarende annonser, sier Amlie.

Gi inntrykk av at det er et hjem der man gjør hyggelige ting, anbefaler hun.

Følelsen av kosekveld med kjæresten eller familiemiddag kan illustreres med dekket spisebord, rykende kjele på ovnen og åpen kokebok på kjøkkenet, for eksempel.

– Når man som boligkjøper ser en boligannonse som trigger følelser og visualiserer en etterlengtet boligdrøm, sitter pengene løsere i budrunden, noe som gjør det mulig å drive prisen enda høyere, sier Amlie.

Eiendomsmeglerens tips:

Stue: Er rommet lite, fjern tepper. Er rommet stort kan tepper brukes for å dele rommet inn i soner.

Kjøkken: Ta bort tingene som står på kjøkkenbenken og oppå skapene. Ikke la store kjøkkenmaskiner og lignende stå fremme. Vi fjernet det meste og satte frem noen urter og noen blomster.

Soverom: Re opp pent, fjern ting som ligger på gulvene.

Barnerom: Heggø anbefaler at man fjerner bilder av ungene, og navnet over sengen eller på døren. La det være igjen litt leker, men ta bort lekene som står på gulvet. Hun synes det er trist når man fjerner alt personlig på et barnerom, og mener folk ikke har vanskelig for å se for seg annen bruk av rommet. Har du et lite rom med en 90 cm-seng, kan du sette inn et skrivebord også for å vise at det er plass.

Badet: Ta bort dusjforheng, dobørste, dorullholder, sjampo og lignende. Fjern stellebord og lignende. Man kan ha noen pene håndklær eller pen såpe fremme.

Kilde: Silje Heggø, eiendomsmegler i Eiendomsmegler

Styling for 200 kroner

Det koster fra cirka 10.000 kroner til nærmere 40.000 kroner for profesjonell styling, avhengig av boligens størrelse, ifølge E24.

Full styling innebærer at boligen tømmes for alt innbo, og så innredes den på nytt av stylisten.

Det er mye man kan gjøre selv før fotografering og visning, man kan dessuten style selv. Vi bestemte oss for å style en leilighet som skulle selges, så billig som mulig.

Møblene ble flyttet rundt, pynteting pakket ned, puter ble lånt og blomster kjøpt inn. Alt for å gjøre klart til annonsering, visning og salg.

Den største jobben er å pakke ned ting som tar plass, men som du trenger i hverdagen. Vannkoker, kaffemaskinen, stellebord, dusjforheng, skittentøyskurver og så videre.

Vårt beste tips er å låne ting av venner. Vi lånte lamper, blomsterpotter, puter, sengetepper, ulltepper, champagnekjøler, gyngestol, nattbord, pyntegjenstander og håndklær.

Lag en avtale med venner om når de kan få tilbake tingene sine. Er de avbildet i annonsen er det rart om de er borte til visning.

Leiligheten vi stylet er en 69 m² stor 3-roms i Lørenskog i Akershus. Prisantydning og takst var 2.600.000 kroner.

Etter en visning ble det budrunde og leiligheten ble solgt for 2.850.000 kroner, 250.000 kroner over prisantydning og takst.

Les også Tips for å skape skikkelig vårstemning hjemme

Rydde og fjerne møbler

Noen boliger trenger styling for å få frem potensialet bedre, mener Kurt F. Buck, eiendomsmegler og regionleder for Eiendomsmegler 1 Bergen.

– Det er veldig individuelt. Megleren vurderer styling i hvert enkelt tilfelle sammen med selger, sier Buck.

Hovedrådet er å rydde, i tillegg til å fjerne noen møbler hvis det er overmøblert, så man ser gulvet. Buck anbefaler at man fjerner personlige bilder og lignende.

– Man vil at folk skal se for seg at det er deres nye hjem, ikke se for seg hvem som bor der i dag, sier Buck.

– Vi bruker ofte styling når folk skal selge dødsbo. Det er gjerne gamle mennesker som har bodd der, og det er ikke alltid stilen på innredningen får frem det beste i boligen, og potensialet.

Samtidig tror han folk klarer å se forbi interiøret, og vurdere boligen ordentlig.

Følg oss gjerne på Facebook

Ikke glem å sjekke dette på visning

Skal du kjøpe bolig? Husk at interiøret egentlig ikke er viktig. Kjøperne tar det med seg, og du står igjen med «skallet».

Mange boligkjøp ender i tvist på grunn av skader og mangler. Derfor er det viktig at du er nøye på visning, og sjekker forhold du lurer på fra takstmannens rapport og egenerklæringsskjemaet. Vær nøye.

Ta med deg klinkekule (så du kan sjekke fallet i dusjen) og lommelykt (hvis det er behov for å undersøke loft/kjeller grundigere).

Det kan være lurt å ha med seg en liste over hva du vil se nærmere på/undersøke ved boligen.

Interessert i bolig? Her er flere saker vi tror du vil like:

Spar masse penger på å gjøre noe av dette
Disse fargene bør du ikke bruke hjemme og på kontoret
Flere tror på oppgang i boligprisene

Skandinavisk design er et begrep fra 50-tallet, utløst av vandreutstillingen «Design in Scandinavia» i USA og Canada.

Siden er det blitt stående og er en god drahjelp for nykommere. Det vet gruppen Danish Design Makers å benytte seg av, når de bruker ordene dansk og design i navnet.

– Vi har tradisjon for design i Danmark og får mye støtte, sier Thomas E. Alken.

Vi treffer ham på møbelmessen i Köln, der han viser frem sin egen «Sound Lounger». Prototypen er lagd i ask, men ideen er å skreddersy stolen etter kundens ønske om materiale, trekk, størrelse og innebygd lydsystem.

– Stolen skal lages i Danmark. Bestillingen skal ikke sendes til Østen for å settes sammen der, sier han.

Akkurat det er viktig for denne gruppen av danske designere. De vil beholde kompetansen i sitt eget land, og de deler gladelig kunnskapen med hverandre.

Dette er tredje gang Danske Designmakere går sammen om en messeutstilling. 16 stykker denne gang, og nye inviteres stadig med.

Øivind Alexander Slaatto er en av deltakerne. Hans bidrag ble ferdig tre dager før messen åpnet.

– «Spaces» er et nedsenkbart møterom for åpne landskap, forklarer han.

I oppheist stilling fungerer innretningen som en lampe. Senkes lamellene ned, får du et sirkelformet avlukke med plass til seks personer. Der kan møter avvikles i fred og ro, før lamellene heves igjen.

Opptatt av design? Sjekk ut disse sakene:

Her er en sprek 137-åring
 Dette er supertrendy
Hot or not

Det hadde vært til salgs lenge, men Elin hadde heller valgt å gå på visning andre steder selv om huset lå i nabolaget hun bodde i før.

– Det var det siste huset i prisklassen som var aktuell for meg. Jeg tenkte jeg måtte se det, for å få det ut av hodet, sier Elin.

Så kom hun inn døra til det snaut 100 kvadratmeter store huset.

– Ja, her skal jeg bo, tenkte jeg.

• Slik får familien på seks kontroll på hjemmebane: Fire døtre på 5, 8, 10 og 11 år

Malte nesten alt

Hun, de to barna, en katt og en nymfeparakitt flyttet inn rett før jul. Da hun overtok, var alt beige.

Det var samme farge i alle rom. For fargeglade Elin var det ikke slik det skulle forbli.

Nå hadde hun jo et eget hus hvor hun kunne pøse på med alle farger hun ville.

Hun gikk til fargehandelen, tok frem fargeprøver og satte seg ned på gulvet og koste seg med utvelgelsen. Det resulterte i gul entré, blå stue og mintgrønt soverom, for å nevne noe.

– Da jeg åpnet spannet og så den mørkeblå fargen til stueveggene, tenkte jeg: Hjelp! Hva har jeg gjort? Jeg trodde aldri det skulle bli bra, sier Elin.

Men det ble det, og hun er storfornøyd med å bo i det fargerike huset.

Senere har hun også funnet spor av lignende farger som har vært brukt på gamle dører og i kjelleren.

Lister og dørkarmer valgte hun å beholde i den matte trefargen de hadde, for å gi varme til rommet. Dessuten måtte hun eliminere hva hun skulle male, ellers kunne det fort blitt litt mye.

• Hilde har aldri vært i en møbelforretning:  Og hun har heller aldri hatt sitt eget bad etter hun ble voksen

Barna tegnet på veggen

En av stueveggene ble malt i hvitt, men det var bare midlertidig. Her har nemlig barna fått utfolde seg med fargestifter rett på veggen, på hver sin side av døren.

– Først tenkte jeg at jeg ville ha ungenes tegninger på veggene, med pleksiglass over, sier Elin.

Så spurte en venninne hvorfor hun ikke kunne la ungene male rett på veggen. Slik ble det.

Ungene fikk sette sitt preg på huset, og Elin forseglet tegningene med klar spraylakk. Men det er ikke det eneste som er spesielt med huset.

– Jeg hadde også bestemt meg for at jeg ett sted skulle ha gult tak, det hadde jeg sett i noen blader, sier Elin.

Dermed ble taket og takbjelkene på kjøkkenet malt med tre strøk gulmaling. Fargen fant hun på en gul vannkoker hun hadde.

– Det er jo som å komme inn i en solskinnsmorgen, sier Elin om resultatet.

– Gulfargen lyser opp når det er mørkt, sier hennes åtte år gamle datter Ella Tomine.

Med gule og røde stoler på et fargerikt gulvteppe fant hun ut at hun ikke kunne ha mer farger på kjøkkenet og valgte derfor hvite vegger der.

Veggfargene ellers i huset ble utgangspunktet for resten av interiøret, som også er fargerikt.

– Jeg har alltid vært glad i opplevelsen av farger. Jeg var en gang hjemme hos en fargerik lokalpolitiker på Fister. Han hadde et svært, gammelt hus med masse farger. Jeg ble lykkelig av å være der.

• Hjemme hos Anne Lill Knutson:  – Jeg har vært opptatt av at det skal være et hjem og ikke et utstillingsvindu

Godt utnyttet

Hun ble også lykkelig da hun fant tømmervegger flere steder i huset, noen steder skjult bak veggplater, selv om hun måtte sparkle det hun følte var en million spikerhull.

Tømmeret vitner om at huset har stått her en stund. Det ble bygd i 1939.

– Jeg liker små, gamle hus. At det er mange rom og at det er koselig. Det skal være koselig, sier Elin.

Hun synes huset har en grei størrelse for henne og barna, og hun føler plassen er veldig godt utnyttet.

Alt er i første etasje, med unntak av en lagringskjeller og barnas soverom, som ligger i en egen, liten etasje.

Fra fire år gamle Lasse Aleksanders rom ser man sjøen, og her er det også et «hemmelig» rom som barna elsker å leke i.

Med en sovesofa fungerer Ellas rom også som gjesterom. Mellom barnas rom er det nok plass til å leke restaurant, og det er også oppbevaringsplass i flere kott.

– Det er veldig gøy med en egen etasje og at rommene våre er så nære hverandre, sier Ella.

• Skal du selge huset?:  Disse stylingtipsene selger boligen din

Liker ting med sjel

Så langt har Elin sluppet å gjøre annet enn kosmetiske ting med huset. Mye var gjort av tidligere eiere, som skifting av kledning og etterisolering.

– Men jeg merker det er golvkaldt her, sier hun.

Da hun skulle male soverommet sitt, og hadde dekket gulvet med plast, gjorde trekken nedenfra at plasten stod opp av golvet.

– Det er litt trekk, ja.

At gulvene er litt skeive bryr hun seg ikke om, det gir bare huset sjel.

– Men jeg måtte flytte et skap, fordi folk lurte på om det var noe galt med det. Det virket så rart når det stod på det ujevne golvet, ler Elin.

Mye av interiøret er arvegods eller bruktfunn. En gammel skuff fra kjøkkenet til Elins besteforeldre er blitt til et bord.

Hun har også deres gamle seng og nattbord, samt det første pianoet hun spilte på.

Hun liker å kjøpe brukt, fordi hun da kan kjøpe nytt med bedre samvittighet om hun skulle bli lei.

Tingene finner hun som oftest på kjøp og salg-grupper på Facebook.

– Går jeg på Finn, er det fordi jeg leter etter noe spesielt. Er jeg på Facebook, kikker jeg. Jeg ga opp Stavanger-gruppa, der var det så mye fint hele tiden, ler hun.

• Det var utfordrende å skape et lunt hjem i den hvitmalte leide leiligheten:  Se resultatet!

Vil ha det personlig

Det tok henne ikke lang tid å innrede huset. De flyttet inn rett før jul og brukte et par måneder på oppussingen. Nå er alt på plass.

– Sånn har jeg alltid vært. Det gikk to uker, så var alle bildene hengt opp. Det er ikke vanskelig. Jeg plasserer ting der jeg synes det er fint og anser meg som ferdig, sier hun.

Når venner har vært på besøk, har hun fått høre at hun er så modig i interiørveien.

– Jeg ville bare ha det personlig og ikke at det skulle føles som et hus man har vært i ti ganger før.

Les mer om interiør og oppussing:

Syv tips for å få skikkelig vårstemning inne
Huset deres føles som en labyrint

Like ved Auglandsbukta i Vågsbygd ligger et hvitt sørlandshus fra begynnelsen av 1990-tallet. Innenfor skjuler det seg et svart-hvitt hjem med grafiske mønstre og detaljer i gult.
– Da vi flyttet inn i huset, var det innredet med farger fra 90-tallet. Det var grønt, burgunder og okergult på veggene våre. Men det var jo fint, og ganske moderne på den tiden, sier Lene Flakk.
39-åringen er utdannet frisør, men jobber som selger i hus og hjem-avdelingen på Hennes & Mauritz. Hun bor sammen med mannen Øyvind og deres seks år gamle sønn Leander i huset de kjøpte i 1998.

Heldigvis for Lene er mannen Øyvind av den «handy» typen, så de har pusset opp hele huset, og bygget nytt uteområde.
– Vi har tatt det litt steg for steg, men hele huset er blitt oppusset. Noen av rommene har faktisk gjennomgått en forvandling opptil et par ganger, ler Lene.

Når ikke jeg finner det jeg skal ha, så er det ofte enklere å lage det selv
Lene Flakk

Fornyet kjøkkenet selv

Nå senest, i påsken, var det kjøkkenet som fikk seg et ansiktsløft. Kjøkkenfrontene fra Ikea fikk seg noen strøk med hvitmaling, og det samme gjorde flisene over kjøkkenbenken.
– Så fornyet jeg benkeplaten med betongpuss. Resultatet ble et nærmest nytt kjøkken som jeg kan leve med en god stund til, forklarer Lene.

Lene er av den kreative sorten, og er glad i både små og store huslige prosjekter. Hun har blant annet laget flere av bildene som henger på veggene i huset.
– Jeg både maler, klipper og limer. Og for tiden er jeg veldig glad i grafiske mønstre. Når ikke jeg finner det jeg skal ha, så er det ofte enklere å lage det selv, sier hun.

Fikk ikke skoleplass

I fjor vår var det like før den lille familien på tre flyttet fra Vågsbygd, tilbake til Birkeland der de begge er oppvokst. De hadde lyst på større plass, samtidig som de ønsket å komme nærmere familien på begge sider.

– Vi falt pladask for et nybyggerstrøk på Grødum, et stykke opp forbi Tveit. Det var skoleplass til Leander som stoppet oss, forklarer Lene.
For siden området de ønsket å bosette seg i var over fylkesgrensen til Birkenes, sa kommunen nei til at seksåringen kunne begynne på Ve skole i Tveit, selv om det var nærmere.
-Hvis han skulle begynt på skolen i Birkenes ville det innebære flere mils kjøring hver eneste dag. Det hadde vi ikke lyst til, forklarer Lene.

Dermed landet familien på at de heller ville bygge ut huset de hadde.
-For vi trivdes jo så godt i Vågsbygd, så det var egentlig ikke noe problem å bli boende, sier hun.

Drømte om stort vaskerom

Lene hadde to ønsker når de i fjor skulle bygge ut: Større bad, og et romslig vaskerom med egen inngang. For var det noe hun savnet med det 130 kvadratmeter store huset, så var det et vaskerom.
– Jeg visste akkurat hvordan jeg ønsket at det skulle se ut, så jeg tegnet alt selv, og fikk det på en prikk slik jeg ønsket meg, sier hun.

-Jeg elsker svart og hvitt, og er faktisk veldig glad i sorte klær også

• Hjemme hos Anne Lill: Jeg har vært opptatt av at det skal være et hjem og ikke et utstillingsvindu

I likhet med resten av hjemmet til Lene og Øyvind er også badet og vaskerommet innredet i sort og hvitt. For selv om Øyvind tar seg av de store oppussingsprosjektene, er dekoreringen og interiørvalgene Lenes ansvar. Og i det meste av huset har hun innredet med favorittfargene sine.
-Jeg elsker svart og hvitt, og er faktisk veldig glad i sorte klær også, ler hun.

• Se det fargerike hjemmet: I dette huset får ungene sette sitt preg

Gule detaljer

39-åringen mener møblene og detaljene skal være rene og enkle, men gjerne også by på noen overraskelser. Etter å ha jobbet i flere år med interiør vet Lene hvordan man skal blande elementer fra bruktbutikken med nye møbler og gjenstander. Hun synes det er ekstra gøy hvis gjenstandene kan få et helt nytt uttrykk med noen strøk maling.

– Den gule stolen jeg har plassert i stua, fant jeg på bruktbutikken, og visste allerede da at den skulle bli gul, sier hun.
For akkurat nå er det gule detaljer som gjelder i innredningen. Selvsagt i tillegg til det hvite og svarte.

-Jeg har forsøkt med noen andre fargeinnslag innimellom, men jeg synes alt annet enn gult blir rotete, sier Lene og fortsetter:
-Men jeg må passe på at jeg ikke får for mye, for det kan bikke over og bli veldig overkill.

Selv om 39-åringen er bevisst på hva hun liker, forteller Lene at hun er glad i å hente inspirasjon gjennom Instagram.
– Ja, jeg koser meg med det, og man blir selvsagt påvirket. Men samtidig gjelder det å begrense seg, for det er jo så mye fint og man kan jo ikke kjøpe alt. Vi skal jo leve også, sier hun.

Interessert i bolig og interiør? Her er flere vakre hjem vi har besøkt:

Huset deres føles som en labyrint

Kakekrigerens kokkehjem

Trendy- tilfeldigvis

– Det er nå du skal pusse opp. Ikke gjør det i november, desember og januar, sier Kolbjørn Mohn Jenssen, daglig leder i Mycoteam.

Årsaken er heksesot. Den klebrige, svarte soten som fester seg i tak, vegger og skap. Heksesot kalles også kjemisk svering.

Om vinteren er det kaldt ute, lav luftfuktighet, du lufter ikke så mye og i et eldre hus er veggene kaldere. Kjemien damper ikke av, den gjemmer seg i bygningsmaterialene, ifølge Jenssen.

Heksesot er nemlig avdamping av miljøvennlige produkter i luft, altså kjemi i luften, ifølge Jenssen. Det er vanskeligere å fjerne enn vanlig sot, siden årsaken er moderne kjemi i maling, lakk og lim.

Ultrafine sotpartikler slår seg sammen, blir til litt større partikler og setter seg som sot. Har du i tillegg et stearinlys som soter, får du større partikler.

Heksesoten kommer fort og brutalt, på få dager eller uker når det er lav luftfuktighet.

• Lokkepris mer vanlig nå?  Enebolig ble solgt 4,25 mill. over takst

Nå som det er mildere kan du lufte mye mer i forbindelse med oppussing. Du har et helt halvår på deg til det blir kaldt.

– Kjemien damper sakte, men sikkert ut, og du blir kvitt kjemien, sier Jenssen.

Maler du med sperregrunn kan du også slippe heksesoten, for sperregrunn betyr mindre kjemi i veggene, ifølge Jenssen.

Her kan du lese mer om problemene rundt heksesot: Heksesot spres over hele landet

• Lene forvandlet 90-tallshjemmet:  Lekent hjem i sort og hvitt

Hvis du venter til høsten

Pusser du opp om høsten kan du prøve Jenssens tips: Varm opp boligen til 26–30 grader i noen timer, deretter lufter du godt. Gjør det tre ganger.

– På den andre siden får du garantert heksesot hvis du pusser opp om høsten, skrur ned temperaturen inne, reiser til Syden en stund, fyrer opp i peisen så du får 24 grader inne og så tenner stearinlys. Neste morgen er det garantert svart, sier Jenssen.

Det er blitt mindre heksesot de siste årene, men det er fremdeles aktuelt, mener han.

– Jeg tror industrien har tatt tak. Men nye leiligheter og nyoppussede leiligheter med moderat ventilasjon har fremdeles heksesot. Jeg fikk senest en henvendelse for ti minutter siden, sier Jenssen.

• Begynt vårforberedelsene? Derfor bør du ikke bruke høytrykkspyler

Har du astma eller er allergisk?

Det er veldig gunstig å pusse opp nå, mener Kai Gustavsen, fagsjef inneklima for Astma- og allergiforeningen (Naaf).

– Astmatikere og allergikere bør pusse opp mens de kan lufte ut. Man kan ta større oppussingsprosjekter om sommeren. Mye av kjemien er forsvunnet når du lukker boligen igjen, sier Gustavsen.

Man bør altså lufte ut regelmessig mens man pusser opp. Gustavsen anbefaler også at man ber om de kjemiske produktenes HMS-hefte når man kjøper dem i butikken.

– Butikken er pliktig til å gi deg det, og det kan lastes ned fra nettet. I heftet står det om helsefare og forslag til verneutstyr, sier Gustavsen.

Når det gjelder valg av møbler og tekstiler anbefaler Naaf at man velger noen som har lav avgassing. Be produsenten om dokumentasjon, sjekk om produktet lukter mye og velg materialer som enkelt kan rengjøres.

Lukter møbelet, tapetet eller gardinen mye kan det vitne om høye avgassingsnivåer, ifølge Naaf.

Interessert i oppussing? Les mer her:
Stylingtips som selger boligen din
Stearinlys er takets verste fiende
Derfor bør du bruke store fliser i gangen
Slik maler du hagemøblene

Støp dine egne lysestaker av betong på fem trinn.

Vi har fått bruke Ida Røsslands oppskrift, fra bloggen http://idarossland.blogg.no/. Røssland kjøpte en sekk med 25 kilo betong fra en flisbutikk, men man får tak i langt mindre pakker også.

Røssland har brukt melkekartonger som former, men her gjelder det å «tage hvad man haver». Bare sørg for at du klarer å få den tørkede betongen ut av formen igjen. Fordelen med papp er at den kan klippes i.

• Har du fått riper i parketten?  Redningen for riper i parketten

Har du tips om DIY-prosjekter? Send oss en mail!

Dette trenger du:

• Fin betong
• Isboks eller lignende
• Melkekartong
• Tape
• Tapetkniv
• Olje
• Lys eller lyshylser
• Møbelknotter
• Lyshylser
• Maling
• Pensel

• Maskeringsteip

Fremgangsmåten:

Trinn 1: Begynn med å vaske og skjære til melkekartongen. Smør olje på innsiden av kartongen for å få løs betongen når den har tørket.

Trinn 2: Bland betongen. Følg bruksanvisningen på pakken for blandingsforhold. Bruk en tom isboks eller en bøtte du ikke er redd for. Når blandingen er rørt godt sammen, kan du helle den i de smurte melkekartongene.

Trinn 3: Deretter stikker du lyshylser ned i betongen. Har du ikke lyshylser kan du stikke to stearinlys nedi. Da må du imidlertid bevege på lyset mens betongen tørker.

Trinn 4: La betongen tørke omtrent én dag før du tar lysestakene ut av melkekartongene. Puss vekk overflødig støv, men vær forsiktig. Deretter kan du ha møbelknotter under lysestakene for å unngå at de lager riper.

Trinn 5: Mal lysestakene om du vil. Røssland har tatt sølvmaling på, fra bunnen til midten av lysestakene. Bruk maskeringsteip så du får en helt rett kant.

Interessert i interiør? Les mer:

– Jeg har vært opptatt av at det skal være et hjem og ikke et utstillingsvindu

Kristine og Bjørnar har fått et hus der besøkende lurer på hva som kommer rundt neste sving

Denne hytta kan du leie gratis

Lekent hjem i sort og hvitt

– Vi kjøpte faktisk huset usett, sier Kristi Emblem.

Hun og familien bodde i Los Angeles, og fulgte med på norske boligannonser for å finne et sted å bo når de skulle flytte hjem til Norge.

– Både jeg og mannen min falt for det gamle rare huset, og vi fikk broren min og en venninne til å se på det, før vi slo til. Vi var visstnok de eneste som la inn bud, sier Emblem.

Tips til oppussing av gamle hus:

– Det er lurt å ta seg tid til å bli kjent med huset, før du begynner å bygge, sier sivilarkitekt Knut Hovland.

Han har disse rådene til den som går løs på å pusse opp et gammelt hus:

Bli kjent med huset.

Finn ut hva du ønsker å bevare.

Ikke undervurder hva det koster å bygge om.

Prøv å ha en plan for oppussingen. Ikke ta ett og ett rom. Det må ha en sammenheng.

Har huset en hage, ikke mei ned alle trærne før du har følt deg frem til hvordan solen faller og hvor de beste uteplassene er. Da vil du kanskje velge andre løsninger, enn de som virker lure ved første øyekast.

Søk råd, men vær tydelig på egne ønsker og behov.

Det hun ønsket seg var et skikkelig oppussingsprosjekt, og det var hva de fikk.

• Denne hytteidyllen kan du leie – helt gratis 

Fornye og bevare

Huset fra 1919 var fullt av originale detaljer fra epoken det ble bygd; store vakre vinduer, brede vinduskarmer og ornamenter i tre. Selve bygningskonstruksjonen var i god stand, men romløsninger og måten boligen var inndelt på, måtte gjøres noe med. Ganske mye, faktisk.

Både Kristin Emblem og mannen, som hun i dag er skilt fra – jobber i filmbransjen, hun som produsent og han som regissør. Da de fikk vite at huset hadde en fortid som et av landets første filmstudioer, føltes det som en bekreftelse på dette huset var ment for dem. Gamle tegninger viste

mørkerom, rekvisittlager, lastetramper, kostymeavdeling og andre funksjoner som hadde krevd en ganske spesiell rominndeling.

• Les historien om dette helt spesielle hjemmet:  I dette huset får ungene lov til å sette sitt preg

I samarbeid med arkitekt Knut Hovland la de en plan for hvordan det rare gamle huset skulle bli et hjem for en moderne familie, men samtidig beholde sjarmen og særpreget.

Huset hadde hele 29 rom, og hele første etasje besto av mange små rom.

Her måtte noe gjøres. Vegger ble slått ut, rom åpnet opp, nye tregulv ble lagt, inngangspartiet bygget om, og antall rom redusert til ti.

Hele første etasje, der mange rom lå på rekke og rad, ble til ett stort lyst rom med mange vinduer, et åpent kjøkken med en innebygget kjøkkenøy-nisje, spisestue, utgang til hagen, bibliotek/tv-rom og en enorm peis som dominerer hele stuen, og der det stort sett brenner og knitrer hele vinterhalvåret. Her sitter Kristin og døtrene Holly (9) og Johanna (11) ofte og prater, gjør lekser eller tar med seg maten.

Loppis, arv og bruktbutikker

Oppussingen tok et drøyt år med intensivt arbeid. Resultatet var både små og store fornøyde med. Etter å ha bodd seg inn, har Kristin og jentene funnet ut hvordan boligen fungerer og hvilke rom de trives best i.

– Kjøkkenet og plassen foran peisen er klart de rommene vi bruker mest, sier Kristin Emblem.

Kjøkken-nisjen har en bar-løsning, og det er ofte her ved benken at frokosten og de middagene som må inntas kjapt før en eller annen aktivitet, spises.

Kristin Emblem er glad i farger og liker at det ikke er for sterilt og gjennomdesignet. Nesten alle møblene i stuen er kjøpt på loppis, bruktbutikk eller arvet.

De fine gamle spisestuestolene fant Kristin i en bruktbutikk i Danmark, stappet dem i bilen og tok dem med hjem, barkrakkene på kjøkkenet fant hun i en container og spray-lakket, skinn-lenestolene i stuen arvet de av den eldre damen de kjøpte huset av, og bordet foran peisen fikk Kristin laget i L.A., med en bordplate der det er tegnet inn kart over området de bodde i.

Personlig stil

– Jeg er glad i en blanding av funksjonalitet og historie, og liker elementer av natur; tre og skinn. Men jeg tror ikke jeg kan si vi har valgt noen spesiell interiørstil, men en miks av stiler. Jeg liker at et hjem har personlighet, og at folk føler de kan slappe av – både store og små.

Oppe i 2. etasje har jentene fått en egen TV-stue, der den ene veggen er utstyrt med klatregrep, for den som trenger litt klatring som avveksling fra skjermen. I denne etasjen ligger også soverommene.

Holly og Johanna har hvert sitt rom, som begge er ganske like i størrelse. Mamma Kristins rom er stort og lyst, med utgang til balkong. Ett stort og et lite bad er det også her oppe, tillegg til en garderobe/walk-in closet/roterom.

Amerikansk inspirasjon

Arkitekten hadde lyst til å få noe ut av inngangspartiet foran huset, og foreslo en amerikansk «porch» – den typen inngangspartier man ser i mange amerikanske filmer, med en slags veranda på forsiden av huset, der man kan være ute, men samtidig under tak. Et sted der man kan se ut på livet, sitte med en bok, røyke pipe, ta seg et glass – kort sagt – der man oppholder seg mye.

Dermed laget de det. Men Norge og Bygdøy er ikke helt det samme som Amerika, og Kristin innrømmer at hun heller setter seg i hagen på baksiden av huset når hun skak slappe av.

– Men ideen er morsom, og jeg synes det ser kult ut.

Fliser og fortid

Marokkanske fliser og mørke trepanel er materialer som går igjen i flere av rommene, som i entreen. Der skjuler det seg mye nyttig skapplass bak de nesten usynlige tredørene, og gulvene er flislagt i jordfargede mønstre. Marokkanske fliser har også veggene i den innmurte kjøkken-nisjen.

På det lille toalettet i entreen henger det noen innrammede gamle tegninger. Det er byggetegningene til et hus med lasteramper, rekvisittrom og kostymelager. Tegningen er en liten bit av historien til huset som har gjennomgått en total forandring. Men fortiden sitter fortsatt i veggene.

Vi håper du har noen flere minutter til overs. Da kan vi nemlig anbefale disse boligartiklene:

Denne idyllen kan du leie gratis
Disse stylingtipsene selger boligen din

Hei Nina fra Stylizimo her igjen. Som sagt så pusser vi opp vårt nye arkitekttegnende hus fra 1968. Sist viste jeg dere bilder fra vår stue, men i dag deler jeg noen FØR og ETTER bilder av vårt kjøkken og håper at det kan være til inspirasjon.

Kjøkkenet var i likhet med stuen et rom det ikke hadde blitt gjort noe med siden byggeåret i 1986. Furu var et gjennomgående tema, og på gulvet lå det røde fliser. Innredningen var også veldig slitt, så det var helt klart på tide med en oppgradering.

Etter at det gamle kjøkkenet ble demontert av noen som ville ha det på «Gis Bort» på Finn.no ( jada, det meste kan gis bort ), startet vi med og ta bort alle lister rundt vinduer, dører og gulv for å stramme opp uttrykket. Det ble brukt hjørneprofiler og sparkel for å få det listefritt rundt vinduer og dører. Etter at listene ble fjernet ble veggen helsparklet for å dekke over den gamle strien som var i rommet. Veggene ble så malt med LADY Pure Color 1624 Letthet ( en hvitfarge som er gjennomgående i huset, men unntak i noen rom )

KJØKKEN OG SPISEPLASS FØR:

SPISEPLASS ETTER:

Panelen i taket på den ene dele delen av kjøkkenet ble erstattet med gips, og doble sorte takspotter ble satt inn som hovedbelysning. Trepanelen i taket over spisedelen beholdt vi, men ble lysnet noe slik at det ble likt som taket i stuen.

De røde gulvflisene ble fjernet, og for å få en pen overgang til stuen ble det lagt furugulv som fikk samme behandling som i stuen. Det vil si slipt og deretter behandlet med lut, hvitolje og en matt lakk. Furugulvet gir også litt varme mot de ellers kalde fargene på kjøkkenet.

KJØKKEN FØR OG ETTER:

Valget gikk på en sort kjøkkeninnredning fra JKE Design. Et valg vi ikke har angret på da det skapte en veldig god kontrast til alt det lyse i huset. Det fremstår også som både elegant og tidløst. Veggen som skaper omramming rundt kjøkkeninnredningen er av MDF og ble laget av kjøkkenmontøren som også var møbelsnekker.

ET RIMELIG OG LITT ANDERLEDES ALTERNATIV TIL FLISER

Ønsket vårt var å ha noe mørkt bak vasken for å få messingkranen til å stå ekstra frem. Først tenkte jeg på sorte fliser som stod til den sorte kjøkken innredningen, men jeg kunne også tenke meg en liten hylle over vasken, og det var da jeg kom på ideen med å bruke kryssfinér for å få et mer helhetlig uttrykk. Jeg liker så godt mønsteret i kryssfinéren, og ved å bruke interiørbeisen Lady Pure Nature 9044 Kullsort kom mønsteret godt frem selv om den blir sort, noe som også gjør det mer levende og interessant.

Slik gikk jeg frem:

• Kryssfineren (både platen og hyllen) fikk jeg kuttet til i den eksakte størrelsen hos byggvarehandelen.
• Platene ble behandlet med interiørbeisen Lady Pure Nature 9044 Kullsort. Jeg penslet beisen på, men dro over med bomullsklut etter hvert strøk. Her valgte jeg å ta tre strøk for å få den helt svart.
• Når beisen var tørket, penslet jeg på to strøk med Osmo Top Oil (hardvoksolje) for å gjøre overflaten vannavstøtende.
• Den store platen festet vi til veggen ved bruk av skruer.
• Hyllen på toppen ble limt til den store platen med trelim, og deretter festet med noen skruer fra toppen og ned for ekstra feste.
• Alle skruene ble til sist malt sorte for å få de mindre synbare.

PS! Interiørbeisen kommer i flere farger, så om sort ikke passer hos deg, så kan kanskje hvitkalket eller en bruntone være lekkert?

Foto: Nina Holst – Stylizimo / FØR bilder: Finn.no

-Sønnen min kaller meg en romantisk bohembarocker med trykk på rock, ler Elen Sand (62) og ønsker velkommen inn i huset på idylliske Enrum på Grim.
Kledd i flagrende skjørt står hun klar med kaffe og nystekte boller, og forteller i samme slengen at hun alltid baker brød. At hun sannsynligvis bare har kjøpt fem brød i hele sitt liv, fordi hun synes det er så deilig å få ut aggresjon og følelser når hun elter og herjer med deigen.

-Og så elsker jeg musikk, drama, eventyr… Jeg er avhengig av det. Hver gang jeg har flyttet har jeg montert stereoanlegget før jeg har fått klærne inn i klesskapet.
Og så får selvsagt dukkene plass.
-Denne heter Tango Blaudisen, forteller dramapedagogen og steger opp på en krakk på kjøkkenet for å hente ned dukken som hun har reist land og strand rundt med, blant annet sammen med Rikskonsertene.

• Hun har 88.000 følgere på Instagram

Skuespill hele livet

Men vi spoler litt tilbake, for å få sammenhengene.
I sitt forrige liv, som Elen beskriver det som, bodde og jobbet hun i Mandal. Mens hun og eksmannens tre voksne barn var små, underviste hun i drama og drev med dukketeater og revy for ungdom i sørlandsbyen. Men hun har også spilt dukketeater på barne-tv og i radio, og stått på mang en teaterscene over hele landet.
-Jeg har jobbet med dukketeater omtrent hele livet, og reist mye og bodd mange forskjellige steder, forteller hun.

Les også Paret hadde ingen erfaring med oppussing da de kjøpte det gamle huset.

Fra Mandal til Enrum

I 2002 tok livet en ny vending. Elen og hennes nye mann lette etter det som skulle bli deres felles hjem. Elen hadde allerede latt seg sjarmere av de hvitmalte husene på Enrum, tett inn til Ravnedalen. Da hun oppdaget at ett av dem var til salgs, ble hun så ivrig at hun fikk stoppet fellesvisningen.
-Jeg ble helt forelsket, det passet perfekt!
Men paret skjønte ganske raskt at de også hadde fått en del arbeid med på kjøpet.
-Ja, det er vel nesten bare gulvene vi ikke har gjort noe med. Etter noen år byttet vi også tilbake til originale vinduer. Det var husmorvinduer med falske sprosser her, i et verneverdig område. Helt forferdelig, utbryter hun.

-Dette er min historie

Nå er endelig huset, som ble bygget i 1920, blitt som Elen ønsker. Men innimellom må hun og mannen inngå noen kompromisser.
-Jeg er nok mer glad i det svarte og røde, og det mørke og dramatiske.
Elen forteller også at hun trenger å omgi seg med sjel og historie for å kunne trives.
-Huset er fullt av gamle ting. Men det meste er arvet, for jeg liker å vite opprinnelsen til det jeg har.

Hun bryr seg ikke om dyre antikviteter, men trives når hun komme hjem og kan krype opp i sofaen med ei god bok eller med italienske gloser, omgitt av hennes egen historie.
-Alle steder jeg har bodd, har jeg dratt med meg ting fra familien min. Slik er det her også. Dette er min historie, dette er meg og det er her jeg er hjemme.

De nære ting

Vi er altså i ferd med å bli kjent med ei dame som liker å ta del i det som skjer. Som elsker å skape god stemning i hjemmet og i livet generelt, og som kanskje har det aller best når hun er sammen med det lille barnebarnet sitt på snart tre år.
-Familien min betyr mye. Når vi samles på kjøkkenet rundt bordet, som egentlig er alt for lite for alle sammen, har jeg det godt. Alle mine tre barn bor i Oslo, men vi har anneks i hagen, så det er plass til alle sammen her.

Første helga i desember har Elen invitert til rakefisk-fest, i 33 år på rad. Det er i slike situasjoner, med familie eller gode venner rundt seg at den energiske dama virkelig koser seg. Når familiens yngste er på besøk, spiller hun gjerne dukketeater for dem. Og alle gjester hos Elen er vant til å bli lest eventyr for. Også de voksne. 62-åringen trives med å flykte inn i den spennende eventyrverden.
-Det har kanskje å gjøre med at jeg liker å tro at ting alltid ender godt. Vi har jo alle perioder i livet som ikke er like bra, men for egen del har jeg alltid innstilt med på at ting vil gå bra til slutt, forklarer Elen.

Følg oss gjerne i sosiale medier for mer inspirasjon og gode ideer : Facebook og Instagram

Og det synes hun det pleier å gjøre. Selv om hun, etter eget utsagn, har gjort både gode og mindre gode vurderinger og valg i løpet av livet.
-Ja, og jeg er sikkert ikke så taktisk alltid. Men jeg sier som Edith Piaf – jeg angrer ingenting!

Her er flere fine hjem vi har vært på besøk i:

Kjersti fikk bygge midt i strandsonen

Bygget sin egen arbeidsplass i garasjen

Falt for nøkkelferdig hus